Start learning this lesson now

Lær Norsk Nå Podcast, 43 – Advent

43 – Advent

Hei og velkommen til en ny episode av “Lær norsk nå!”. I denne episoden skal vi snakke om advent. Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podkasten. I tillegg vil jeg bare nevne at det er mulig å støtte podkasten på «Patreon». Jeg legger ved en lenke i deskripsjonen. 1 Takk.

Nå går vi inn i adventstida her i Norge. Advent er ei kristen høytid som markerer begynnelsen av ventetida fram til julaften. Advent varer i fire uker fram til jul og begynner alltid på en søndag. Det betyr at advent kan starte på en dag mellom 27. november og 3. desember. Med advent begynner også kirkeåret. Kirkeåret er en kalender som viser alle de kristne feiringene som den Norske Kirka feirer. I år, 2020, starta advent 29. november. I Norge er jula en av de viktigste høytidene i løpet av året. Det er kanskje den viktigste høytida. Advent er ventetida før dette. Her i Norge har vi noen faste tradisjoner i adventstida. I dag tenkte jeg vi kunne se litt nærmere på ventetida før jul.

Hva betyr advent? Advent kommer fra latin: Adventus Redemptoris eller Adventus Domini. Det betyr «frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». «Frelseren» eller «Herren» betyr i denne sammenhengen Jesus. Advent er en del av ei kristen feiring og det latinske navnet viser at det er en svært gammel feiring. Navnet kommer fra den katolske kirka, men det har overlevd reformasjonen i Norge. Reformasjonen var da Norge gikk fra katolisismen til den Lutherske reformerte kristendommen. I dag er det mange som ikke tenker på advent som en kristen høytid, men ser på det som en viktig norsk høytid. Likevel er det ikke bare i Norge at man markerer advent. Markere advent vil si at man har noen faste markeringer for høytida. Også andre steder i verden feirer de advent.

Man er ikke sikker på når folk først begynte å feire advent. Man vet likevel at det er en gammel tradisjon. På 500-tallet ble adventstida nevnt i skriftlige kilder i Tours i Frankrike. Fra 600-tallet begynte egne liturgiske bøker for adventtida å komme ut. Liturgiske bøker er bøker som sier noe om kirka og kirkefeiringer. Det var likevel først på 1000-tallet at adventen blei satt til fire søndager før jul. Altså er adventsforma som vi feirer i Norge veldig gammel. Før var det vanlig å faste i adventstida. Faste betyr at man ikke spiser mat, eller holder seg unna noen typer matvarer som for eksempel kjøtt. Etter 1500-tallet slutta man å faste i reformerte land. Norge skifta fra katolsk kristendom til Luthersk kristendom. Derfor slutta man også å faste i adventstida i Norge på 1500-tallet. Likevel var det mange norske bønder som åt veldig lett og simpel mat dagene rett før julaften. I noen moderne katolske land er det fortsatt vanlig å faste eller spise mer simpel mat rett før julaften.

I adventstida er det vanlig å begynne å pynte hus med julelys. Mange henger opp ei adventsstjerne i vinduet. Adventsstjerner er en stjerneforma pyntegjenstand med lys inni. Adventsstjerner blei vanlig i Norge og Norden i mellomkrigstida, altså i tida mellom 1. verdenskrig og 2. verdenskrig. Det er altså ikke en veldig gammel skikk, men den er veldig vanlig nå. Tradisjonelt symboliserer stjerna Betlehemsstjerna. Betlehemsstjerna var den stjerna som ifølge bibelen (Matteus 2:2-10) viste vismennene veien til stallen (eller stedet) der Jesus blei født. Det er altså en klart kristen tradisjon, akkurat som adventstida.

