×

Nous utilisons des cookies pour rendre LingQ meilleur. En visitant le site vous acceptez nos Politique des cookies.


image

Religion og Etikk, 28: Filosofihistorie

28: Filosofihistorie

Filosofi kommer fra det greske ordet philosophia, som betyr "kjærlighet til visdom".

Filosofien er et fag som stiller spørsmål til grunnleggende trekk/fenomener ved livet og verden, for eksempel: Hvordan kan vi vite at noe er virkelig? Hvordan ble verden til? Hva er et godt liv?

Antikkens greske filosofi oppstod omkring 500 tallet f.Kr.

Den inkluderte da en rekke emner som politisk filosofi, etikk, metafysikk, logikk, biologi, retorikk og estetikk.

De var opptatt med studiet av og teorier om universet i sin helhet, former for eksistens og matematikk, og stilte spørsmål som "Hvor kommer alt fra? Hva er alt skapt fra?

Hvordan forklarer vi mangfoldet av ting i naturen? Hvordan kan vi beskrive naturen matematisk?

Med Sokrates får vi den klassiske greske filosofi rundt 400 f.Kr.

Sokrates var en spørrende filosof som satt mennesket og dets samfunn og kultur i sentrum, og han mente at det fantes universelle verdier og normer.

Sokrates prøvde å «vekke» folks undring, å få dem til ikke bare å akseptere kunnskap, men også å tenke over dette først.

Slik ville man oppnå sann innsikt.

Platon født i Athen. Han var elev av Sokrates, filosof og matematiker og grunnla akademiet i Athen, den første institusjon for høyere læring i den vestlige verden.

Platon kjennes best fra hans filosofiske dialoger der Sokrates er med.

Aristoteles var elev av Platon, naturforsker og filosof.

Aristoteles utviklet logikken og grunnla ulike måter å betrakte kunnskap og vitenskap på, som vi fremdeles i dag er inspirert av.

Sammen la Sokrates, Platon og Aristoteles grunnlaget for den vestlige verdens filosofi og vitenskap.

Augustin av Hippo var biskop og en av oldkirkens største teologer og kirkelærere.

Han prøvde å forene kristen teologi og nyplatonisme.

Han var opptatt av tema som menneskets natur og Guds plan med mennesket og forholdet mellom kirken og verden.

Dogmet om arvesynden stammer fra Augustins tanker om menneskets natur.

Han mente at mennesket var født syndig og Augustins predestinasjons- lære om at Gud allered i skapelsesøyeblikket hadde bestemt hvem som skulle til helvetet og hvem om skulle til himmelen.

Thomas Aquinas, var en av middelalderens største teologer som hadde stor innflytelse både i sin samtid og senere tid.

Han var influert av Aristoteles filosofiske tanker og prøvde å kombinere disse med evangeliene og de kirkelige dogmer.

I renessansen får vi filosofer som tar for seg samfunnets struktur.

Niccolò Machiavelli levde i Firenze og regnes som statvitenskapens far, og med ham markeres et brudd middelalderen og den katolske kirkens gudgitte rett til å herske over stater og samfunn.

Statens legitimering ble stadig mer sekularisert.

Han skriver boken "Fyrsten", en håndbok for ledere og en filosofisk drøfting av begrepet makt.

Thomas More ga ut boken Utopia om et fiktivt og perfekt organisert kollektivt samfunn hvor alt er felleseie, slaver gjør rutinarbeidet og kunnskap og visdom dyrkes.

Felleskapets beste kommer foran moralske vurderinger. Boken er egentlig en kritikk av samtidens England.

Med den naturvitenskapelige revolusjonen i løpet av 15 og 1600 tallet, fikk vi store endringer innen tenkning og filosofi.

Middelalderens ideer basert Aristoteles verdensbilde, ble nå utfordret av Kepler, Galileo Galiei, Kopernikus, Giordano Bruno og Newton.

Med observasjon, eksperimenter og matematiske utregninger fikk vi et skifte i synet på naturen.

