Jø Nesbø - Hodejegerne Part 70 Jø Nesbø - Headhunters Part 70

«Jeg har ikke noe med dette å gjøre, jeg bare hjelper til,» sa jeg. «Så jeg forventer at jeg blir tatt imot av noen og kan få det fort overstått.» |||||||||||||||over with «So I expect to be welcomed by someone and can get it over with quickly.»

«Jeg skal forsøke,» sa hun. «I will try,» she said.

Jeg la på og slo det andre nummeret. I hung up and dialed the other number. Han svarte på femte ring.

«Ja?» Stemmen hans lød utålmodig, nesten irritert.

Jeg prøvde å høre på bakgrunnslydene hvor han var. |||||the background sounds||| I mitt hus eller i sin egen leilighet.

«Bøh,» sa jeg og la på. Boo|||||

Dermed var Clas Greve alarmert.

Jeg visste ikke hva han kom til å gjøre, men han kom i hvert fall til å skru på GPS-en og sjekke hvor gjenferdet var. |||||||||||||||||turn|||||||the ghost|

Jeg gikk tilbake til døråpningen. I soveromsmørket kunne jeg bare skimte konturene av kroppen hennes under lakenet. |in the bedroom darkness|||||the outlines||||| Jeg motsto en plutselig impuls; å kle av meg, gli under lakenene igjen, legge meg inntil henne. |resisted|||impulse|||||||||||| I stedet kjente jeg på en merkelig følelse om at alt som hadde skjedd ikke hadde handlet om Diana, men om meg. Jeg lukket soveromsdøra stille igjen og gikk. Akkurat som da jeg hadde kommet, traff jeg ingen i oppgangen som jeg kunne si et «godmorgen» eller et «god kveld» til. ||||||||||the stairwell||||||||||| Just as I had arrived, I did not meet anyone in the stairwell to whom I could say a 'good morning' or a 'good evening.' Heller ikke da jeg kom ut på gata, var det noen som besvarte mine vennlige nikk, ingen som så på meg eller på annen måte bekreftet min eksistens. |||||||||||||||||||||||||confirmed||existence Not even when I stepped out onto the street, was there anyone who responded to my friendly nods, no one who looked at me or in any other way confirmed my existence. For det hadde gått opp for meg at det var det som var følelsen: Jeg fantes ikke. For it had dawned on me that that was the feeling: I did not exist.

Det var på tide å finnes igjen. It was time to be found again.

Rikshospitalet ligger i en av Oslos mange slake åser, hevet over byen. |||||||gentle|hills||| The National Hospital is located on one of Oslo's many gentle hills, elevated above the city. Før det ble bygget, lå det bare et lite sinnssykehus her. |||||||||asylum| Before it was built, there was only a small mental hospital here. Et navn som ble byttet til anstalt for gale mennesker. ||||||asylum||| Så til asyl, deretter til psykiatrisk avdeling. ||asylum|||| So to asylum, then to the psychiatric ward. Og så videre etter hvert som allmuen forsto at det nye ordet betydde helt alminnelig galskap, det også. ||||||the common people||||||||||| And so on as the public understood that the new word meant completely ordinary madness, that too. Jeg har personlig aldri skjønt denne ordleken, bortsett fra at de som bestemmer det, må være av den oppfatning at folk generelt er en gjeng fordomsfulle idioter som i størst mulig grad må føres bak lyset. ||||||word game||||||||||||opinion|||||||prejudiced|||||||||| I have personally never understood this wordplay, except that those who decide it must be of the opinion that people in general are a bunch of prejudiced idiots who must be deceived as much as possible. Ikke at de ikke kan ha rett i det, men det var uansett befriende å høre kvinnen bak glassveggen si: |||||||||||||liberating||||||

