×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.

image

Jø Nesbø - Hodejegerne, Jø Nesbø - Hodejegerne Part 28

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 28

Kapittel 8

G11sus4

Jeg våknet med en forferdelig hodepine.

Jeg heiste meg opp på albuene og så Dianas delikate, trusekledte bakende stikke opp i været mens hun rotet gjennom veska og lommene på klærne hun hadde hatt på seg i går.

«Leter du etter noe?» spurte jeg.

«God morgen, elskede,» sa hun, men jeg hørte at det ikke var det. Og jeg var enig.

Jeg karet meg ut av senga og ut på badet. Så meg i speilet og visste at resten av dagen helst burde bli bedre. Måtte bli bedre. Kom til å bli bedre. Jeg skrudde på dusjen og steg inn under de iskalde strålene idet jeg hørte Diana banne lavt inne på soverommet.

«And it's gonna be …,» syngegaulet jeg i ren trass: «PERFECT!»

«Jeg stikker nå,» ropte Diana. «Jeg elsker deg.»

«Og jeg elsker deg,» ropte jeg, men vet ikke om hun rakk å høre det før døra smalt igjen bak henne.

Klokka ti satt jeg på kontoret og forsøkte å konsentrere meg. Hodet mitt føltes som et gjennomsiktig, pulserende rumpetroll. Jeg hadde registrert at Ferdinand i flere minutter hadde åpnet munnen og formet den til det jeg antok var ord av varierende interesse. Og selv om munnen fortsatt var åpen, hadde han sluttet å bevege den og stirret i stedet på meg med det jeg tolket som en avventende mine.

«Gjenta spørsmålet,» sa jeg.

«Jeg sier at det er greit at jeg tar andreintervjuet med Greve og kunden, men da må du fortelle meg litt om Pathfinder først. Jeg har jo fått nåtting, jeg kommer til å fremstå som en bimbo!» Her gikk stemmen hans opp i den skrulleobligatoriske falsetten.

Jeg sukket. «De lager ørsmå, nesten usynlige sendere som kan festes på personer slik at man kan finne dem via en mottager koblet til verdens mest avanserte GPS-system. Prioritert service fra satellitter de er medeiere i og så videre. Banebrytende teknologi, ergo oppkjøpskandidat. Les årsrapporten. Noe annet?»

«Jeg har lest den! Alt om produktene er hemmeligstemplet. Og hva med at Clas Greve er utlending, hvordan skal jeg få denne tydeligvis nasjonalistiske kunden til å svelge det?»

«Det skal ikke du gjøre, det skal jeg. Ikke bekymre deg sånn, Ferdy.»

«Ferdy?»

«Ja, jeg har tenkt litt på det. Ferdinand blir for langt. Er det greit?»

Han stirret vantro på meg. «Ferdy?»

«Ikke med kunder til stede, naturligvis.» Jeg smilte bredt og kjente allerede hodepinen lette. «Er vi ferdige, Ferdy?»

Det var vi.

Frem til lunsj tygde jeg Paralgin og stirret på klokka.

I lunsjen gikk jeg til gullsmeden vis-à-vis Sushi & Coffee.

«De,» sa jeg og pekte på diamantøredobbene i vinduet.

Det var dekning på kortet. Så vidt det var. Og den dyprøde eskens semskete overflate var myk som valpehud.

Etter lunsj fortsatte jeg å tygge Paralgin og stirre på klokka.

Nøyaktig klokka fem parkerte jeg ved fortauet i Inkognitogata. Det var greit å finne en plass; både de som arbeidet her og de som bodde her, befant seg tydeligvis på vei hjem. Det hadde akkurat regnet, og skosålene mine smattet mot asfalten. Mappen kjentes lett. Reproduksjonen hadde vært av middels kvalitet og selvfølgelig grovt overpriset på femten tusen svenske kroner, men det betydde lite akkurat nå.

I den grad det finnes en fasjonabel gate i Oslo, er det Oscars gate. Bygårdene er et virvar av arkitektoniske uttrykk, mest nyrenessanse. Fasader med nygotiske mønstre, beplantede forhager, det var her direktørene og de høyere funksjonærene hadde fått sine gårder på slutten av attenhundretallet.

En mann med puddel i bånd kom mot meg. Ingen harebikkjer her nede i sentrum. Han så gjennom meg. Sentrum.