En annen vanlig tradisjon er adventslys. Adventslys er fire lys i en lysestake. En lysestake er noe som holder lysene på plass. Det er vanlig å tenne det første lyset den første søndagen i advent. Deretter begynner man å tenne også det andre lyset den andre søndagen i advent. Det betyr at man ikke tenner alle lysene før den fjerde og siste søndagen i advent. Jeg husker at vi pleide å tenne lys på skolen. Da pleide vi å synge en strofe av en sang som heter «Tenn lys» for hvert lys vi tente. Her er et lite utdrag fra sangen:

En annen vanlig tradisjon er adventskalender. En adventskalender er en kalender som brukes til å telle ned dagene fra 1. desember til julaften 24. desember. I Norge er det vanlig å ha flere adventskalendere. For eksempel kan man kjøpe en adventskalender som man skraper lukene på. Dersom man får et visst antall av en figur kan man vinne en premie. Ofte pleier det å være flere figurer og ulike premier. I tillegg er det veldig vanlig med sjokoladekalender, spesielt for barn. En sjokoladekalender inneholder 24 sjokolader, så åpner man en luke med en sjokolade hver dag i advent fram til julaften. Mange barn har også gavekalendere. Gavekalendere består av flere smågaver som man åpner hver dag eller et par dager i løpet av advent. Ofte pleier det å være småting som barna trenger som blyant, blyantspisser og lignende ting.

Mange i Norge sender julekort til hverandre. Disse julekorta har som regel et bilde av familien, altså foreldre og barn, og en liten hilsen. Det er vanlig å sende slike kort til venner og familie. Det er vanlig å sende dem ut i adventstida. Vi pleide å henge disse kortene opp på veggen å la dem henge der hele året. Når det kom nye kort neste år, tok vi ned de gamle og hang opp de nye. De fleste lar dem henge oppe i adventstida og jula, og tar dem ned etterpå. Det er en koselig skikk synes jeg.

I adventstida er det vanlig å bruke mye fargen lilla. Det er fargen for adventstida. På julaften er det vanlig å bytte fra lilla til rødt. Lilla skal symbolisere bot, anger, alvor og ånd. Tradisjonelt var tanken at man skulle gjøre sjel og kropp klar til å ta imot julebudskapet. Jeg synes at å pynte med lilla er veldig fint. Det er noe jeg forbinder med adventstida og jul.

Det er mange merkedager i løpet av adventstida. 6. desember er for eksempel Nilsmesse. Dagen feires for Sankt Nikolas som er en helgen i den katolske kirka. Mange forbinder Sankt Nikolaus med julenissen. Denne dagen er veldig stor i Nederland og Belgia, men den er ikke så vanlig i å feire den i Norge. Likevel husker jeg at det var vanlig å sette opp juletre på torget rundt 6. desember hjemme. Da satte man opp et stort juletre og gikk rundt det mens man holdt i hendene til hverandre. Det var vanlig å synge julesanger. I tillegg var det vanlig at det var en som var utkledd som julenissen og ga oss barna en liten godtepose. Jeg husker det som en veldig fin feiring.

8. desember er Maria unnfangelsesdag. Altså dagen foreldrene til Maria laga henne, hvis det er lov å si. I Norge er det ikke vanlig å feire denne dagen, men flere baker et såkalt skuebrød på denne dagen. Altså man baker et brød som blir brukt til å pynte med. Det var viktig å dekorere det.

En katolsk helgendag som faktisk fortsatt feires i Norge er Luciadagen 13. desember. Dagen blir feira for den sicilianske helgenen Lucia som døde i år 303. Altså for veldig lenge siden. Sicilia var på denne tida under det romerske imperiet. Sicilia er i dag en del av Italia og er den største øya i Middelhavet. Feiringen av Lucia ble utbredt, altså vanlig, i Sverige på 1800-tallet. Feiringa spredde seg fra Sverige til Norge. I dag er det vanlig å feire Luciadagen også i Norge, men mest i barnehager og skoler. Det er mindre vanlig å feire Luciadagen i private hjem i Norge. Mange baker lussekatter på denne dagen, en slags gule boller med krydderet safran i seg. Dagen blir feira med at barn kler seg i hvite kapper og bærer et lys i hånda. Helt fremst går ei jente som skal symbolisere Lucia. Hun går med en krone med lys. Mens de går, er det vanlig å synge Luciasangen. Den høres slik ut:

