×

Χρησιμοποιούμε cookies για να βελτιώσουμε τη λειτουργία του LingQ. Επισκέπτοντας τον ιστότοπο, συμφωνείς στην πολιτική για τα cookies.

image

Paulo Coelho - Alkymisten, ALKYMISTEN - Part (1)

ALKYMISTEN - PAULO COELHO, Oversatt av Christian Rugstad

Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.

Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!

Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.

Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.

Lukas, 10; 38-42

Prolog

Alkymisten plukket opp en bok som en i karavanen hadde med seg. Omslaget manglet, men han fant snart fram til navnet på forfatteren: Oscar Wilde. Han bladde litt fram og tilbake før han stanset ved en fortelling om Narkissos.

Alkymisten kjente sagnet om Narkissos, den vakre ynglingen som hver dag gikk ned til en innsjø for å se sin egen skjønnhet i vannspeilet. Så betatt var han av seg selv at han en dag falt ut i vannet og druknet. Der han hadde stått, vokste det opp en blomst som fikk navnet narsiss.

Men det var ikke slik Oscar Wilde lot historien ende.

Han skrev at da Narkissos var død, kom oreadene — skogens nymfer — ned til innsjøen og så at den ikke lenger var en ferskvannssjø, men en pøl av salte tårer.

— Hvorfor gråter du? spurte oreadene.

— Jeg gråter over Narkissos, svarte innsjøen.

- Å, vi skjønner godt hvorfor du gråter over Narkissos, sa de. — Du var tross alt den eneste som fikk se hans skjønnhet på nært hold. Vi måtte alltid løpe etter ham gjennom skogen.

— Men var Narkissos vakker? spurte innsjøen.

- Hvem skulle vel vite det bedre enn du? svarte oreadene forbauset. - Når alt kommer til alt var det jo ved dine bredder han knelte hver dag.

Sjøen var taus en lang stund. Til slutt sa den:

- Jeg gråter over Narkissos, men jeg visste ikke at han var vakker. Jeg gråter over Narkissos fordi jeg, hver gang han knelte ved mine bredder, kunne se speilbildet av min egen skjønnhet i dypet av hans øyne. «For en vakker historie,» sa alkymisten til seg selv.

Første del

Gutten het Santiago. Det var begynt å mørkne da han kom med saueflokken sin til en gammel, forlatt kirke. Taket hadde forlengst rast sammen, og en diger platanlønn hadde vokst opp der sakristiet en gang hadde stått.

Han bestemte seg for å tilbringe natten der. Han skysset sauene inn den ødelagte døren, så stengte han den med noen plankebord slik at de ikke skulle flykte i løpet av natten. Det fantes ikke ulver der omkring, det var ikke det, men en gang hadde et av dyrene stukket av i ly av mørket, og han hadde vandret omkring hele neste dag på leting etter den bortløpne sauen.

Han bredte kappen sin ut på gulvet og la seg ned. Boken som han nettopp hadde lest, la han under hodet. Like før han sovnet sa han til seg selv at han måtte begynne å lese tykkere bøker: de varte lenger og var dessuten behageligere som hodepute.

Det var fortsatt mørkt da han våknet. Han kikket opp, og gjennom det halvveis sammenraste taket så han stjernene som skinte.

«Den som bare kunne sove litt til,» tenkte han. Han hadde hatt den samme drømmen som uken før, og igjen hadde han våknet før drømmen var slutt.

Han reiste seg og tok en slurk vin. Så grep han gjeterstaven og begynte å vekke de sauene som fortsatt sov. Han hadde lagt merke til at de fleste sauene våknet så snart han selv slo øynene opp, som om det skulle finnes en mystisk kraft som forente livet hans med livet til disse sauene som han hadde vandret omkring med i to år på leting etter mat og vann. «De har vel vennet seg til livsrytmen min,» mumlet han for seg selv. Så streifet det ham at det kanskje var omvendt: at det var han som hadde vennet seg til sauenes livsrytme.

Noen av sauene var riktignok ikke fullt så raske til å komme seg på bena. Gutten vekket dem én etter én med staven sin mens han sa navnene deres. Han hadde aldri tvilt på at sauene var i stand til å forstå det han sa. Derfor pleide han iblant å lese litt for dem fra bøker som hadde gjort inntrykk på ham, eller han snakket om gjeterens ensomme glede ute på markene, eller fortalte dem kanskje siste nytt fra byene han dro gjennom.

De siste dagene hadde han riktignok bare snakket om en eneste ting: kjøpmannens datter, hun som bodde i byen de ville komme til om en fire dagers tid. Han hadde bare vært der en gang før, det var et år siden nå. Kjøpmannen eide en stor forretning der han solgte stoffer og tøyer, og han forlangte alltid å få se på når sauene ble klippet, så han var sikker på at han ikke ble lurt. En venn hadde forklart ham veien til forretningen, og dit hadde gutten ført sauene sine.

***

- Jeg har noe ull å selge, hadde han sagt til kjøpmannen.

Det var fullt i butikken, og kjøpmannen ba gjeteren om å vente til kvelden. Han satte seg på trammen utenfor butikken og dro en bok opp av sekken.

— Jeg visste ikke at gjetergutter kunne lese, hørte han en stemme som sa. Han snudde seg.

Ved siden av ham stod en typisk jente fra Andalusia, med svart, bølgende hår og øyne med et streif av fortidens mauriske erobrere.

— Man kan lære mer av sauer enn av bøker, svarte gutten.

Hun sa at hun var kjøpmannens datter og fortalte om livet i landsbyen, der den ene dagen var den andre lik.

Gjeteren fortalte fra Andalusias utmarker og siste nytt fra landsbyene han hadde besøkt. Det føltes godt å ha noen andre enn sauene å snakke med.

— Hvor har du lært å lese? spurte piken.

— Der alle andre har lært det, svarte gutten. — På skolen.

— Men hvis du kan lese, hvorfor er du da bare en gjeter?

Gutten ville helst slippe å svare på spørsmålet. Han var sikker på at piken aldri ville forstå, så han mumlet fram noen ord før han fortsatte å fortelle historier fra reisene sine. De små mauriske øynene vokste seg store av overraskelse og forundring. Etter hvert begynte gutten å ønske at dagen aldri ville ta slutt, at faren hennes ble opptatt i lang tid og ville be ham vente noen dager. Det gikk opp for ham at han følte noe han aldri før hadde følt: lysten til å slå seg til ro og bo i den samme byen for alltid. Sammen med piken med det svarte håret ville nok dagene aldri bli like.

