×

Utilizziamo i cookies per contribuire a migliorare LingQ. Visitando il sito, acconsenti alla nostra politica dei cookie.

image

Jø Nesbø - Snømannen, Jø Nesbø - Snømannen Part 1 (1)

Jø Nesbø - Snømannen Part 1 (1)

DEL 1

Kapittel 1

Onsdag 5. november 1980. Snømannen

Det var den dagen snøen kom. Klokka var elleve på formiddagen da digre snøflak uten forvarsel kom ut av en fargeløs himmel og som en armada fra det ytre rom underla seg jordene, hagene og plenene på Romerike. Klokka to var brøytebilene i aksjon på Lillestrøm, og da Sara Kvinesland klokka halv tre sakte og forsiktig styrte sin Toyota Corolla SR5 mellom villaene i Kolloveien, lå novembersnøen som en dundyne over det bølgende landskapet.

Hun syntes husene så annerledes ut i dagslys. Så annerledes at hun holdt på å kjøre forbi oppkjørselen til garasjen hans. Bilen skled da hun bremset ned, og hun hørte et stønn fra baksetet. I speilet så hun sønnens misfornøyde mine.

«Det tar ikke lang tid, vennen,» sa hun.

Foran garasjen var det et stort, svart felt asfalt i alt det hvite, og hun skjønte at det var der flyttebilen hadde stått parkert. Det snørte seg i halsen hennes. Bare hun ikke hadde kommet for sent.

«Hvem er det som bor her?» lød det fra baksetet.

«Bare noen jeg kjenner,» sa Sara og sjekket automatisk håret i speilet. «Ti minutter, vennen. Jeg lar tenningsnøkkelen stå i så du kan høre på radioen.»

Hun gikk uten å vente på svar, trippet på de glatte skoene opp mot døra som hun så mange ganger hadde gått inn og ut av, men aldri slik, ikke midt på dagen, fullt synlig for alle villastrøkets nysgjerrige øyne. Ikke at sene kveldsbesøk virket mer uskyldig, men det kjentes av en eller annen grunn riktigere at slike gjerninger ble lagt til etter mørkets frembrudd.

Hun hørte ringeklokka dure der inne, som en humle i et syltetøyglass. Mens hun ventet og kjente den gryende desperasjonen, kikket hun mot nabohusenes vinduer. De røpet ingenting, sendte henne bare speilbilder av svarte, nakne epletrær, grå himmel og melkehvitt landskap. Så hørte hun endelig skritt bak døra og slapp pusten lettet. I neste øyeblikk var hun innenfor og i armene hans.

«Ikke dra, elskede,» sa hun og hørte gråten allerede rykke i stemmebåndene.

«Jeg må,» sa han med et tonefall som om det var et refreng han hadde gått lei av. Hendene hans søkte de kjente veiene, veiene de aldri gikk lei av.

«Nei, det må du ikke,» hvisket hun mot øret hans. «Men du vil. Du tør ikke lenger.»

«Dette har ikke noe med deg og meg å gjøre.»

Hun kunne høre irritasjonen krype inn i stemmen hans samtidig som hånden, den sterke, men myke hånden, gled ned over huden i korsryggen og innenfor linningen på skjørtet og strømpebuksene. De var som et innøvd dansepar som kjente den andres minste bevegelse, trinnene, pusten, rytmen. Først den hvite elskoven. Den gode. Så den svarte. Smerten.

Hånden hans strøk over kåpen, lette etter brystvorten under det tykke stoffet. Han var evig fascinert av brystvortene hennes, vendte alltid tilbake til dem. Kanskje var det fordi han ikke hadde noen selv.

«Parkerte du foran garasjen?» spurte han og kløp hardt.

Hun nikket og kjente smerten skyte som en pil av lyst opp i hodet. Skjødet hadde alt åpnet seg for fingrene hans som snart ville være der. «Guttungen venter i bilen.»

Hånden hans stoppet brått.

«Han vet ingenting,» stønnet hun og kjente hånden hans nøle.

«Og mannen din? Hvor er han nå?»

«Hva tror du? På jobb. Selvfølgelig.»

Nå var det hun som lød irritert. Både fordi han hadde brakt ektemannen inn i samtalen og det var vanskelig for henne å si noe som helst om ham uten å bli irritert. Og fordi kroppen hennes krevde å få ham nå, fort. Sara Kvinesland åpnet smekken hans.

«Ikke …,» begynte han og grep henne rundt håndleddet. Hun fiket hardt til ham med den andre hånden. Han så forbløffet på henne mens en rød flekk bredte seg over kinnbeinet. Hun smilte, tok tak i det tykke, svarte håret og dro ansiktet hans ned til sitt.

«Du skal få dra,» hveste hun. «Men først skal du pule meg. Er det forstått?»

Hun kjente pusten hans mot ansiktet sitt. Den kom i harde støt nå. Hun slo en gang til med den ledige hånden, og pikken hans vokste i hånden hennes.

Han støtte til, litt hardere for hver gang, men det var over nå. Hun var nummen, magien var borte, spenningen hadde løst seg opp og alt som var tilbake var fortvilelsen. Hun mistet ham. Nå mens hun lå her, mistet hun ham. Alle årene som hun hadde lengtet, alle tårene hun hadde grått, de desperate tingene han hadde fått henne til å gjøre. Uten å gi noe tilbake. Uten den ene tingen.

Han stilte seg ved enden av senga og tok henne med lukkede øyne. Sara stirret på brystet hans. Til å begynne med hadde hun syntes det var merkelig, men etter hvert hadde hun begynt å like synet av den ubrutte, hvite huden over brystmuskulaturen. Det minnet henne om de gamle statuene hvor brystvortene var utelatt av hensyn til den alminnelige bluferdighet.

Stønningen hans ble høyere. Hun visste at snart ville han komme med et rasende brøl. Hun hadde elsket det brølet. Det alltid overraskede, ekstatiske, nesten smertefylte ansiktsuttrykket som om orgasmen hver eneste gang overgikk hans villeste forventning. Nå ventet hun bare på det siste brølet, en rautende avskjed i hans kalde boks av et soverom ribbet for bilder, gardiner og tepper. Så skulle han kle på seg og reise til en annen del av landet hvor han sa han hadde fått en stilling han ikke kunne si nei til. Men dette kunne han si nei til. Dette. Og likevel ville han brøle av nytelse.

Hun lukket øynene. Men det kom ikke noe brøl. Han hadde stoppet.

«Hva er det?» spurte hun og åpnet øynene. Ansiktet hans var ganske riktig forvridd. Men ikke av nytelse.

«Et fjes,» hvisket han.

Hun fór sammen. «Hvor?»

«Utenfor vinduet.»

Vinduet var ved enden av senga, rett over hodet hennes. Hun hev seg rundt, kjente ham gli ut, allerede slapp. Vinduet over hodet hennes var for høyt på veggen til at hun kunne se ut der hun lå. Og for høyt til at noen kunne stå på utsiden og se inn. På grunn av det allerede svinnende dagslyset, var alt hun så det dobbelteksponerte speilbildet av lampen i taket.

«Du så deg selv,» sa hun, nærmest bedende.

«Det var det jeg først trodde,» sa han og stirret fortsatt mot vinduet.

Sara dro seg opp på knærne. Reiste seg og så ut i hagen. Og der, der var ansiktet.

Hun lo høyt av lettelse. Ansiktet var hvitt med øyne og munn av sorte singelstein, sannsynligvis fra oppkjørselen. Og armer av kvister fra epletrærne.

«Men herregud,» hikstet hun. «Det er bare en snømann.»

Så gikk latteren over i gråt, hun hulket hjelpeløst til hun kjente armene hans rundt seg.

«Jeg må gå nå,» hikstet hun.

«Bli litt til,» sa han.

Hun ble litt til.

Da Sara gikk ned mot garasjen, så hun at det hadde gått nesten førti minutter.

Han hadde lovet å ringe fra tid til annen. Han hadde alltid vært flink til å lyve, og for en gangs skyld var hun glad for det. Allerede før hun kom fram til bilen, så hun det bleke ansiktet til guttungen som stirret ut på henne fra baksetet. Hun dro i bildøra og kjente til sin forbauselse at den var låst. Hun så inn på ham gjennom duggete ruter. Først da hun banket på glasset, åpnet han.

Hun satte seg i førersetet. Radioen var stum og det var iskaldt i bilkupeen. Tenningsnøkkelen lå i passasjersetet. Hun snudde seg mot ham. Gutten hennes var blek, og underleppen hans skalv.

«Er det noe galt?» spurte hun.

«Ja,» sa han. «Jeg så ham.»

Det var en tynn, skingrende tone av skrekk i stemmen hans som hun ikke kunne huske å ha hørt siden han var liten og satt klemt mellom dem i sofaen foran TV-en med hendene for øynene. Og nå var han i stemmeskiftet, hadde sluttet å klemme henne godnatt og begynt å interessere seg for bilmotorer og jenter. Og en dag ville han sette seg i en bil med en av dem og kjøre fra henne, han også.

«Hva mener du?» sa hun, stakk nøkkelen i tenningen og vred om.

«Snømannen …»

Det kom ingen respons fra motoren og panikken grep henne uten forvarsel. Akkurat hva hun var redd for, visste hun ikke. Hun stirret ut av frontruta og vred om en gang til. Hadde batteriet rukket å dø?

«Og hvordan så snømannen ut?» spurte hun, trykket gassen i bånn og vred i desperasjon nøkkelen så hardt om at det kjentes som hun skulle brekke den. Han svarte, men svaret ble overdøvet av brølet fra motoren som startet.

Sara fikk bilen i gir og slapp clutchen som om det plutselig hastet med å komme derfra. Hjulene spant i den myke, kramme nysnøen. Hun ga mer gass, men de sto stille mens bakenden av bilen gled sidelengs. Så hadde dekkene spist seg ned til asfalten og de fór framover og sladdet ut i veien.

«Pappa venter på oss,» sa hun. «Vi får raske på.»

