13: Jødedommens historie 13: Geschichte des Judentums 13: History of Judaism 13: Historia del judaísmo 13 : Histoire du judaïsme 13: Storia del giudaismo 13: История иудаизма 13: Історія іудаїзму

Jødedommen er den eldste av de tre abrahamittiske religionene, - Judaism is the oldest of the three Abrahamic religions, -

jødedommen, kristendommen og islam, med sin cirka 3000 år lange historie. Judaism, Christianity and Islam, with its approximately 3,000-year history.

Alle disse tre er monoteistiske og knytter seg på forskjellig vis til Abraham. All three of these are monotheistic and relate to Abraham in different ways.

Jødenes tidlige historie går som en rød tråd gjennom den jødiske bibelen Tanakh. The early history of the Jews runs like a red thread through the Jewish Bible Tanakh.

Tanakh tilsvarer omtrent det de kristne kaller Det Gamle Testamentet. The Tanakh roughly corresponds to what Christians call the Old Testament.

Koranen i islam inneholder også mange av de samme mytene som man finner i Tanakh. The Koran in Islam also contains many of the same myths that are found in the Tanakh.

Ordet Tanakh er satt sammen av første bokstav i de tre hoveddelene som boken består av: The word Tanakh is composed of the first letter of the three main parts of which the book consists:

Tora - Loven, Neviim - profetene og Ketuvim - skriftene.

Toraen begynner med de skapelsen og historien om Adam og Eva.

Her fortelles også historien om syndefloden og Noahs ark.

Men det er først med Abraham at jødenes historie begynner.

Ifølge jødedommen inngikk Abraham og Gud en pakt for omtrent 3000 år siden, -

der Abraham forpliktet seg til å følge den ene gud.

Abraham skulle reise til landet Kanaan ved Middelhavets østlige bredd, -

der han skulle slå seg ned og få mange etterkommere. where he would settle down and have many descendants.

Som tegn på pakten skulle han la alle guttebarn omskjære. As a sign of the covenant, he was to have all male children circumcised.

Dette er en helt grunnleggende myte for for jødenes syn på seg selv som et folk -

med spesielle forpliktelser overfor Gud og med et spesielt forhold til landområdet som i dag utgjør Israel og områdene rundt. with special obligations to God and with a special relationship to the land area that today constitutes Israel and the surrounding areas.

Mye av Toraen vies til fortellingen om Moses, hvordan han reddet sitt folk fra slaveri i Egypt og lovene han mottok fra Gud. Much of the Torah is devoted to the story of Moses, how he saved his people from slavery in Egypt and the laws he received from God.

Toraen tilsvarer Mosebøkene i det gamle testamentet. The Torah corresponds to the books of Moses in the Old Testament.

Etter Moses' død skal Kanaan ha blitt gjenerobret av det jødiske folk. After Moses' death, Canaan is said to have been reconquered by the Jewish people.

Etter en urolig periode, den såkalte “dommertiden”, fikk jødene sitt første samlede kongedømme i 1020 f.Kr.

Den første kongen var Saul.

Hans etterfølger David skapte ifølge tekstene et sterkt forent monarki med Jerusalem som hovedstad. According to the texts, his successor David created a strong united monarchy with Jerusalem as its capital.

Denne perioden kalles kongetiden. This period is called the reign.

Under hans etterfølger Salomo, var det en periode med fred og vekst og det første tempelet i Jerusalem ble bygget. Under his successor Solomon, there was a period of peace and growth and the first temple in Jerusalem was built.

Omkring 930 f.Kr. ble kongedømmet delt i to riker, Israel i nord og Judea i sør.

På 600 tallet f.Kr. erobret den babylonske kongen Nebukadnesar II Jerusalem, og ødela tempelet. Babylonian king Nebuchadnezzar II conquered Jerusalem and destroyed the temple.

Store deler av den jødiske befolkningen ble deportert til Babylon og holdt som fanger der.

Jødedommen måtte tilpasse seg en tilværelse uten Tempelet. Judaism had to adapt to an existence without the Temple.

