84 – Stortingsvalget i Norge 2021
God dag alle sammen. Nå er valget i Norge ferdig. Valget var mandag 13. september. I denne episoden skal vi se litt nærmere på resultatet av valget. Før vi begynner vil jeg bare anbefale at alle hører Episode 83 – Stortingsvalg 1 og Episode 76 – Norsk Politikk: Et overblikk.2 Der går jeg mer innpå hva Stortingsvalget er og hvordan det fungerer. Episode 76 er et mer generelt overblikk over norsk politikk og norske partier. La oss bare kjapt ta litt om de norske partiene.
De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti.
Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget.
Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.
Valgdeltagelsen var 77% av de som kan stemme. Det er ganske høyt, men lavere enn ved forrige valg i 2017 som hadde 78% valgdeltagelse. Kanskje skyldes den litt lavere valgdeltagelsen at vi fortsatt har koronarestriksjoner. Likevel er dette lavere deltagelse enn i både Danmark og Sverige som begge hadde over 80% i sine forrige valg.
La oss begynne med å se enda litt mer på valgresultatet. I forrige episode nevnte jeg at fire partier ville kjempe om å komme over sperregrensa på 4%. De partiene som kommer over sperregrensa er med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Dette har mye å si for et lite parti. De fire partiene var Kristeligfolkeparti, Venstre, Miljøpartiet de grønne og Rødt. Kristeligfolkeparti og Venstre var begge med i den forrige regjeringa og er partier med lang historie. Venstre er faktisk det eldste partiet i Norge. Miljøpartiet og Rødt har derimot aldri vært over sperregrensa før.
Det var bare Rødt og Venstre som kom over sperregrensa. Rødt fikk 4,7% av stemmene og fikk 8 mandater. Det er 2,3% bedre enn ved forrige valg, altså over en dobling. Av de 8 mandatene Rødt fikk, var 4 utjevningsmandater. Venstre fikk 4,61% av stemmene, ca. det sanne som forrige valg. Venstre er dermed det eneste regjeringspartiet som ikke fikk færre stemmer enn ved forrige valg. De fikk også 8 mandater der 5 av dem er utjevningsmandater.
Kristeligfolkeparti og Miljøpartiet de grønne er de store taperne ved dette valget. Kristeligfolkeparti fikk 3,8% av stemmene og kom under sperregrensa. Dette er første gang KrF er under sperregrensa siden 1936. Det var altså et svært dårlig valg for partiet, men mange av målingene viste at dette kunne skje, så det var ikke så overraskende. KrF fikk tre mandater, 6 færre enn ved forrige valg.
Mer overraskende var det at Miljøpartiet de grønne kom under sperregrensa. MDG fikk 3,9% av stemmene og kom akkurat under sperregrensa. Dette var riktignok 0,7% bedre enn ved forrige valg, men fortsatt langt dårligere enn målingene før valget. Likevel får partiet tre mandater, to mer enn ved forrige valg. Likevel var det overraskende at de ikke kom seg over. Rett før valget var det stort fokus på klima og klimaendringer i debattene. FNs klimarapport hadde nettopp blitt publisert og det var dyster lesing. Klimarapporten var klar på at vi nå er i en vanskelig situasjon. Til tross for alt dette klarte ikke MDG å komme over sperregrensa. Hvordan kan dette ha seg?
Jeg tror mye av grunnen er at MDG har en tendens til å formulere seg på en litt ekstrem måte. Av mange blir de oppfatta som et ekstremt parti, og kanskje som et parti for klimaaktivister, ikke «vanlige» folk. Retorikken som MDG bruker er kanskje til tider litt for hard og konfronterende. Dette gjør det også vanskeligere for de andre partiene å samarbeide med dem. I tillegg får partiet først og fremst stemmer i de største byene: Oslo, Bergen og Trondheim. På bygda er det nesten ingen som stemmer på MDG. Partiet framstår altså som et parti for de store byene, ikke som et folkeparti. Men vi må uansett huske på at MDG har gjort det beste valget i sin historie. Kanskje klarer de å komme over sperregrensa ved neste valg?
De borgerlige partiene Høyre og Fremskrittspartiet gikk begge mye ned. Det er veldig naturlig for regjeringsparti å gå ned, spesielt etter å ha styrt i åtte år. Høyre fikk 20,4% av stemmene, 4,7% dårligere enn forrige valg og 9 færre mandater. FrP fikk 11,6%, 3,6% dårligere enn ved forrige valg og mister seks mandater. Disse partiene tror jeg kommer til å vokse seg sterkere i opposisjon.
Senterpartiet og kanskje spesielt Rødt er valgets store vinnere. Senterpartiet fikk 13,5% av stemmene, 3,2% bedre enn ved forrige valg. Senterpartiet er et parti som står for desentralisering og en sterk bygdepolitikk. Partiet gjorde det bra i hele landet, fra sør til nord. Dette viser kanskje litt at distriktene står sterkt i Norge. Mange ønsker å ta vare på bygdene. Partiet får 28 mandater på Stortinget og kommer sannsynligvis til å danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Rødt gjorde et enormt bra valg. De kom over sperregrensa med god margin med sine 4,7% og fikk 7 flere mandater enn forrige valg. Rødt er partiet som ligger lengst på venstresida i norsk politikk. Forskjellene i Norge har økt under den forrige regjeringa. Dette er kanskje en av grunnene til at et parti som Rødt har gjort et så godt valg.
Arbeiderpartiet vant valget, men fikk færre stemmer enn ved forrige valg. Grunnen til det er kanskje at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har tatt velgere fra Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet fikk 26,3% av stemmene og får da 48 mandater. Dette er 1,1% færre stemmer enn ved forrige valg. Det er også det dårligste valgresultatet siden 2001. Likevel jubla Arbeiderpartiet for valget. Jonas Gahr Støre blir ny statsminister og Arbeiderpartiet får sannsynligvis den regjeringen de har lyst på. Likevel ser vi kanskje en tendens i at Arbeiderpartiet har blitt et mindre dominerende parti enn det lenge har vært i Norge.
Til slutt vil jeg bare nevne partiet Pasientfokus som var den store jokeren i dette valget. Pasientfokus er et parti med én eneste sak: Å få et nytt akuttsykehus i Alta. Alta er en by med 20,000 innbyggere i Finnmark i Nord-Norge. Lokalbefolkningen har lenge ønska et sykehus i Alta, men har ikke fått det. Det har vært folkeaksjoner og tog, men det har ikke blitt noe av sykehuset. Det førte til at partiet Pasientfokus blei stifta i 2020 med eneste sak om å få et sykehus til Alta. Naturlig nok fikk ikke partiet mange stemmer nasjonalt. Partiet fikk 0,2% av stemmene. Likevel fikk de 13,1% av stemmene i Finnmark og klarte dermed å få ett mandat til Stortinget. Nå får vi se om representasjon på Stortinget er nok til å få et sykehus til Alta.
Det har vært et ryddig og bra valg uten noen kontroverser. Erna Solberg anerkjente kjapt Støre som vinner av valget og som ny statsminister. Støre takka Solberg for den gode jobben hun og regjeringa har gjort i å styre Norge i flere vanskelige kriser. Det ser ut som maktovertagelsen vil skje uten noen problemer. Det er fint å se at det norske demokratiet fungerer bra. Takk for valget!