Thomasmessa blir feira 21. desember. Også det er en katolsk høytid. Likevel er dagen mest kjent for juleølet som man måtte brygge før på denne dagen. Og ja, man måtte brygge øl. Loven sa at man skulle brygge juleøl. Det var altså ulovelig å ikke brygge slikt øl. Ølet skulle brygges sterkt, altså med mye alkohol i, ellers fikk man kjeft. Å få kjeft betyr at man får kritikk. Skikken er en førkristen skikk som også vikingene feira. Da brygga de øl for de norrøne gudene som Odin og Tor. Da kristendommen kom til Norge, brygga man ølet til ære for Jesus og Maria. Å brygge eget juleøl var vanlig helt fram til 1900-tallet. I dag er det ikke mange som brygger øl lenger. Det er heller ikke påbudt, altså noe du må gjøre.

21. desember er det vintersolverv. Det er den dagen sola står på sitt laveste. Etter 21. desember snur sola. Etter det blir det lysere og lysere. Men 21. desember er den mørkeste dagen i året. I Norge er dette en svært mørk dag. Her i Trondheim er soloppgang ca. kl. 10 og solnedgang kl. 14.30 på det mørkeste. Det er altså bare fire og en halv time med sollys på det mørkeste. Dersom man går lenger nord i Norge står ikke sola opp i det hele tatt. Da er det mørketid. Mange tror faktisk at julefeiringa kan ha oppstått som en måte å feire at sola snur på.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har noen spørsmål kan du sende dem til meg på e-post. Dere finner e-post adressen i deskripsjonen av denne episoden. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god adventstid. Ha det bra!

43 – Advent Advent 43 – Advent 43 – Advent 43 – Adviento 43 – Avent 43 – Adwent 43 – Advento 43 – Адвент 43 – Адвент

Hei og velkommen til en ny episode av “Lær norsk nå!”. Hello and welcome to a new episode of "Learn Norwegian now!". I denne episoden skal vi snakke om advent. Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podkasten. Before we begin, I just want to remind you that you can find the text of the episode on the podcast website. I tillegg vil jeg bare nevne at det er mulig å støtte podkasten på «Patreon». Jeg legger ved en lenke i deskripsjonen. 1 Takk.

Nå går vi inn i adventstida her i Norge. |||||advent season||| Advent er ei kristen høytid som markerer begynnelsen av ventetida fram til julaften. ||||||marks|||waiting period||| Advent is a Christian holiday that marks the beginning of the waiting period until Christmas Eve. Advent varer i fire uker fram til jul og begynner alltid på en søndag. Advent lasts four weeks until Christmas and always begins on a Sunday. Det betyr at advent kan starte på en dag mellom 27. november og 3. desember. This means that Advent can start on a day between 27 November and 3 December. Med advent begynner også kirkeåret. ||||church year With Advent, the church year also begins. Kirkeåret er en kalender som viser alle de kristne feiringene som den Norske Kirka feirer. |||liturgical calendar||||||celebrations||||| I år, 2020, starta advent 29. november. This year, 2020, Advent started on November 29. I Norge er jula en av de viktigste høytidene i løpet av året. ||||||||holidays|||| In Norway, Christmas is one of the most important holidays of the year. Det er kanskje den viktigste høytida. It is perhaps the most important holiday. Advent er ventetida før dette. Her i Norge har vi noen faste tradisjoner i adventstida. I dag tenkte jeg vi kunne se litt nærmere på ventetida før jul.