Hun slo på radioen, skrudde opp volumet for å fylle den kalde kupeen med andre lyder enn sin egen stemme. En nyhetsoppleser sa for hundrede gang i dag at Ronald Reagan i natt hadde slått Jimmy Carter i det amerikanske presidentvalget.

Gutten sa noe igjen, og hun kikket i speilet.

«Hva sa du?» spurte hun høyt.

Han gjentok det, men hun hørte fremdeles ikke. Hun dempet volumet på radioen mens hun styrte nedover mot hovedveien og elva som gikk som to svarte sørgerender i landskapet. Og skvatt da hun skjønte at han hadde lent seg fram mellom setene. Stemmen hans lød som en tørr hvisken like ved øret hennes. Som om det var viktig at ingen andre hørte dem:

«Vi kommer til å dø.»

Kapittel 2

2. november 2004. Dag 1. Grusøynene

Harry Hole rykket til og sperret opp øynene. Det var iskaldt, og fra mørket lød stemmen som hadde vekket ham. Den forkynte at det amerikanske folket i dag skulle avgjøre om deres president også de neste fire årene skulle hete George Walker Bush. November. Harry tenkte at de definitivt var på vei inn i mørketida. Han slengte av seg dyna og satte føttene mot gulvet. Linoleumen var så kald at den sved. Han lot klokkeradioen og nyhetene stå på og gikk ut på badet. Så seg i speilet. November der også; dratt, gråblekt og overskyet. Øynene var som vanlig blodskutte, og porene i huden på nesen store og svarte krater. Posene under øynene med de lyseblå, alkoholvaskede irisene ville forsvinne etter at ansiktet hadde fått varmt vann, et håndkle og frokost. Antok han da. Harry var usikker på nøyaktig hvordan ansiktet hans ville te seg utover dagen nå da han var blitt førti. Om rynkene ble glattet ut og om det falt fred over det jagede ansiktsuttrykket han våknet opp med etter netter da marene hadde ridd ham. Som var de fleste nettene. For han unngikk speil når han først hadde gått fra den lille, spartansk møblerte leiligheten sin i Sofies gate for å bli førstebetjent Hole ved Voldsavsnittet på Politihuset i Oslo. Da stirret han inn i andres ansikter for å finne deres smerte og deres akilleshæl, deres marer, motiver og grunner til selvbedrag mens han lyttet til deres trettende løgner og prøvde å finne en mening i det han gjorde: å sperre inne mennesker som for lengst var innesperret i seg selv. I fengsler av hat og en selvforakt han kjente så altfor godt igjen. Han dro en hånd over den stive, kortklipte børsten av blondt hår som vokste nøyaktig 193 centimeter over de nedkjølte fotbladene. Kragebeinet sto ut som en kleshenger under huden. Han hadde trent mye siden den siste saken. Frenetisk, påsto noen. I tillegg til å sykle hadde han begynt å løfte vekter i trimrommet i kjelleren på Politihuset. Han likte smerten, hvordan den brant og fortrengte tankene. Likevel ble han bare magrere. Fettet forsvant og musklene la seg som lag med striper mellom skjelettet og huden. Og mens han før hadde vært bredskuldret og det Rakel kalte naturlig atletisk, hadde han nå begynt å ligne bildet han hadde sett av en flådd isbjørn; et muskuløst, men sjokkerende magert rovdyr. Han holdt ganske enkelt på å forsvinne. Uten at det egentlig gjorde noe. Harry sukket. November. Det skulle bli enda mørkere.

Han gikk ut på kjøkkenet, drakk et glass vann mot hodepinen og myste forbauset mot vinduet. Taket på gården på den andre siden av Sofies gate var hvitt og det reflekterte, skarpe lyset stakk i øynene. Den første snøen hadde kommet i natt. Han tenkte på brevet. Det hendte han fikk slike brev, men dette hadde vært spesielt. Det hadde nevnt Toowoomba.

På radioen hadde et naturprogram startet og en oppglødd stemme snakket om seler. «Hver sommer samles berhausseler i Beringstredet for å pare seg. Siden hannene er i flertall, er konkurransen om hunner så hard at de hannene som har greid å skaffe seg en hunn, vil holde seg til bare henne i hele paringsperioden. Hannen vil passe på sin make helt til selungen har kommet til verden og klarer seg selv. Ikke av kjærlighet til hunnen, men av kjærlighet til sine egne gener og arvestoff. I darwinismens teori vil det si at det er den naturlige utvelgelsen i kampen for å overleve som gjør berhausselen monogam, ikke moralen.»

Mon det, tenkte Harry.

Stemmen på radio var nesten i fistel av begeistring: «Men før selene skal dra fra Beringstredet for å lete etter mat i åpent hav, vil hannen prøve å drepe hunnen. Hvorfor? Fordi en berhausselhunn aldri vil pare seg to ganger med samme hann! Dette handler for henne om biologisk risikospredning av arvematerialet, akkurat som i aksjemarkedet. For henne er det biologisk rasjonelt å være promiskuøs, og dette vet hannen. Ved å ta livet av henne vil han hindre at andres selunger vil konkurrere med hans eget avkom om den samme maten.»

«Vi inngår vel også i en darwinistisk forklaring, så hvorfor tenker ikke mennesket slik som selen?» sa en annen stemme.

«Men det gjør vi, jo! Vårt samfunn er slett ikke så monogamt som det ser ut, og har aldri vært det. En svensk undersøkelse viste nylig at mellom femten og tjue prosent av alle barn har en annen far enn de – og for så vidt også den antatte faren deres – tror. Tjue prosent! Det er hvert femte barn det! Som lever på en løgn. Og sørger for biologisk mangfold.»

Harry skrudde på frekvensknappen i søken etter musikk som kunne utstås. Han stoppet på Johnny Cash' gammelmannsversjon av «Desperado».

Det banket hardt på døra i gangen.

Harry gikk ut på soverommet, trakk på seg olabuksene, returnerte til gangen og åpnet.

«Harry Hole?» Mannen utenfor hadde på seg blå kjeledress og så på Harry fra tykke brilleglass. Øynene var klare som hos et barn.

Harry nikket.

«Har du sopp?» Mannen stilte spørsmålet med glatt ansikt. En lang tjafs med hår lå på tvers og klistret seg til pannen. Under armen holdt han et skriveunderlag i plast med klips over et tettskrevet ark.

Harry ventet på en forklarende fortsettelse, men det kom ingen. Bare dette klare, åpne blikket.

«Det,» sa Harry, «er vel strengt tatt en privatsak.»

Mannen antydet et smil som til en vits han var grundig lei av. «Sopp i leiligheten. Muggsopp.»

«Jeg har ingen grunn til å tro det,» sa Harry.

«Det er det som er med muggsopp. Den gir deg sjelden noen grunn til å tro at den er der.» Mannen sugde seg i tennene og vippet på hælene.

«Men?» sa Harry til slutt.

«Men det er den.»

«Hva får deg til å tro det?»

«Naboen din har det.»

«Jaså? Og du mener at den kan ha spredd seg?»

«Muggsopp sprer seg ikke. Hussopp sprer seg.»

«Så da …?»

«Det er en konstruksjonsfeil ved ventilasjonen langs veggene i gården. Gir muggsoppen vekstvilkår. Kan jeg få ta en kikk på kjøkkenet?»

Harry trådte til side. Mannen styrte inn på kjøkkenet hvor han straks presset et hårfønerlignende, oransje apparat mot veggen. Det pep to ganger.

«Fuktighetsmåler,» sa mannen og så på noe som tydeligvis var en indikator. «Akkurat som jeg trodde. Sikker på at du ikke har sett eller luktet noe mistenkelig?»

Harry hadde ikke noen klar formening om hva det skulle være.

«Belegg som på gammelt brød,» sa mannen. «Råtten lukt.»

Harry ristet på hodet.

«Har du hatt såre øyne?» spurte mannen. «Vært trøtt? Hatt hodepine?»

Harry trakk på skuldrene. «Selvfølgelig. Så lenge jeg kan huske.»

«Mener du så lenge du har bodd her?»

«Kanskje. Hør …»

Men mannen hørte ikke, han hadde dratt fram en kniv fra beltet. Harry holdt inne og stirret på knivhånden som ble hevet og så hugg til med stor kraft. Det lød som et stønn da den gikk gjennom gipsplata bak tapetet. Mannen dro kniven ut, kjørte den inn igjen og bendet ut en halvt pulverisert gipsbit som etterlot et svart hull i veggen. Så vippet han fram en liten pennelykt og lyste inn i hullet. Han fikk en dyp rynke mellom de overdimensjonerte brilleglassene. Så stakk han nesa helt inntil hullet og snuste.

«Akkurat,» sa han. «Hei på dere.»

«Hei på hvem?» spurte Harry og nærmet seg.

«Aspergillus,» sa mannen. «En familie av muggsoppen. Vi har tre–fire hundre arter å velge mellom og det er vanskelig å si sikkert hvilken denne er, for den vokser så tynt på disse harde flatene at den er usynlig. Men lukta er ikke til å ta feil av.»

«Og dette er trøbbel?» spurte Harry og prøvde å huske hva han hadde igjen på bankkontoen etter at han sammen med faren hadde sponset tur til Spania for Søs, lillesøsteren som hadde det hun selv kalte «et snev av Downs syndrom».

«Det er ikke som ekte hussopp, gården kommer ikke til å falle sammen,» sa mannen. «Men du gjør kanskje det.»

«Jeg?»

«Hvis du er disponert for det. Noen blir syke av å puste i samme lufta som muggsopp. De går og hangler i årevis og blir selvfølgelig beskyldt for å være hypokondere siden ingen finner noe og de andre som bor der er friske. Og så spiser jo uvesenet opp tapet og gipsplater da.»

«Mm. Hva foreslår du?»

«At jeg tar knekken på råttenskapen, selvfølgelig.»

«Og min personlige økonomi i samme slengen?»

«Dekkes av forsikringa på gården, så det koster deg ikke en krone. Alt jeg trenger er adgang til leiligheten de neste dagene.»

Harry fant settet med ekstranøkler i kjøkkenskuffen og rakte den andre.