Men kjøpmannen kom til slutt ut og ba ham om å klippe fire sauer. Da det var gjort, betalte han det han skyldte og ba ham komme tilbake om et år.

***

Nå var det bare fire dager igjen til han på ny var i landsbyen. Han var opprømt og nervøs på samme tid: kanskje hun hadde glemt ham allerede? Det manglet nok ikke på gjetere som dro innom for å selge ull.

— Pytt, det gjør vel ingenting, sa gutten til sauene sine. — Jeg kjenner da andre jenter i andre landsbyer.

Men innerst inne visste han at det gjorde noe. Og han visste at alle gjetere, som alle sjømenn, som alle handelsreisende, kjente til en landsby der det fantes en som kunne få dem til å glemme gleden ved å vandre fri og frank gjennom verden.

***

Det lysnet av dag da gjeteren samlet sammen sauene og drev dem østover, mot solen. «De trenger aldri ta en beslutning,» tenkte han. «Det er kanskje derfor de holder seg til meg.» Det eneste behovet sauene hadde, var mat og vann, og fordi han kjente de beste beitemarkene i Andalusia, ville de alltid være hans venner. Det var det samme om alle dagene var like, om så timene slepte seg avsted fra soloppgang til solnedgang, om de aldri hadde lest en bok i løpet av sine korte liv og ikke forstod språket til menneskene som fortalte siste nytt fra landsbyene. De var tilfreds med mat og vann.

Til gjengjeld ga de raust av seg selv; de holdt ham med selskap, de ga ham ull å selge og — iblant — kjøtt å Spise.

«Hvis jeg plutselig en dag bestemte meg for å drepe dem en etter en, ville de ikke forstå hva som skjedde før det var for sent,» tenkte gutten. «De har glemt å stole på instinktene sine fordi de stoler på meg. Bare fordi jeg fører dem til mat og vann.»

Gutten stusset over sine egne tanker. Kanskje det hvilte en forbannelse over kirken med platan- lønnen som vokste der inne. Kanskje det var den som hadde fått ham til å drømme den samme drømmen om igjen og gjorde ham så rasende på følgesvennene sine, de som alltid var så trofaste. Han drakk en slant vin som var igjen etter gårsdagens kveldsmåltid og slo kappen tettere rundt seg. Om noen timer, når solen stod på sitt høyeste, ville det være så varmt at han ikke lenger kunne drive sauene over markene og engene. Det var da hele Spania holdt siesta nå om sommeren. Varmen ville holde seg til kvelden, og imens måtte han slepe på den tunge kappen. Men han skulle ikke klage. Det var tross alt den som beskyttet ham mot morgenkulden.

«Været er lunefullt og det gjelder å være forberedt,» sa han til seg selv, og kappen føltes ikke lenger så tung.

Kappen hadde en oppgave, og det samme hadde gutten. Etter to år ute på de andalusiske slettene kunne han allerede alle byene i landsdelen på rams, og dette var meningen med livet hans: å reise.

Denne gangen, tenkte han, skulle han forklare piken hvordan det kunne ha seg at en enkel gjeter kunne lese; han hadde nemlig bodd på en preste- skole til han var seksten år fordi foreldrene hans, som var enkle bønder, ville at han skulle bli prest. Det ville ha gjort dem så stolte, de som måtte slite og streve bare for å skaffe familien mat og vann, akkurat som sauene hans. På skolen hadde han lest latin, spansk og teologi. Men helt fra han var ganske liten hadde han drømt om å se verden, og for ham var det mye viktigere enn å kjenne Gud og menneskenes synder. En kveld han var hjemme på besøk hos familien, hadde han tatt mot til seg og fortalt faren at han ikke ville bli prest. Han ville reise.

***

- Hør her, min sønn, hadde faren sagt. — Folk fra alle verdens land har reist gjennom landsbyen vår. De kommer hit på leting etter nye opplevelser, men de er fortsatt de samme menneskene når de reiser herfra. De drar opp i åsen for å se borgen og innbiller seg at fortiden var bedre enn nåtiden. De kan ha blondt hår eller mørk hud, men de er akkurat som menneskene i landsbyen vår.

— Men jeg har aldri sett borgene som finnes der de kommer fra, svarte gutten.

— Når de får se hvordan vi har det her, sier de at de gjerne skulle ha bodd her resten av livet, fortsatte faren.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

ALKYMISTEN - PAULO COELHO, Oversatt av Christian Rugstad |||переведено||| the alchemist|PAULO|Coelho|Translated by|translated by|Christian|Rugstad ||保羅·科爾賀|||克里斯蒂安|魯格斯塔德 Simyacı|||çeviren|||Rugstad(1) ||Пауло Коельо|перекладено|перекладено|Крістіан Ругстад|Ругстад |||přeložil||| THE ALCHEMIST - PAULO COELHO, Translated by Christian Rugstad EL ALQUIMISTA - PAULO COELHO, Traducido por Christian Rugstad O ALQUIMISTA - PAULO COELHO, traduzido por Christian Rugstad АЛХИМИК - ПАУЛО КОЭЛЬО, перевод Кристиана Ругстада ALCHEMIST - PAULO COELHO, Preložil Christian Rugstad

Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. пока|они|были|в|путешествие||||||деревня|и||женщина||||приняла|приняла|его||своем|доме While|while they were|they were traveling|on a|journey|came|he|in|came into|while they were|village|||woman|by the name|named|Martha|welcomed him into|welcomed|him||her|house ||||||||在他們||村莊|||女人|名叫||馬大|接待|接待|他|||房子 Während|||||||||||||||||nahm auf|aufnehmen|ihn||| Onlar||||||||||köyde||||||Marta|karşıladı|||||evi Коли||de||подорожі|прийшов||увійшов у|||село|||жінка|в якій|імені|Марта||прийняла|його||свій|дім když|||||přišel||||||a||||||||||| Während sie unterwegs waren, betrat er ein Dorf und eine Frau namens Martha hieß ihn in ihrem Haus willkommen. While they were traveling, he entered a village, and a woman named Martha welcomed him into her house. Mientras viajaban, entró en un pueblo y una mujer llamada Marta lo recibió en su casa. Pendant qu'ils voyageaient, il entra dans un village et une femme nommée Marthe l'accueillit dans sa maison. Gdy tak podróżowali, wszedł do pewnej wsi, a kobieta imieniem Marta przyjęła go w swoim domu. Enquanto viajavam, ele entrou numa aldeia e uma mulher chamada Marta o recebeu em sua casa. Пока они путешествовали, он вошел в деревню, и женщина по имени Марфа приветствовала его в своем доме. Kým boli na cestách, vošiel do dediny a žena menom Marta ho privítala vo svojom dome.