Flere tradisjoner og forestillinger som vi kjenner fra dagens jødedom ble trolig til nettopp under det babylonske fangenskap. Several traditions and concepts that we know from today's Judaism probably came into existence precisely during the Babylonian captivity.

Da perserne erobret Babylon i 539 f.Kr fikk jødene vende tilbake, - When the Persians conquered Babylon in 539 BC, the Jews were allowed to return, -

men ikke alle benyttet seg av dette da mange var godt etablert i Babylon.

De tilbakevendte jødene gjenoppbygget det andre tempelet i Jerusalem omkring 537 f.Kr.

Judea ble romersk provins i 63 f.Kr. I år 66 e.Kr gjorde jødene opprør mot Romerriket.

Romerske legioner erobret og ødela det meste av Jerusalem og det andre tempelet i år 70 e.Kr.

Dette førte til den jødiske diasporaen, hvor jødene i store antall ble forvist fra sitt hjemland og ble spredt ut over hele Romerriket. This led to the Jewish diaspora, where the Jews were exiled in large numbers from their homeland and were scattered throughout the Roman Empire.

Religionen var nå ikke lenger sentrert rundt prestenes ritualer i tempelet i Jerusalem, men rundt synagoger og rabbinere.

Fram til ca 500 e.Kr. Until about 500 AD ble jødenes omfattende muntlige tradisjon systematisert, skrevet ned og samlet i Talmud. the Jews' extensive oral tradition was systematized, written down and collected in the Talmud.

Alle disse endringene har har vært avgjørende for jødedommen slik vi kjenner den i dag. All these changes have been decisive for Judaism as we know it today.

Jødene ble stadig utsatt for forfølgelser i middelalderen, hovedsakelig i det kristne i Europa. The Jews were constantly exposed to persecution in the Middle Ages, mainly in Christian Europe.

En av årsakene var at jødene fikk skylden for drapet på Jesus. One of the reasons was that the Jews were blamed for the murder of Jesus.

Forfølgelsene skjedde både før og etter reformasjonen.

Ikke minst ble mange jøder offer for 1600-tallets kjetter- og hekseprosesser. Not least, many Jews fell victim to the 17th-century heretics and witch trials.

På attenhundretallet økte interessen for jødisk nasjonalisme, og dette fikk sitt uttrykk i sionistbevegelsen -

etter høyden Zion i Jerusalem som symbol på landet Israel.

Sionistene støttet etableringen av et eget jødisk hjemland i det historiske Israel.

I siste halvdel av attenhundretallet økte populariteten av raseteorier, og antisemittismen når sitt høydepunkt med Holocaust.

6 millioner jøder, over halvparten av alle jøder i Europa - ble systematisk utryddet av det tyske nazistiske regimet i perioden 1938 til 1945.

Etter krigen var det svært mange overlevende jøder som dro fra det krigsherjede Europa til det britisk styrte Palestina.

Det ble et økt internasjonalt press for opprettelsen av en jødisk stat.

I 1947 vedtok FN en plan om å dele Palestina i en jødisk og en arabisk stat. In 1947, the UN adopted a plan to divide Palestine into a Jewish and an Arab state.

Jerusalem skulle være under internasjonal administrasjon.

Ingen av partene i området godtok planen, og rett før den skulle settes i verk kunngjorde sionistlederen David Ben-Gurion etableringen av den jødiske staten Israel. None of the parties in the area accepted the plan, and just before it was to be implemented, Zionist leader David Ben-Gurion announced the establishment of the Jewish state of Israel.

Delingen i en arabisk og en jødisk del ble derfor aldri noe av. Delingen i en arabisk og en jødisk del ble derfor aldri noe av.

Siden 1948 har området vært preget av konflikt om landegrenser.

Det bor per 2018 cirka 9 millioner mennesker i Israel, hvor cirka 75% regner seg som jøder.

I 2016 ble det anslått å være et sted mellom 14 og 18 millioner jøder i verden. In 2016, there were estimated to be somewhere between 14 and 18 million Jews in the world. De fleste bor i Israel og USA.