«Det blir bare meg,» sa mannen. «Nevner det bare. Det er mye rart der ute.»

«Er det?» Harry smilte trist og stirret ut av vinduet.

«Hæ?»

«Ingenting,» sa Harry. «Det finnes ikke noe å stjæle her likevel. Jeg må stikke nå.»

Den lave morgensola funklet i alt glasset på Politihuset, hovedkvarteret til Oslo Politidistrikt, som lå der det hadde ligget i nesten tretti år, på toppen av høydedraget ved Grønlandsleiret. Derfra hadde politiet – uten at det hadde vært uttalt tilsiktet – nærhet til de kriminelt mest belastede sentrumsområdene på østsiden, samtidig som det hadde «Bayern», Oslo fengsel, som nærmeste nabo. Politihuset var omgitt av plen med brunt, visnende gress og lønn og lindetrær som i løpet av natta var blitt dekket av et tynt lag med gråhvit snø som fikk parken til å ligne et drapert dødsbo.

Harry gikk opp den svarte stripen av asfalt mot hovedinngangen og steg inn i sentralhallen hvor Kari Christensens veggdekorasjon av porselen med rennende vann hvisket sine evinnelige hemmeligheter. Han nikket til securitasvakten i resepsjonen og tok heisen opp til Voldsavsnittet i sjette etasje. Selv om det var nesten et halvt år siden han hadde fått sitt nye kontor på rød sone, holdt han på å gå inn på det trange, vindusløse han hadde delt med betjent Jack Halvorsen. Nå var det betjent Magnus Skarre som satt der inne. Og Jack Halvorsen lå i jorda på Vestre Aker kirkegård. Foreldrene hadde først villet ha sønnen gravlagt på hjemstedet i Steinkjer, siden Jack og Beate Lønn, leder for Kriminalteknisk avdeling, jo ikke hadde vært gift, ikke engang samboere. Men da de fikk vite at Beate var gravid og skulle føde Jacks barn til sommeren, var de blitt enige om at Jacks grav burde være i Oslo.

Harry gikk inn på det nye kontoret. Som han visste at for alltid kom til å være det, slik den femti år gamle hjemmebanen til fotballklubben Barcelona på katalansk fremdeles ble kalt Camp Nou, den nye stadion. Han dumpet ned i stolen og skrudde på radioen mens han nikket godmorgen til bildene som sto oppå bokhylla, lent mot veggen, og som en dag i en ukjent fremtid, når han husket å kjøpe murstifter, skulle opp på veggen. Ellen Gjelten og Jack Halvorsen og Bjarne Møller. Slik sto de, i kronologisk rekkefølge. Dead Policemen's Society.

På radioen uttalte norske politikere og samfunnsvitere seg om det amerikanske presidentvalget. Harry dro kjensel på stemmen til Arve Støp, eieren av suksessmagasinet Liberal og kjent som en av landets mest kunnskapsrike, arrogante og underholdende meningsleverandører. Harry skrudde opp lyden så stemmene gjallet mellom murveggene, og grep sine Peerless håndjern som lå på det nye skrivebordet. Øvde speedcuffing på bordbeinet som allerede var fliset opp av denne uvanen han hadde plukket opp under FBI-kurset i Chicago, og som han hadde perfeksjonert i løpet av de ensomme kveldene på en råtten hybel i Cabrini Green med hylene fra kranglende naboer og Jim Beam som eneste selskap. Poenget var å slå det åpne håndjernet mot arrestantens håndledd slik at den fjærbelastede armen svingte rundt håndleddet og klikket i låsen på den andre siden. Med presisjon og riktig kraft kunne man med en enkel håndbevegelse lenke seg fast til en arrestant før han rakk å reagere. Harry hadde aldri fått bruk for det i jobben og bare én gang det andre han hadde lært der borte; hvordan fange en seriemorder. Håndjernet slo i lås rundt bordbeinet, og radiostemmene surret:

«Hva tror du denne norske skepsisen til George Bush bunner i, Arve Støp?»

«At vi er et overbeskyttet land som aldri egentlig har slåss i noen kriger, men har vært hæppy med å la andre gjøre det for oss. England, Sovjetunionen og USA, ja, helt siden Napoleonskrigene har vi gjemt oss bak ryggen på storebrødre. Norge har basert sin trygghet på at andre tar ansvar når det røyner på. Det har pågått så lenge at vi har mistet vår realitetsorientering og tror at jorda i bunn og grunn er befolket av mennesker som vil oss – verdens mest styrtrike land – vel. Norge, en bablende, stupdum blondine som har gått seg vill i en bakgate i Bronx og nå er indignert over at livvakten hennes er så brutal mot overfallsmennene.»

Harry slo nummeret til Rakel. Ved siden av Søs' var Rakels det eneste telefonnummeret Harry kunne utenat. Da han var ung og uerfaren, trodde han at dårlig hukommelse var et handikap for en etterforsker. Nå visste han bedre.

«Og livvakten er altså Bush og USA?» spurte programlederen.

«Ja. Lyndon B. Johnson sa en gang at USA ikke hadde valgt å være det, men innsett at det ikke fantes noen andre, og han hadde rett. Vår livvakt er en nykristen fyr med farskompleks, drikkeproblem og begrenset intellekt og uten ryggrad til så mye som å gjøre militærtjenesten sin på hederlig vis. Kort sagt en fyr vi bør være glade for at kommer til å bli gjenvalgt til amerikansk president i dag.»

«Jeg går ut fra at det er ironisk ment?»

«Overhodet ikke. En så svak president lytter til sine rådgivere, og Det hvite hus har de beste, tro meg. Selv om man på denne latterlige TV-serien om det ovale kontoret kan få inntrykk av at demokratene har monopol på intelligens, er det forbausende nok på ytterste høyre fløy hos republikanerne du finner de skarpeste hjernene. Norges trygghet er i de beste hender.»

«En venninne av en venninne har hatt sex med deg.»

«Virkelig?» sa Harry.

«Ikke deg,» sa Rakel. «Jeg snakker til han andre. Støp.»

«Sorry,» sa Harry og skrudde ned volumet på radioen.

«Etter et foredrag i Trondheim. Han inviterte henne opp på rommet sitt. Hun var interessert, men gjorde ham oppmerksom på at det ene brystet hennes var fjernet. Han sa han ville tenke seg om og gikk i baren. Og kom tilbake og tok henne med.»

«Mm. Jeg håper det svarte til forventningene.»

«Ingenting svarer til forventningene.»

«Nei,» sa Harry og lurte på hva de nå snakket om.

«Hva blir det til i kveld?» spurte Rakel.

«Klokka åtte på Palace Grill er fint. Men hva er det tullet med at man ikke kan reservere bord på forhånd?»

«Det gir det hele et mer eksklusivt preg, går jeg ut fra.»

De ble enige om å møtes i baren ved siden av. Etter at de hadde lagt på, ble Harry sittende og tenke. Hun hadde hørtes glad ut. Eller lett. Lett til sinns. Han prøvde å kjenne etter om han greide å være glad på hennes vegne, glad for at kvinnen han hadde elsket så høyt, var lykkelig med en annen mann. Rakel og han hadde hatt sin tid, og han hadde fått sine sjanser. Og brukt dem opp. Så hvorfor ikke glede seg over at hun hadde det bra, hvorfor ikke slippe tanken på at ting kunne vært annerledes og komme seg videre med sitt eget liv? Han lovet seg selv å forsøke enda litt hardere.

Morgenmøtet var raskt overstått. Gunnar Hagen – POB og sjef for Voldsavsnittet – gikk igjennom sakene de jobbet med. Som ikke var stort siden det for tiden ikke var noen ferske drapssaker under etterforskning, og drap var det eneste som fikk pulsen opp på avsnittet. Thomas Helle, en betjent fra Savnetgruppa til Krimvakta, var til stede og redegjorde for en kvinne som hadde vært savnet fra sitt hjem i ett år. Ingen spor etter vold, ingen spor etter gjerningsmann og ingen spor etter henne. Hun var hjemmeværende og var sist sett i barnehagen hvor hun hadde levert sin sønn og datter om morgenen. Ektemannen og alle i hennes nære omgangskrets hadde alibi og var sjekket ut av saken. De ble enige om at Voldsavsnittet skulle se på saken.

Magnus Skarre overbrakte en hilsen fra Ståle Aune – Voldsavsnittets faste psykolog – som han hadde besøkt på Ullevål sykehus. Harry kjente et stikk av dårlig samvittighet. Ståle Aune var ikke bare hans rådgiver i kriminalsaker, men hans personlige støttespiller i kampen mot alkoholen og det nærmeste han hadde en betrodd venn. Det var over en uke siden Aune var blitt lagt inn med en uklar diagnose, men Harry hadde ennå ikke klart å overvinne sin motvilje mot sykehus. På onsdag, tenkte Harry. Eller torsdag.

«Vi har fått en ny betjent,» sa Gunnar Hagen. «Katrine Bratt.»

En ung kvinne på første rad reiste seg uoppfordret, men uten å by dem noe smil. Hun var svært pen. Pen uten å prøve, tenkte Harry. Tynt, nesten pistrete hår hang livløst rett ned på hver side av ansiktet som var renskåret, blekt og hadde det alvorlige, nesten trette uttrykket Harry hadde sett hos andre billedskjønne kvinner som var blitt så vant til å bli betraktet at de hadde sluttet å mislike eller like det. Katrine Bratt var kledd i en blå drakt som understreket hennes femininum, men de tykke, svarte strømpene under skjørtekanten og de praktiske støvlettene avkreftet eventuelle mistanker om at hun spilte på det. Hun ble stående og lot blikket gli over forsamlingen, som om hun hadde reist seg for å se på dem og ikke omvendt. Harry tippet at hun hadde planlagt både antrekket og denne lille opptredenen på sin første arbeidsdag på Politihuset.

