×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.

image

Jø Nesbø - Hodejegerne, Jø Nesbø - Hodejegerne Part 16

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 16

Klokka tolv kjørte jeg inn på parkeringsplassen foran en Rimi-butikk som ifølge GPS-en min var temmelig nøyaktig tre hundre meter fra Landers adresse. GPS-en var en gave fra Pathfinder, en slags trøstepremie i tilfelle vi ikke kom til å vinne konkurransen om å få ansette sjefen deres, antar jeg. De hadde også gitt meg en rask innføring i hva GPS – eller Global Positioning System – egentlig er, og forklart hvordan et nettverk på tjuefire satellitter i bane rundt jorda ved hjelp av radiosignaler og atomklokker kunne plassere deg og GPS-senderen din hvor som helst på planeten innenfor en radius på tre meter. Ble signalet oppfanget av fire satellitter eller mer, kunne det til og med fortelle høyden, altså hvorvidt du satt på bakken eller oppe i et tre. Hele opplegget var – akkurat som Internett – blitt utviklet av det amerikanske forsvaret, akkurat som Internett, blant annet for å styre Tomahawk-raketter, Pawelow-bomber og annen nedfallsfrukt man ville skulle dette ned i hodet på rette vedkommende. Pathfinder hadde også mer enn antydet at de hadde utviklet sendere som hadde adgang til landbaserte GPS-stasjoner ingen visste om, et nett som virket i all slags vær, sendere som kunne forsere tjukke husvegger. Styrelederen i Pathfinder hadde også fortalt meg at for å få GPS til å virke måtte man legge inn i regnestykkene at ett sekund på jorda ikke er ett sekund for en satellitt i full fres i verdensrommet, at tiden ble bøyd, at man eldes saktere der ute. Satellittene beviste rett og slett Einsteins relativitetsteori.

Volvoen min gled inn på geledd med biler i samme prisklasse og jeg slo av tenningen. Ingen ville komme til å huske bilen. Jeg tok med meg den svarte mappen og gikk oppover bakken til Landers hus. Dressjakka lå igjen i bilen og jeg hadde trukket på meg en blå kjeledress uten noen merker eller logoer. Capen skjulte håret, og ingen ville stusse på solbrillene siden det var enda en av disse strålende høstdagene som Oslo er så velsignet med. Jeg så likevel ned da jeg møtte en av de filippinske pikene som triller barnevogner for den herskende klasse i dette nabolaget. Men i Landers gatestubb var det folketomt. Sola blinket i panoramavinduene. Jeg kikket på Breitling Airwolf-uret som Diana hadde gitt meg til trettifemårsdagen. Seks over tolv. Det var seks minutter siden alarmen i Jeremias Landers hus var blitt deaktivert. Det hadde i all stillhet skjedd på en PC i vaktselskapets driftsrom, via en programteknisk kjøkkenvei som gjorde at avbruddet ikke ville registreres på datajournalen over driftsstans og strømbrudd. Den dagen jeg ansatte vaktsjef i Tripolis, hadde i sannhet vært velsignet.

Jeg gikk opp til inngangsdøra og lyttet til fuglekvitter og fuglehunder som gjødde i det fjerne. I intervjuet hadde Lander sagt ingen hushjelp, ingen hjemmeværende frue eller voksne barn og ingen hund. Men hundre prosent sikker kunne man aldri være. Jeg pleide å gå ut fra nittini og en halv, og at den halve prosenten usikkerhet ble oppveid ved tilførselen av adrenalin: jeg så, hørte og luktet bedre.

Jeg tok fram nøkkelen jeg hadde fått av Ove på Sushi & Coffee, reservenøkkelen som alle kunder måtte deponere hos Tripolis i tilfelle innbrudd, brann eller feil på anlegget mens de var bortreiste. Den gled inn i låsen og gikk rundt med en oljet lyd.

Så var jeg inne. Det diskré alarmanlegget på veggen sov med slukkede plastøyne. Jeg tok på meg hanskene og teipet dem fast til ermene på kjeledressen så ingen løse kroppshår skulle falle ned på gulvet. Dro ned badehetten fra under capen og over ørene. Det handler om å ikke legge igjen DNA-spor. Ove hadde en gang spurt om jeg ikke likeså godt burde raket skallen.

Jeg hadde droppet å prøve å forklare ham at nest etter Diana var håret det siste jeg var villig til å skille meg av med.

Jeg hadde god tid, men gikk likevel fort gjennom gangen. På veggen over trappen opp til stua hang portretter av det som måtte være Landers barn. Jeg fatter ikke hva det er som får voksne mennesker til å bruke penger på horekunstneres pinlige gråtende-barn-versjoner av sine yndige. Liker de å se besøkende rødme? Stua var kostbart, men kjedelig møblert. Bortsett fra Pesches signalrøde stol som så ut som en brystfager, skrevende kvinne som akkurat har født et barn; den store ballen man kan hvile føttene på. Neppe Jeremias Landers idé.