Hun hadde en søster som hette Maria. 她|||姐姐||叫做|瑪麗亞 She|"had"|a|sister|who|was named|Maria ||||||Maria |||сестра||| Она|имела||||звали| Sie hatte eine Schwester namens Maria. She had a sister named Maria. Tenía una hermana llamada María. Elle avait une sœur nommée Maria. Miała siostrę Marię. Ela tinha uma irmã chamada Maria. У нее была сестра по имени Мария. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. 她||||耶稣|腳部||聆聽||| She|sat down|herself down|by|Jesus'|feet||listened|to|his|words or teachings |||||ayakları||||| ||||Ісуса|||слухала|||слова |села|||Иисуса|ноги||слушала|||слова Sie saß zu Jesu Füßen und lauschte seinen Worten. She sat at Jesus' feet and listened to his words. Se sentó a los pies de Jesús y escuchó sus palabras. Elle s'assit aux pieds de Jésus et écouta ses paroles. Usiadła u stóp Jezusa i słuchała Jego słów. Ela sentou-se aos pés de Jesus e ouviu suas palavras. Она села у ног Иисуса и слушала его слова. Sedela pri Ježišových nohách a počúvala jeho slová.

Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. men||||занята|||som|должно было|устраивать|в её|подготовить But|Marta|was busy with|busy|busy with|with|everything|that|needed to be|be prepared||put in order |||忙碌的|忙碌的|||||安排||準備 ||||beschäftigt|||||gerichtet werden|aber beschäftigt|fertig gemacht |Marta|||meşguldü|||||||hazırlanması ||var|var|užimta|su|viskuo|kas|turėjo|paruošti||tvarka ||||зайнята||||мало бути|підготуватися до||підготувати Aber Marta war mit allem beschäftigt, was in Ordnung gebracht werden musste. But Marta was busy with everything that had to be put in order. Pero Marta estaba ocupada con todo lo que había que poner en orden. Marta była jednak zajęta wszystkim, co trzeba było uporządkować. Mas Marta estava ocupada com tudo o que precisava ser colocado em ordem. Но Марта была занята всем, что нужно было привести в порядок. Marta však mala plné ruky práce so všetkým, čo bolo treba dať do poriadku. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? ||так|||||||заботишься|вы|ты|||||сестра||la|||одной|||служить| |"went"|then|over|to|them||said|Lord|"care"|"you"|"care"|"not"|about|"that"|my|sister|"has"|"left"|"me"|left|alone|"to"|to|serve|you care |||||||說|主|在乎|||||||||讓|||獨自|||服侍| |||||||||kümmert|dich||||||||||||||| |йшла||геть||їх||сказала|Господи|піклуєш|||||||||дозволила|мене|залишити|один|||служити| |||||||||||||||||||||sama|||| Dann ging sie zu ihnen und sagte: Herr, kümmert es dich nicht, dass meine Schwester mich allein gelassen hat, um dir zu dienen? She then went to them and said: Lord, don't you care that my sister has left me alone to serve you? Entonces ella se acercó a ellos y les dijo: Señor, ¿no te importa que mi hermana me haya dejado sola para servirte? Elle alla alors vers eux et leur dit : Seigneur, ça ne te dérange pas que ma sœur m'ait laissé seul pour te servir ? Potem poszła do nich i powiedziała: Panie, czy Ci to obojętne, że moja siostra zostawiła mnie samą, abym Ci służyła? Ela então foi até eles e disse: Senhor, você não se importa que minha irmã tenha me deixado sozinha para servi-lo? Тогда она подошла к ним и сказала: Господи, разве Тебе не важно, что моя сестра оставила меня одну, чтобы служить Тебе? Potom išla k nim a povedala: Pane, nezaujíma ťa, že ma moja sestra nechala samu, aby som ti slúžila? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! |||||||помочь| Say|then|to|her|that|she|"shall"|help| |||їй||||| Dann sag ihr, sie soll mir helfen! Then tell her to help me! ¡Entonces dile que me ayude! Alors dis-lui de m'aider ! Więc powiedz jej, żeby mi pomogła! Então diga a ela para me ajudar! Тогда скажи ей, чтобы помогла мне! Tak jej povedz, nech mi pomôže!

Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! But|The Lord|answered||said|||| Aber der Herr antwortete und sagte zu ihr: Martha, Martha! But the Lord answered and said to her: Martha, Martha! Pero el Señor le respondió y le dijo: ¡Marta, Marta! Mais le Seigneur répondit et lui dit : Marthe, Marthe ! Ale Pan odpowiedział i rzekł do niej: Marto, Marto! Mas o Senhor respondeu e disse-lhe: Marta, Marta! Но Господь ответил и сказал ей: Марфа, Марфа! Du gjør deg strev og uro med mange ting. |||трудиться||беспокойство||| You|"are doing"|yourself|fuss||worry|with||things |||||тривога||| Sie machen sich über viele Dinge Sorgen und Sorgen. You worry and worry about many things. Te preocupas y te preocupas por muchas cosas. Martwisz się i martwisz o wiele rzeczy. Você se preocupa e se preocupa com muitas coisas. Вы беспокоитесь и беспокоитесь о многих вещах. Robíte si starosti a starosti s mnohými vecami. Ти завдаєш собі клопоту та тривоги з багатьма речами.

Men ett er nødvendig. |||необходимое But|one thing||necessary але|один|це| Aber einer ist notwendig. But one is necessary. Pero uno es necesario. Mais il en faut un. Ale jeden jest konieczny. Mas um é necessário. Но один необходим. Jeden je však potrebný. Але одне необхідне. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. |||||часть||||||| ||chosen|"the"|good|part|which||"shall" or "will"|be taken away|taken away||"her" |має|обрала||добру|||||бути|взята|| Maria hat den guten Teil gewählt, der ihr nicht genommen werden soll. Mary has chosen the good part, which shall not be taken from her. María ha escogido la buena parte, la cual no le será quitada. Marie a choisi la bonne part, qui ne lui sera pas enlevée. Maryja wybrała dobrą cząstkę, która nie będzie jej odebrana. Maria escolheu a parte boa, que não lhe será tirada. Мария избрала добрую долю, которую у нее не отнимут. Mária si vybrala dobrý podiel, ktorý jej nebude odňatý. Марія вибрала добру частку, яка не буде забрана в неї.