Hva betyr advent? Advent kommer fra latin: Adventus Redemptoris eller Adventus Domini. ||||Advent|Redeemer's|||the Lord Advent comes from Latin: Adventus Redemptoris or Adventus Domini. Det betyr «frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». ||the Savior's|arrival||the Lord's| It means "the arrival of the savior" or "the arrival of the Lord". «Frelseren» eller «Herren» betyr i denne sammenhengen Jesus. The Savior||The Lord||||| "The Savior" or "the Lord" in this context means Jesus. Advent er en del av ei kristen feiring og det latinske navnet viser at det er en svært gammel feiring. Advent is part of a Christian celebration and the Latin name shows that it is a very old celebration. Navnet kommer fra den katolske kirka, men det har overlevd reformasjonen i Norge. Reformasjonen var da Norge gikk fra katolisismen til den Lutherske reformerte kristendommen. ||||||||||reformed| I dag er det mange som ikke tenker på advent som en kristen høytid, men ser på det som en viktig norsk høytid. Today, many people do not think of Advent as a Christian holiday, but see it as an important Norwegian holiday. Likevel er det ikke bare i Norge at man markerer advent. Nevertheless, it is not only in Norway that Advent is celebrated. Markere advent vil si at man har noen faste markeringer for høytida. Celebrate|||||||||observances|| Marking Advent means that you have some fixed markings for the holiday. Også andre steder i verden feirer de advent.

Man er ikke sikker på når folk først begynte å feire advent. It is not certain when people first started celebrating Advent. Man vet likevel at det er en gammel tradisjon. However, one knows that it is an old tradition. På 500-tallet ble adventstida nevnt i skriftlige kilder i Tours i Frankrike. |||||||||Tours|| In the 5th century, Advent was mentioned in written sources in Tours in France. Fra 600-tallet begynte egne liturgiske bøker for adventtida å komme ut. ||||liturgical|||Advent season||| From the 6th century, separate liturgical books for Advent began to be published. Liturgiske bøker er bøker som sier noe om kirka og kirkefeiringer. ||||||||||church celebrations Det var likevel først på 1000-tallet at adventen blei satt til fire søndager før jul. |||||||the Advent season|||||Sundays|| It was nevertheless only in the 11th century that Advent was set to four Sundays before Christmas. Altså er adventsforma som vi feirer i Norge veldig gammel. ||Advent tradition||||||| So the form of Advent that we celebrate in Norway is very old. Før var det vanlig å faste i adventstida. Before, it was common to fast during Advent. Faste betyr at man ikke spiser mat, eller holder seg unna noen typer matvarer som for eksempel kjøtt. Fasting means not eating food, or abstaining from certain types of food such as meat. Etter 1500-tallet slutta man å faste i reformerte land. After the 16th century, people stopped fasting in reformed countries. Norge skifta fra katolsk kristendom til Luthersk kristendom. Derfor slutta man også å faste i adventstida i Norge på 1500-tallet. Likevel var det mange norske bønder som åt veldig lett og simpel mat dagene rett før julaften. Nevertheless, there were many Norwegian farmers who ate very light and simple food in the days just before Christmas Eve. I noen moderne katolske land er det fortsatt vanlig å faste eller spise mer simpel mat rett før julaften. In some modern Catholic countries it is still common to fast or eat simpler food just before Christmas Eve.

I dag er det ikke vanlig å faste eller spise mer simpel mat før julaften. Faktisk er det vanlig å spise julemat allerede i adventstida. I Norge er vanlig julemat ribbe (grisekjøtt), pinnekjøtt (salta sauekjøtt) og lutefisk (tørka fisk, gjerne torsk, som et utbløtt i vann og luta. ||||||pork||||||||||||soaked in water||||treated with lye In Norway, the usual Christmas food is ribs (pork), pinnekjøtt (salted mutton) and lutefisk (dried fish, preferably cod, soaked in water and lute. Lut er det samme som et basisk stoff, altså omvendt av syrlige stoffer). ||||||alkaline|||opposite to||acidic|substances Lye is the same as a basic substance, i.e. the reverse of acidic substances). Mange spiser julemat som ribbe allerede i adventstida, men mange venter til juletida. ||||||||||||Christmas season Many people eat Christmas food such as ribs already in Advent, but many wait until Christmas time. Likevel er det veldig vanlig at folk spiser litt mer i adventstida og spesielt i juletida. "Nevertheless"||||||||||||||| Nevertheless, it is very common for people to eat a little more during Advent and especially during Christmas.

