×

Nous utilisons des cookies pour rendre LingQ meilleur. En visitant le site vous acceptez nos Politique des cookies.

image

Jø Nesbø - Hodejegerne, Jø Nesbø - Hodejegerne Part 52

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 52

Jeg ble oppmerksom på lyden av drypping og katten som hadde stilt seg mellom beina mine. Den lyserøde tungespissen skjøt ut og inn der den lepjet i seg blodet som falt fra kanten på skjorteflaket mitt og ned på gulvet. En bedøvende tretthet hadde begynt å sige inn over meg. Jeg tok tre dype åndedrag. Måtte greie å konsentrere meg. Fortsette å tenke, handle, det var det eneste som kunne holde den lammende frykten på en armlengdes avstand. For det første måtte jeg finne traktornøklene. Jeg gikk planløst fra rom til rom og rev opp skuffer. På soverommet fant jeg en enslig, tom patroneske. I gangen fant jeg et skjerf som jeg bandt hardt rundt nakken og det sluttet i alle fall å dryppe blod. Men ingen traktornøkler. Jeg så på klokka. Greve måtte begynne å lure på bikkja. Til slutt gikk jeg tilbake til stua, bøyde meg over liket av Aa og gjennomsøkte lommene hans. Der! Det sto til og med Massey Ferguson på nøkkelringen. Jeg hadde dårlig tid, men jeg hadde ikke råd til å slurve nå, måtte gjøre alt riktig. Altså; når de fant Aa, ville dette være et mordåsted, og de ville lete etter DNA-spor. Jeg skyndte meg ut på kjøkkenet, vætte et håndkle og tørket opp blodet mitt fra gulvene i alle rommene jeg hadde vært i. Tørket vekk mulige fingeravtrykk på alle steder jeg hadde berørt. Da jeg stod i vindfanget og skulle til å gå ut, ble jeg oppmerksom på rifla. Hva om jeg endelig hadde litt flaks, hva om det likevel var en patron i kammeret? Jeg grep rifla og tok det jeg mente måtte være ladegrep, røsket og dro og hørte det klikke i bolt, sluttstykke og hva faen det heter, helt til jeg omsider fikk åpnet kammeret hvor en liten rød rustsky stod ut av mørket. Ingen patron. Jeg hørte en lyd og så opp. Katten stod på dørstokken til kjøkkenet og stirret på meg med en blanding av sorg og anklage: jeg kunne da ikke bare forlate den her? Jeg sparket bannende ut etter den troløse skapningen som skvatt vekk og forsvant innover mot stua. Så tørket jeg fort av rifla, satte den tilbake, gikk ut og sparket igjen døra bak meg.

Traktoren startet med et brøl. Og fortsatte å brøle da jeg kjørte den ut av låven. Jeg brydde meg ikke om å lukke døra bak meg. For jeg hørte hva traktoren brølte: «Clas Greve! Brown prøver å komme seg unna! Skynd deg, skynd deg!»

Jeg ga full gass. Kjørte samme vei som jeg hadde kommet. Det var stupmørkt nå, og lyset fra traktorens lykter danset på den humpete veien. Jeg så forgjeves etter Lexusen, den måtte jo stå parkert her et sted! Nei, nå tenkte jeg ikke klart, han kunne ha satt den lenger opp i veien. Jeg slo meg selv i ansiktet med en hånd. Blunke, puste, ikke trett, ikke sliten. Sånn.

Full gass. Et insisterende, vedvarende brøl. Hvor hen? Vekk.

Lyset fra lyktene smalnet inn, mørket rykket innpå. Tunnelsyn igjen. Bevisstheten ville snart svikte meg. Jeg pustet inn så dypt jeg kunne. Oksygen til hjernen. Vær redd, vær våken, vær i live!

Det monotone motorbrølet hadde fått en overtone.

Jeg visste hva det var og grep hardere om rattet.

En annen motor.

Lyset traff speilet mitt.

Bilen nærmet seg bakfra uten hast. Og hvorfor ikke? Vi var helt alene her i ødemarka, vi hadde all verdens tid.

