Start learning this lesson now

Lær Norsk Nå Podcast, 93 – Luciadagen

93 – Luciadagen

Heihei! På grunn av en del arbeid med skole og diverse andre ting så har jeg tatt en liten pause fra podkastarbeidet, men nå er jeg tilbake. I denne episoden skal vi snakke om Sankta Lucia feiringen i Norge.

Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene.

Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet.

Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. Det er veldig legendepreget. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. Dette likte ikke Lucias trolovede. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell.

Da vaktene kom for å hente henne, klarte de ikke å rikke henne fra stedet. De klarte rett og slett ikke å ta henne med seg. Så da prøvde de å binde henne fast til noen okser, men selv det var ikke mulig. Det var tydelig at det var noe spesielt med Lucia, så guvernøren må nok ha tenkt at det var best å drepe henne. Han beordra vaktene til å finne ved som de satte rundt Lucia. De tente på veden og det begynte å brenne rundt Lucia, men flammene rørte henne ikke. Bålet brant rundt henne, men hun var uskadd. Det var et under! Til slutt blei hun drept med et sverd som blei kjørt inn i halsen hennes. Ifølge seinere legender blei Lucia torturert og fikk øynene skjært ut før hun blei drept, men dette er ikke med i de tidligste fortellingene om henne.

Navnet til Lucia stammer fra det latinske «lux» som betyr lys. I den moderne norske luciafeiringa er det ikke så veldig stort fokus på martyrfortellingen rundt Lucia, men mer om Lucia som en ung kvinne som bringer lys i ei mørk tid. Dette er kanskje på grunn av at luciafeiringa er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen.

I Norge er natta til 13. desember blitt kalt for lussinatta. Den er også kalt for Lussi langnatt fordi man før trodde at dette var årets lengste natt, altså det vi nå kjenner som vintersolverv. Dette stemmer ikke ettersom vintersolverv faktisk er den 21. eller 22. desember, men det er nærme nok. Uansett, på lussinatta, ifølge gammel folketro, var alle slags onde krefter ute og herja da lys og mørke kjempa om makta. Ettersom man trodde at dette var den lengste natta, var det på dette tidspunktet de mørke kreftene var sterkest. Men etter denne natta ville det snu og bli lysere og lysere. Det var altså et lite håp også forbundet med lussinatta.

Lussinatta markerte begynnelsen på juletida. Lussi er både en betegnelse for tid, den 13. desember, og som navnet til ei kvinnelig vette. Ei vette er et overnaturlig vesen i norsk folketro. Lussi var en farlig kvinnevette som var ute om natta og trua folk. På denne tida måtte ingen være under den bare himmelen, for da ville Lussi komme og ta deg. Lussinatta starta også juleperioden. Jula blei, i gammel norsk tradisjon, oppfatta som den farligste tida for mennesker og dyr i hele året, og Lussinatta var den verste. På denne natta kunne til og med dyr snakke til hverandre. På Lussinatta kom Lussi rundt for å sjekke at arbeidet mot julefeiringa var i rute; altså at folk hadde baket kaker, brygget juleøl og begynt å rydde og vaske. Om ikke alt var slik det skulle være, blei Lussi så sint at hun ødela den øverste delen av pipa og rev i stykker skorsteinen.

På Lussinatta var det vanlig at man delte ut lussekatter for å beskytte seg mot onde makter. Lussekatter er en slags boller som bakes med safran, verdens dyreste krydder. Safranen symboliserer sola og lyset, og spiralformen til bollene er et gammelt symbol på sol og liv. Lussekatter blir fremdeles bakt i Norge i dag på Luciadagen.

Luciafeiringa og mange av ritualene og skikkene rundt det er veldig gamle. Likevel falt mange av disse skikkene litt bort i løpet av 1800-tallet i Norden. Men dette snudde på 1900-tallet. I Sverige i 1927 blei den gamle skikken med luciaprosesjoner tatt opp igjen i Stockholm. Det blei forma luciatog og det blei kåra ei luciaprinsesse. Dette var så populært, sikkert siden det bygde på så mange gamle skikker og tradisjoner, at det spredte seg til resten av Sverige og Norge.

I Norge i dag feirer man luciadagen først og fremst i skoler, barnehager og i kristne menigheter. Skikken er nok mer knytta opp mot de gamle lussitradisjonene og jula, enn den er mot helgenen Sankta Lucia. Likevel er Sankta Lucia blitt en stor del av feiringa hun også.