I adventstida er det vanlig å begynne å pynte hus med julelys. |||||||||||Christmas lights During Advent, it is common to start decorating houses with Christmas lights. Mange henger opp ei adventsstjerne i vinduet. ||||advent star|| Many hang an Advent star in the window. Adventsstjerner er en stjerneforma pyntegjenstand med lys inni. Advent stars|||star-shaped|||| Advent stars are a star-shaped decoration with a light inside. Adventsstjerner blei vanlig i Norge og Norden i mellomkrigstida, altså i tida mellom 1. verdenskrig og 2. verdenskrig. ||||||||interwar period||||||| Advent stars became common in Norway and the Nordic countries in the interwar period, i.e. in the period between World War I and World War II. Det er altså ikke en veldig gammel skikk, men den er veldig vanlig nå. So it is not a very old custom, but it is very common now. Tradisjonelt symboliserer stjerna Betlehemsstjerna. ||the star|Bethlehem Star Betlehemsstjerna var den stjerna som ifølge bibelen (Matteus 2:2-10) viste vismennene veien til stallen (eller stedet) der Jesus blei født. |||||||||wise men|||the stable|or the place||||| The star of Bethlehem was the star which, according to the Bible (Matthew 2:2-10), showed the wise men the way to the stable (or place) where Jesus was born. Det er altså en klart kristen tradisjon, akkurat som adventstida. ||||||||"like"| It is therefore a clearly Christian tradition, just like Advent.

En annen vanlig tradisjon er adventslys. |||||advent candles Adventslys er fire lys i en lysestake. Advent candles are four candles in a candlestick. En lysestake er noe som holder lysene på plass. Det er vanlig å tenne det første lyset den første søndagen i advent. It is customary to light the first candle on the first Sunday of Advent. Deretter begynner man å tenne også det andre lyset den andre søndagen i advent. Then you start lighting the second candle on the second Sunday in Advent. Det betyr at man ikke tenner alle lysene før den fjerde og siste søndagen i advent. |||||||the candles|||||||| This means that you do not light all the candles until the fourth and last Sunday in Advent. Jeg husker at vi pleide å tenne lys på skolen. I remember we used to light candles at school. Da pleide vi å synge en strofe av en sang som heter «Tenn lys» for hvert lys vi tente. ||||||||||||Light|||||| Then we used to sing a stanza of a song called "Light a candle" for each candle we lit. Her er et lite utdrag fra sangen:

En annen vanlig tradisjon er adventskalender. |||||advent calendar Another common tradition is the advent calendar. En adventskalender er en kalender som brukes til å telle ned dagene fra 1. desember til julaften 24. desember. An advent calendar is a calendar used to count down the days from December 1 to Christmas Eve on December 24. I Norge er det vanlig å ha flere adventskalendere. ||||||||advent calendars For eksempel kan man kjøpe en adventskalender som man skraper lukene på. |||||||||scratches|the windows| For example, you can buy an advent calendar on which you scratch the holes. Dersom man får et visst antall av en figur kan man vinne en premie. ||||||||figure|||||prize If you get a certain number of a figure, you can win a prize. Ofte pleier det å være flere figurer og ulike premier. There are often several figures and different prizes. I tillegg er det veldig vanlig med sjokoladekalender, spesielt for barn. |||||||chocolate advent calendar||| In addition, chocolate calendars are very common, especially for children. En sjokoladekalender inneholder 24 sjokolader, så åpner man en luke med en sjokolade hver dag i advent fram til julaften. |||chocolates||||||||||||||| A chocolate calendar contains 24 chocolates, so you open a hatch with a chocolate each day in Advent until Christmas Eve. Mange barn har også gavekalendere. ||||gift calendars Many children also have gift calendars. Gavekalendere består av flere smågaver som man åpner hver dag eller et par dager i løpet av advent. Gift calendars||||small gifts||||||||||||| Gift calendars consist of several small gifts that are opened every day or a couple of days during Advent. Ofte pleier det å være småting som barna trenger som blyant, blyantspisser og lignende ting. ||||||||||pencil|pencil sharpener||| Often there are small things that the children need, such as pencils, pencil sharpeners and similar things.