Lukas, 10; 38-42 Лука Luke Luka Лука Łukasz, 10; 38-42 Lucas, 10; 38-42 Люк, 10 лет; 38-42

**Prolog** Prologue Prolog(1) Пролог Prolog Prologue Пролог

Alkymisten plukket opp en bok som en i karavanen hadde med seg. Omslaget manglet, men han fant snart fram til navnet på forfatteren: Oscar Wilde. |поднял|||||||караванe||||Обложка|не хватало|||||fram||имя|||| |aufhob||||||||||||||||||||||| The Alchemist|picked up|picked up|The Alchemist picked up a book that someone in the caravan had brought along. The cover was missing, but he soon found the author's name: Oscar Wilde.|book|"that"|the author’s name|one of|the caravan|had with him|with him|with him|The cover|was missing|but|he|found|soon|found|to|the name|on|the author|Oscar Wilde|Oscar Wilde ||aldı||kitap||||karavanedeki||||kapak||||buldu|hemen|ulaşmak||isim||yazarın|| ||||книга|||||||||||||||||||| Der Alchemist nahm ein Buch, das jemand aus der Karawane mitgebracht hatte. Das Cover fehlte, aber bald fand er den Namen des Autors: Oscar Wilde. The alchemist picked up a book that someone in the caravan had brought with them. The cover was missing, but he soon found the name of the author: Oscar Wilde. El alquimista recogió un libro que alguien de la caravana había traído consigo. Faltaba la portada, pero pronto encontró el nombre del autor: Oscar Wilde. Alchemik podniósł książkę, którą zabrał ze sobą ktoś z karawany. Brakowało okładki, ale szybko odnalazł nazwisko autora: Oscar Wilde. Алхимик взял книгу, которую кто-то из каравана принес с собой. Обложка отсутствовала, но вскоре он нашел имя автора: Оскар Уайльд. Alchymista zdvihol knihu, ktorú si niekto v karavane priniesol. Obálka chýbala, no čoskoro našiel meno autora: Oscar Wilde. Simyacı, kervandaki birinin yanında getirdiği kitabı aldı. Kapak kayıptı ama çok geçmeden yazarın adını buldu: Oscar Wilde. Алхімік підняв книгу, яку хтось із каравану привіз із собою. Обкладинки не було, але незабаром він знайшов ім'я автора: Оскар Уайльд. Han bladde litt fram og tilbake før han stanset ved en fortelling om Narkissos. ||||||||остановился|||рассказе|| He|flipped through|a little|forward||back and forth|before he stopped|He|stopped|at|a story about|story|about|Narcissus ||трохи|вперед||назад і вперед|перед тим як||зупинився|на||оповідання|про|Нарцис Er blätterte ein wenig hin und her, bevor er bei einer Geschichte über Narcissus stehen blieb. He flipped back and forth a bit before stopping at a story about Narcissus. Pasó de un lado a otro un poco antes de detenerse en una historia sobre Narciso. Он немного полистал туда-сюда, прежде чем остановился на истории о Нарциссе. Trochu sa prevracal dopredu a dozadu, než sa zastavil pri príbehu o Narcisovi.

Alkymisten kjente sagnet om Narkissos, den vakre ynglingen som hver dag gikk ned til en innsjø for å se sin egen skjønnhet i vannspeilet. ||сказание|||||молодой человек|||||||||||||||| Der Alchemist|||||||||||||||See||||||Schönheit||Wasserspiegel The Alchemist|knew|the legend|about|Narcissus|the beautiful youth|beautiful|young man|who|each|each day|went down|down to|to|the beautiful youth|lake|to|"to"|see his own|his own beauty|own|beauty||water's surface The alchemist knew the legend of Narcissus, the beautiful youth who went down to a lake every day to see his own beauty in the water's reflection. El alquimista conocía la leyenda de Narciso, el hermoso joven que bajaba todos los días a un lago para ver su propia belleza en el reflejo del agua. Алхимик знал легенду о Нарциссе, прекрасном юноше, который каждый день спускался к озеру, чтобы увидеть свою красоту в отражении воды. Alchymista poznal legendu o Narcisovi, krásnom mladíkovi, ktorý každý deň zišiel k jazeru, aby videl svoju krásu v odraze vody. Så betatt var han av seg selv at han en dag falt ut i vannet og druknet. ||||||||||||||||утонул So|infatuated||||himself|himself|||||fell|out||the water||drowned He was so taken with himself that one day he fell into the water and drowned. Estaba tan enamorado de sí mismo que un día cayó al agua y se ahogó. Он был так увлечен собой, что однажды упал в воду и утонул. Der han hadde stått, vokste det opp en blomst som fikk navnet narsiss. There|he||had stood|grew up|it|up|a|flower|that|got|name|daffodil Dort, wo er gestanden hatte, wuchs eine Blume namens Narzisse. Where he had stood, a flower grew up which was named Narcissus. Donde había estado, creció una flor que se llamó Narciso. Там, где он стоял, вырос цветок, названный Нарциссом.

Men det var ikke slik Oscar Wilde lot historien ende. ||||||Wilde||| Aber||||||||| but|it|||like|Oscar|Wilde|let|the story|end Aber so ließ Oscar Wilde die Geschichte nicht enden. But that was not how Oscar Wilde let the story end. Pero no fue así como Oscar Wilde dejó que terminara la historia. Mais ce n’est pas ainsi qu’Oscar Wilde a laissé l’histoire se terminer. Но не так Оскар Уайльд позволил истории закончиться.

Han skrev at da Narkissos var død, kom oreadene — skogens nymfer — ned til innsjøen og så at den ikke lenger var en ferskvannssjø, men en pøl av salte tårer. |||||||||des Waldes||||||||||||||||||| |wrote that|||Narcissus||dead|came down|the oreads|the forest's|nymphs|down to||the lake||then|that|||no longer|||freshwater lake|||puddle||salty|tears He wrote that when Narcissus was dead, the Oreads—nymphs of the forest—came down to the lake and saw that it was no longer a lake of fresh water, but a pool of salty tears. Escribió que cuando Narciso murió, las Oréadas —ninfas del bosque— bajaron al lago y vieron que ya no era un lago de agua dulce, sino un charco de lágrimas saladas. Il écrit que lorsque Narcisse fut mort, les Oréades, nymphes de la forêt, descendirent vers le lac et virent que ce n'était plus un lac d'eau douce, mais une mare de larmes salées. Он писал, что, когда Нарцисс умер, ореады — лесные нимфы — спустились к озеру и увидели, что это уже не озеро с пресной водой, а лужа соленых слез.

