79 – Kommunisme 79 – Kommunismus 79 – Communism 79 – Communisme 79 – Komunizmas 79 – Komunizm 79 – Comunismo 79 – Коммунизм 79 – Комунізм

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om kommunisme. Neste episódio falaremos sobre o comunismo. Før vi gjør det: Dere kan støtte podkasten på Patreon.1. Antes de fazermos isso: você pode apoiar o podcast no Patreon.1. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Você pode encontrar o texto do episódio no site. Lenker til begge er i deskripsjonen. Linki do obu znajdują się w opisie. Ellers kan dere kontakte meg via epost. Caso contrário, você pode entrar em contato comigo por e-mail. Nå, la oss snakke om kommunisme.

Kommunisme er en filosofisk, sosial, politisk og økonomisk ideologi og bevegelse. Komunizm jest ideologią i ruchem filozoficznym, społecznym, politycznym i gospodarczym. Målet for kommunismen er å fjerne sosiale ulikheter, penger og kapitalismen. Celem komunizmu jest usuwanie nierówności społecznych, pieniądza i kapitalizmu. O objetivo do comunismo é remover as desigualdades sociais, o dinheiro e o capitalismo. Dette betyr at man skal bytte en profitt-basert økonomi med en økonomi basert på at fellesskapet skal ha kontroll på produksjonsmidlene. This means that one must exchange a profit-based economy with an economy based on the community having control over the means of production. Oznacza to, że należy zamienić gospodarkę opartą na zysku na gospodarkę opartą na wspólnocie mającej kontrolę nad środkami produkcji. Isso significa que é preciso trocar uma economia baseada no lucro por uma economia baseada no controle comunitário dos meios de produção. Det vil si at ingen skal kunne tjene seg rike på å bygge opp en bedrift basert på et kapitalistisk system. That is to say, no one should be able to get rich by building up a business based on a capitalist system. Oznacza to, że nikt nie powinien być w stanie wzbogacić się, budując biznes oparty na systemie kapitalistycznym. Ou seja, ninguém deveria ser capaz de enriquecer construindo um negócio baseado no sistema capitalista. Ideen bak kommunisme er at sosiale forskjeller og ulikheter skader samfunnet og fører til at noen veldig få er rike, mens resten er langt fattigere. The idea behind communism is that social differences and inequalities harm society and lead to a very few being rich, while the rest are far poorer. A ideia por trás do comunismo é que as diferenças e desigualdades sociais prejudicam a sociedade e levam alguns poucos a serem ricos, enquanto os demais são muito mais pobres. Ifølge kommunismen er ikke dette ønskelig og man mener at et kommunistisk samfunn er en bedre måte å organisere seg på. According to communism, this is not desirable and it is believed that a communist society is a better way to organise. De acordo com o comunismo, isso não é desejável e acredita-se que uma sociedade comunista seja a melhor maneira de se organizar.

Kommunisme i sin moderne form er ikke så veldig gammel, bare litt over 200år. O comunismo em sua forma moderna não é muito antigo, tem pouco mais de 200 anos. Likevel finnes det eksempler på kommunistlignende organiseringer før dette. No entanto, existem exemplos de organizações de tipo comunista antes disso. For eksempel var det flere kloster i middelalderen som var basert på en kommunal økonomi som behandla medlemmene sine på en egalitær måte. For example, there were several monasteries in the Middle Ages that were based on a communal economy that treated their members in an egalitarian way. Pavyzdžiui, viduramžiais buvo keletas vienuolynų, kurie buvo pagrįsti bendruomenine ekonomika, kuri su savo nariais elgėsi lygiateisiškai. Por exemplo, havia vários mosteiros na Idade Média que se baseavam em uma economia comunal que tratava seus membros de maneira igualitária. Men i sin moderne form blei ordet «kommunisme» først brukt i 1785 i et brev sent av Victor d'Hupay. Mas em sua forma moderna, a palavra "comunismo" foi usada pela primeira vez em 1785 em uma carta enviada por Victor d'Hupay. Restif brukte seinere i 1793 ordet «kommunisme» til å bety en sosial orden basert på egalitarisme og felles eierskap av eiendom. Restif later in 1793 used the word "communism" to mean a social order based on egalitarianism and common ownership of property. Vėliau 1793 m. Restifas pavartojo žodį „komunizmas“, kad reikštų socialinę santvarką, pagrįstą egalitarizmu ir bendra nuosavybės nuosavybe. Mais tarde, em 1793, Restif usou a palavra "comunismo" para significar uma ordem social baseada no igualitarismo e na propriedade comum. Det fantes allerede et konsept om kommunisme før Karl Marx og Friedrich Engels publiserte sitt Kommunistiske manifest i 1848. Likevel var det nok disse to, og særlig Karl Marx, som hadde størst innflytelse på hva moderne kommunisme kom til å bli. Nevertheless, it was probably these two, and especially Karl Marx, who had the greatest influence on what modern communism would become. Nepaisant to, tikriausiai šie du, o ypač Karlas Marksas, padarė didžiausią įtaką šiuolaikiniam komunizmui.