Så hvordan feirer vi luciadagen? Vel, jeg husker at vi på skolen gikk i luciatog som er en lysprosesjon. Man kler seg opp som stjernegutter med hvite klær, en stjerne i hånda, lys og kjegleforma hatter med gullstjerner. Helt fremst i toget går Lucia, ei jente med en lyskrans på hodet og et lys i hånda. Hun leder prosesjonen. Tradisjonelt er Lucia ei blond jente, noe som nok trolig skal symbolisere lys. I dag er det sikkert vanlig at ikke-blonde jenter også blir valgt til å være Lucia. Denne prosesjonen er en måte å holde onde makter unna på, og bringe lys til ei mørk tid. Det er også knytta opp mot helgenskikkelsen Sankta Lucia som leder toget. Mens de går i prosesjon synger de luciasangen som handler om at Sankta Lucia kommer med lys i ei mørk tid.

I tillegg til en lysprosesjon, så er det fremdeles vanlig å bake og dele ut lussekatter, bollene som jeg snakka om, på Luciadagen. De er deilige, og jeg vil anbefale å prøve å bake dem selv. Oppskrift finner dere på nettet. God jul!

93 – Luciadagen 93 – Lucia-Tag 93 – Lucia Day 93 – Fête de Lucie 93 – Dzień Łucji 93 – Dia da Lúcia 93 – Lucia Günü 93 – День Люсії

Heihei! Hey Hey! På grunn av en del arbeid med skole og diverse andre ting så har jeg tatt en liten pause fra podkastarbeidet, men nå er jeg tilbake. Due to some work with school and various other things, I have taken a short break from the podcast work, but now I am back. Ze względu na pracę w szkole i różne inne rzeczy, zrobiłem sobie małą przerwę w pracy podcastowej, ale już wróciłem. I denne episoden skal vi snakke om Sankta Lucia feiringen i Norge. In this episode we will talk about the Saint Lucia celebration in Norway. W tym odcinku porozmawiamy o święcie Świętej Łucji w Norwegii.

Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Lucia Day is a well-known and beloved part of the Norwegian Christmas celebration. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. |||memorial day|||||||| It is a memorial day for Lucia, which is celebrated on December 13 every year. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. |||||saint|||||||||| Saint Lucia is a Catholic saint and martyr who is said to have lived in the 4th century in the Roman Empire. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. It may sound strange that we in Norway, a traditionally Protestant country, celebrate a Catholic saint every single 13 December. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. |||the celebration||||||||elements||||||white-clad|||paper crown||burning||| In addition, the celebration may also have been mixed with other elements such as the German Christkindchen, a white-clad girl with a paper crown and burning candles on her head. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene. The custom|||||||medieval|star games||star boy processions The custom may also be based on the medieval star games and star boy pageants.

Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. |||||||||||customs|||||||| Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. ||therefore||||||||||||||||| I will therefore focus on these two when we now look a little closer at the background to the Lucia celebration. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. In addition, we will look at how we celebrate Lucia Day in Norway and Scandinavia today. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet. |||||saint|| We begin with the Sicilian saint from the fourth century.

Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. |||||||Martyrdom accounts|| The sources about Saint Lucia come from the text Martyr stories from the 400s. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. ||||||||||||||||||||||influenced by||||| There may certainly have been a woman named Lucia in Sicily at the beginning of the 4th century, but the stories about her are very much characterized by her martyr and saint status. Det er veldig legendepreget. It is very legendary. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. According to legend, Lucia must have been a Roman virgin from a good family from Sicily. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. ||||||pagan||||||||| She was going to marry a pagan man, but she did not want to abandon her Christian faith. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. ||||||dowry|||| In addition, she gave away her entire dowry to the poor. Dette likte ikke Lucias trolovede. ||||fiancé This did not please Lucia's betrothed. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. ||||the governor||accused||||| He went to the governor and declared her a Christian. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. |||||||||||||||||||||Christian persecution Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. |||ordered||||||||| The governor of Sicily ordered Lucia to burn a sacrifice to the emperor's image. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. |||||||engage in||||custom|||||refused to Lucia, who was a Christian, could of course not engage in a pagan custom like that, and she refused. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell. |||||||forcedly||||brothel The governor then sentenced Lucia to be forcibly sent to a brothel.