Jeg svingte inn til nummer 35, ifølge adressesøket på Internett en gård med «en hannoveriansk variant av middelalderpåvirket arkitektur». Mer interessant var det at det også sto at den spanske ambassaden ikke lenger holdt til her, ergo slapp jeg forhåpentligvis plagsomme overvåkningskameraer. Det var ingen å se foran gården som hilste meg taust med svarte vinduer. Nøkkelen jeg hadde fått av Ove, skulle gå til både gårdsporten og døra til leiligheten. Det med porten stemte i alle fall. Jeg gikk fort i trappene. Bestemt. Ikke tungt, ikke lett. En person som vet hvor han skal og ikke har noe å skjule. Jeg hadde nøkkelen klar så jeg ikke skulle bli stående og fikle ved døra til leiligheten, sånt høres lett i en gammel, lytt bygård.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 28 ||The Headhunters| Jø Nesbø - Headhunters Part 28

Kapittel 8

G11sus4

Jeg våknet med en forferdelig hodepine.

Jeg heiste meg opp på albuene og så Dianas delikate, trusekledte bakende stikke opp i været mens hun rotet gjennom veska og lommene på klærne hun hadde hatt på seg i går. |lifted||||||||delicate|in panties|bottom|sticking|||air|||was rummaging||||||||||||| I propped myself up on my elbows and saw Diana's delicate, panty-clad behind sticking up in the air as she rummaged through her bag and the pockets of the clothes she had worn yesterday.

«Leter du etter noe?» spurte jeg. "Are you looking for something?" I asked.

«God morgen, elskede,» sa hun, men jeg hørte at det ikke var det. "Good morning, darling," she said, but I could hear that it wasn't. Og jeg var enig.

Jeg karet meg ut av senga og ut på badet. |carried|||||||| I dragged myself out of bed and into the bathroom. Så meg i speilet og visste at resten av dagen helst burde bli bedre. Saw myself in the mirror and knew that the rest of the day should preferably get better. Måtte bli bedre. It had to get better. Kom til å bli bedre. Jeg skrudde på dusjen og steg inn under de iskalde strålene idet jeg hørte Diana banne lavt inne på soverommet. |turned|||||||||streams|||||||||

«And it's gonna be …,» syngegaulet jeg i ren trass: «PERFECT!» |it is|going to||sang||||spite|perfect "And it's gonna be ...," I sang out in pure defiance: "PERFECT!"

«Jeg stikker nå,» ropte Diana. |||said| "I'm leaving now," shouted Diana. «Jeg elsker deg.» "I love you."

«Og jeg elsker deg,» ropte jeg, men vet ikke om hun rakk å høre det før døra smalt igjen bak henne. |||||||||||||||||slammed|||

Klokka ti satt jeg på kontoret og forsøkte å konsentrere meg. Hodet mitt føltes som et gjennomsiktig, pulserende rumpetroll. ||||||pulsing|tadpole Jeg hadde registrert at Ferdinand i flere minutter hadde åpnet munnen og formet den til det jeg antok var ord av varierende interesse. |||||||||||||||||||||varying| Og selv om munnen fortsatt var åpen, hadde han sluttet å bevege den og stirret i stedet på meg med det jeg tolket som en avventende mine.

«Gjenta spørsmålet,» sa jeg.

«Jeg sier at det er greit at jeg tar andreintervjuet med Greve og kunden, men da må du fortelle meg litt om Pathfinder først. |||||||||the second interview|||||||||||||| Jeg har jo fått nåtting, jeg kommer til å fremstå som en bimbo!» Her gikk stemmen hans opp i den skrulleobligatoriske falsetten. ||||nothing|||||appear|||bimbo||||||||screwy obligatory|falsetto I have received nothing, I will come across as a bimbo!» His voice rose to the obligatory falsetto.

Jeg sukket. I sighed. «De lager ørsmå, nesten usynlige sendere som kan festes på personer slik at man kan finne dem via en mottager koblet til verdens mest avanserte GPS-system. ||tiny|||||||||||||||||||||||| «They make tiny, almost invisible transmitters that can be attached to people so that they can be found through a receiver connected to the world's most advanced GPS system. Prioritert service fra satellitter de er medeiere i og så videre. Prioritized|service|||||co-owners|||| Banebrytende teknologi, ergo oppkjøpskandidat. breakthrough|||acquisition candidate Groundbreaking technology, therefore a candidate for acquisition. Les årsrapporten. Read the annual report. Noe annet?» Anything else?