Før vi snakker mer om kommunisme må vi vite hva slags samfunn konseptet om kommunisme utvikla seg fra. Before we talk more about communism we need to know what kind of society the concept of communism developed from. Prieš pradėdami kalbėti daugiau apie komunizmą, turime žinoti, iš kokios visuomenės atsirado komunizmo samprata. Da Det kommunistiske manifest blei publisert i 1848, var verden inni en ny og spennende prosess: den industrielle revolusjon. Kai 1848 m. buvo paskelbtas Komunistų manifestas, pasaulis buvo naujo ir jaudinančio proceso – pramonės revoliucijos – įkarštyje. Den industrielle revolusjonen begynte virkelig å skyte fart fra midten av 1800-tallet i flere europeiske land. The industrial revolution really began to gain momentum from the middle of the 19th century in several European countries. Pramonės revoliucija iš tikrųjų pradėjo įsibėgėti nuo XIX amžiaus vidurio keliose Europos šalyse. Industrien vokste fram i mange land, særlig i England, Tyskland, Frankrike og USA. Karl Marx tar utgangspunkt i dette samfunnet når han legger fram sine ideer om produksjonsmidler og den historiske utviklingen av samfunnet. Karl Marx takes his starting point in this society when he presents his ideas about means of production and the historical development of society. Karlas Marksas pradeda nuo šios visuomenės, kai pristato savo idėjas apie gamybos priemones ir istorinę visuomenės raidą. Selv om den industrielle revolusjonen førte til økonomiske framskritt og teknologisk utvikling, var det også en periode med store sosiale forskjeller. Although the Industrial Revolution led to economic progress and technological development, it was also a period of great social differences. Industriarbeidere i begynnelsen av den industrielle revolusjonen hadde få eller ingen rettigheter, de jobba svært lange dager, og de fikk dårlig betalt. Mange industriarbeidere bodde i skitne og slumlignende strøk i byene. Many industrial workers lived in dirty and slum-like areas in the cities. Daug pramonės darbuotojų gyveno nešvariose ir į lūšnynus panašiose miestų vietose. Barnearbeid var også utbrett i begynnelsen før det kom flere reguleringer. Child labor was also widespread in the beginning before more regulations were introduced. Vaikų darbas taip pat buvo plačiai paplitęs pradžioje, kol nebuvo įvesta daugiau reglamentų. I lys av dette er det ikke veldig rart at mange følte at industriarbeiderne blei utnytta av en rik overklasse. Atsižvelgiant į tai, nenuostabu, kad daugelis manė, kad pramonės darbuotojus išnaudoja turtinga aukštoji klasė. Fantes det ikke en bedre måte å organisere samfunnet på som kunne fordele rikdommen likere? Wasn't there a better way to organize society that could distribute wealth more evenly? Ar nebuvo geresnio visuomenės organizavimo būdo, kuris galėtų tolygiau paskirstyti turtus? Ville ikke det være bedre for de aller fleste? Ar tai nebūtų geriau daugumai žmonių?