Da vaktene kom for å hente henne, klarte de ikke å rikke henne fra stedet. |the guards||||||||||||| When the guards came to get her, they were unable to move her from the spot. De klarte rett og slett ikke å ta henne med seg. They simply could not take her with them. Så da prøvde de å binde henne fast til noen okser, men selv det var ikke mulig. So then they tried to tie her to some bullocks, but even that was not possible. Det var tydelig at det var noe spesielt med Lucia, så guvernøren må nok ha tenkt at det var best å drepe henne. It was clear that there was something special about Lucia, so the governor must have thought it was best to kill her. Han beordra vaktene til å finne ved som de satte rundt Lucia. ||the guards||||||||| He ordered the guards to find firewood that they put around Lucia. De tente på veden og det begynte å brenne rundt Lucia, men flammene rørte henne ikke. |||the wood|||||||||||| They lit the wood and it began to burn around Lucia, but the flames did not touch her. Bålet brant rundt henne, men hun var uskadd. the fire|||||||unharmed The fire burned around her, but she was unharmed. Det var et under! |||miracle It was a miracle! Til slutt blei hun drept med et sverd som blei kjørt inn i halsen hennes. ||||||||||driven|||| Eventually, she was killed with a sword that was driven into her throat. Ifølge seinere legender blei Lucia torturert og fikk øynene skjært ut før hun blei drept, men dette er ikke med i de tidligste fortellingene om henne. |||||tortured||||cut out||||||||||||||stories|| According to later legends, Lucia was tortured and had her eyes cut out before she was killed, but this is not included in the earliest stories about her.

I Norge er natta til 13. desember blitt kalt for lussinatta. Den er også kalt for Lussi langnatt fordi man før trodde at dette var årets lengste natt, altså det vi nå kjenner som vintersolverv. ||||||Lussi long night||||||||||||||||| It is also called the Lussi long night because it used to be believed that this was the longest night of the year, i.e. what we now know as the winter solstice. Dette stemmer ikke ettersom vintersolverv faktisk er den 21. eller 22. desember, men det er nærme nok. This isn't correct as the winter solstice is actually on December 21st or 22nd, but it's close enough. Uansett, på lussinatta, ifølge gammel folketro, var alle slags onde krefter ute og herja da lys og mørke kjempa om makta. ||||||||||forces|out||raged||||||| Anyway, on Lussinatta, according to old folklore, all kinds of evil forces were out and wreaking havoc as light and darkness fought for power. Ettersom man trodde at dette var den lengste natta, var det på dette tidspunktet de mørke kreftene var sterkest. As this was believed to be the longest night, it was at this time that the dark forces were strongest. Men etter denne natta ville det snu og bli lysere og lysere. Det var altså et lite håp også forbundet med lussinatta. There was therefore little hope also associated with lussinatta.

Lussinatta markerte begynnelsen på juletida. Lussi er både en betegnelse for tid, den 13. desember, og som navnet til ei kvinnelig vette. ||||term|||||||||||mountain spirit Lussi is both a term for time, December 13, and as the name of a female vette. Ei vette er et overnaturlig vesen i norsk folketro. ||||supernatural being|being|||folk belief A vette is a supernatural being in Norwegian folklore. Lussi var en farlig kvinnevette som var ute om natta og trua folk. ||||woman spirit|||||||| Lussi was a dangerous womanizer who was out at night threatening people. På denne tida måtte ingen være under den bare himmelen, for da ville Lussi komme og ta deg. At this time no one had to be under the mere sky, because then Lussi would come and take you. Lussinatta starta også juleperioden. Lussinatta also started the Christmas period. Jula blei, i gammel norsk tradisjon, oppfatta som den farligste tida for mennesker og dyr i hele året, og Lussinatta var den verste. ||||||perceived|||||||||||||||| Christmas was, in old Norwegian tradition, perceived as the most dangerous time for people and animals in the whole year, and Lussinatta was the worst. På denne natta kunne til og med dyr snakke til hverandre. On this night, even animals could talk to each other. På Lussinatta kom Lussi rundt for å sjekke at arbeidet mot julefeiringa var i rute; altså at folk hadde baket kaker, brygget juleøl og begynt å rydde og vaske. |||||||||||||||||||||brewed|Christmas beer|||||| At Lussinatta, Lussi came around to check that the work towards the Christmas celebration was on schedule; i.e. that people had baked cakes, brewed Christmas beer and started cleaning and washing. Om ikke alt var slik det skulle være, blei Lussi så sint at hun ødela den øverste delen av pipa og rev i stykker skorsteinen. ||||||||||||||||top|||the chimney||tore|||the chimney If not everything was as it should be, Lussi became so angry that she destroyed the upper part of the chimney and tore the chimney to pieces.