Vi fikk et solsentrert (heliosentrisk) univers og oppdagelsen av universelle bevegelseslover, et verdensbilde hvor Gud ikke lenger var en nødvendig som årsak til til verdens fortsatte eksistens.

Mennesket og jorden var plutselig ikke lenger i verdens sentrum slik den katolske kirken fortalte.

På 1700 tallet ble tekningen stadig mer basert på empiri, logikk og fornuft.

Descartes kalles gjerne grunnleggeren av moderne filosofi. Descartes søkte etter en metode for å avgjøre om en oppfatning er sann eller ikke.

I sin metodiske tvil som lot Descartes tvile på alt av gammel og overlevert kunnskap, ja tilogmed at sansene kunne bedra en, fremstod det likevel en klar tanke: jeg tviler, altså eksisterer jeg som en tenkende bevissthet.

Tenkere som Hobbes, Locke, Rousseau , Hume og Kant utviklet og diskuterte nye ideer og begreper om samfunnet og menneskene i det.

Filosofien dreide seg nå mer om samfunnet enn om naturens vesen.

Utover mot vår tid fikk vi filosofer som Hegel, Karl Marx og Simone de Beauvoir, som har hatt stor innflytelse på politikk, etikk og samfunnsforståelse.

Hegel skapte en ny historiefilosofi med stor forklaringskraft, Marx fokuserte på klasseforskjeller, og de Beavoir skapte debatt om kjønnsroller.

I det 20. århundre dreide seg filosofien mot å undersøke den menneskelige eksistens, samt vise større interesse for språkets betydning for vår tenkning og våre oppfatninger.

28: Filosofihistorie 28: Geschichte der Philosophie 28: History of philosophy 28: Historia de la filosofía 28 : Histoire de la philosophie 28: Filosofijos istorija 28: Historia filozofii 28: História da filosofia 28: История философии

Filosofi kommer fra det greske ordet philosophia, som betyr "kjærlighet til visdom". Philosophy comes from the Greek word philosophia, meaning "love of wisdom".

Filosofien er et fag som stiller spørsmål til grunnleggende trekk/fenomener ved livet og verden, |||subject||||||||||| Philosophy is a subject that asks questions about basic features/phenomena of life and the world, for eksempel: Hvordan kan vi vite at noe er virkelig? Hvordan ble verden til? Hva er et godt liv? for example: How can we know that something is real? How did the world come to be? What is a good life?

Antikkens greske filosofi oppstod omkring 500 tallet f.Kr. Ancient Greek philosophy arose around the 5th century BC.

Den inkluderte da en rekke emner som politisk filosofi, etikk, metafysikk, logikk, biologi, retorikk og estetikk. It then included a number of subjects such as political philosophy, ethics, metaphysics, logic, biology, rhetoric and aesthetics.

De var opptatt med studiet av og teorier om universet i sin helhet, former for eksistens og matematikk, og stilte spørsmål som "Hvor kommer alt fra? Hva er alt skapt fra?

Hvordan forklarer vi mangfoldet av ting i naturen? Hvordan kan vi beskrive naturen matematisk? |||diversity||||||||describe||

Med Sokrates får vi den klassiske greske filosofi rundt 400 f.Kr.

Sokrates var en spørrende filosof som satt mennesket og dets samfunn og kultur i sentrum, |||inquisitive||||||||||| og han mente at det fantes universelle verdier og normer. |||||||values||

Sokrates prøvde å «vekke» folks undring, å få dem til ikke bare å akseptere kunnskap, men også å tenke over dette først. |||||wonder or curiosity||||||||||||||||

Slik ville man oppnå sann innsikt. |||||true understanding

Platon født i Athen. Han var elev av Sokrates, filosof og matematiker og grunnla akademiet i Athen, ||||||student of Socrates|||||||||| den første institusjon for høyere læring i den vestlige verden.

Platon kjennes best fra hans filosofiske dialoger der Sokrates er med. Plato is best known from his philosophical dialogues with Socrates.

Aristoteles var elev av Platon, naturforsker og filosof.

Aristoteles utviklet logikken og grunnla ulike måter å betrakte kunnskap og vitenskap på, som vi fremdeles i dag er inspirert av.