«Katrine har vært fire år ved politikammeret i Bergen hvor hun hovedsakelig jobbet med sedelighet, men også hadde en periode på Volds- og personavsnittet,» fortsatte Hagen som kikket ned på et ark som Harry antok var hennes CV. «Juridikum fra Universitetet i Bergen 1999, Politihøyskolen og nå altså betjent her. Hun har foreløpig ikke barn, men er gift.»

Katrine Bratts ene smale øyebryn hevet seg nesten umerkelig, og enten så Hagen dette eller så syntes han selv at den siste biten av informasjon var overflødig og la til:

«For de som måtte være interessert i det …»

I den trykkende og megetsigende pausen som fulgte, skjønte Hagen åpenbart at han hadde gjort vondt verre, kremtet hardt to ganger og sa at de som ennå ikke hadde meldt seg på julebordet, måtte gjøre det innen onsdag.

Det skrapet i stoler og Harry hadde allerede kommet ut i korridoren da han hørte en stemme bak seg:

«Jeg er visst din.»

Harry snudde seg og så inn i Katrine Bratts ansikt. Og lurte på hvor pen hun ville ha vært om hun hadde gått inn for det.

«Eller du min,» sa hun og viste en rad jevne tenner uten at smilet nådde øynene. «Det er vel som man ser det.» Hun snakket bergensk riksmål med en moderat skarring som fikk Harry til å vedde med seg selv at hun var fra Fana eller Kalfaret eller et annet solid borgerlig strøk.

Han fortsatte å gå, og hun skyndte seg opp på siden av ham: «Det ser ut som politioverbetjenten har glemt å informere deg.»

Hun sa det med lett overdrevent trykk på alle stavelsene i Gunnar Hagens grad.

«Men du skal altså vise meg rundt og ta deg av meg de neste dagene. Til jeg er oppe og går på egen hånd. Klarer du det, tror du?»

Harry dro på smilebåndet. Han likte henne så langt, men var selvfølgelig åpen for å skifte mening. Harry var alltid villig til å gi folk en ny sjanse til å havne på svartelista.

«Jeg veit ikke,» sa han og stoppet ved kaffemaskinen. «La oss begynne med denne.»

«Jeg drikker ikke kaffe.»

«Uansett. Den er selvforklarende. Som det meste annet her. Hva tror du om den forsvinningssaken?»

Harry trykket på knotten for «americano» som i dette tilfellet var like amerikansk som norsk fergekaffe.

«Hva med den?» spurte Bratt.

«Tror du hun lever?» Harry prøvde å si det på en tilforlatelig måte, så hun ikke skulle skjønne at det var en test.

«Tror du jeg er dum?» sa hun og så med utilslørt vemmelse på at maskinen harket og spyttet svart i et hvitt plastbeger. «Hørte du ikke politioverbetjenten sa at jeg har jobbet på sedelighet i fire år?»

«Mm,» sa Harry. «Død?»

«Som en sild,» sa Katrine Bratt.

Harry løftet det hvite begeret. Han øynet muligheten for at han akkurat hadde fått en kollega han kunne komme til å sette pris på.

Da Harry gikk hjemover på ettermiddagen, var snøen borte fra fortau og gater, og de tynne, lette snøfillene som virvlet i lufta ble spist av den våte asfalten med en gang de traff bakken. Han gikk inn i sin faste platebutikk i Akersgata og kjøpte den siste plata til Neil Young selv om han hadde en mistanke om at den stinket.

Da han låste seg inn i leiligheten, merket han at noe var annerledes. Noe med lyden. Eller kanskje det var lukten. Han bråstoppet på terskelen til kjøkkenet. Hele den ene veggen var borte. Det vil si at der det i dag tidlig hadde vært en lys, blomstret tapet og gipsplater, så han nå rustrød murstein, grå mørtel og grågult reisverk med spikerhull i. På gulvet var soppmannens verktøykasse og på kjøkkenbordet en lapp med beskjed om at han ville komme tilbake i morgen.

Han gikk inn i stua, satte Neil Young-CD-en i spilleren, tok den deprimert ut igjen etter et kvarter og satte på Ryan Adams. Tanken på en drink kom ingenstedsfra. Harry lukket øynene og stirret på det dansende mønsteret av blod og svart blindhet. Han tenkte på brevet igjen. Den første snøen. Toowoomba.

Telefonsignalet skar Ryan Adams «Shakedown On 9th Street» i to.

En kvinnestemme presenterte seg som Oda og sa hun ringte fra redaksjonen til «Bosse» og takket for sist. Harry husket henne ikke, men han husket TV-programmet. Det var i vår, og de hadde villet ha ham der for å snakke om seriemordere. Siden han var den eneste norske politimannen som hadde vært hos FBI og studert dette spesielt, og i tillegg hadde jaktet på en ekte seriemorder. Og Harry hadde vært dum nok til å si ja. Han hadde fortalt seg selv at han gjorde det for å si noe viktig og noenlunde kvalifisert om mennesker som dreper, ikke for selv å bli sett på landets mest populære talkshow. I ettertid var han ikke så sikker på det. Men det var ikke det verste. Det verste var at han hadde tatt en drink før sending. Harry mente bestemt at det bare hadde vært én. Men på sendingen så det ut som han hadde tatt fem. Han hadde snakket med klar diksjon, det gjorde han alltid. Men blikket hadde vært sløret, analysen sløv og konklusjonene hadde han aldri rukket å komme til for programlederen hadde måttet få inn en gjest som var nybakt europamester i blomsterdekorasjon. Harry hadde ikke sagt noe, men kroppsspråket hadde klart vist hva han syntes om blomsterdebatten. Da programlederen med et halvsmil hadde spurt om hva slags forhold en mordetterforsker hadde til norsk blomsterdekorasjon, hadde Harry sagt at kransene i norske begravelser i alle fall holdt høy internasjonal standard. Kanskje var det Harrys lett beduggede, nonchalante stil som hadde høstet latteren fra publikum i studio og de fornøyde skulderklappene fra programfolkene etter sending. Han hadde «levert varene», sa de. Og han hadde vært med en liten gruppe av dem på Kunstnernes Hus, blitt påspandert og hadde våknet neste dag med en kropp som med hver fiber skrek etter, krevde, måtte ha mer. Det var lørdag og han fortsatte å drikke til søndag kveld. Da hadde han sittet på Schrøder Restaurant og ropt på øl mens de blinket med lysene, og Rita, servitrisen, hadde kommet bort til ham og sagt at Harry ville bli nektet igjen om han ikke kom seg ut og helst i seng. Neste morgen hadde Harry stilt på jobb presis klokka åtte. Han hadde vært et ubrukelig stykke politietterforsker som hadde spydd i vasken etter morgenmøtet, klamret seg til kontorstolen, drukket kaffe, røkt og spydd igjen, men denne gang i en dass. Og det var den siste sprekken, han hadde ikke smakt en dråpe alkohol siden april.

Og nå ville de altså ha ham tilbake på skjermen.

Kvinnen forklarte at temaet var terrorisme i arabiske land og hva som skal til for å gjøre velutdannede mennesker fra middelklassen til drapsmaskiner. Harry avbrøt henne før hun var ferdig:

«Nei.»

«Men vi har så lyst til å ha deg, du er så … så … rock'n'roll!» Hun lo med en begeistring han ikke kunne avgjøre om var ekte eller ikke, men han kjente igjen stemmen hennes nå. Hun hadde vært med på Kunstnernes Hus den kvelden. Hun hadde vært pen på en ung, kjedelig måte, snakket på en ung, kjedelig måte og sett på Harry med glupsk appetitt som om han var en eksotisk matrett hun ikke kunne bestemme seg for om var for eksotisk.

«Ring en annen,» sa Harry og la på. Så lukket han øynene og hørte Ryan Adams spørre «oh, baby, why do I miss you like I do?».

Gutten så opp på den mannen som sto ved siden av ham ved kjøkkenbenken. Lyset fra den snødekte hagen skinte i den hårløse huden som var trukket stramt rundt farens massive skalle. Mamma hadde sagt at far hadde så stort hode fordi han var så mye hjerne. Han hadde spurt hvorfor hun sa var hjerne og ikke hadde hjerne, og da hadde hun ledd, strøket ham over pannen og sagt at det gjerne var slik med professorer i fysikk. Akkurat nå skylte hjernen poteter under springen og puttet dem rett opp i en kasserolle.

«Skal du ikke skrelle potetene, far? Mamma pleier …»

«Moren din er ikke her, Jonas. Så da får vi gjøre det på min måte.»

Han hadde ikke hevet stemmen, men likevel var det en irritasjon der som fikk Jonas til å krympe seg. Han skjønte aldri helt hva som gjorde far så sint. Og av og til ikke engang om han var sint.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Snømannen Part 1 (1) Jø||| Jo|Nesbø|The Snowman|Part Jø|Nesbø|Der Schneemann|Teil Jø Nesbø - Der Schneemann Teil 1 (1) Jø Nesbø - The Snowman Part 1 (1) Jø Nesbø - Le bonhomme de neige, partie 1 (1) Jø Nesbø - Il pupazzo di neve Parte 1 (1) Jø Nesbø – Sniego senelis 1 dalis (1) Йо Несбё - Снеговик, часть 1 (1) Йо Несбо - Сніговик, частина 1 (1)

DEL 1 DEL delete PART 1 PARTIE 1

Kapittel 1 Chapitre Chapter Chapter 1 Chapitre 1

Onsdag 5. november 1980. srijeda|studeni |November Wednesday|November środa| Wednesday, November 5th, 1980. Mercredi 5 novembre 1980. Snømannen The Snowman El muñeco de nieve The Snowman