Over stolen hang bildet. «Eva Mudocci», den britiske fiolinisten som Munch var blitt kjent med rett etter forrige århundreskiftet, og som han hadde tegnet rett på stein da han hadde portrettert henne. Jeg hadde sett andre eksemplarer av trykket før, men det var først nå, i dette lyset, at jeg så hvem Eva Mudocci lignet på. Lotte. Lotte Madsen. Ansiktet på bildet hadde den samme blekheten og melankolien i blikket som kvinnen jeg så ettertrykkelig hadde strøket fra hukommelsen.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 16 Jø Nesbø - Headhunters Part 16

Klokka tolv kjørte jeg inn på parkeringsplassen foran en Rimi-butikk som ifølge GPS-en min var temmelig nøyaktig tre hundre meter fra Landers adresse. |||||||||Rimi||||||||fairly|exactly|||||| At twelve o'clock, I drove into the parking lot in front of a Rimi store that according to my GPS was pretty much exactly three hundred meters from Lander's address. GPS-en var en gave fra Pathfinder, en slags trøstepremie i tilfelle vi ikke kom til å vinne konkurransen om å få ansette sjefen deres, antar jeg. |||||||||consolation prize|||||||||the competition|||||||I assume| The GPS was a gift from Pathfinder, a sort of consolation prize in case we weren't going to win the competition to hire their boss, I assume. De hadde også gitt meg en rask innføring i hva GPS – eller Global Positioning System – egentlig er, og forklart hvordan et nettverk på tjuefire satellitter i bane rundt jorda ved hjelp av radiosignaler og atomklokker kunne plassere deg og GPS-senderen din hvor som helst på planeten innenfor en radius på tre meter. |||||||introduction||||||Positioning|||||||||||satellites||||||||radio signals||atom clocks||||||the sender|||||||||radius||| They had also given me a quick introduction to what GPS – or Global Positioning System – really is, and explained how a network of twenty-four satellites in orbit around the Earth, using radio signals and atomic clocks, could place you and your GPS transmitter anywhere on the planet within a radius of three meters. Ble signalet oppfanget av fire satellitter eller mer, kunne det til og med fortelle høyden, altså hvorvidt du satt på bakken eller oppe i et tre. ||captured||||||||||||||||||||||| Hele opplegget var – akkurat som Internett – blitt utviklet av det amerikanske forsvaret, akkurat som Internett, blant annet for å styre Tomahawk-raketter, Pawelow-bomber og annen nedfallsfrukt man ville skulle dette ned i hodet på rette vedkommende. |the setup|||||||||||||||||||Tomahawk||Pawelow|bombers|||fallout||||||||||the right person The whole setup had – just like the Internet – been developed by the American military, just like the Internet, among other things to control Tomahawk missiles, Pawelow bombs, and other fruits of spoils that they wanted to drop on the right person. Pathfinder hadde også mer enn antydet at de hadde utviklet sendere som hadde adgang til landbaserte GPS-stasjoner ingen visste om, et nett som virket i all slags vær, sendere som kunne forsere tjukke husvegger. |||||||||||||||land-based|||||||||||||||||penetrate||house walls Pathfinder had also more than hinted that they had developed transmitters with access to land-based GPS stations that no one knew about, a network that worked in all kinds of weather, transmitters that could penetrate thick house walls. Styrelederen i Pathfinder hadde også fortalt meg at for å få GPS til å virke måtte man legge inn i regnestykkene at ett sekund på jorda ikke er ett sekund for en satellitt i full fres i verdensrommet, at tiden ble bøyd, at man eldes saktere der ute. the chairman||||||||||||||||||||the calculations||||||||||||satellite|||speed|||||||||age||| The chairman of Pathfinder had also told me that in order to make GPS work, one had to include in the calculations that one second on Earth is not one second for a satellite hurtling through space, that time was warped, that one ages more slowly out there. Satellittene beviste rett og slett Einsteins relativitetsteori. The satellites|||||Einstein's|theory of relativity

Volvoen min gled inn på geledd med biler i samme prisklasse og jeg slo av tenningen. |||||line|||||price range|||||the ignition Ingen ville komme til å huske bilen. Jeg tok med meg den svarte mappen og gikk oppover bakken til Landers hus. |||||||||up the|||| Dressjakka lå igjen i bilen og jeg hadde trukket på meg en blå kjeledress uten noen merker eller logoer. the suit jacket||||||||||||||||||logos Capen skjulte håret, og ingen ville stusse på solbrillene siden det var enda en av disse strålende høstdagene som Oslo er så velsignet med. Capen||||||comment on|||||||||||autumn days|||||blessed| Jeg så likevel ned da jeg møtte en av de filippinske pikene som triller barnevogner for den herskende klasse i dette nabolaget. ||||||||||||||strollers|||ruling|||| Men i Landers gatestubb var det folketomt. |||street stub||| But in the street stub of Landers, it was empty of people. Sola blinket i panoramavinduene. |||the panoramic windows The sun was glimmering in the panoramic windows. Jeg kikket på Breitling Airwolf-uret som Diana hadde gitt meg til trettifemårsdagen. |||Breitling Airwolf|Airwolf|the watch|||||||thirty-fifth birthday I looked at the Breitling Airwolf watch that Diana had given me for my thirty-fifth birthday. Seks over tolv. Det var seks minutter siden alarmen i Jeremias Landers hus var blitt deaktivert. ||||||||||||deactivated Det hadde i all stillhet skjedd på en PC i vaktselskapets driftsrom, via en programteknisk kjøkkenvei som gjorde at avbruddet ikke ville registreres på datajournalen over driftsstans og strømbrudd. ||||||||||the security company's|operations room||||backdoor||||the interruption|||be registered||the data journal||downtime||power outage It had quietly happened on a PC in the security company's operations room, via a technical shortcut that meant the interruption would not be recorded in the data log of operational disruptions and power outages. Den dagen jeg ansatte vaktsjef i Tripolis, hadde i sannhet vært velsignet. ||||a watchman||||||| The day I hired the security chief in Tripoli had truly been blessed.