Mange i Norge sender julekort til hverandre. ||||Christmas card|| Disse julekorta har som regel et bilde av familien, altså foreldre og barn, og en liten hilsen. |Christmas cards||||||||||||||| These Christmas cards usually have a picture of the family, i.e. parents and children, and a small greeting. Det er vanlig å sende slike kort til venner og familie. It is common to send such cards to friends and family. Det er vanlig å sende dem ut i adventstida. Vi pleide å henge disse kortene opp på veggen å la dem henge der hele året. We used to hang these cards up on the wall and let them hang there all year. Når det kom nye kort neste år, tok vi ned de gamle og hang opp de nye. When new cards arrived next year, we took down the old ones and hung up the new ones. De fleste lar dem henge oppe i adventstida og jula, og tar dem ned etterpå. Most people leave them hanging up during Advent and Christmas, and take them down afterwards. Det er en koselig skikk synes jeg. It's a nice custom, I think.

I adventstida er det vanlig å bruke mye fargen lilla. During Advent, it is common to use a lot of the color purple. Det er fargen for adventstida. På julaften er det vanlig å bytte fra lilla til rødt. On Christmas Eve, it is customary to change from purple to red. Lilla skal symbolisere bot, anger, alvor og ånd. ||symbolize||repentance|seriousness||spirit Purple should symbolize penance, remorse, seriousness and spirit. Tradisjonelt var tanken at man skulle gjøre sjel og kropp klar til å ta imot julebudskapet. |||||||||||||||Christmas message Traditionally, the idea was to prepare the soul and body to receive the Christmas message. Jeg synes at å pynte med lilla er veldig fint. I think that decorating with purple is very nice. Det er noe jeg forbinder med adventstida og jul.

Det er mange merkedager i løpet av adventstida. |||special days|||| There are many anniversaries during the Advent season. 6\. desember er for eksempel Nilsmesse. ||||St. Nicholas Day Dagen feires for Sankt Nikolas som er en helgen i den katolske kirka. |is celebrated||Saint|Saint Nicholas|||||||| The day is celebrated for Saint Nicholas, who is a saint in the Catholic Church. Mange forbinder Sankt Nikolaus med julenissen. |||Saint Nicholas||the Christmas Santa Many people associate Saint Nicholas with Santa Claus. Denne dagen er veldig stor i Nederland og Belgia, men den er ikke så vanlig i å feire den i Norge. Likevel husker jeg at det var vanlig å sette opp juletre på torget rundt 6. desember hjemme. Nevertheless, I remember that it was common to put up a Christmas tree in the square around 6 December at home. Da satte man opp et stort juletre og gikk rundt det mens man holdt i hendene til hverandre. Then they put up a big Christmas tree and walked around it while holding each other's hands. Det var vanlig å synge julesanger. |||||Christmas songs I tillegg var det vanlig at det var en som var utkledd som julenissen og ga oss barna en liten godtepose. |||||||||||dressed as|||||||||candy bag In addition, it was common for there to be someone dressed as Santa Claus who gave us children a small bag of goodies. Jeg husker det som en veldig fin feiring. I remember it as a very nice celebration.

8\\. desember er Maria unnfangelsesdag. |||conception day December is Mary's conception day. Altså dagen foreldrene til Maria laga henne, hvis det er lov å si. That is, the day Maria's parents made her, if I may say so. I Norge er det ikke vanlig å feire denne dagen, men flere baker et såkalt skuebrød på denne dagen. ||||||||||||bake|||decorative bread loaf||| In Norway, it is not common to celebrate this day, but many bake a so-called show bread on this day. Altså man baker et brød som blir brukt til å pynte med. In other words, you bake a bread that is used to decorate. Det var viktig å dekorere det. ||||decorate|