Det var den dagen snøen kom. ||||der Schnee| |was|that|that|the snow|came An diesem Tag kam der Schnee. It was the day the snow came. C'était le jour où la neige est arrivée. Quello fu il giorno in cui arrivò la neve. To bol deň, keď prišiel sneh. Klokka var elleve på formiddagen da digre snøflak uten forvarsel kom ut av en fargeløs himmel og som en armada fra det ytre rom underla seg jordene, hagene og plenene på Romerike. ||||matin||d'énormes|flocons de neige||préavis|||||sans couleur|||||armada|||extérieur|espace|sousmittait|||les jardins||les pelouses||Romerike The time|was|eleven|in|the morning|when|huge|snowflakes|without|warning|came|out|out of|a|colorless|sky|and|like|one|fleet|from|the|outer space|outer space|subjugated|themselves|the fields|the gardens|and|the lawns||Romerike ||||ujutro||ogromni|snježne pahul||bez upozorenja||||||||||armada|||||podložila se|||vrtovima||travnjakima||Romerike |||||||||Vorwarnung|||||farblosen|Himmel|||||||äußeren|Raum|unterwarf||den Felder|Gärten||Rasen||Romerike ||||||grandes|||sin aviso previo|||||||||||||el espacio exterior||||||||| |||||||||без попередження||||||||||армада|||||покорили||поля||||| ||||||ogromne|płatki śnie||bez zapowiedzi|||||bezbarwne|||||armada|||zewnętrznego||zjawiły się||||||| Es war elf Uhr morgens, als ohne Vorwarnung riesige Schneeflocken aus einem farblosen Himmel kamen und wie eine Armada aus dem Weltall die Felder, Gärten und Rasenflächen von Romerike überschwemmten. It was eleven in the morning when huge snowflakes unexpectedly emerged from a colorless sky and like an armada from outer space, conquered the fields, gardens, and lawns of Romerike. Il était onze heures du matin lorsque de gros flocons de neige survinrent soudainement d'un ciel sans couleur et, tels une armada venue de l'espace, conquirent les champs, les jardins et les pelouses de Romerike. Erano le undici del mattino quando enormi fiocchi di neve uscirono senza preavviso da un cielo incolore e come un'armata proveniente dallo spazio travolsero i campi, i giardini e i prati di Romerike. Bolo jedenásť hodín dopoludnia, keď sa z bezfarebnej oblohy bez varovania vynorili obrovské snehové vločky a ako armáda z vesmíru zaplavili polia, záhrady a trávniky Romerike. Klokka to var brøytebilene i aksjon på Lillestrøm, og da Sara Kvinesland klokka halv tre sakte og forsiktig styrte sin Toyota Corolla SR5 mellom villaene i Kolloveien, lå novembersnøen som en dundyne over det bølgende landskapet. |||les chasse-neige||action||Lillestrøm||||Kvinesland||||s'était réveillée||prudemment|||Toyota|Corolla|SR||les villas||||||||||| o'clock|two o'clock||snowplows||in action||Lillestrøm||when|Sara Kvinesland|Sara Kvinesland||||slowly||slowly and carefully|steered||Toyota Corolla SR5|Corolla|SR5|between|the villas||Kolloveien|lay|the November snow|like|at|down duvet|||rolling|landscape u|||sanjke za sn||akciji||||||||||polako||oprezno|vozila|||||||||||||deka snijega|||valovitom| |||||||Lillestrøm||||Kvinesland||||sagte|||steuerte||Toyota|Corolla|SR||den Villen||Kolloveien||der Novemberschnee|||Dunbett||||Landschaft |||снігоприбиральники||в дії|||||||||||||керувала|||||||||лежала||||пухова ковдра|||хвилястого| |||||||||||||||||||||||||||||||cobertor grueso|||ondulado| Um zwei Uhr waren die Pflugfahrzeuge auf Lillestrøm im Einsatz, und als Sara Kvinesland um halb vier langsam und vorsichtig ihren Toyota Corolla SR5 zwischen den Villen in Kolloveien steuerte, legte sich der Novemberschnee wie eine Daunendecke über die hügelige Landschaft. At two o'clock the plow trucks were in action on Lillestrøm, and when Sara Kvinesland slowly and carefully steered her Toyota Corolla SR5 between the villas in Kolloveien at half past three, the November snow lay like a down comforter over the undulating landscape. À deux heures, les chasse-neige étaient en action à Lillestrøm, et quand Sara Kvinesland conduisait doucement sa Toyota Corolla SR5 entre les villas de Kolloveien à deux heures et demie, la neige de novembre reposait comme une couette sur le paysage vallonné. U dva sata ralice su bile u akciji na Lillestrømu, a kad je Sara Kvinesland polako i oprezno upravljala svojom Toyotom Corollom SR5 između vila u Kolloveienu u pola tri, studeni snijeg ležao je poput perja nad valovitim krajolikom. Alle due gli aratri erano in azione su Lillestrøm, e quando Sara Kvinesland guidò lentamente e con attenzione la sua Toyota Corolla SR5 tra le ville di Kolloveien alle tre e mezza, la neve di novembre si stendeva come un piumino sul paesaggio ondulato.

Hun syntes husene så annerledes ut i dagslys. |fand||||||Tageslicht She|thought||looked|different|||daylight ||les maisons||||| Sie fand, dass die Häuser bei Tageslicht anders aussahen. She thought the houses looked different in the daylight. Elle trouvait que les maisons avaient l'air si différentes à la lumière du jour. Pensava che le case sembrassero diverse alla luce del giorno. Så annerledes at hun holdt på å kjøre forbi oppkjørselen til garasjen hans. ||||était||||devant|||| |so different|that||almost||to|drive|past|driveway||the garage| |||||||||pristupna cesta||| |||||||||Einfahrt||| ||||тримала|||||під'їзна доріжка||| |||||||||podjazd||| So anders, dass sie gerade an der Einfahrt seiner Garage vorbeifahren wollte. So different that she almost drove past the driveway to his garage. Tellement différent qu'elle faillit dépasser l'entrée de son garage. Così diversa che stava per passare davanti al vialetto del suo garage. Bilen skled da hun bremset ned, og hun hørte et stønn fra baksetet. |slid|||braked||||||groan|| |zabila se|||||||||uzdah||stražnjeg sjed ||||||||||||Rücksitz |zjechała||||||||||| |заслизнув|||||||||||заднє сидіння |patinó|||||||||gemido|| Das Auto geriet ins Schleudern, als sie langsamer wurde, und sie hörte ein Stöhnen auf dem Rücksitz. The car skidded as she slowed down, and she heard a groan from the back seat. La voiture a glissé lorsqu'elle a ralenti, et elle a entendu un gémissement venant de la banquette arrière. L'auto sbandò mentre lei rallentava e sentì un gemito provenire dal sedile posteriore. I speilet så hun sønnens misfornøyde mine. ||||||izraz ||||Sohns|| |the mirror|||son's|displeased expression|expression |||||незадоволений вираз| |||||descontento| Im Spiegel sah sie den unzufriedenen Gesichtsausdruck ihres Sohnes. In the mirror, she saw her son's displeased expression. Dans le miroir, elle vit le visage mécontent de son fils. Nello specchio vide l'espressione scontenta di suo figlio.

«Det tar ikke lang tid, vennen,» sa hun. |||||Freund|| It|takes|not|long|time|friend|said|she „Es wird nicht lange dauern, mein Freund“, sagte sie. "It won't take long, my friend," she said. «Ça ne prendra pas longtemps, mon ami,» dit-elle. "Non ci vorrà molto, amico mio", disse.

Foran garasjen var det et stort, svart felt asfalt i alt det hvite, og hun skjønte at det var der flyttebilen hadde stått parkert. ||||||||||||||||||||kamion za selid||| ||||||||||||weißen|||verstand|||||Umzugswagen|hatte||geparkt in front of|the garage|there||a|large|black|patch of|asphalt||in total|there|white||she|understood|||was|there|moving truck|had|been|parked Vor der Garage lag ein großes, schwarzes Asphaltfeld in ganz Weiß, und ihr wurde klar, dass hier der Umzugswagen geparkt war. In front of the garage there was a large, black field of asphalt in all the white, and she realized that this was where the removal van had been parked. Devant le garage, il y avait une grande étendue d'asphalte noire parmi tout ce blanc, et elle comprit que c'était là que le camion de déménagement avait été stationné. Davanti al garage c'era un grande campo d'asfalto nero, tutto bianco, e lei si rese conto che era lì che era parcheggiato il furgone dei traslochi. Det snørte seg i halsen hennes. |steglo se|||| |zog sich|||Halsen| It|tightened|||her throat|her |здавилося|||горло| Es schnürte ihr die Kehle zu. It tightened in her throat. Elle sentit comme un serrement dans sa gorge. Le si strinse la gola. Bare hun ikke hadde kommet for sent. ||||gekommen||zu spät only||||arrived|for|too late Wenn sie nur nicht zu spät gekommen wäre. If only she hadn't been late. Si seulement elle n'était pas arrivée en retard. Se solo non fosse arrivata in ritardo. Если бы она только не опоздала.

«Hvem er det som bor her?» lød det fra baksetet. ||||||odjeknulo je||| ||||||hörte man||| who|is|it|that|lives|here|came|it||the back seat ||||||прозвучало|||заднє сидіння ||||||sonó||| „Wer wohnt hier?“ es ertönte vom Rücksitz. "Who lives here?" it sounded from the back seat. «Qui habite ici?» demanda-t-on depuis le siège arrière. «Chi è che abita qui?» si sentì dire dal sedile posteriore.

«Bare noen jeg kjenner,» sa Sara og sjekket automatisk håret i speilet. |||||||schaute|automatisch||| just|some|I|know||||checked|automatically||| „Nur jemand, den ich kenne“, sagte Sara und überprüfte automatisch ihre Haare im Spiegel. «Just some people I know,» said Sara and automatically checked her hair in the mirror. «Juste des gens que je connais,» répondit Sara en vérifiant automatiquement ses cheveux dans le miroir. «Solo alcune persone che conosco,» disse Sara mentre controllava automaticamente i capelli nello specchio. «Ti minutter, vennen. |Minuten| ||friend „Zehn Minuten, mein Freund. «Ten minutes, dear. «Dix minutes, mon ami. «Dieci minuti, amico.» Jeg lar tenningsnøkkelen stå i så du kan høre på radioen.» ||ključ za paljenje|||||||| |lasse|Zündschlüssel|stehen|||||||Radio |let|ignition key||||||||the radio |дозволяю|ключ запалювання|||||||| Ich lasse den Zündschlüssel drin, damit du Radio hören kannst.“ I'll leave the key in the ignition so you can listen to the radio.» Je laisse la clé de contact pour que tu puisses écouter la radio.»