«Du skal ned i likkjelleren, Bratli.» ||||the morgue|

Å være lik er åpenbart greit. To be a corpse is obviously fine. Ingen påpeker det opprørende i å bli kalt lik, at det tross alt er flere kvaliteter ved et dødt menneske enn at det er dødt, at ordet lik reduserer dem til et stykke kjøtt hvor hjertet tilfeldigvis ikke banker lenger, og hva så? no one|points out||outrageous||||||||||||qualities|||||||||||||reduces|||||||||||||| No one points out the outrage in being called a corpse, that after all, there are more qualities to a dead person than just being dead, that the word corpse reduces them to a piece of meat where the heart just happens to not beat anymore, so what? Eller kanskje det skyldes at likene ikke kan påberope seg minoritetsstatus, de er jo i sørgelig flertall. ||||||||claim||minority status|||||sad| Or maybe it's because corpses cannot claim minority status, as they are sadly in the majority.

«Ned trappen der borte,» sa hun og pekte. «Jeg ringer ned og sier at du er på vei.»

Jeg gjorde som hun hadde sagt. Skrittene mine gjallet mellom de hvite, tomme veggene, det var ellers svært stille her. Langt inne i en lang, smal og hvit korridor i etasjen under, med den ene foten innenfor en åpen dør, sto en mann kledd i grønne sykehusklær. ||||||||||||||||||||||||||hospital clothes Han kunne vært en kirurg, men noe med den overdrevent avslappede holdningen hans, eller kanskje det var barten, fortalte meg at han holdt til lenger ned i hierarkiet. ||||surgeon||||||relaxed|||||||the mustache|||||||||| He could have been a surgeon, but something about his overly relaxed demeanor, or maybe it was the mustache, told me that he belonged lower down in the hierarchy.

«Bratli?» ropte han så høyt at det virket som en bevisst fornærmelse mot de sovende i etasjen. |||||||||||insult||||| "Bratli?" he shouted so loudly that it seemed like a deliberate insult to those sleeping on the floor. Ekkoet rullet faretruende frem og tilbake i korridoren. The echo||threatening||||| The echo rolled dangerously back and forth in the corridor.

«Ja,» sa jeg og skyndte meg bort til ham så vi ikke skulle behøve mer av denne ropingen.

Han holdt døra oppe for meg, og jeg steg inn. Det var en slags garderobe. ||||wardrobe Mannen gikk foran meg bort til et skap som han åpnet.

«De ringte fra KRIPOS og sa du skulle hente tingene til Monsen-gutta,» sa han, fremdeles med denne overdrevent kraftige stemmebruken. ||||||||||||||||||||voice use

Jeg nikket. Pulsen min slo hardere enn jeg hadde håpet. Men ikke så hardt som jeg hadde fryktet. Dette var tross alt en kritisk fase, planens svake punkt. |||||||of the plan||

«Og hvem er så du?» «And who are you then?»

«Firmenning,» sa jeg lett. Firmenning||| «Cousin,» I said lightly. «De pårørende ba meg hente klærne deres. |relatives||||| «The relatives asked me to retrieve their clothes.» Bare klærne, ikke verdisaker.» only|||

Jeg hadde med omhu bestemt meg for «pårørende». |||care|||| Det kunne riktignok høres påfallende formelt ut, men ettersom jeg ikke visste om Monsen-tvillingene hadde vært gift eller hadde foreldre i live, måtte jeg bruke ord som dekket alle muligheter. ||||strikingly||||||||||||||||||||||||||

«Hvorfor vil ikke fru Monsen ta dem med selv?» sa portøren. ||||||||||the porter «Hun kommer jo hit i tolvtida.»

Jeg svelget. «Hun orker vel ikke tanken på alt blodet.»

Han flirte: «Men det gjør du?» |smiled||||

«Ja,» sa jeg enkelt og håpet intenst at det ikke skulle komme flere spørsmål.

Portøren trakk på skuldrene og rakte frem et ark festet til et skriveunderlag. «Signer for utleveringen her.» Sign||the delivery| «Sign for the release here.»