En katolsk helgendag som faktisk fortsatt feires i Norge er Luciadagen 13. desember. ||saint's day||||||||St. Lucia's Day| A Catholic saint's day that is actually still celebrated in Norway is Lucia's Day on 13 December. Dagen blir feira for den sicilianske helgenen Lucia som døde i år 303. |||||Sicilian|the saint|Saint Lucy|||| The day is celebrated for the Sicilian saint Lucia who died in the year 303. Altså for veldig lenge siden. That is, a very long time ago. Sicilia var på denne tida under det romerske imperiet. Sicily|||||||| Sicily was at this time under the Roman Empire. Sicilia er i dag en del av Italia og er den største øya i Middelhavet. Feiringen av Lucia ble utbredt, altså vanlig, i Sverige på 1800-tallet. The celebration||||widespread|||||| Feiringa spredde seg fra Sverige til Norge. I dag er det vanlig å feire Luciadagen også i Norge, men mest i barnehager og skoler. Today it is customary to celebrate Lucia Day in Norway as well, but mostly in kindergartens and schools. Det er mindre vanlig å feire Luciadagen i private hjem i Norge. It is less common to celebrate Lucia Day in private homes in Norway. Mange baker lussekatter på denne dagen, en slags gule boller med krydderet safran i seg. ||saffron buns||||||||||saffron spice|| Many people bake lusskats on this day, a kind of yellow buns with the spice saffron in them. Dagen blir feira med at barn kler seg i hvite kapper og bærer et lys i hånda. The day is celebrated with children dressing in white robes and carrying a candle in their hands. Helt fremst går ei jente som skal symbolisere Lucia. At the very front walks a girl who will symbolize Lucia. Hun går med en krone med lys. She walks with a crown of lights. Mens de går, er det vanlig å synge Luciasangen. ||||||||Lucia song Den høres slik ut: It sounds like this:

Thomasmessa blir feira 21. desember. Feast of Thomas||| Thomasmessa will be celebrated on 21 December. Også det er en katolsk høytid. Likevel er dagen mest kjent for juleølet som man måtte brygge før på denne dagen. ||||||the Christmas beer|||||||| Nevertheless, the day is best known for the Christmas beer that had to be brewed before on this day. Og ja, man måtte brygge øl. And yes, you had to brew beer. Loven sa at man skulle brygge juleøl. ||||||Christmas beer The law said that Christmas beer should be brewed. Det var altså ulovelig å ikke brygge slikt øl. |||illegal||||| It was therefore illegal not to brew such beer. Ølet skulle brygges sterkt, altså med mye alkohol i, ellers fikk man kjeft. The beer||be brewed||||||||||scolded The beer had to be brewed strong, i.e. with a lot of alcohol in it, otherwise you would get slapped. Å få kjeft betyr at man får kritikk. Getting scolded means you get criticized. Skikken er en førkristen skikk som også vikingene feira. The custom|||||||| The custom is a pre-Christian custom that the Vikings also celebrated. Da brygga de øl for de norrøne gudene som Odin og Tor. Then they brewed beer for the Norse gods like Odin and Thor. Da kristendommen kom til Norge, brygga man ølet til ære for Jesus og Maria. When Christianity came to Norway, beer was brewed in honor of Jesus and Mary. Å brygge eget juleøl var vanlig helt fram til 1900-tallet. I dag er det ikke mange som brygger øl lenger. |||||||brew|| Det er heller ikke påbudt, altså noe du må gjøre. |is|||mandatory||||| It's not mandatory either, so something you have to do.

21\\. desember er det vintersolverv. Det er den dagen sola står på sitt laveste. It is the day the sun is at its lowest point. Etter 21. desember snur sola. After 21 December the sun turns. Etter det blir det lysere og lysere. After that it gets brighter and brighter. Men 21. desember er den mørkeste dagen i året. ||||darkest||| I Norge er dette en svært mørk dag. Her i Trondheim er soloppgang ca. Here in Trondheim, sunrise is approx. kl. 10 og solnedgang kl. |10 and sunset| 10 and sunset at 14.30 på det mørkeste. 14.30 at the darkest. Det er altså bare fire og en halv time med sollys på det mørkeste. There is therefore only four and a half hours of sunlight at its darkest. Dersom man går lenger nord i Norge står ikke sola opp i det hele tatt. If you go further north in Norway, the sun does not rise at all. Da er det mørketid. Then it's dark time. Mange tror faktisk at julefeiringa kan ha oppstått som en måte å feire at sola snur på. |||||||have originated||||||||| Many people actually believe that the Christmas celebration may have originated as a way to celebrate the turning of the sun.