Mitt eneste håp var å holde ham bak meg så han ikke fikk sperret veien. Jeg la meg midt i grusveien samtidig som jeg bøyde meg over rattet for å gjøre meg til et minst mulig mål for Glocken. Vi kom ut av en sving hvor veien plutselig både strakte og videt seg ut. Og som om Greve var lommekjent, hadde han allerede gitt gass og var oppe på siden av meg. Jeg slengte traktoren mot høyre for å sende ham i grøfta. Men for sent, han smatt forbi. Jeg var på vei mot grøfta, vred desperat på rattet og sladdet på grusen. Jeg var fortsatt på veien. Men det brant et blått lys for meg. I hvert fall to røde. Bremselysene på bilen foran meg viste at den hadde stoppet. Jeg stoppet, men ble sittende med motoren i gang. Jeg ville ikke dø her, ensom på et jævlig bondejorde, som en umælende sau. Min eneste sjanse nå var å få ham ut av bilen og så kjøre ham ned, rett ned, ta ham med de monstrøse bakhjula, mose ham som pepperkakedeig under det grove mønsteret.

Bildøra gikk opp på førersiden. Jeg ga gasspedalen en liten dytt med skotuppen for å få følelse med hvor fort motoren responderte. Ikke fort. Det svimlet, og synet hadde begynt å svømme igjen, men jeg så en skikkelse komme ut og mot meg. Jeg siktet mens jeg desperat tviholdt på bevisstheten. Høy, tynn. Høy, tynn? Carl Greve var ikke høy og tynn.

«Sindre?»

«What?» sa jeg selv om min far hadde banket ettertrykkelig inn i meg at det het «I beg you pardon?», «sorry, Sir?» eller «how can I accommodate you, madame?». Jeg skled halvveis ned i setet. Han hadde nektet mor å ha meg på fanget. Sa det ville gjøre guttungen bløt. Ser du meg nå, far? Ble jeg bløt? Får jeg sitte på fanget ditt, nå, far?

Jeg hørte et herlig, norsk tonefall synge litt nølende i mørket: «Are you from the ... eh, asylmottaket?»

«Asylmottaket?» gjentok jeg.

Han var kommet opp på siden av traktoren, og jeg kikket sidelengs bort på ham mens jeg klamret meg til rattet.

«Å unnskyld,» sa han. «Du så ut som en … en sånn ... Har du falt i møkkakjelleren?»

«Hatt en ulykke, ja.»

«Jeg ser det. Jeg stoppa deg fordi jeg så det var Sindres traktor. Og fordi det henger ei bikkje på svansen.»

Så konsentrasjonen hadde ikke holdt likevel. Ha, ha. Jeg hadde rett og slett glemt hele bikkjefaen, hører du det, far? For lite blod til hjernen. For mye …

Jeg mistet følelsen i fingrene, så dem gli av rattet. Så svimte jeg av.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 52 Jø Nesbø - Headhunters Part 52

