Jø Nesbø - Hodejegerne Part 64 Jø Nesbø - Headhunters Part 64

Nylonstoffet ga etter med en sprakende, befridd lyd, gled tilbake og blottet en struttende mage stappet inn i politiets lyseblå skjortestoff. The nylon fabric||||||freed|||||exposed||bulging|||||||shirt fabric The nylon fabric yielded with a cracking, liberated sound, sliding back and exposing a bulging belly stuffed into the police's light blue shirt fabric. Jeg klippet raskt opp skjorta og flesk dekket av hårete, blåhvit hud presset seg frem. ||||||flesh|||||||| I quickly cut open the shirt and flabby flesh covered in hairy, blue-white skin pushed forward. Nå var jeg kommet til det jeg grudde meg til. |||||||dreaded|| Now I had arrived at what I dreaded. Men tanken på den mulige belønningen – å få leve, å få puste – fortrengte alle andre, og jeg svingte saksen med full kraft og rente den inn i magen hans rett over navlen. ||||||||||||drove out|||||||||||rammed||||||||navel Trakk den ut igjen. Det skjedde ingenting.

Merkelig. Det var et tydelig hull i magen, men det kom ingenting ut av det, ingenting som jeg hadde håpet skulle lette trykket på meg. Ballongen var like tett.

Jeg stakk igjen. Et nytt hull. En ny, tørr brønn. |||well A new, dry well.

Jeg svingte saksen som rasende. I swung the scissors furiously. Svupp, svupp. Swish, swish. Ingenting. Hva faen var disse tvillingene egentlig laget av? Var det fett tvers igjennom? Skulle fedmebølgen ta livet av meg også? |the obesity wave|||||

En ny bil kjørte forbi oppe på veien.

Jeg prøvde å skrike, men hadde ikke luft.

Med mine siste krefter kjørte jeg saksen inn i vommen, men denne gangen trakk jeg den ikke ut igjen, jeg orket simpelthen ikke. |||||||||||||||||||||simply| With my last strength, I drove the scissors into the belly, but this time I didn't pull it out again, I simply couldn't bear it. Etter en stund begynte jeg å bevege den. After a while, I began to move it. Spredte tommel og pekefinger og førte dem sammen igjen. I spread my thumb and index finger and brought them together again. Klippet meg innover. Det gikk overraskende lett. Og der skjedde det noe. En strime av blod løp ut av hullet, nedover magen, forsvant under klærne, dukket opp igjen på den skjeggete halsen, løp over haken, over leppene og forsvant inn i det ene neseboret. |stream|||||||||||||||||||||the chin|||||||||nostril Jeg fortsatte å klippe. Frenetisk nå. frenetic| Og oppdaget at mennesket i sannhet er et skrøpelig vesen, for det åpnet seg, gled opp slik jeg hadde sett det gjøre når de parterte hval på TV. ||||||||fragile||||||||||||||||butchering||| Og det bare med en liten saks! Jeg stoppet ikke før magen hadde en revne som gikk fra livet til ribbeina. |||||||crack|||||| Men mengdene med blod og innvoller som jeg hadde forventet skulle velte ut, uteble. |||||guts||||||spill||did not happen Og armen min dovnet brått bort, jeg mistet saksen og en gammel kjenning, tunnelsynet, var tilbake. |||numbed|||||||||acquaintance|tunnel vision|| Gjennom åpningen så jeg innertaket. Det hadde et sjakkmønster i gråtoner. |||chess pattern||grayscale De ødelagte brikkene lå strødd rundt meg. ||||scattered|| Jeg ga opp. Lukket øynene. Det var deilig å ha gitt opp. Jeg kjente tyngdekraften dra meg nedover mot jordas indre, hodet først, som et barn på vei ut av sin mors kuvøse, jeg skulle klemmes ut, døden var en ny fødsel. ||the gravity|||||the Earth's|||||||||||||incubator|||be squeezed|||||| I felt the gravity pulling me down towards the earth's core, head first, like a child on its way out of its mother’s incubator, I was to be squeezed out, death was a new birth. Jeg kjente til og med riene nå, skjelvende rier som masserte meg. |||||the contractions|||contractions||massaged| I could even feel the contractions now, trembling contractions that massaged me. Så den hvite dronningen. Then the white queen. Hørte lyden og fostervannet som plasket mot gulvet. |||amniotic fluid||||

Og lukta.

Herregud, lukta!

Jeg ble født, og mitt nye liv startet med et fall, et slag mot hodet og så fullstendig mørke. ||||||||||||blow||||||

Fullstendig mørke.

Mørke.

Oksygen? Oxygen

Lysning. Clearing.

Jeg åpnet øynene. I opened my eyes. Jeg lå på ryggen og over meg så jeg baksetet hvor jeg og tvillingene akkurat hadde sittet fastklemt. I was lying on my back and above me I saw the back seat where I and the twins had just been stuck. Jeg lå altså på innsiden av biltaket, på sjakkbrettet. Og jeg pustet. Det stinket av død, av menneskers innsider. ||||||insides Jeg så meg rundt. Det så ut som et slakteri, et pølsemakeri. |||||slaughterhouse|| Men det merkelige var at i stedet for å gjøre det som ligger til min natur; å fortrenge, å fornekte, å flykte, var det som om hjernen min utvidet seg for å ta inn selve omfanget av sanseinntrykkene. |||||||||||||||||||deny||||||||||||||||||the sensory impressions Jeg bestemte meg for å være her. Jeg trakk inn lukta. Jeg så. Jeg lyttet. I listened. Plukket opp brikkene fra gulvet. Picked up the pieces from the floor. Satte dem på plass på brettet; én etter én. Placed them back on the board; one by one. Til slutt løftet jeg den ødelagte, hvite dronningen. Studerte henne. Så satte jeg henne rett overfor den svarte kongen.