Hun gikk uten å vente på svar, trippet på de glatte skoene opp mot døra som hun så mange ganger hadde gått inn og ut av, men aldri slik, ikke midt på dagen, fullt synlig for alle villastrøkets nysgjerrige øyne. ||||||||||glissantes|||||||||||||||||||||||pleinement|à découvert|||||yeux curieux ||||wait||an answer|tiptoed|||slippery|the shoes|up|toward the|the door||she|that||||gone||and|||but|never|like this||||||fully visible|||residential area's|curious|eyes |||||||poskakivala||||||||||||||||||||||||||||||villaskvarta|| ||ohne|zu|warten||Antwort|tippte|auf||glatten|Schuhe||||||||||gegangen|||||||||||||sichtbar|||der Villengegend|Neugier|Augen |||||||підскочила||ти|гладкі|черевики|||||||||||||||||так||||||||||| |||||||saltó|||resbaladizos||||||||||||||||||||||||||||| Ohne auf eine Antwort zu warten, stolperte sie auf ihren glatten Schuhen auf die Tür zu, die sie so oft betreten und verlassen hatte, aber noch nie so, nicht mitten am Tag, völlig sichtbar für alle neugierigen Augen des Dorfes. She went without waiting for an answer, tripping on her smooth shoes towards the door which she had entered and exited so many times, but never like this, not in the middle of the day, fully visible to all the curious eyes of the village. Elle est partie sans attendre de réponse, marchant rapidement avec ses chaussures glissantes vers la porte par laquelle elle était entrée et sortie tant de fois, mais jamais de cette manière, pas en plein jour, entièrement visible pour les yeux curieux du quartier résidentiel. Lei è andata senza aspettare una risposta, camminando sulle scarpe lucide verso la porta che aveva attraversato così tante volte, ma mai in quel modo, non in pieno giorno, completamente visibile a tutti gli occhi curiosi del quartiere delle ville. Ikke at sene kveldsbesøk virket mer uskyldig, men det kjentes av en eller annen grunn riktigere at slike gjerninger ble lagt til etter mørkets frembrudd. ||tardifs||semblait||innocent|||se sentait||||||||||||||| ||late|evening visit|||innocent|||felt||||||more appropriate|||deeds|were||to||darkness's arrival|fall of darkness ne||||||nevinno|||seemed||||||ispravnije|||djela||||||izlazak mraka ||sene|Abendbesuch|||unschuldig||||||||||||Taten|||||der Dunkelheit|Anbruch ||||||||||||||||||вчинки||||||настання темряви ||||||inocente|||se sentía||||||||||||||| Nicht, dass spätnächtliche Besuche harmloser schienen, aber aus irgendeinem Grund fühlte es sich richtiger an, dass solche Taten nach Einbruch der Dunkelheit hinzugefügt wurden. Not that late night visits seemed more innocent, but it felt for some reason more correct that such deeds were added after dark. Non pas que les visites tardives semblaient plus innocentes, mais il semblait pour une raison quelconque plus approprié que de telles choses se passent après la tombée de la nuit. Nije da su se kasnonoćni posjeti činili nevinijima, ali činilo se iz nekog razloga ispravnijim da se takva djela dodaju nakon što padne mrak. Non che le visite tardive sembrassero più innocenti, ma per qualche motivo sembrava più giusto che tali azioni avvenissero dopo l'arrivo dell'oscurità.

Hun hørte ringeklokka dure der inne, som en humle i et syltetøyglass. |||zujati|||||bumblebee|||staklenka dž |||||||||||Marmeladenglas |||buzzing|||||bumblebee|||jam jar ||||там всередині|всередині|||||| Sie hörte die Glocke dort drinnen klingeln, wie eine Hummel in einem Marmeladenglas. She heard the bell ringing in there, like a bumblebee in a jam jar. Elle entendit la sonnette retentir à l'intérieur, comme un bourdon dans un pot de confiture. Sentiva il campanello ronzare dentro, come un bombo in un barattolo di marmellata. Mens hun ventet og kjente den gryende desperasjonen, kikket hun mot nabohusenes vinduer. ||||||rasteće|||||| |||||||Verzweiflung|||||Fenster ||||||growing|the growing desperation|looked|||neighboring houses'| Während sie wartete und die aufkommende Verzweiflung spürte, blickte sie zu den Fenstern der Nachbarhäuser. Mentre aspettava e sentiva la crescente disperazione, guardava verso le finestre delle case vicine. De røpet ingenting, sendte henne bare speilbilder av svarte, nakne epletrær, grå himmel og melkehvitt landskap. Oni|otkrili|||||||||||||| ||||||||||Apfelbäume|||||Landschaft |revealed|||||mirror images|||bare|apple trees||||milk-white|landscape Sie verrieten nichts, schickten ihr nur Spiegelbilder von schwarzen, kahlen Apfelbäumen, grauen Himmeln und milchig weißen Landschaften. They revealed nothing, just sent her mirror images of black, naked apple trees, gray sky, and milky white landscape. Nisu otkrivali ništa, samo su joj slali odraze crnih, golih jablanova, sivog neba i mliječno bijelih krajolika. Non rivelavano nulla, le inviavano solo immagini riflesse di neri, nudi alberi di mele, cielo grigio e paesaggio bianco latte. Så hørte hun endelig skritt bak døra og slapp pusten lettet. ||||korake|||||| ||||||||||erleichtert ||||footsteps||||let out||relieved Dann hörte sie endlich Schritte hinter der Tür und atmete erleichtert auf. Then she finally heard footsteps behind the door and breathed a sigh of relief. Finalmente udì passi dietro la porta e tirò un sospiro di sollievo. I neste øyeblikk var hun innenfor og i armene hans. ||||||||Armen| |||was|||||| Im nächsten Moment war sie in seinen Armen. In the next moment, she was inside and in his arms. Nel momento successivo era dentro e tra le sue braccia.

«Ikke dra, elskede,» sa hun og hørte gråten allerede rykke i stemmebåndene. ||dragi|||||||tresti||glasnicama |||||||das Weinen|||| ||"beloved"|||||the crying||pulling||the vocal cords „Geh nicht, Liebling“, sagte sie und hörte, wie der Schrei bereits an ihren Stimmbändern zerrte. "Don't go, love," she said, hearing the cry already tearing at her vocal cords. «Non andare, amato,» disse lei e sentì già il pianto muoversi nelle corde vocali.

«Jeg må,» sa han med et tonefall som om det var et refreng han hadde gått lei av. ja||||||intonacija||||||refren||||| |muss|||||||||||||||leid| ||||||tone of voice||||||refrain|||gotten|tired| „Ich muss“, sagte er in einem Ton, als wäre es ein Refrain, dessen er überdrüssig geworden war. “I have to,” he said with a tone as if it was a refrain he had grown tired of. "Moram", rekao je tonom kao da je to refren koji mu je dosadio. «Devo,» disse lui con un tono come se fosse un ritornello di cui si era stancato. Hendene hans søkte de kjente veiene, veiene de aldri gikk lei av. ||||||||||umorni od| |||||Wege|||||| ||sought out|||the paths|||||tired| Seine Hände suchten die vertrauten Straßen ab, die Straßen, deren sie nie müde wurden. His hands sought the familiar paths, paths they never grew tired of. Le sue mani cercavano le strade familiari, strade che non si stancavano mai di percorrere.

«Nei, det må du ikke,» hvisket hun mot øret hans. |||||šapnula|||| ||||||||Ohr| |||||whispered|||his ear| „Nein, das darfst du nicht“, flüsterte sie ihm ins Ohr. “No, you don't have to,” she whispered in his ear. «No, non devi farlo,» sussurrò lei nell'orecchio suo. «Men du vil. „Aber das wirst du. «But you will. «Ma tu vuoi.» Du tør ikke lenger.» |traust|| |dare|| Du traust dich nicht mehr. You no longer dare.» Non hai più il coraggio.

«Dette har ikke noe med deg og meg å gjøre.» „Das hat nichts mit dir und mir zu tun.“ «This has nothing to do with you and me.» Questo non ha nulla a che fare con te e me.

Hun kunne høre irritasjonen krype inn i stemmen hans samtidig som hånden, den sterke, men myke hånden, gled ned over huden i korsryggen og innenfor linningen på skjørtet og strømpebuksene. Ona||||uvlačiti se|||||||||||mekana|||||koži|||||pojasu||suknja||čarapama |||||||||||||||weichen|||||||im unteren Rücken|||||||Strumpfhose |||the irritation|creep into|||voice||||||||soft||slid|||the skin||lower back||within|the waistband||the skirt||the pantyhose Sie konnte die Verärgerung in seiner Stimme hören, als seine Hand, diese starke, aber weiche Hand, über die Haut ihres unteren Rückens und in den Bund ihres Rocks und ihrer Strumpfhose glitt. She could hear the irritation creeping into his voice as his hand, the strong but gentle hand, glided down over the skin of her lower back and inside the waistband of her skirt and stockings. Mogla je čuti razdraženost kako mu se uvlači u glas dok je njegova ruka, ta snažna, ali meka ruka, klizila niz kožu njezinih donjih leđa i unutar pojasa njezine suknje i najlonki. Poteva sentire l'irritazione insinuarsi nella sua voce mentre la mano, quella forte ma morbida mano, scivolava sulla pelle della schiena e dentro la cintura della gonna e delle calze. De var som et innøvd dansepar som kjente den andres minste bevegelse, trinnene, pusten, rytmen. Oni||||uvježbano||||||||koraci|| |||||Tanzpaar|||||||Schritte||den Rhythmus ||||rehearsed|dance partners|||||slightest|movement|the steps||the rhythm Sie waren wie ein einstudiertes Tanzpaar, das die kleinste Bewegung des anderen spürte, die Schritte, den Atem, den Rhythmus. They were like a well-rehearsed dance couple who knew each other's every movement, steps, breath, rhythm. Bili su poput uvježbanog plesnog para koji je osjećao i najmanji pokret onog drugog, korake, dah, ritam. Erano come una coppia di ballerini ben collaudata che conosceva il minimo movimento dell'altro, i passi, il respiro, il ritmo. Они были похожи на отрепетированную танцевальную пару, которая чувствовала малейшее движение друг друга, шаги, дыхание, ритм. Først den hvite elskoven. |||ljubavi |||Elch |||the white passion Zuerst die weiße Liebe. First the white lovemaking. Prima il bianco amore. Сначала белая любовь. Den gode. Der Gute. The good one. Il buono. Så den svarte. Dann das Schwarze. Then the black one. Smerten. Bol der Schmerz The pain. Der Schmerz.