— Hvorfor gråter du? spurte oreadene. |are crying||asked|the nymphs - Why are you crying? asked the oreads. - ¿Por qué estás llorando? preguntaron los oreads. - Почему ты плачешь? — спросили ореады.

— Jeg gråter over Narkissos, svarte innsjøen. ||||сказала| |||Narcissus|answered| "I weep for Narcissus," answered the lake. "Lloro por Narciso", respondió el lago. «Я плачу по Нарциссу», — ответило озеро.

- Å, vi skjønner godt hvorfor du gråter over Narkissos, sa de. ||understand|well|why||are crying||Narcissus|| - Oh, we understand well why you cry over Narcissus, they said. - Ay, entendemos bien por qué lloras por Narciso, dijeron. - Oh, on comprend bien pourquoi tu pleures sur Narcisse, dirent-ils. — О, мы хорошо понимаем, почему ты плачешь о Нарциссе, — сказали они. — Du var tross alt den eneste som fikk se hans skjønnhet på nært hold. |var|вопреки|всё-таки||единственный|кто|факультативно|||||| you||after all|everything|den|only one||got|to see||beauty|at|up close|close range — After all, you were the only one who got to see his beauty up close. — Después de todo, fuiste el único que pudo ver su belleza de cerca. — Après tout, tu étais le seul à pouvoir voir sa beauté de près. — Ведь ты единственная, кому довелось увидеть его красоту вблизи. Vi måtte alltid løpe etter ham gjennom skogen. |had to|always|run|after||through|forest We always had to run after him through the woods. Siempre teníamos que correr tras él por el bosque. Nous devions toujours lui courir après à travers la forêt. Нам всегда приходилось бежать за ним через лес.

— Men var Narkissos vakker? spurte innsjøen. ||Narcissus|beautiful|| — But was Narcissus beautiful? asked the lake. — ¿Pero Narciso era hermoso? preguntó el lago. — А был ли Нарцисс прекрасен? — спросило озеро.

- Hvem skulle vel vite det bedre enn du? svarte oreadene forbauset. who||well|know|it|better|than you||replied the nymphs|the nymph|astonished - Who would know better than you? replied the oreads in astonishment. - ¿Quién lo sabría mejor que tú? respondieron los oreads con asombro. - Кто знает лучше тебя? — изумленно ответили ореады. - Når alt kommer til alt var det jo ved dine bredder han knelte hver dag. When|everything|comes||everything|was||after all|by||shores||knelt down|every|every day - After all, it was at your shores that he knelt every day. - Después de todo, era en tus costas donde se arrodillaba todos los días. - Après tout, c'était près de vos rives qu'il s'agenouillait chaque jour. - Ведь именно у твоих берегов он каждый день преклонял колени.

Sjøen var taus en lang stund. The sea||silent||a long|a long while The sea was silent for a long time. El mar estuvo en silencio durante mucho tiempo. La mer resta longtemps silencieuse. Море долго молчало. Til slutt sa den: |finally said||it Finally it said: Finalmente dijo: Finalement il dit : Наконец оно сказало:

- Jeg gråter over Narkissos, men jeg visste ikke at han var vakker. |cry||Narcissus|||knew|||||beautiful - I cry over Narkissos, but I didn't know he was beautiful. - Lloro por Narkissos, pero no sabía que era hermoso. - Я плачу над Наркиссом, но не знала, что он прекрасен. Jeg gråter over Narkissos fordi jeg, hver gang han knelte ved mine bredder, kunne se speilbildet av min egen skjønnhet i dypet av hans øyne. |cry||Narcissus|because|||time||knelt down|at|my|banks|could||reflection|||my own|beauty||the depths|||eyes I weep for Narcissus because, every time he knelt by my banks, I could see the reflection of my own beauty in the depths of his eyes. Lloro por Narciso porque, cada vez que se arrodillaba junto a mis orillas, podía ver el reflejo de mi propia belleza en el fondo de sus ojos. Je pleure Narcisse car, chaque fois qu'il s'agenouillait près de mes rives, je voyais le reflet de ma propre beauté au fond de ses yeux. Я плачу по Нарциссу, потому что каждый раз, когда он преклонял колени у моих берегов, я мог видеть отражение моей собственной красоты в глубине его глаз. «For en vakker historie,» sa alkymisten til seg selv. For|||story||the alchemist||| "What a beautiful story," the alchemist said to himself. "Qué hermosa historia", se dijo el alquimista. «Какая красивая история», — сказал себе алхимик.

**Første del** first| First part Primera parte Первая часть

Gutten het Santiago. The boy|named|Santiago The boy's name was Santiago. El niño se llamaba Santiago. Мальчика звали Сантьяго. Det var begynt å mørkne da han kom med saueflokken sin til en gammel, forlatt kirke. ||||get dark|||||the sheep flock||||old|abandoned|church It was getting dark when he came with his flock of sheep to an old, abandoned church. Estaba oscureciendo cuando llegó con su rebaño de ovejas a una iglesia vieja y abandonada. Уже темнело, когда он пришел со своим стадом овец к старой заброшенной церкви. Taket hadde forlengst rast sammen, og en diger platanlønn hadde vokst opp der sakristiet en gang hadde stått. The roof|had|long since|collapsed|collapsed|and||huge|sycamore tree||||where|the sacristy|||had| The roof had long since collapsed, and a huge plane tree had grown up where the sacristy had once stood. El techo se había derrumbado hacía mucho tiempo, y un enorme plátano había crecido donde una vez estuvo la sacristía. Крыша давно обвалилась, и на месте некогда ризницы вырос огромный платан.