Greit, da vet vi litt om den historiske konteksten som Marx skreiv i. Marx mente at menneskets historie var drevet av materiell produksjon og eierskap. Right, then we know a little about the historical context in which Marx wrote. Marx believed that human history was driven by material production and ownership. Den første fasen var da primitiv kommunisme som var, ifølge Marx, jeger-og-samler samfunn. The first phase was then primitive communism which was, according to Marx, a hunter-gatherer society. Pirmasis etapas buvo tada primityvus komunizmas, kuris, pasak Markso, buvo medžiotojų ir rinkėjų visuomenė. I disse samfunnene var det ikke sosiale forskjeller ettersom det ikke var penger, eiendom eller stat. In these societies there were no social differences as there was no money, property or state. Šiose visuomenėse nebuvo socialinių skirtumų, nes nebuvo pinigų, nuosavybės ar valstybės. Grunnen til det var rett og slett at det ikke var nok overskudd til å opprettholde en elite. The reason for that was simply that there was not enough surplus to maintain an elite. To priežastis buvo tiesiog ta, kad nebuvo pakankamai pertekliaus elitui išlaikyti. Jeg kommer ikke til å diskutere dette synet på jegere og samlere, men jeg vil bare si at dette er en kraftig forenkling av de faktiske historiske forholdene. I am not going to discuss this view of hunters and gatherers, but I will just say that this is a gross simplification of the actual historical conditions. Nesiruošiu aptarinėti tokio požiūrio į medžiotojus ir rinkėjus, bet tiesiog pasakysiu, kad tai yra grubus faktinių istorinių sąlygų supaprastinimas.

Det neste steget i Marx sitt historiesyn var den antikke formen for produksjon. The next step in Marx's view of history was the ancient form of production. Kitas žingsnis Markso požiūriu į istoriją buvo senovės gamybos forma. Dette var slavesamfunnene i antikken som Hellas og det romerske imperiet. These were the slave societies of antiquity such as Greece and the Roman Empire. Disse samfunnene brukte slaver som arbeidskraft til å skape overskudd og kunne derfor opprettholde en elite. For historiske materialister, som bygger på denne historieteorien, så er dette det første klassesamfunnet med et skille mellom frie borgere og slaver. For historical materialists, who build on this theory of history, this is the first class society with a distinction between free citizens and slaves. Istoriniams materialistams, kurie remiasi šia istorijos teorija, tai yra pirmos klasės visuomenė, skirianti laisvus piliečius ir vergus.

Etter Romerrikets fall i Vest-Europa så man utviklingen mot neste steg i teorien, nemlig det føydale samfunnet. After the fall of the Roman Empire in Western Europe, one saw the development towards the next step in theory, namely the feudal society. Po Romos imperijos žlugimo Vakarų Europoje buvo matomas vystymasis link kito teorijos žingsnio – feodalinės visuomenės. I dette samfunnet er produksjonen basert på det føydale klassesystemet med aristokratiet på den ene siden og de ufrie bøndene på den andre. In this society, production is based on the feudal class system with the aristocracy on one side and the unfree peasants on the other. Šioje visuomenėje gamyba remiasi feodaline klasių sistema, kurios vienoje pusėje yra aristokratija, o kitoje – nelaisvi valstiečiai. I dette samfunnet fantes det også en liten klasse av håndverkere og handelsmenn som laga og solgte ulike forbruksvarer. In this society there was also a small class of craftsmen and traders who made and sold various consumer goods. Šioje draugijoje taip pat buvo nedidelė amatininkų ir prekybininkų klasė, gaminanti ir pardavinėjusi įvairias plataus vartojimo prekes. Disse ville seinere utvikle seg til det kapitalistiske borgerskapet. These would later develop into the capitalist bourgeoisie. Vėliau iš jų išsivystė kapitalistinė buržuazija. Likevel var fortsatt produksjonen først og fremst for bruk. Nevertheless, production was still primarily for consumption. Nepaisant to, gamyba vis dar buvo pirmiausia skirta vartojimui. Altså, man produserte først og fremst nødvendige ting og varer for eget konsum. Kitaip tariant, žmonės pirmiausia gamino reikalingus daiktus ir prekes savo vartojimui.