Sammen la Sokrates, Platon og Aristoteles grunnlaget for den vestlige verdens filosofi og vitenskap.

Augustin av Hippo var biskop og en av oldkirkens største teologer og kirkelærere.

Han prøvde å forene kristen teologi og nyplatonisme. |||||||Neoplatonism

Han var opptatt av tema som menneskets natur og Guds plan med mennesket og forholdet mellom kirken og verden.

Dogmet om arvesynden stammer fra Augustins tanker om menneskets natur. ||original sin|||||||

Han mente at mennesket var født syndig og Augustins predestinasjons- lære om at Gud allered i skapelsesøyeblikket hadde bestemt ||||||sinful|||||||||||| hvem som skulle til helvetet og hvem om skulle til himmelen.

Thomas Aquinas, var en av middelalderens største teologer som hadde stor innflytelse både i sin samtid og senere tid. |Thomas Aquinas|||||||||||||||||

Han var influert av Aristoteles filosofiske tanker og prøvde å kombinere disse med evangeliene og de kirkelige dogmer.

I renessansen får vi filosofer som tar for seg samfunnets struktur.

Niccolò Machiavelli levde i Firenze og regnes som statvitenskapens far, og med ham markeres et brudd middelalderen ||||||||||"and"|||||| og den katolske kirkens gudgitte rett til å herske over stater og samfunn. ||||||||rule over|||| and the Catholic Church's God-given right to rule over states and societies.

Statens legitimering ble stadig mer sekularisert.

Han skriver boken "Fyrsten", en håndbok for ledere og en filosofisk drøfting av begrepet makt. |||||||||||discussion|||

Thomas More ga ut boken Utopia om et fiktivt og perfekt organisert kollektivt samfunn hvor alt er felleseie, |||||||||||||||||common property slaver gjør rutinarbeidet og kunnskap og visdom dyrkes. ||routine work|||||

Felleskapets beste kommer foran moralske vurderinger. Boken er egentlig en kritikk av samtidens England.

Med den naturvitenskapelige revolusjonen i løpet av 15 og 1600 tallet, fikk vi store endringer innen tenkning og filosofi.

Middelalderens ideer basert Aristoteles verdensbilde, ble nå utfordret av Kepler, Galileo Galiei, Kopernikus, Giordano Bruno og Newton.

Med observasjon, eksperimenter og matematiske utregninger fikk vi et skifte i synet på naturen. |||||calculations||||||||

Vi fikk et solsentrert (heliosentrisk) univers og oppdagelsen av universelle bevegelseslover, et verdensbilde hvor Gud ikke lenger var en nødvendig som årsak til til verdens fortsatte eksistens.

Mennesket og jorden var plutselig ikke lenger i verdens sentrum slik den katolske kirken fortalte.

På 1700 tallet ble tekningen stadig mer basert på empiri, logikk og fornuft.

Descartes kalles gjerne grunnleggeren av moderne filosofi. Descartes søkte etter en metode for å avgjøre om en oppfatning er sann eller ikke.

I sin metodiske tvil som lot Descartes tvile på alt av gammel og overlevert kunnskap, ja tilogmed at sansene kunne bedra en, fremstod det likevel en klar tanke: jeg tviler, altså eksisterer jeg som en tenkende bevissthet.

Tenkere som Hobbes, Locke, Rousseau , Hume og Kant utviklet og diskuterte nye ideer og begreper om samfunnet og menneskene i det.

Filosofien dreide seg nå mer om samfunnet enn om naturens vesen.

Utover mot vår tid fikk vi filosofer som Hegel, Karl Marx og Simone de Beauvoir, som har hatt stor innflytelse på politikk, etikk og samfunnsforståelse.

Hegel skapte en ny historiefilosofi med stor forklaringskraft, Marx fokuserte på klasseforskjeller, og de Beavoir skapte debatt om kjønnsroller.

I det 20. århundre dreide seg filosofien mot å undersøke den menneskelige eksistens, samt vise større interesse for språkets betydning for vår tenkning og våre oppfatninger.