Han bestemte seg for å tilbringe natten der. he|decided||||to spend|the night|there He decided to spend the night there. Decidió pasar la noche allí. Он решил переночевать там. Han skysset sauene inn den ødelagte døren, så stengte han den med noen plankebord slik at de ikke skulle flykte i løpet av natten. |herded|the sheep|||broken|the door||closed|||||planks|so that|so that||||escape||during||the night He herded the sheep into the broken door, then closed it with some planks so that they would not escape during the night. Condujo a las ovejas hacia la puerta rota, luego la cerró con unas tablas para que no se escaparan durante la noche. Он загнал овец в сломанную дверь и закрыл ее досками, чтобы они не убежали ночью. Det fantes ikke ulver der omkring, det var ikke det, men en gang hadde et av dyrene stukket av i ly av mørket, og han hadde vandret omkring hele neste dag på leting etter den bortløpne sauen. |||||вокруг||||||||||||||||||||||вокруг||||||||| |existed||wolves||around|||||||||||the animals|run away||in|cover of||the darkness||||wandered|around|||||searching for|||runaway|sheep |||||||||||||||||||||||||||||||||||perduta|pecora There weren't any wolves around, that wasn't it, but once one of the animals had run away under the cover of darkness, and he had wandered around all the next day in search of the runaway sheep. No había lobos alrededor, eso no era todo, pero una vez uno de los animales se escapó al amparo de la oscuridad, y deambuló todo el día siguiente en busca de la oveja fugitiva. Волков там не было, да и не было, но однажды один из зверей убежал под покровом темноты и весь следующий день бродил в поисках сбежавшей овцы.

Han bredte kappen sin ut på gulvet og la seg ned. |spread out|his cloak||||the floor|||| He spread his cloak on the floor and lay down. Extendió su capa en el suelo y se tumbó. Он расстелил свой плащ на полу и лег. Boken som han nettopp hadde lest, la han under hodet. The book|||just now||had read|||| He put the book he had just read under his head. Puso el libro que acababa de leer debajo de su cabeza. Он положил книгу, которую только что прочитал, себе под голову. Like før han sovnet sa han til seg selv at han måtte begynne å lese tykkere bøker: de varte lenger og var dessuten behageligere som hodepute. Just before|||fell asleep||||||||||||thicker|||lasted||||"in addition"|more comfortable||pillow for head Just before he fell asleep, he told himself that he had to start reading thicker books: they lasted longer and were also more comfortable as a pillow. Justo antes de dormirse se dijo que debía empezar a leer libros más gruesos: duraban más y además eran más cómodos como almohada. Перед тем как заснуть, он сказал себе, что надо начать читать книги потолще: они служат дольше и к тому же удобнее в качестве подушки.

Det var fortsatt mørkt da han våknet. ||still|||| It was still dark when he woke up. Todavía estaba oscuro cuando se despertó. Когда он проснулся, было еще темно. Han kikket opp, og gjennom det halvveis sammenraste taket så han stjernene som skinte. |looked up|||through||half-collapsed|collapsed|roof|||the stars||shone He looked up, and through the halfway collapsed roof, he saw the stars that were shining. Он взглянул вверх и сквозь полуобвалившуюся крышу увидел сияющие звезды.

«Den som bare kunne sove litt til,» tenkte han. it|||||||thought| "The one who could just sleep a little more," he thought. «Тот, кто мог бы еще немного поспать», — подумал он. Han hadde hatt den samme drømmen som uken før, og igjen hadde han våknet før drømmen var slutt. He|||||||the week|||once again||||||| He had had the same dream as the week before, and again he had woken up before the dream was over. Ему приснился тот же сон, что и неделю назад, и он снова проснулся до того, как сон закончился.

Han reiste seg og tok en slurk vin. |rose|||||sip|of wine He stood up and took a sip of wine. Он встал и сделал глоток вина. Så grep han gjeterstaven og begynte å vekke de sauene som fortsatt sov. |grabbed||shepherd's staff||||wake up|||||were sleeping Then he grabbed the shepherd's staff and began to wake the sheep that were still asleep. Тогда он схватил пастушеский посох и стал будить еще спящих овец. Han hadde lagt merke til at de fleste sauene våknet så snart han selv slo øynene opp, som om det skulle finnes en mystisk kraft som forente livet hans med livet til disse sauene som han hadde vandret omkring med i to år på leting etter mat og vann. he||noticed|take notice of||||||woke up|||he||opened|his eyes|opened|as||||||mysterious|mysterious force||united|his life|||||||that|||wandered around with|around||||||searching for|||| He had noticed that most of the sheep woke up as soon as he opened his eyes himself, as if there were some mysterious force that united his life with the lives of these sheep with whom he had wandered for two years in search of food and water . Он заметил, что большинство овец просыпались, как только он сам открывал глаза, словно существовала какая-то таинственная сила, соединившая его жизнь с жизнью этих овец, с которыми он два года скитался в поисках еды и воды. . «De har vel vennet seg til livsrytmen min,» mumlet han for seg selv. they|||got used to|||life's rhythm||muttered|||himself| "I guess they've gotten used to my rhythm of life," he muttered to himself. Så streifet det ham at det kanskje var omvendt: at det var han som hadde vennet seg til sauenes livsrytme. |occurred to him|||||||the other way|||||||got used to|||the sheep's|rhythm of life Then it occurred to him that perhaps it was the other way around: that it was he who had gotten used to the sheep's rhythm of life.

Noen av sauene var riktignok ikke fullt så raske til å komme seg på bena. ||||admittedly||quite||quick to move|||get up|||their feet Admittedly, some of the sheep were not quite so quick to get back on their feet. Gutten vekket dem én etter én med staven sin mens han sa navnene deres. |woke up||one by one||||his stick|||||their names| Han hadde aldri tvilt på at sauene var i stand til å forstå det han sa. he||never|doubted|||the sheep|||capable of|||understand||| He had never doubted that the sheep were capable of understanding what he said. Derfor pleide han iblant å lese litt for dem fra bøker som hadde gjort inntrykk på ham, eller han snakket om gjeterens ensomme glede ute på markene, eller fortalte dem kanskje siste nytt fra byene han dro gjennom. Therefore|used to||sometimes||||||||||made|impression on him|||||||the shepherd's|lonely|joy|out in the fields||the fields||told||||news||the cities||| Therefore, he sometimes used to read to them a little from books that had made an impression on him, or he talked about the shepherd's lonely joy out in the fields, or perhaps told them the latest news from the towns he passed through.

De siste dagene hadde han riktignok bare snakket om en eneste ting: kjøpmannens datter, hun som bodde i byen de ville komme til om en fire dagers tid. ||days|||admittedly|||||only||the merchant's|daughter|||lived||||would||||||days| In the last few days, he had only talked about one thing: the merchant's daughter, who lived in the town they would be arriving in four days' time. Han hadde bare vært der en gang før, det var et år siden nå. Kjøpmannen eide en stor forretning der han solgte stoffer og tøyer, og han forlangte alltid å få se på når sauene ble klippet, så han var sikker på at han ikke ble lurt. |owned||big|business|||sold|fabrics||fabrics|||demanded||||||when|||sheared||||sure||||||cheated The merchant owned a large business where he sold fabrics and cloths, and he always demanded to see when the sheep were sheared, so he was sure that he was not deceived. En venn hadde forklart ham veien til forretningen, og dit hadde gutten ført sauene sine. A|||explained||||the store|||||led|| A friend had explained to him the way to the business, and the boy had led his sheep there.