Etter føydalsamfunnet kom neste steg ved den industrielle revolusjonen og utviklingen av det kapitalistiske systemet. After feudal society came the next step in the industrial revolution and the development of the capitalist system. Po feodalinės visuomenės kitas žingsnis buvo pramonės revoliucija ir kapitalistinės sistemos raida. I dette systemet ville borgerskapet vokse seg fram til den ledende eliten, og i denne kampen med den gamle eliten ville kapitalismen gjøre stadige framskritt. In this system the bourgeoisie would grow up to the leading elite, and in this struggle with the old elite capitalism would make steady progress. Šioje sistemoje buržuazija išaugtų iki pirmaujančio elito ir šioje kovoje su senuoju elitu kapitalizmas padarytų nuolatinę pažangą. Det vil si at forbruksvarer ville bli vanligere og vanligere blant større deler av befolkningen. Tai reiškia, kad plataus vartojimo prekės taptų vis labiau paplitusios tarp didesnių gyventojų sluoksnių. Problemet var bare at denne produksjonen og rikdommen var bygd på at proletariatet, altså de lavere klassene som industriarbeiderne, var arbeidskrafta. The only problem was that this production and wealth was built on the proletariat, ie the lower classes as the industrial workers, being the labor force. Vienintelė problema buvo ta, kad ši gamyba ir turtas buvo pastatytas ant proletariato, t. y. žemesnių klasių, tokių kaip pramonės darbuotojai, kaip darbo jėga. Rikdommen var bygd på deres arbeid, men de fikk ikke noe særlig igjen for sitt strev. Wealth was built on their work, but they did not get much in return for their efforts. Turtas buvo sukurtas jų darbu, tačiau už pastangas jie negavo daug mainų. Dette ville skape interessekonflikter mellom proletariatet og borgerskapet som, ifølge Marx, ville bli regulert av en stat. This would create conflicts of interest between the proletariat and the bourgeoisie which, according to Marx, would be regulated by a state. Tai sukeltų interesų konfliktus tarp proletariato ir buržuazijos, kuriuos, pasak Markso, reguliuotų valstybė. I dette nye samfunnet ville større og større deler av befolkningen flytte fra bygda og gården til byene og bli en del av det moderne industrielle proletariatet. In this new society, larger and larger parts of the population would move from the village and the farm to the cities and become part of the modern industrial proletariat. Marx mente at dette systemet ikke var bærekraftig ettersom markedet ikke kunne ekspandere i all evighet; det ville nå et metningspunkt. Marx believed that this system was not sustainable as the market could not expand forever; it would reach a saturation point. Da ville systemet bryte sammen. Then the system would collapse.

Marx mente selv at han levde i dette steget av historien. Marx himself believed that he lived in this stage of history. De neste historiske stegene lå i framtida og var derfor egentlig ikke historiske ettersom de beskreiv hva som ville skje. The next historical steps were in the future and were therefore not really historical as they described what would happen. Ifølge Marx ville det kapitalistiske samfunnet gå mer og mer mot en krise som ville føre til at proletariatet så seg nødt til å ta makta fra borgerskapet i en revolusjon. According to Marx, capitalist society would move more and more towards a crisis that would lead to the proletariat seeing itself forced to take power from the bourgeoisie in a revolution. Proletariatet ville altså bli den revolusjonære klassen som ville tvinge fram et kommunistisk samfunn. The proletariat would thus become the revolutionary class that would force a communist society. I første omgang ville samfunnet gå igjennom en lavere form for kommunisme basert på «proletariatets diktatur». Dette var bare et nødvendig mellomsteg for å stabilisere utviklinga mot reell kommunisme. Altså skulle en liten dedikert elite av proletariatet lede samfunnet mot reell kommunisme. I denne første fasen av kommunisme ville man gradvis innføre kommunisme og avskaffe kapitalisme.

Det siste steget i historien ville være den høyeste formen for kommunisme, eller reell kommunisme. Konseptet om stat, nasjonalitet, familier, sosiale klasser, penger, eiendom, forbruksvarer, proletariatet, arbeidsdeling, religion, ideologi og markeder ville opphøre. The concept of state, nationality, families, social classes, money, property, consumer goods, the proletariat, division of labor, religion, ideology and markets would cease. Dette var konsept som hørte til kapitalismen og ville, ifølge Marx, ikke eksistere i et kommunistisk samfunn. This was a concept that belonged to capitalism and, according to Marx, would not exist in a communist society. I dette samfunnet ville man jobbe etter evne og få etter behov. In this society, one would work according to ability and get according to need. Det ville ikke være noen elite som fikk mesteparten av inntektene; i dette samfunnet ville folk være like. There would be no elite who received most of the revenue; in this society people would be equal.