På Lussinatta var det vanlig at man delte ut lussekatter for å beskytte seg mot onde makter. ||||||||||||||||forces At Lussinatta, it was common for lice cats to be handed out to protect themselves from evil forces. Lussekatter er en slags boller som bakes med safran, verdens dyreste krydder. ||||||||saffron|||spice Lice cats are a type of bun that is baked with saffron, the world's most expensive spice. Safranen symboliserer sola og lyset, og spiralformen til bollene er et gammelt symbol på sol og liv. |symbolizes||||||||||||||| The saffron symbolizes the sun and light, and the spiral shape of the bowls is an old symbol of the sun and life. Lussekatter blir fremdeles bakt i Norge i dag på Luciadagen. Lice cats are still baked in Norway today on Lucia Day.

Luciafeiringa og mange av ritualene og skikkene rundt det er veldig gamle. The Lucia celebration and many of the rituals and customs surrounding it are very old. Likevel falt mange av disse skikkene litt bort i løpet av 1800-tallet i Norden. Nevertheless, many of these customs fell away during the 19th century in the Nordic countries. Men dette snudde på 1900-tallet. But this turned around in the 20th century. I Sverige i 1927 blei den gamle skikken med luciaprosesjoner tatt opp igjen i Stockholm. In Sweden in 1927, the old custom of Lucia processions was taken up again in Stockholm. Det blei forma luciatog og det blei kåra ei luciaprinsesse. |||||||crowned|| The Lucia train was formed and a Lucia princess was named. Dette var så populært, sikkert siden det bygde på så mange gamle skikker og tradisjoner, at det spredte seg til resten av Sverige og Norge. ||||||||||||customs|||||||||||| This was so popular, probably since it was based on so many ancient customs and traditions, that it spread to the rest of Sweden and Norway.

I Norge i dag feirer man luciadagen først og fremst i skoler, barnehager og i kristne menigheter. ||||||||||||kindergartens||||churches In Norway today, Lucia Day is celebrated primarily in schools, kindergartens and in Christian congregations. Skikken er nok mer knytta opp mot de gamle lussitradisjonene og jula, enn den er mot helgenen Sankta Lucia. The custom is probably more connected to the old Lussi traditions and Christmas, than it is to the saint Saint Lucia. Likevel er Sankta Lucia blitt en stor del av feiringa hun også. Nevertheless, Saint Lucia has become a big part of the celebration as well.

Så hvordan feirer vi luciadagen? So how do we celebrate Lucia Day? Vel, jeg husker at vi på skolen gikk i luciatog som er en lysprosesjon. |||||||||||||light procession Man kler seg opp som stjernegutter med hvite klær, en stjerne i hånda, lys og kjegleforma hatter med gullstjerner. |||||star boys||||||||||cone-shaped|||gold stars People dress up as star boys with white clothes, a star in hand, candles and cone-shaped hats with gold stars. Helt fremst i toget går Lucia, ei jente med en lyskrans på hodet og et lys i hånda. ||||||||||light crown||||||| At the very front of the train is Lucia, a girl with a garland of lights on her head and a candle in her hand. Hun leder prosesjonen. ||the procession She leads the procession. Tradisjonelt er Lucia ei blond jente, noe som nok trolig skal symbolisere lys. Traditionally, Lucia is a blonde girl, which will probably symbolize light. I dag er det sikkert vanlig at ikke-blonde jenter også blir valgt til å være Lucia. Today, it is probably common for non-blonde girls to also be chosen to be Lucia. Denne prosesjonen er en måte å holde onde makter unna på, og bringe lys til ei mørk tid. ||||||keep away|||away|||||||| This procession is a way to keep evil forces away, and bring light to a dark time. Det er også knytta opp mot helgenskikkelsen Sankta Lucia som leder toget. It is also linked to the saint figure Saint Lucia who leads the train. Mens de går i prosesjon synger de luciasangen som handler om at Sankta Lucia kommer med lys i ei mørk tid. As they go in procession, they sing the Lucia song about Saint Lucia coming with light in a dark time.

I tillegg til en lysprosesjon, så er det fremdeles vanlig å bake og dele ut lussekatter, bollene som jeg snakka om, på Luciadagen. |||||||||||||||saffron buns|the buns|||||| In addition to a light procession, it is still common to bake and hand out lice cats, the bowls I was talking about, on Lucia Day. De er deilige, og jeg vil anbefale å prøve å bake dem selv. ||delicious|||||||||| They are delicious and I would recommend trying to bake them yourself. Oppskrift finner dere på nettet. Recipe can be found online. God jul!