Jeg ble oppmerksom på lyden av drypping og katten som hadde stilt seg mellom beina mine. Den lyserøde tungespissen skjøt ut og inn der den lepjet i seg blodet som falt fra kanten på skjorteflaket mitt og ned på gulvet. ||tongue tip|||||||lapped|||||||||my shirt||||| En bedøvende tretthet hadde begynt å sige inn over meg. |numbing|||||seep||| Jeg tok tre dype åndedrag. ||||breaths Måtte greie å konsentrere meg. Fortsette å tenke, handle, det var det eneste som kunne holde den lammende frykten på en armlengdes avstand. ||||||||||||paralyzing||||| For det første måtte jeg finne traktornøklene. ||||||the tractor keys Jeg gikk planløst fra rom til rom og rev opp skuffer. ||aimlessly||||||tore|| På soverommet fant jeg en enslig, tom patroneske. |||||||patrone box I gangen fant jeg et skjerf som jeg bandt hardt rundt nakken og det sluttet i alle fall å dryppe blod. ||||||||tied|||||||||||| Men ingen traktornøkler. ||tractor keys Jeg så på klokka. Greve måtte begynne å lure på bikkja. Til slutt gikk jeg tilbake til stua, bøyde meg over liket av Aa og gjennomsøkte lommene hans. ||||||||||||||searched|| Der! Det sto til og med Massey Ferguson på nøkkelringen. ||||||||the keyring It even said Massey Ferguson on the key ring. Jeg hadde dårlig tid, men jeg hadde ikke råd til å slurve nå, måtte gjøre alt riktig. |||||||||||slack off||||| I was in a hurry, but I couldn't afford to be careless now, had to do everything right. Altså; når de fant Aa, ville dette være et mordåsted, og de ville lete etter DNA-spor. So; when they found Aa, this would be a crime scene, and they would search for DNA traces. Jeg skyndte meg ut på kjøkkenet, vætte et håndkle og tørket opp blodet mitt fra gulvene i alle rommene jeg hadde vært i. Tørket vekk mulige fingeravtrykk på alle steder jeg hadde berørt. ||||||wetting|||||||||the floors||||||||||||||||| Da jeg stod i vindfanget og skulle til å gå ut, ble jeg oppmerksom på rifla. ||||the vestibule||||||||||| Hva om jeg endelig hadde litt flaks, hva om det likevel var en patron i kammeret? ||||||luck|||||||bullet||the chamber Jeg grep rifla og tok det jeg mente måtte være ladegrep, røsket og dro og hørte det klikke i bolt, sluttstykke og hva faen det heter, helt til jeg omsider fikk åpnet kammeret hvor en liten rød rustsky stod ut av mørket. ||||||||||loading handle|yanked||||||||bolt|bolt|||||||||finally|||the chamber|||||cloud of rust|||| I grabbed the rifle and took what I thought had to be the loading handle, yanked and pulled and heard it click in the bolt, the bolt head and whatever the hell it's called, until I finally managed to open the chamber where a little red cloud of rust stood out of the darkness. Ingen patron. No cartridge. Jeg hørte en lyd og så opp. I heard a sound and looked up. Katten stod på dørstokken til kjøkkenet og stirret på meg med en blanding av sorg og anklage: jeg kunne da ikke bare forlate den her? |||doorstep|||||||||||||accusation|||||||| Jeg sparket bannende ut etter den troløse skapningen som skvatt vekk og forsvant innover mot stua. ||||||treacherous|creature||jumped|||||| Så tørket jeg fort av rifla, satte den tilbake, gikk ut og sparket igjen døra bak meg.

Traktoren startet med et brøl. ||||roar Og fortsatte å brøle da jeg kjørte den ut av låven. |||roar|||||||the barn Jeg brydde meg ikke om å lukke døra bak meg. For jeg hørte hva traktoren brølte: «Clas Greve! Brown prøver å komme seg unna! Skynd deg, skynd deg!»

Jeg ga full gass. Kjørte samme vei som jeg hadde kommet. Det var stupmørkt nå, og lyset fra traktorens lykter danset på den humpete veien. ||pitch dark|||||the tractor's|lights||||bumpy| Jeg så forgjeves etter Lexusen, den måtte jo stå parkert her et sted! ||in vain|||||||||| Nei, nå tenkte jeg ikke klart, han kunne ha satt den lenger opp i veien. Jeg slo meg selv i ansiktet med en hånd. Blunke, puste, ikke trett, ikke sliten. blink||||| Blink, breathe, not tired, not exhausted. Sånn. That's it.

Full gass. Full throttle. Et insisterende, vedvarende brøl. |insistent|persistent|roar An insistent, persistent roar. Hvor hen? Where to? Vekk. Away.

Lyset fra lyktene smalnet inn, mørket rykket innpå. |||narrowed|||crept|close Tunnelsyn igjen. Tunnel vision| Bevisstheten ville snart svikte meg. |||fail| Jeg pustet inn så dypt jeg kunne. Oksygen til hjernen. Vær redd, vær våken, vær i live!

Det monotone motorbrølet hadde fått en overtone. ||roar||||overtone

Jeg visste hva det var og grep hardere om rattet. |||||||||steering wheel

En annen motor.

Lyset traff speilet mitt.

Bilen nærmet seg bakfra uten hast. Og hvorfor ikke? Vi var helt alene her i ødemarka, vi hadde all verdens tid. ||||||the wilderness|||||