De færreste av historikere i dag tror at historien beveger seg slik som den blir beskrevet av historiske materialister. Few historians today believe that history moves as described by historical materialists. Produksjonsmetoder, sosiale forskjeller og økonomi har utvilsomt en stor innvirkning på den historiske utviklingen, men det styrer ikke hele den historiske utviklingen. Production methods, social differences and economics undoubtedly have a major impact on historical development, but they do not control the entire historical development. I tillegg er det svært problematisk å beskrive framtidige utviklinger, rett og slett fordi vi ikke kan spå framtida. In addition, it is very problematic to describe future developments, simply because we can not predict the future. Det er ingen som vet hvordan framtida vil bli. Uansett hvor mye man studerer historien og hva tidligere mennesker har gjort og utviklingstrekk der, så kan man ikke spå utviklinga av historien. No matter how much you study history and what previous people have done and trends there, you cannot predict the development of history. For å se et eksempel på dette er det bare å se på kommunismens fall i Øst-Europa i 1989. To see an example of this, just look at the fall of communism in Eastern Europe in 1989. Om du hadde spurt eksperter på området i begynnelsen av 1989 hvor lenge kommunismen ville vare i Øst-Europa, ville nok de aller fleste ha sagt flere tiår, og i hvert fall ikke det samme året. If you had asked experts in the field at the beginning of 1989 how long communism would last in Eastern Europe, the vast majority would probably have said several decades, and at least not in the same year. Vi kan nemlig ikke spå framtida.

Man kan selvsagt også kritisere det materialistiske historiesynet på flere punkter, men vi beveger oss videre for å se enda mer på kommunisme i praksis. One can of course also criticize the materialist view of history on several points, but we are moving on to look even more at communism in practice.

I teorien høres kommunismen veldig fin ut. In theory, communism sounds very nice. Det er et egalitært samfunn der folk jobber etter evner og får etter behov. It is an egalitarian society where people work according to ability and get according to need. Det er ingen elite eller undertrykkelse. Er dette gjennomførbart i praksis? Is this feasible in practice? Vel, det har blitt prøvd ut flere ganger og ingen av disse samfunnene var nære den idealistiske teoretiske framstillinga beskrevet av Marx. Well, it has been tried several times and none of these societies were close to the idealistic theoretical representation described by Marx. La oss fokusere på det første kommunistiske landet i verden: Sovjetunionen.

At kommunismen først skulle utvikle seg i Russland var veldig overraskende for mange, spesielt de som holdt seg til det samme historiesynet som Marx. That communism would first develop in Russia was very surprising to many, especially those who adhered to the same view of history as Marx. Ifølge Marx ville revolusjonen starte i de mest utvikla og avanserte kapitalistiske samfunnene i verden. According to Marx, the revolution would start in the most developed and advanced capitalist societies in the world. Det var i disse samfunnene proletariatet ville ha utvikla seg lengst og dermed være klar for å lede revolusjonen. It was in these societies that the proletariat would have developed the furthest and thus be ready to lead the revolution. Dette var derimot ikke det som faktisk skjedde. However, this was not what actually happened. Revolusjonen skjedde ikke i de mest utvikla landene i verden som Storbritannia, Tyskland eller USA. Nei, det skjedde i Russland, et land som på 1900-tallet hadde et langt mindre avansert kapitalistisk system enn de andre landene. No, it happened in Russia, a country which in the 20th century had a far less advanced capitalist system than the other countries. Russland begynte den industrielle revolusjonen langt etter de andre landene. Likevel var det i Russland at det ville bryte ut en revolusjon i 1917 som endte med at Lenin og bolsjevikene, et kommunistisk parti, overtok makta. Nevertheless, it was in Russia that a revolution would break out in 1917 that ended with Lenin and the Bolsheviks, a communist party, taking power.

Vi kan ikke gå igjennom hele den tidlige historien om kommunisme i Sovjetunionen, men vi kan bare kjapt si at Sovjetunionen utvikla et kommunistisk-politisk system med et økonomisk system som var basert på sterk sentralisert planlegging. Det var altså et annet økonomisk og politisk system enn i vesten. It was thus a different economic and political system than in the West. Dersom man vet hvordan det ender, altså med at Sovjetunionen og Øst-Europa var langt mindre utvikla og fattigere enn Vest-Europa i 1989, så kan det virke helt latterlig at kommunismen hadde en reell tiltrekningskraft etter andre verdenskrig. If one knows how it ends, that is, with the Soviet Union and Eastern Europe being far less developed and poorer than Western Europe in 1989, then it may seem completely ridiculous that communism had a real attraction after the Second World War.

