15: Islams historie
Muhammad ibn Abdullah er grunnleggeren av religionen Islam.
Han var født i Mekka, i en fattig gren av den mektige Quraysh-stammen som dominerte byen.
Muhammad skal ha drevet med handel og ledet karavaner.
I hans tid var den arabiske halvøya preget av nomader som stadig var i konflikt med hverandre om beiteområder.
Etter tradisjonen fikk han som førtiåring en åpenbaring av engelen Gabriel i en grotte.
Flere slike åpenbaringer fulgte og disse skulle ifølge profeten erstatte alle tidligere åpenbaringer og profetier.
Muhammads åpenbaringer ble først samlet til å bli Koranen rundt 30 år etter hans død i 632.
Muhammads nye monoteistiske religion møtte stor motstand i Mekka, og i året 622 dro han derfor til byen Medina.
Dette årstallet markerer startpunktet for den islamske tidsregningen.
Muhammad inngikk allianser med nabostammer, og gikk til krig til dem som ikke ville være med.
I 630 erobret han Mekka og renset Kaba helligdomen for alle spor etter tidligere kulter.
I løpet av tyve år ledet han ikke mindre enn åttito angrep på nabostammer og bygget et muslimsk imperium.
Den staten Muhammad skapte, ble holdt sammen gjennom den nye religionen med Mohammad som deres profet.
Da han døde i 632, var han ubestridt leder over det meste av den arabiske halvøy.
De fire kalifene som etterfulgte Muhammad var alle i slekt med ham gjennom giftermål.
Uenighet om hvem som skulle lede muslimene etter Muhammads død førte etterhvert til en borgerkrig,
som endte opp med delingen i to grupper, - sunni og sjia.
Sunnimuslimer utgjør i dag flertallet med 80-90%.
Sjia muslimer forkaster legitimiteten til de tre første kalifene, og er følgere av Muhammads fetter og svigersønn, Ali ibn AbiTalib.
Under det Umajjadiske styret mellom år 600 og år 900, hadde det oppstått et maktvakuum etter Romerrikets fall.
Da la muslimene under seg nye områder i Midtøsten og i Nord-Afrika.
I 711 satte en muslimsk invasjonsstyrke over Gibraltar til den iberiske halvøy og inntok mesteparten av dagens Spania og Portugal.
Det umajjadiske kalifatet ble fortrengt av Abbasidene fra Bagdad, et av de andre store muslimske kalifatene i det arabiske riket.
Under Abbasidene så den arabiske verden en oppblomstring av filosofi og vitenskap, og mange av antikkens skrifter ble flittig kopiert av arabiske lærde.
Perioden kalles gjerne den islamske storhetstid. Ikke minst var de langt fremme for sin tid når det gjaldt medisin.
Mange av antikkens skrifter ble reddet av en arabisk interesse for antikkens kunnskap, mens man i den kristne verden gjerne ødela dem isteden.
Denne storhetstiden regnes ofte for å være over da mongolene inntok Baghdad i 1258 og Abbasidekalifatet gikk i oppløsning.
Det osmanske riket var et tyrkisk imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet som eksisterte fra 1299 til 1923.
På høyden av sin makt omkring 1600-tallet omfattet det Balkan, Tyrkia, Midtøsten og deler av Nord-Afrika.
Det hadde sitt hovedsete i dagens Tyrkia og ekspanderte både mot vest, sør og øst under sin 600 år lange historie.
Det osmanske imperiet kollapset etter første verdenskrig og før andre verdenskrig var alle statene i den muslimske verden, -
enten blitt europeiske kolonier, eller de var på randen av kollaps grunnet interne konflikter og økonomi.
Etter andre verdenskrig ble flesteparten av de islamske statene selvstendige.
De forsøkte å imitere vestlige stater, men samtidig fremme nasjonal stolthet.
Sterke krefter ønsket en ny islamsk storhetstid.
Med dannelsen av den jødiske staten Israel i Midtøsten i 1948 og revolusjonen i Iran i 79 fikk disse kreftene medvind.
Dette skapte økt motstand mot vesten og ga grobunn for islamistisk ekstremisme og terrorisme.
Amerikansk innblanding, krig og kollaps av sentralmakten i flere land ga fremvekst for Wahabisme.
Dette er er en misjonerende fundamentalistisk retning som er statsreligion i Saudi Arabia.
Wahabismen forlanger at alle skal innrette seg strengt etter religiøse lover, - hvordan man tror Muhammad og hans samtidige levde på 600 tallet.
Islam har idag spredd seg til alle kontinenter, og er idag verdens nest største religion med 20 % av verdens befolkning.