Mitt eneste håp var å holde ham bak meg så han ikke fikk sperret veien. |||||||||||||blocking| My only hope was to keep him behind me so he wouldn't block the way. Jeg la meg midt i grusveien samtidig som jeg bøyde meg over rattet for å gjøre meg til et minst mulig mål for Glocken. |||||the gravel road|||||||the steering wheel||||||||||| I lay down in the middle of the gravel road while I bent over the steering wheel to make myself as small a target as possible for the Glock. Vi kom ut av en sving hvor veien plutselig både strakte og videt seg ut. |||||bend|||||stretched|||| We came out of a curve where the road suddenly both stretched and widened. Og som om Greve var lommekjent, hadde han allerede gitt gass og var oppe på siden av meg. |||||familiar with the area|||already||||||||| Jeg slengte traktoren mot høyre for å sende ham i grøfta. |threw|||||||||the ditch Men for sent, han smatt forbi. ||||slipped| Jeg var på vei mot grøfta, vred desperat på rattet og sladdet på grusen. |||||the ditch||||the steering wheel||slid||the gravel Jeg var fortsatt på veien. Men det brant et blått lys for meg. I hvert fall to røde. Bremselysene på bilen foran meg viste at den hadde stoppet. the brake lights||||||||| Jeg stoppet, men ble sittende med motoren i gang. Jeg ville ikke dø her, ensom på et jævlig bondejorde, som en umælende sau. ||||||||fucking|farm field|||mute| Min eneste sjanse nå var å få ham ut av bilen og så kjøre ham ned, rett ned, ta ham med de monstrøse bakhjula, mose ham som pepperkakedeig under det grove mønsteret. ||||||||||||||||||||||monstrous|the rear wheels|mash|||gingerbread dough|||| My only chance now was to get him out of the car and then run him down, right down, take him with the monstrous rear wheels, crush him like gingerbread dough under the rough pattern.

Bildøra gikk opp på førersiden. ||||driver's side The driver’s door opened. Jeg ga gasspedalen en liten dytt med skotuppen for å få følelse med hvor fort motoren responderte. |||||push||shoe tip|||||||||responded I gave the gas pedal a little nudge with the tip of my shoe to feel how quickly the engine responded. Ikke fort. Det svimlet, og synet hadde begynt å svømme igjen, men jeg så en skikkelse komme ut og mot meg. |dizzied||||||||||||figure||||| Jeg siktet mens jeg desperat tviholdt på bevisstheten. |||||held on|| Høy, tynn. Høy, tynn? Carl Greve var ikke høy og tynn. Carl||||||

«Sindre?» "Sindre?"

«What?» sa jeg selv om min far hadde banket ettertrykkelig inn i meg at det het «I beg you pardon?», «sorry, Sir?» eller «how can I accommodate you, madame?». |||||||||emphatically||||||||||pardon|||||||accommodate|| "What?" I said, even though my father had repeatedly drilled into me that it was said "I beg you pardon?", "sorry, Sir?" or "how can I accommodate you, madame?". Jeg skled halvveis ned i setet. |slid|||| I slid halfway down into the seat. Han hadde nektet mor å ha meg på fanget. He had refused mother to have me on her lap. Sa det ville gjøre guttungen bløt. |||||wet Said it would make the boy wet. Ser du meg nå, far? Ble jeg bløt? Får jeg sitte på fanget ditt, nå, far?

Jeg hørte et herlig, norsk tonefall synge litt nølende i mørket: «Are you from the ... eh, asylmottaket?» ||||||||hesitant||||||||asylum reception I heard a lovely, Norwegian accent singing a bit hesitantly in the dark: "Are you from the ... eh, asylum center?"

«Asylmottaket?» gjentok jeg. "Asylum center?" I repeated.

Han var kommet opp på siden av traktoren, og jeg kikket sidelengs bort på ham mens jeg klamret meg til rattet. |||||||||||sideways||||||clung||| He had come up next to the tractor, and I glanced sideways at him while I clung to the steering wheel.

«Å unnskyld,» sa han. «Du så ut som en … en sånn ... Har du falt i møkkakjelleren?» |||||||||||muck cellar "You looked like a ... one of those ... Have you fallen into the pigsty?"

«Hatt en ulykke, ja.» "Had an accident, yes."

«Jeg ser det. "I see that." Jeg stoppa deg fordi jeg så det var Sindres traktor. |stopped|||||||Sindre's| Og fordi det henger ei bikkje på svansen.» |||||||the tail

Så konsentrasjonen hadde ikke holdt likevel. Ha, ha. Jeg hadde rett og slett glemt hele bikkjefaen, hører du det, far? |||||||dog|||| I had simply forgotten the whole damn dog, do you hear that, dad? For lite blod til hjernen. Too little blood to the brain. For mye … Too much ...

Jeg mistet følelsen i fingrene, så dem gli av rattet. |||||||slipped|| Så svimte jeg av.