Jeg gikk opp til inngangsdøra og lyttet til fuglekvitter og fuglehunder som gjødde i det fjerne. ||||||||birdsong||bird dogs||barked||| I walked up to the front door and listened to the birds chirping and bird dogs barking in the distance. I intervjuet hadde Lander sagt ingen hushjelp, ingen hjemmeværende frue eller voksne barn og ingen hund. ||||||housekeeper||housewife||||children||| Men hundre prosent sikker kunne man aldri være. Jeg pleide å gå ut fra nittini og en halv, og at den halve prosenten usikkerhet ble oppveid ved tilførselen av adrenalin: jeg så, hørte og luktet bedre. |||||||||||||||||offset||the supply||adrenaline||||||

Jeg tok fram nøkkelen jeg hadde fått av Ove på Sushi & Coffee, reservenøkkelen som alle kunder måtte deponere hos Tripolis i tilfelle innbrudd, brann eller feil på anlegget mens de var bortreiste. |||||||||||||||||deposit||||||||||||||away Den gled inn i låsen og gikk rundt med en oljet lyd. ||||||||||oiled|

Så var jeg inne. Det diskré alarmanlegget på veggen sov med slukkede plastøyne. ||the alarm system|||||closed plastic eyes|plastic eyes Jeg tok på meg hanskene og teipet dem fast til ermene på kjeledressen så ingen løse kroppshår skulle falle ned på gulvet. ||||the gloves||taped||||sleeves||the coveralls||||body hair||||| Dro ned badehetten fra under capen og over ørene. ||the bathing cap|||||| Det handler om å ikke legge igjen DNA-spor. Ove hadde en gang spurt om jeg ikke likeså godt burde raket skallen. ||||||||just as|||rake|the skull Ove had once asked if I shouldn't just as well shave my head.

Jeg hadde droppet å prøve å forklare ham at nest etter Diana var håret det siste jeg var villig til å skille meg av med. |||||||||||||||||||||part with||| I had dropped trying to explain to him that next to Diana, hair was the last thing I was willing to part with.

Jeg hadde god tid, men gikk likevel fort gjennom gangen. I had plenty of time, but still walked quickly through the hallway. På veggen over trappen opp til stua hang portretter av det som måtte være Landers barn. Jeg fatter ikke hva det er som får voksne mennesker til å bruke penger på horekunstneres pinlige gråtende-barn-versjoner av sine yndige. |understand||||||||||||||||crying|||||adorable I cannot understand what makes adult people spend money on the embarrassing crying-child versions of their lovely from whore artists. __Liker__ de å se besøkende rødme? |||||blush Do they enjoy seeing visitors blush? Stua var kostbart, men kjedelig møblert. ||expensive||| The living room was expensively but boringly furnished. Bortsett fra Pesches signalrøde stol som så ut som en brystfager, skrevende kvinne som akkurat har født et barn; den store ballen man kan hvile føttene på. ||Pesches|||||||||writing||||||||||||||| Apart from Pesche's signal red chair, which looked like a busty, writing woman who just gave birth; the large ball one can rest their feet on. Neppe Jeremias Landers idé. Hardly Jeremias Lander's idea.

Over stolen hang bildet. Above the chair hung the picture. «Eva Mudocci», den britiske fiolinisten som Munch var blitt kjent med rett etter forrige århundreskiftet, og som han hadde tegnet rett på stein da han hadde portrettert henne. ||||violinist||||||||||||||||||||||portrayed| «Eva Mudocci», the British violinist whom Munch had become acquainted with just after the turn of the last century, and whom he had drawn directly on stone when he had portrayed her. Jeg hadde sett andre eksemplarer av trykket før, men det var først nå, i dette lyset, at jeg så hvem Eva Mudocci lignet på. ||||||the print||||||||||||||||| I had seen other examples of the print before, but it was only now, in this light, that I saw who Eva Mudocci resembled. Lotte. Lotte. Lotte Madsen. Ansiktet på bildet hadde den samme blekheten og melankolien i blikket som kvinnen jeg så ettertrykkelig hadde strøket fra hukommelsen. ||||||paleness||melancholy|||||||emphatically||struck||memory The face in the picture had the same paleness and melancholy in its gaze as the woman I had meticulously brushed from my memory.