91 – Norges Grunnlov
I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814.
Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814.
Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll.
Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.
Christian Magnus Falsen var for den norske Grunnloven som Thomas Jefferson var for den amerikanske. Christian Magnus Falsen var den viktigste personen i å skrive den faktiske norske Grunnloven. Førsteutkastet blei skrevet av Falsen sammen med Johan Gunder Adler og har fått navnet Adler-Falsenske grunnlovsutkast. Deretter jobba en komité bestående av 15 personer og leda av Falsen med å skrive et endelig utkast for grunnloven.
Komitéen jobba iherdig. Det vil at de jobba energisk og med stor utholdenhet. 16. mai la de fram et siste utkast for grunnloven i plenum på Eidsvoll for å stemme over den. Den blei vedtatt. Grunnloven blei offisielt innført 17. mai 1814 etter at presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll skreiv under på den. Christian Fredrik blei også enstemmig valgt til Norges konge den 17. mai. Den offisielle innføringen av Grunnloven 17. mai 1814 er i dag Norges nasjonaldag. Det er helt utrolig å tenke på at den norske Grunnloven, som vi fortsatt bruker i dag, blei laga på litt over én måned.
Norges Grunnlov var en av de mest liberale i verden i 1814. Få andre land hadde så inkluderende stemmerettigheter som Norge i 1814. Tankene og ideene var inspirert av Frankrike og USA. For eksempel bygger Grunnloven på folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Folkesuverenitetsprinsippet vil si at all legitim statsmyndighet må utgå fra folket. Det vil si at myndighetene må være valgt av folket. Maktfordelingsprinsippet vil, som dere sikkert allerede vet, si at makta skal deles i tre mellom den utøvendemakta (regjering), den lovgivende makta (Stortinget) og den dømmende makta (domstolene). I 1814 var det kongen og ei regjering utpekt av kongen som var den utøvende makta. Dette blei seinere på 1800-tallet endra til at regjeringa måtte utgå fra det folkevalgte Stortinget.
Den breie stemmeretten i 1814 var nok det mest revolusjonerende med den norske Grunnloven. Mellom 40 og 45% av norske menn kunne stemme i Norge i 1814. Det var mer enn noen andre i Europa. For å stemme i Norge måtte man være mann og minst 25år gammel. Dette var likevel ikke nok. Alle embetsmenn, som for eksempel prester, dommere, offiserer og andre med andre universitetsutdanninger, hadde stemmerett. I tillegg fikk alle som eide land på landet stemmerett. Forretningsmenn fikk også stemmerett. Til sammen utgjorde dette ca. 40-45% av alle menn i 1814. De som ikke hadde stemmerett, var de som ikke eide land. I Norge blir de kalt for husmenn og antall husmenn vokste i løpet av 1800-tallet. Det gjorde at færre og færre hadde stemmerett i Norge fram til den blei utvida igjen.
Noen viktige paragrafer i den norske Grunnloven er § 96 som sier at ingen kan dømmes uten lov eller straffes uten dom. § 93 inneholder forbud mot tortur. Det er også forbud mot tilbakevirkende lover i § 97; det vil si at man ikke kan dømmes for noe man har gjort før en ny lov har blitt vedtatt. Dette skal beskytte folk mot en stat som lager nye lover for å straffe folk. § 100 sa at det skulle være pressefrihet i Norge. Grunnloven i 1814 bestod av 110 paragrafer. I dag består Grunnloven av 121 paragrafer, og hele 2/3 av paragrafene fra 1814 har blitt endra siden den gang. Den norske Grunnloven er altså levende og foranderlig, selv om det er vanskelig og krever et flertall på 2/3 i Stortinget.
Sverige aksepterte ikke at Norge skulle være selvstendige. Da den svenske hæren vendte tilbake fra Frankrike gikk de til angrep på Norge. Dette var på sommeren i 1814. Krigen varte fra 26. juli til 14. august. Den svenske hæren var mye sterkere enn den norske. Etter krigen måtte Norge inn i en union med Sverige. Men Norge fikk beholde grunnloven sin. En viktig grunn til det var at Norge faktisk var villige til å gå i krig for den nye grunnloven. Sverige ønska å ha en så kort krig som mulig; de var redde for at andre europeiske stormakter skulle blande seg inn. Dette gjorde at de godtok at Norge skulle få en ganske fri rolle i unionen.