Hånden hans strøk over kåpen, lette etter brystvorten under det tykke stoffet. ||||||||||debel| ||||der Mantel||||||| ||stroked||the coat|searched||nipple||||the thick fabric Seine Hand strich über den Mantel, suchte nach der Brustwarze unter dem dicken Stoff. His hand ran over the coat, searching for a nipple under the thick fabric. La sua mano accarezzò il cappotto, cercando il capezzolo sotto il tessuto spesso. Han var evig fascinert av brystvortene hennes, vendte alltid tilbake til dem. ||vječno|||||se uvijek|||| |||||Brustwarzen|||||| ||eternally|fascinated||her nipples||he returned|||| Er war ewig fasziniert von ihren Brustwarzen, kehrte immer wieder zu ihnen zurück. He was forever fascinated by her nipples, always returning to them. Era eternamente affascinato dai suoi capezzoli, tornava sempre a pensarci. Он навсегда был очарован ее сосками, постоянно возвращаясь к ним. Kanskje var det fordi han ikke hadde noen selv. Vielleicht lag es daran, dass er selbst keine hatte. Perhaps it was because he had none himself. Forse era perché non ne aveva nessuno.

«Parkerte du foran garasjen?» spurte han og kløp hardt. |||||||drückte| |||||||pinched hard| „Haben Sie vor der Garage geparkt?“ fragte er und klatschte kräftig. "Did you park in front of the garage?" he asked, clapping hard. «Hai parcheggiato davanti al garage?» chiese lui stringendo forte.

Hun nikket og kjente smerten skyte som en pil av lyst opp i hodet. |nickte|||||||||||| |nodded||||shooting|||arrow||||| Sie nickte und spürte, wie der Schmerz wie ein Lichtpfeil in ihren Kopf schoss. She nodded and felt the pain shoot like an arrow of light into her head. Lei annuì e sentì il dolore sparare come una freccia di desiderio nella testa. Она кивнула и почувствовала, как боль стрелой света пронзила ее голову. Skjødet hadde alt åpnet seg for fingrene hans som snart ville være der. das Skjødet|||||||||||| The lap||||||his fingers|||||| Der Busen hatte sich bis zu seinen künftigen Fingern geöffnet. The bosom had all opened up to his soon-to-be-there fingers. La fessura si era già aperta per le sue dita che presto sarebbero state lì. «Guttungen venter i bilen.» |wartet|| the boy||| "The boy is waiting in the car." «Il ragazzino aspetta in macchina.»

Hånden hans stoppet brått. ||stoppte| |||suddenly His hand stopped abruptly. La sua mano si fermò di colpo.

«Han vet ingenting,» stønnet hun og kjente hånden hans nøle. |||||||||zögern |||moaned||||||hesitate „Er weiß nichts“, stöhnte sie und spürte, wie seine Hand zögerte. "He knows nothing," she moaned, feeling his hand hesitate.

«Og mannen din? “And your husband? Hvor er han nå?» Wo ist er jetzt?“ Where is he now?”

«Hva tror du? "Was denken Sie? "What do you think? På jobb. Bei der Arbeit. Selvfølgelig.»

Nå var det hun som lød irritert. |||||sounded|irritated Jetzt war sie es, die irritiert klang. Now it was she who sounded irritated. Ora era lei a sembrare irritata. Både fordi han hadde brakt ektemannen inn i samtalen og det var vanskelig for henne å si noe som helst om ham uten å bli irritert. |||||den Ehemann|||||||||||||||||||| ||||brought|the husband|||||||||||||||||||| Zum einen, weil er ihren Mann ins Gespräch gebracht hatte und es für sie schwierig war, etwas über ihn zu sagen, ohne sich zu ärgern. Both because he had brought her husband into the conversation and it was difficult for her to say anything about him without getting irritated. Sia perché lui aveva portato il marito nella conversazione, sia perché era difficile per lei dire qualsiasi cosa su di lui senza diventare irritata. Og fordi kroppen hennes krevde å få ham nå, fort. ||Körper||||||| ||the body||||||| Und weil ihr Körper ihn jetzt schnell haben wollte. And because her body demanded to have him now, quickly. E perché il suo corpo richiedeva di averlo adesso, in fretta. Sara Kvinesland åpnet smekken hans. |||Reißverschluss| |||the zipper| Sara Kvinesland öffnete seine Startnummer.

«Ikke …,» begynte han og grep henne rundt håndleddet. |||||||Handgelenk not|began|he||grabbed|||wrist „Nicht…“, begann er und packte ihr Handgelenk. “Don't...,” he started and grabbed her by the wrist. «Non ...,» iniziò lui afferrandola intorno al polso. Hun fiket hardt til ham med den andre hånden. |fikte||||||| she|slapped||||||| Sie fingerte ihn fest mit der anderen Hand. She hit him hard with her other hand. Lei lo colpì forte con l'altra mano. Han så forbløffet på henne mens en rød flekk bredte seg over kinnbeinet. ||verblüfft|||||||||| ||astonished||her||||red spot|spread|||cheekbone Er sah sie erstaunt an, als sich ein roter Fleck auf seinem Wangenknochen ausbreitete. He looked at her in astonishment as a red spot spread across his cheekbone. Lui la guardò stupito mentre una macchia rossa si diffondeva sullo zigomo. Hun smilte, tok tak i det tykke, svarte håret og dro ansiktet hans ned til sitt. |||griff (1)|||||||||||| |||hold of|||||||||||| Sie lächelte, packte sein dichtes schwarzes Haar und zog sein Gesicht zu ihrem. She smiled, grabbed his thick black hair and pulled his face down to hers. Lei sorrise, afferrò i suoi folti capelli neri e tirò il suo volto verso il suo.

«Du skal få dra,» hveste hun. ||||flüstern| |shall|||hissed| „Du kannst gehen“, zischte sie. “You can go,” she hissed. «Puoi andare,» sibilò. «Men først skal du pule meg. ||||ficken| ||||"have sex with"| „Aber zuerst musst du mich versohlen. “But first you have to fuck me. «Ma prima devi scoparmi.» Er det forstått?» ||verstanden ||"Understood?" Ist das verstanden?“ Is that understood?” È stato capito?

Hun kjente pusten hans mot ansiktet sitt. |felt||||| Sie spürte seinen Atem an ihrem Gesicht. She felt his breath against her face. Sentiva il suo respiro contro il suo viso. Den kom i harde støt nå. |||harten|| |||hard|hard jolts| Jetzt hat es hart zugeschlagen. It was coming in hard bursts now. Ora arrivava a colpi forti. Hun slo en gang til med den ledige hånden, og pikken hans vokste i hånden hennes. |||||||freien|||||||| |||||||free|||his penis||||| Sie schlug noch einmal mit ihrer freien Hand, sein Schwanz wuchs in ihrer Hand. She struck again with her free hand, and his cock grew in her hand. Colpì ancora una volta con la mano libera, e il suo membro crebbe nella sua mano.

Han støtte til, litt hardere for hver gang, men det var over nå. ||||härter|||||||| |pushed||||||||||| Er wich zurück, jedes Mal etwas härter, aber jetzt war es vorbei. He thrust in a little harder each time, but it was over now. Lui si avvicinò, un po' più forte ad ogni volta, ma era finita ormai. Hun var nummen, magien var borte, spenningen hadde løst seg opp og alt som var tilbake var fortvilelsen. |||die Magie||||||||||||||die Verzweiflung ||numb|the magic|||the tension||loosened|||||||||the despair Sie war taub, die Magie war verschwunden, die Anspannung hatte sich aufgelöst und alles, was zurück blieb, war Verzweiflung. She was numb, the magic was gone, the tension had dissolved and all that was left was despair. Era intorpidita, la magia era svanita, la tensione si era dissolta e tutto ciò che rimaneva era la disperazione. Hun mistet ham. |hatte verloren| Sie hat ihn verloren. Nå mens hun lå her, mistet hun ham. |||||verlor|| |while|||||| Als sie nun hier lag, verlor sie ihn. Now as she lay here, she lost him. Ora mentre era sdraiata qui, lo ha perso. Alle årene som hun hadde lengtet, alle tårene hun hadde grått, de desperate tingene han hadde fått henne til å gjøre. |||||||Tränen||||||||||||| |the years||||longed||the tears|||||desperate|||||||| All die Jahre, nach denen sie sich gesehnt hatte, all die Tränen, die sie geweint hatte, all die verzweifelten Dinge, zu denen er sie gezwungen hatte. All the years she'd longed for, all the tears she'd cried, the desperate things he'd made her do. Tutti gli anni in cui aveva desiderato, tutte le lacrime che aveva versato, le cose disperate che lui l'aveva costretta a fare. Uten å gi noe tilbake. Ohne etwas zurückzugeben. Senza dare nulla in cambio. Uten den ene tingen. |||Sache Ohne das Eine.

