Hinduismens historie
Hinduismen er vanskelig å definere, da religionen ikke har én grunnlegger, et samlet trossystem, -
- et felles presteskap eller en samlende organisasjon.
Nesten alle hinduer ærer imidlertid vedaene som åpenbarte hellige verker, og forestillingene om reinkarnasjon og karma er viktig.
Vedaene er de eldste indiske tekstene vi kjenner (fra perioden 1200-500 f.Kr).
Veda betyr viten eller kunnskap på det gamle indiske språket sanskrit.
Skriftene beskriver vedisk mytologi og offerritualer som har liten praktisk betydning for hinduer i dag.
Mot slutten av denne vediske perioden samles også mesteparten av de filosofiske tekstene som utgjør Upanishadene.
De fleste hinduer anser Vedaene og Upanishadene som hellige, åpenbarte tekster, mens de senere tekstene som regel regnes som menneskeskapte.
Hinduismen har en svært rik teksttradisjon, men betydningen av tekstene varierer mellom ulike retninger
En av de mest populære tekstene er Bhagavadgita som er en del av det store Mahabharata-eposet.
Teksten handler om Krishna som gir råd til krigeren Arjuna når han blir stilt overfor et vanskelig etisk valg.
Krishna avslører etterhvert at han er guden Vishnu i menneskelig form, en avatar og ber Arjuna følge sin plikt som kriger.
Begrepet "hinduisme" oppstod først på 1800-tallet da det ble innført av britiske kolonialister.
Religionen har imidlertid røtter flere tusen år tilbake i tid.
Omkring 1700-1500 f.Kr vandret indoeuropeiske ariere inn i nordvestre India, -
og den vediske religiøse tradisjonen ble utviklet over en periode på over 1000 år.
Tekstene ble resitert under offerritualet som måtte til for å opprettholde verden.
Presteklassen, brahminene, fikk en særstilling, og som en reaksjon på dette vokste det frem
asketiske reformbevegelser på 500 tallet f.Kr som sramanabevegelsen.
Disse kom med nye tanker om handlingers konsekvenser (karma)
og frigjøring (moksha) fra syklusen med gjenfødsler (samsara).
Både jainismen og buddhismen oppsto som slike sramabevegelser.
På denne tiden ble de filosofiske Upanishadene til.
Fokuset dreide nå vekk fra de vediske offerritualer og mot filosofi og meditasjon.
Guptariket (320 e.Kr.- 500 e.Kr.) var det første hinduiske imperiet som dekket hele dagens India, -
og var en blomstringstid for indisk filosofi og litteratur. Dette regnes gjerne som hinduismens gullalder.
På denne tiden oppstod Purana-litteraturen som særlig fokuserte på gudene Shiva, Vishnu og Gudinnen (Devi).
Det å søke frigjøring gjennom hengivelse til Gud (bhakti) slo nå gjennom. I dag er dette den vanligste formen for hinduisme.
Tankene om karma, gjenfødelse og inndelingen i samfunnsklasser og kaster ble også satt i system.
Vishnuismen og shivaismen ble de dominerende retningene innen gudedyrkingen.
Vishnuismen er den største retningen innen hinduismen.
Vishnu er frelser og beskytteren av verden, og stiger ned til jorden i mange ulike inkarnasjoner, blant annet Krishna og Rama.
Shivaismen er den nest største retningen i hinduismen og dyrker guden Shiva som er askesens gud og gift med Parvati.
Sønnene deres Ganesha og Skanda (også kalt Murugan) er også viktige guddommer.
Shaktismen er en mindre retning som fokuserer på gudinnen som den høyeste guddom, men fleste vishnuitter og shivaitter tilber også gudinnen som Guds partner.
Tantrismen er en tradisjon som krever innvielse av en guru som ofte også regnes som guddommelig.
Målet er å overvinne motsetninger gjennom ritualer, spesielt motsetningene mellom maskulint og feminint, representert ved Shiva og Shakti.
Fra det syvende århundre ekspanderte Islam innover det indiske subkontinent, -
- og endte opp med det islamske Mogulriket som varte fra 1526 til 1757.
Mogulriket ble avløst av britisk herredømme i 1757 som igjen varte frem til 1948.
Da India ble uavhengig fra britene, førte de religiøse ulikhetene til at India ble delt i en muslimsk del, Pakistan, -
- og en sekulær republikk, India med overvekt av hinduer.
Hinduismen er i dag verdens tredje største religion med rundt en milliard tilhengere.
De aller fleste hinduer befinner seg i Sør-Asia. India alene rommer 94 % av alle verdens hinduer (80 % av befolkningen).
Hinduismen er også utbredt i Nepal, på Sri Lanka og på Bali, og den har spredt seg i Vesten gjennom migrasjon og aktiv misjonering blant ikke-hinduer, -
- særlig gjennom Maharishi Yogi- og Hare Krishna bevegelsene.
I USA er det rundt 2.3 millioner og i Europa omkring 1.3 millioner hinduer.