\*\*\*

- Jeg har noe ull å selge, hadde han sagt til kjøpmannen. |||wool||sell|||said||

Det var fullt i butikken, og kjøpmannen ba gjeteren om å vente til kvelden. |||||||asked|the shepherd|||wait||evening The shop was full, and the merchant asked the shepherd to wait until evening. Han satte seg på trammen utenfor butikken og dro en bok opp av sekken. |sat|||the front steps|outside of|||took|the porch||up||backpack

— Jeg visste ikke at gjetergutter kunne lese, hørte han en stemme som sa. |knew|||shepherd boys|||heard|||voice||said "I didn't know shepherd boys could read," he heard a voice say. Han snudde seg. |He turned around.|

Ved siden av ham stod en typisk jente fra Andalusia, med svart, bølgende hår og øyne med et streif av fortidens mauriske erobrere. |beside|||stood||typical|||Andalusia||black|wavy|hair|||||trace of||the past's|Moorish|conquerors Beside him stood a typical girl from Andalusia, with black, wavy hair and eyes with a touch of the Moorish conquerors of the past.

— Man kan lære mer av sauer enn av bøker, svarte gutten. |||||sheep|than|from||| "You can learn more from sheep than from books," answered the boy.

Hun sa at hun var kjøpmannens datter og fortalte om livet i landsbyen, der den ene dagen var den andre lik. ||||||||||||the village|where||one||||the other|the same as She said she was the merchant's daughter and told about life in the village, where one day was the same as the next.

Gjeteren fortalte fra Andalusias utmarker og siste nytt fra landsbyene han hadde besøkt. ||||outlying areas|||||the villages||| The shepherd told from the Andalusian countryside and the latest news from the villages he had visited. Det føltes godt å ha noen andre enn sauene å snakke med. it|felt||||||||||

— Hvor har du lært å lese? spurte piken. |||||||the girl — Where did you learn to read? asked the girl.

— Der alle andre har lært det, svarte gutten. "Where"||||||| — Where all the others learned it, answered the boy. — På skolen. — At school.

— Men hvis du kan lese, hvorfor er du da bare en gjeter? |||||||||||shepherd

Gutten ville helst slippe å svare på spørsmålet. The boy||preferably|avoid|||| The boy would rather not have to answer the question. Han var sikker på at piken aldri ville forstå, så han mumlet fram noen ord før han fortsatte å fortelle historier fra reisene sine. ||sure|||the girl||||||mumbled|mumbled out|||||continued|||||his travels| He was sure the girl would never understand, so he mumbled a few words before he continued to tell stories from his travels. De små mauriske øynene vokste seg store av overraskelse og forundring. |The small|||grew||big||surprise||wonderment The small Moorish eyes grew large with surprise and wonder. Etter hvert begynte gutten å ønske at dagen aldri ville ta slutt, at faren hennes ble opptatt i lang tid og ville be ham vente noen dager. "After a while"|eventually|||to|wish for||the day||||end||her father|||occupied|||||would|her father||wait for|| As time went on, the boy began to wish that the day would never end, that her father would be busy for a long time and would ask him to wait for a few days. Det gikk opp for ham at han følte noe han aldri før hadde følt: lysten til å slå seg til ro og bo i den samme byen for alltid. |went|dawned|||||felt||||||felt|the desire|||settle down||settle down in|settle down||live||||the city|| It occurred to him that he felt something he had never felt before: the desire to settle down and live in the same city forever. Sammen med piken med det svarte håret ville nok dagene aldri bli like. ||the girl|with|the|black|black hair||perhaps|the days|ever|become|the same Together with the girl with the black hair, the days would probably never be the same.

Men kjøpmannen kom til slutt ut og ba ham om å klippe fire sauer. |the shopkeeper|||||and|asked him to||||shear|| But the merchant finally came out and asked him to shear four sheep. Da det var gjort, betalte han det han skyldte og ba ham komme tilbake om et år. ||||paid||||owed||asked|||||| When it was done, he paid what he owed and asked him to come back in a year.

\*\*\* ***

Nå var det bare fire dager igjen til han på ny var i landsbyen. |||only|||left|||||||the village Now there were only four days left until he was in the village again. Han var opprømt og nervøs på samme tid: kanskje hun hadde glemt ham allerede? ||Excited|||||||||forgotten|| He was excited and nervous at the same time: maybe she had already forgotten him? Det manglet nok ikke på gjetere som dro innom for å selge ull. |was no lack||||shepherds|||stopped by|||sell|wool There was probably no shortage of shepherds who stopped by to sell wool.

— Pytt, det gjør vel ingenting, sa gutten til sauene sine. "Oh well"||||||||| "Never mind, it doesn't matter," said the boy to his sheep. — Jeg kjenner da andre jenter i andre landsbyer. |know|||||| - I know other girls in other villages.

Men innerst inne visste han at det gjorde noe. |deep down|deep down|"knew"||||did| But deep down he knew it did something. Og han visste at alle gjetere, som alle sjømenn, som alle handelsreisende, kjente til en landsby der det fantes en som kunne få dem til å glemme gleden ved å vandre fri og frank gjennom verden. ||||||||sailors|||traveling salesman|knew|||village|there||existed|||could|||||forget about|the joy|||wander freely|free||free and independent||world And he knew that every shepherd, like every sailor, like every merchant traveler, knew of a village where there was one who could make them forget the joy of wandering free and frank through the world.