Men i 1950-åra var optimismen stor blant mange i Sovjetunionen. But in the 1950s, optimism was high among many in the Soviet Union. Faktisk var BNP-veksten større i Sovjetunionen enn det var i USA. In fact, GDP growth was greater in the Soviet Union than it was in the United States. Mange mente at dette ville fortsette og at Sovjetunionen til slutt ville bli et rikere land enn USA. Many believed that this would continue and that the Soviet Union would eventually become a richer country than the United States. Mye av grunnen til at Sovjetunionen vokste raskere i denne perioden var at de allerede lå et godt stykke bak USA i industriell og økonomisk utvikling. Much of the reason why the Soviet Union grew faster during this period was that they were already well behind the United States in industrial and economic development. I tillegg var den meste av BNP-veksten industriell. In addition, most of the GDP growth was industrial. Etter hvert ville industriell produksjon ha mindre å si for økonomien ettersom tjenestenæringen ville bli viktigere. Eventually, industrial production would have less to say for the economy as the service industry would become more important. På sikt blei derfor gapet mellom den kommunistiske østblokken og den kapitalistiske vestblokken bare større og større. In the long run, therefore, the gap between the communist Eastern bloc and the capitalist Western bloc only got bigger and bigger. Vestlige, kapitalistiske samfunn var altså et bedre system enn det kommunistiske østblokk systemet i teknologisk utvikling, økonomisk vekst og produksjon av forbruksvarer.

Når det gjelder politisk og personlig frihet så var det kommunistiske systemet i Sovjetunionen og østblokken langt mer begrensa enn i vestblokka. For eksempel var det svært begrensa pressefrihet og ytringsfrihet i de kommunistiske landene i Øst-Europa. For example, there was very limited freedom of the press and freedom of expression in the communist countries of Eastern Europe. Disse frihetene var langt bedre beskytta i Vest-Europa. I tillegg var landene i vestblokken i langt større grad demokratiske enn i østblokken. In addition, the countries in the Western bloc were far more democratic than in the Eastern bloc. Det fantes noen unntak, som for eksempel diktaturene i Portugal og Spania, men selv disse landene ville utvikle seg til demokratiske og stabile land med stor grad av personlig frihet. There were some exceptions, such as the dictatorships in Portugal and Spain, but even these countries would develop into democratic and stable countries with a large degree of personal freedom. Jeg er ikke i tvil om at jeg heller ville bodd og vil bo i et demokratisk land som respekterer individuelle friheter og rettigheter framfor et diktatur uten ytringsfrihet. I have no doubt that I would rather live and live in a democratic country that respects individual freedoms and rights rather than a dictatorship without freedom of expression.

Men hva med miljøet? Kapitalismen har ført til et økonomisk system der mye hele tiden vil ha mer. Capitalism has led to an economic system where much constantly wants more. Er dette bærekraftig over tid? Is this sustainable over time? Har ikke kapitalismen ført til et stort press på ressurser og høye klimautslipp? Jo, dette er utfordringer som man har i et kapitalistisk system. Yes, these are challenges that you have in a capitalist system. Men jeg tror ikke kommunisme er løsningen. But I don't think communism is the solution. For eksempel har kommunistiske land vært skyld i noen av de største menneskeskapte klimaødeleggelsene i historien. For example, communist countries have been responsible for some of the greatest man-made climate destruction in history. La oss for eksempel se på Aralsjøen, den tidligere fjerde største innsjøen i verden mellom Kazakhstan og Usbekistan. For example, let's look at the Aral Sea, the former fourth largest lake in the world between Kazakhstan and Uzbekistan. På 1960-tallet endra Sovjetunionen flere av elveløpene til elvene som fører til innsjøen til irrigasjonsprosjekt i regionen. In the 1960s, the Soviet Union changed several of the river courses to the rivers leading to the lake for irrigation projects in the region. Dette førte derimot til at innsjøen krympa mer og mer til i 1997 da den bare var 10% av sin originale størrelse og splitta i separate nye innsjøer. This, however, caused the lake to shrink more and more until in 1997 it was only 10% of its original size and split into separate new lakes. Her var det før et yrende dyreliv med masse fiske. Here it used to be a bustling wildlife with lots of fishing. I dag er området svært forurensa, innsjøen er en skygge av sitt tidligere seg, og det har blitt kalt en av de verste menneskeskapte klimakrisene i historien. Today, the area is highly polluted, the lake is a shadow of its former self, and it has been called one of the worst man-made climate crises in history.