Likevel måtte grunnloven endres litt. Dette fører til den første revisjonen av Grunnloven. I november var revisjonen ferdig og denne Grunnloven har derfor blitt kalt for Novembergrunnloven. Denne var tilpassa unionen med Sverige. Denne fulgte ikke Grunnlovens egne regler om grunnlovsendringer, men det var helt nødvendig for at unionen skulle fungere. Den viktigste endringen var § 1 om Norges selvstendighet som blei endra til:
Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverrige under een Konge. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.
Dette blei fjerna i 1905 da Norge fikk sin selvstendighet fra Sverige.
Det er mye å feire i den norske grunnloven fra 1814. Den var svært liberal for sin tid. Den la grunnlaget for det demokratiske moderne Norge vi har i dag. Likevel ser man enkelte steder at den blei laga på ei anna tid. Det mest notoriske eksempelet er § 2 slik den lød fra 1814 til 1851. Paragrafen sier at den evangeliske-lutherske religionen skal være statsreligion i Norge. Det er den siste delen av paragrafen som har vært kontroversiell i etterkant. Den lyder slik:
Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.
Jesuitter, munkeordener og jøder skulle altså ikke få lov til å komme inn i Norge. Dette er en litt merkelig paragraf, spesielt med tanke på utestengelsen av jøder. I Danmark hadde jødene allerede fått viktige borgerrettigheter i 1814. På slutten av 1830-tallet begynte presset å øke mot denne paragrafen. Henrik Wergeland, en av de mest kjente norske forfatterne fra perioden, var en viktig mann i dette arbeidet. Han jobba for at jøder skulle få adgang til Norge. I 1851 blei jødeparagrafen fjerna fra grunnloven, men jesuitter og munkeordener var fortsatt utestengt. Delen om munkeordener blei fjerna i 1897.
Det som er litt utrolig er at delen om jesuitter ikke blei fjerna før i 1956. Denne paragrafen blei egentlig ikke brukt, men det er likevel litt utrolig at det gikk så lang tid. På 1950-tallet fikk Norge problemer på grunn av denne paragrafen i internasjonale samarbeid. For eksempel gikk den imot FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 som Norge slutta seg til. Likevel var det spesielt på grunn av Norges ratifisering av den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950 at jesuittdelen i Grunnloven skulle granskes igjen. Det blei lagt fram et forslag om å fjerne loven. Likevel var det flere i Norge som var imot dette, spesielt innenfor det kirkelige miljøet. Ole Hallesby, professor ved menighetsfakultetet, ville ikke ha jesuitter inn i Norge siden han mente jesuittenes lære «forsvarer løgn» og at «det ville være moralsk ødeleggende». Likevel var det et stort flertall i Stortinget for opphevelsen av paragrafen. 111 stemte for å fjerne den mot 31 stemmer som ønska å beholde den.
I 1964 blei § 2 endra til full religionsfrihet i Norge. I 2012 blei paragrafen endra igjen. Denne gangen var det statsreligionen som blei fjerna. Likevel står det fremdeles at:
Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.
Grunnloven har altså blitt endra litt siden 1814, men det er fremdeles den nest eldste grunnloven som fortsatt er i bruk. Det er bare den amerikanske grunnloven som er eldre. At den endrer seg litt, er nødvendig for å oppdatere den til et nytt samfunn med andre verdier. Den siste store revisjonen av Grunnloven kom i 2014. Dette gjaldt menneskerettigheter i den norske Grunnloven. I revisjonen i 2014 skulle man oppdatere Grunnloven slik at flere menneskeretter skulle få grunnlovsrang.
Det som er veldig interessant er at Grunnloven lenge var skrevet på et veldig gammelt språk. Dette gjaldt ikke bare den originale Grunnloven fra 1814, men også revisjoner og endringer som blei gjort seinere. Man måtte altså oversette endringene til gammel rettskriving og språk. Dette er en form for grunnlovskonservatisme som er svært interessant. Grunnen er nok at man ønska å gi Grunnloven et tidløst preg. Likevel har det i det siste vært sterkt omdiskutert. Det gamle språket gjør at det er vanskelig å lese Grunnloven. Det var lett å gjøre feil. I 2012 oppretta man derfor et grunnlovsspråkutvalg som oversatte Grunnloven til moderne bokmål og nynorsk. I 2014 blei to nye versjoner av Grunnloven på moderne nynorsk og bokmål vedtatt.
Så det er en liten innføring i den norske Grunnloven. Det er et viktig dokument som har vært veldig sentral i opprettelsen av det demokratiske Norge vi kjenner i dag. Jeg synes det er veldig fint at vi kan feire dette som Norges nasjonaldag. Vi feirer på en måte demokratiet. Og med de ordene avslutter jeg denne episoden. Jeg håper vi ses i neste episode. Ha det bra!