\*\*\*

Det lysnet av dag da gjeteren samlet sammen sauene og drev dem østover, mot solen. |brightened|||of||gathered together||||drove||eastward|| «De trenger aldri ta en beslutning,» tenkte han. |need|||they|decision|| They never have to make a decision, he thought. «Det er kanskje derfor de holder seg til meg.» Det eneste behovet sauene hadde, var mat og vann, og fordi han kjente de beste beitemarkene i Andalusia, ville de alltid være hans venner. It|||||||||it||The need||||||||||knew|||pasturelands||||||||friends "Maybe that's why they stick with me." The only need the sheep had was food and water, and because he knew the best pastures in Andalusia, they would always be his friends. Det var det samme om alle dagene var like, om så timene slepte seg avsted fra soloppgang til solnedgang, om de aldri hadde lest en bok i løpet av sine korte liv og ikke forstod språket til menneskene som fortalte siste nytt fra landsbyene. ||||"if"|||||if|even if|the hours|dragged on||dragged on|from|sunrise||sunset|whether||||read||||during||||life|||understood|the language||the people|||sisted|||the villages It was the same if all the days were the same, if the hours dragged on from sunrise to sunset, if they had never read a book in their short lives and did not understand the language of the people who told the latest news from the villages. De var tilfreds med mat og vann. ||satisfied|||| They were satisfied with food and water.

Til gjengjeld ga de raust av seg selv; de holdt ham med selskap, de ga ham ull å selge og — iblant — kjøtt å Spise. in|"In return"|gave||generously|||||kept him company|||company||gave||wool to sell||sell||sometimes|meat|| In return, they gave generously of themselves; they kept him company, they gave him wool to sell and — sometimes — meat to eat.

«Hvis jeg plutselig en dag bestemte meg for å drepe dem en etter en, ville de ikke forstå hva som skjedde før det var for sent,» tenkte gutten. ||suddenly|||decided||||kill|||||||||||happened|||||too late|| "If one day I suddenly decided to kill them one by one, they wouldn't understand what was happening until it was too late," the boy thought. «De har glemt å stole på instinktene sine fordi de stoler på meg. ||||trust||their instincts||||trust|| "They have forgotten to trust their instincts because they trust me. Bare fordi jeg fører dem til mat og vann.» |||leads||||| Just because I lead them to food and water."

Gutten stusset over sine egne tanker. |was puzzled by|||own|thoughts The boy pondered over his own thoughts. Kanskje det hvilte en forbannelse over kirken med platan- lønnen som vokste der inne. ||rested||curse||the church||plane tree|sycamore tree|||| Perhaps a curse rested on the church with the sycamore growing inside. Kanskje det var den som hadde fått ham til å drømme den samme drømmen om igjen og gjorde ham så rasende på følgesvennene sine, de som alltid var så trofaste. ||||||||||||||||||||furious||companions|||||||faithful Perhaps it was she who had made him dream the same dream again and made him so furious with his companions, those who were always so faithful. Han drakk en slant vin som var igjen etter gårsdagens kveldsmåltid og slo kappen tettere rundt seg. |drank||drop||||||yesterday's|evening meal||pulled|cape|tighter||himself He drank a swig of wine left over from last night's evening meal and pulled his cloak tighter around him. Om noen timer, når solen stod på sitt høyeste, ville det være så varmt at han ikke lenger kunne drive sauene over markene og engene. |||||||||||||||||||herd|||the fields||the meadows In a few hours, when the sun was at its highest, it would be so hot that he could no longer drive the sheep across the fields and meadows. Det var da hele Spania holdt siesta nå om sommeren. ||||||took a nap||| That was when the whole of Spain held a siesta now in the summer. Varmen ville holde seg til kvelden, og imens måtte han slepe på den tunge kappen. |||||||"in the meantime"|had to||drag|||heavy|the heavy cloak The heat would last until the evening, and in the meantime he would have to drag the heavy cloak. Men han skulle ikke klage. ||||complain Det var tross alt den som beskyttet ham mot morgenkulden. ||after all||||protected|||morning chill After all, it was she who protected him from the morning chill.

«Været er lunefullt og det gjelder å være forberedt,» sa han til seg selv, og kappen føltes ikke lenger så tung. ||"unpredictable"|||"applies"|||prepared||||||||felt||||heavy "The weather is capricious and you need to be prepared," he told himself, and the cloak no longer felt so heavy.

Kappen hadde en oppgave, og det samme hadde gutten. The cloak|||task||||| The cloak had a task, and so did the boy. Etter to år ute på de andalusiske slettene kunne han allerede alle byene i landsdelen på rams, og dette var meningen med livet hans: å reise. |||||||the plains|could||||||||by heart||||meaning||||| After two years out on the Andalusian plains, he already knew all the towns in the region by heart, and this was the meaning of his life: to travel.

Denne gangen, tenkte han, skulle han forklare piken hvordan det kunne ha seg at en enkel gjeter kunne lese; han hadde nemlig bodd på en preste- skole til han var seksten år fordi foreldrene hans, som var enkle bønder, ville at han skulle bli prest. |time|||||explain to|the girl||||be|it|||simple|shepherd|||||"namely"|lived|||priest|||||sixteen years old||||||||simple farmers|||||| Det ville ha gjort dem så stolte, de som måtte slite og streve bare for å skaffe familien mat og vann, akkurat som sauene hans. ||||||proud||||struggle||struggle||||provide|||||||| På skolen hadde han lest latin, spansk og teologi. Men helt fra han var ganske liten hadde han drømt om å se verden, og for ham var det mye viktigere enn å kjenne Gud og menneskenes synder. ||||||||||||||||||||more important|||know|God|||sins But ever since he was quite small he had dreamed of seeing the world, and for him that was much more important than knowing God and the sins of men. En kveld han var hjemme på besøk hos familien, hadde han tatt mot til seg og fortalt faren at han ikke ville bli prest. |||||||with||||gathered|courage||||told||||||| Han ville reise.

\*\*\*

- Hør her, min sønn, hadde faren sagt. — Folk fra alle verdens land har reist gjennom landsbyen vår. ||||||||the village| De kommer hit på leting etter nye opplevelser, men de er fortsatt de samme menneskene når de reiser herfra. ||||searching for|||experiences||||still|||||||from here De drar opp i åsen for å se borgen og innbiller seg at fortiden var bedre enn nåtiden. ||||the hill||||the castle||imagine|||the past||||the present time They go up the hill to see the castle and imagine that the past was better than the present. De kan ha blondt hår eller mørk hud, men de er akkurat som menneskene i landsbyen vår. |||blond||||dark skin||||||the people||the village|

— Men jeg har aldri sett borgene som finnes der de kommer fra, svarte gutten. |||||the castles||are|||||| "But I've never seen the castles where they come from," answered the boy.

— Når de får se hvordan vi har det her, sier de at de gjerne skulle ha bodd her resten av livet, fortsatte faren. "When"||get to||||||||||||||lived|||||continued| "When they see how we are here, they say they would like to have lived here for the rest of their lives," continued the father.