Men dette er jo ikke ekte kommunisme, vil kanskje noen si. But this is not real communism, some might say. Vel, personlig har jeg lite tro på kommunisme som ideologi. Well, personally, I have little faith in communism as an ideology. Den høres bra ut i teorien, men jeg tror ikke den er gjennomførbart på et større samfunnsplan. It sounds good in theory, but I don't think it's feasible on a larger societal level. Det finnes eksempler på suksessfulle kommunistiske systemer i liten skala. There are examples of successful communist systems on a small scale. For eksempel er det flere kibbutz-samfunn i Israel som har vært bygd på en sosialistisk-modell som har vært ganske suksessfulle. For example, there are several kibbutz communities in Israel that have been built on a socialist model and have been quite successful. Likevel finner man ikke det samme i en større skala. Nevertheless, the same is not found on a larger scale. Sovjetunionen stagnerte økonomisk, begrensa personlig frihet og førte til noen av de største menneskeskapte klimakrisene i historien. The Soviet Union stagnated economically, limited personal freedom and led to some of the biggest man-made climate crises in history. Men hva med andre kommunistiske stater? But what about other communist states?

Dersom du ser på historiske og nåværende kommunistiske land er det ingen som har hatt en velstand eller respekt for demokratiske rettigheter på lik linje med de mest utvikla demokratiske, kapitalistiske samfunnene i verden. If you look at historical and current communist countries, none have had a prosperity or respect for democratic rights on a par with the most developed democratic, capitalist societies in the world. For eksempel kan vi nevne Nord-Korea, Laos, Vietnam, Cuba og Kina som er de nåværende landene som beskriver seg selv som kommunistiske land. For example, we can mention North Korea, Laos, Vietnam, Cuba and China which are the current countries that describe themselves as communist countries. Av disse er det kanskje Kina som er mest spennende ettersom de har hatt en massiv økonomisk vekst og teknologisk utvikling i det siste. Of these, it is perhaps China that is the most exciting as they have had massive economic growth and technological development recently. Kanskje kommer Kina til å ta igjen USA på et tidspunkt i BNP per innbygger, men det må nevnes at mye av veksten deres til nå er knytta til økonomisk og teknologisk gjenhenting. China may catch up with the United States at some point in GDP per capita, but it must be mentioned that much of their growth so far has been linked to economic and technological recovery. Men når det gjelder respekt for menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati er Kina langt mer begrensa. But when it comes to respect for human rights, freedom of expression and democracy, China is far more limited.

Med dette sier jeg ikke at kapitalismen er et perfekt økonomisk system; det er det ikke. By this I am not saying that capitalism is a perfect economic system; it is not. Det er vel heller ikke bare én form for kapitalisme, akkurat som det ikke bare er én form for kommunisme. Nor is there just one form of capitalism, just as there is not just one form of communism. Uansett har jeg liten tro på at kommunismen kommer til å løse alle verdens problemer. In any case, I have little faith that communism will solve all the world's problems. Kommunismen har historisk vært svært annerledes enn slik det burde ha vært i teorien. Communism has historically been very different from how it should have been in theory. Den har blitt prøvd ut flere ganger uten at jeg har blitt overbevist. It has been tried several times without my being convinced. Likevel har kommunismen ført til mye interessant tenking rundt klasse, økonomi og undertrykkelse, men jeg tror ikke på kommunismen som et ideologisk fundament som en stat kan bygge sitt politiske og økonomiske system på. Nevertheless, communism has led to a lot of interesting thinking about class, economics and oppression, but I do not believe in communism as an ideological foundation on which a state can build its political and economic system.