«Jeg har lest den! Alt om produktene er hemmeligstemplet. ||||classified Og hva med at Clas Greve er utlending, hvordan skal jeg få denne tydeligvis nasjonalistiske kunden til å svelge det?» ||||||||||||||nationalist|||||

«Det skal ikke du gjøre, det skal jeg. Ikke bekymre deg sånn, Ferdy.» ||||Ferdy

«Ferdy?» Ferdy

«Ja, jeg har tenkt litt på det. Ferdinand blir for langt. Er det greit?»

Han stirret vantro på meg. ||incredulously|| «Ferdy?»

«Ikke med kunder til stede, naturligvis.» Jeg smilte bredt og kjente allerede hodepinen lette. «Er vi ferdige, Ferdy?» «Are we done, Ferdy?»

Det var vi. We were.

Frem til lunsj tygde jeg Paralgin og stirret på klokka. |||chewed||Paralgin|||| Up until lunch, I chewed on Paralgin and stared at the clock.

I lunsjen gikk jeg til gullsmeden vis-à-vis Sushi & Coffee. At lunch I went to the jeweler vis-à-vis Sushi & Coffee.

«De,» sa jeg og pekte på diamantøredobbene i vinduet. "Those," I said, pointing to the diamond earrings in the window.

Det var dekning på kortet. There was coverage on the card. Så vidt det var. As far as it was. Og den dyprøde eskens semskete overflate var myk som valpehud. |||box|suede|||||puppy skin

Etter lunsj fortsatte jeg å tygge Paralgin og stirre på klokka. ||||||Paralgin||||

Nøyaktig klokka fem parkerte jeg ved fortauet i Inkognitogata. ||||||||Inkognitogata Det var greit å finne en plass; både de som arbeidet her og de som bodde her, befant seg tydeligvis på vei hjem. Det hadde akkurat regnet, og skosålene mine smattet mot asfalten. |||||||smeared|| Mappen kjentes lett. Reproduksjonen hadde vært av middels kvalitet og selvfølgelig grovt overpriset på femten tusen svenske kroner, men det betydde lite akkurat nå. the reproduction|||||||||overpriced|||||||||||

I den grad det finnes en fasjonabel gate i Oslo, er det Oscars gate. ||||||fashionable||||||| Bygårdene er et virvar av arkitektoniske uttrykk, mest nyrenessanse. the townhouses|||jumble||architectural||| Fasader med nygotiske mønstre, beplantede forhager, det var her direktørene og de høyere funksjonærene hadde fått sine gårder på slutten av attenhundretallet. Fasades||neo-Gothic||planted|front gardens||||the directors||||officials||||houses||||the late 1800s

En mann med puddel i bånd kom mot meg. |||poodle||||| A man with a poodle on a leash came toward me. Ingen harebikkjer her nede i sentrum. |hunting dogs|||| No hare dogs down here in the center. Han så gjennom meg. He looked right through me. Sentrum.

Jeg svingte inn til nummer 35, ifølge adressesøket på Internett en gård med «en hannoveriansk variant av middelalderpåvirket arkitektur». |||||||||||||Hannoverian|||medieval-influenced|architecture I turned in to number 35, according to the address search on the Internet a farm with "a Hanoverian variant of medieval influenced architecture." Mer interessant var det at det også sto at den spanske ambassaden ikke lenger holdt til her, ergo slapp jeg forhåpentligvis plagsomme overvåkningskameraer. |||||||said||||||||||||||annoying|surveillance cameras More interestingly, it also stated that the Spanish embassy was no longer located here, so hopefully I avoided troublesome surveillance cameras. Det var ingen å se foran gården som hilste meg taust med svarte vinduer. There was no one to see in front of the farm that greeted me silently with black windows. Nøkkelen jeg hadde fått av Ove, skulle gå til både gårdsporten og døra til leiligheten. ||||||||||the farm gate|||| Det med porten stemte i alle fall. The thing about the gate was correct, at least. Jeg gikk fort i trappene. I went quickly down the stairs. Bestemt. Definitely. Ikke tungt, ikke lett. En person som vet hvor han skal og ikke har noe å skjule. Jeg hadde nøkkelen klar så jeg ikke skulle bli stående og fikle ved døra til leiligheten, sånt høres lett i en gammel, lytt bygård. |||||||||||fiddling|||||||||||noisy| I had the key ready so I wouldn't be standing and fumbling by the door to the apartment, that sounds easily in an old, creaky apartment building.