Han stilte seg ved enden av senga og tok henne med lukkede øyne. |||||||||||geschlossenen| |stood|||||||||with|closed| Er stand am Ende des Bettes und nahm sie mit geschlossenen Augen. He stood at the end of the bed and took her with closed eyes. Sara stirret på brystet hans. |||Brust| |stared||chest| Sara starrte auf seine Brust. Til å begynne med hadde hun syntes det var merkelig, men etter hvert hadde hun begynt å like synet av den ubrutte, hvite huden over brystmuskulaturen. |||||||||||||||||||||ungebrochenen||||Brustmuskulatur ||||||thought|||strange|||||||||the sight|||unbroken|||over|the chest muscles Anfangs hatte sie es seltsam gefunden, doch mit der Zeit gefiel ihr der Anblick der unversehrten weißen Haut über den Brustmuskeln. At first, she had found it strange, but over time she had begun to like the sight of the unbroken white skin over the chest muscles. Поначалу ей это показалось странным, но со временем ей понравился вид целой белой кожи на грудных мышцах. Det minnet henne om de gamle statuene hvor brystvortene var utelatt av hensyn til den alminnelige bluferdighet. ||||||||||||Hinsicht|||| |reminded|||||statues||the nipples||omitted||consideration|||common|modesty Es erinnerte sie an die alten Statuen, bei denen die Brustwarzen aus Gründen der Bluffigkeit weggelassen wurden. It reminded her of the old statues where the nipples were omitted for the sake of common modesty. Это напомнило ей старые статуи, где соски были опущены ради общей грубости.

Stønningen hans ble høyere. |||höher his moaning||| His moaning became louder. Hun visste at snart ville han komme med et rasende brøl. ||||||||||Brüllen |||||||||furious|roar Sie wusste, dass er bald mit wütendem Gebrüll kommen würde. She knew that soon he would come with a furious roar. Hun hadde elsket det brølet. ||geliebt|| ||||roar Sie hatte dieses Brüllen geliebt. She had loved that roar. Det alltid overraskede, ekstatiske, nesten smertefylte ansiktsuttrykket som om orgasmen hver eneste gang overgikk hans villeste forventning. ||überraschte||||||||||||||Erwartung ||surprised|ecstatic||pain-filled|expression|||orgasm||||surpassed||wildest|expectation Der stets überraschte, ekstatische, fast schmerzerfüllte Ausdruck auf seinem Gesicht, als ob der Orgasmus jedes Mal seine kühnsten Erwartungen übertroffen hätte. The always surprised, ecstatic, almost pained look on his face as if the orgasm exceeded his wildest expectations every single time. Nå ventet hun bare på det siste brølet, en rautende avskjed i hans kalde boks av et soverom ribbet for bilder, gardiner og tepper. ||||||||||Abschied|||kalte|||||||||| |||||||roar||bellowing|farewell||||box||||stripped|||||carpets Jetzt wartete sie nur noch auf das letzte Gebrüll, einen brüllenden Abschied in seiner Kühlbox von einem Schlafzimmer voller Bilder, Vorhänge und Teppiche. Now she was just waiting for the last roar, a roaring farewell in his cold box of a bedroom lined with pictures, curtains and carpets. Теперь она просто ждала последнего грохота, громкого прощания в его холодной коробке спальни, уставленной картинами, шторами и коврами. Så skulle han kle på seg og reise til en annen del av landet hvor han sa han hadde fått en stilling han ikke kunne si nei til. |||anziehen|||||||||||||||||||||||| Dann sollte er sich anziehen und in einen anderen Teil des Landes reisen, wo ihm, wie er sagte, eine Stelle angeboten worden sei, die er nicht ablehnen könne. Then he would get dressed and travel to another part of the country where he said he had been offered a position he could not refuse. Men dette kunne han si nei til. Aber dazu konnte er nein sagen. But he could say no to this. Dette. Das. This. Og likevel ville han brøle av nytelse. ||||||Vergnügen ||||roar||pleasure Und doch wollte er vor Vergnügen brüllen. And yet he wanted to roar with pleasure.

Hun lukket øynene. |schloss| |closed| Sie schloss die Augen. She closed her eyes. Men det kom ikke noe brøl. Aber es gab kein Gebrüll. Han hadde stoppet. Er hatte aufgehört.

«Hva er det?» spurte hun og åpnet øynene. "Was ist das?" fragte sie und öffnete die Augen. Ansiktet hans var ganske riktig forvridd. |||||verzerrt |||||twisted Sein Gesicht war ziemlich verzerrt. Men ikke av nytelse. |||pleasure

«Et fjes,» hvisket han. |face|whispered| „Ein Gesicht“, flüsterte er. "A face," he whispered.

Hun fór sammen. |ging| |went|together Sie ging mit. She flinched. Она пошла вместе. «Hvor?» "Wo?" "Where?"

«Utenfor vinduet.» "Draußen vor dem Fenster."

Vinduet var ved enden av senga, rett over hodet hennes. Das Fenster war am Ende des Bettes, direkt über ihrem Kopf. The window was at the end of the bed, directly above her head. Hun hev seg rundt, kjente ham gli ut, allerede slapp. |hebt||||||||schlapp |threw|||she felt|||||slipped Sie stemmte sich herum und spürte, wie er herausrutschte, bereits schlaff. She turned around, felt him slide out, already released. Она повернулась и почувствовала, как он выскользнул, уже обвисший. Vinduet over hodet hennes var for høyt på veggen til at hun kunne se ut der hun lå. |||||||||||||||||was lying Das Fenster über ihrem Kopf war zu hoch an der Wand, als dass sie von dort, wo sie lag, hinaussehen konnte. The window above her head was too high on the wall for her to see out as she lay there. Og for høyt til at noen kunne stå på utsiden og se inn. |||||||||außen||| |||||||||the outside||| Und zu hoch, damit jemand draußen stehen und hineinsehen konnte. And too high for anyone to stand outside and look in. På grunn av det allerede svinnende dagslyset, var alt hun så det dobbelteksponerte speilbildet av lampen i taket. ||||||||||||doppelt belichtete|||||decke |||||fading|daylight||||||double-exposed|reflection||the lamp|| Aufgrund des bereits schwindenden Tageslichts war alles, was sie sah, das doppelt belichtete Spiegelbild der Lampe an der Decke.

«Du så deg selv,» sa hun, nærmest bedende. |||||||bettend |||||||begging »Du hast dich selbst gesehen«, sagte sie, fast flehend. "You saw yourself," she said, almost pleading.

«Det var det jeg først trodde,» sa han og stirret fortsatt mot vinduet. „Das dachte ich zuerst“, sagte er und starrte immer noch auf das Fenster. "That was what I first thought," he said, still staring out the window.

Sara dro seg opp på knærne. |||||Knien |||||her knees Sara zog sich auf die Knie. Sara pulled herself up onto her knees. Reiste seg og så ut i hagen. ||||||Garten Og der, der var ansiktet. Und da war das Gesicht.

Hun lo høyt av lettelse. |lachte||| ||||relief Ansiktet var hvitt med øyne og munn av sorte singelstein, sannsynligvis fra oppkjørselen. ||||||||||wahrscheinlich|| ||||||mouth|||gravel|||the driveway Das Gesicht war weiß mit schwarzen Schindelaugen und Mund, wahrscheinlich von der Einfahrt. The face was white with eyes and mouth made of black pebbles, probably from the driveway. Og armer av kvister fra epletrærne. |||||den Apfelbäume |||branches|| And arms made of branches from the apple trees.

«Men herregud,» hikstet hun. ||schniefte| |oh my god|gasped| "But oh my God," she hiccuped. «Det er bare en snømann.» ||||Schneemann

Så gikk latteren over i gråt, hun hulket hjelpeløst til hun kjente armene hans rundt seg. ||das Lachen||||||||||||| ||laughter|||||sobbing|helplessly||||||| Dann verwandelte sich das Lachen in Tränen, sie schluchzte hilflos, bis sie seine Arme um sie spürte. Then the laughter turned into tears, she sobbed helplessly until she felt his arms around her.

«Jeg må gå nå,» hikstet hun. „Ich muss jetzt gehen“, schluckte sie. "I have to go now," she sobbed.

«Bli litt til,» sa han. „Bleiben Sie noch ein wenig“, sagte er. "Stay a little longer," he said.

Hun ble litt til. Sie blieb noch etwas länger.

Da Sara gikk ned mot garasjen, så hun at det hadde gått nesten førti minutter. |||||||||||||vierzig| Als Sara zur Garage ging, sah sie, dass fast vierzig Minuten vergangen waren.

Han hadde lovet å ringe fra tid til annen. ||versprochen|||||| ||promised|||||| Er hatte versprochen, von Zeit zu Zeit anzurufen. Он обещал звонить время от времени. Han hadde alltid vært flink til å lyve, og for en gangs skyld var hun glad for det. ||||||||||||Mal||||| |||||||lie||||one time|sake||||| Er war schon immer gut im Lügen gewesen, und ausnahmsweise war sie froh darüber. He had always been good at lying, and for once she was glad of it. Он всегда умел лгать, и на этот раз она была этому рада. Allerede før hun kom fram til bilen, så hun det bleke ansiktet til guttungen som stirret ut på henne fra baksetet. ||||||||||bleiche|||||||||| ||||||||||pale|||the boy||||||| Noch bevor sie das Auto erreichte, sah sie das blasse Gesicht des Jungen, der sie vom Rücksitz aus anstarrte. Hun dro i bildøra og kjente til sin forbauselse at den var låst. ||||||||Überraschung|||| |||car door|||||to her surprise|||| Sie zog die Autotür auf und stellte zu ihrem Erstaunen fest, dass sie verschlossen war. Hun så inn på ham gjennom duggete ruter. |||||||Fenster ||||||foggy|windows Sie starrte ihn durch neblige Fenster an. She peered at him through misty windows. Она смотрела на него сквозь запотевшие окна. Først da hun banket på glasset, åpnet han. |||||Glas|| first||||||| Only when she tapped on the glass did he open it.

Hun satte seg i førersetet. ||||Fahrersitz ||||driver's seat She sat in the driver's seat. Radioen var stum og det var iskaldt i bilkupeen. ||stumm|||||| ||silent||||ice cold||the car cabin The radio was silent and it was icy cold in the car cabin. Tenningsnøkkelen lå i passasjersetet. |||Beifahrersitz The ignition key|||passenger seat Hun snudde seg mot ham. |turned||| Sie drehte sich zu ihm um. Gutten hennes var blek, og underleppen hans skalv. |||||Unterlippe|| |||pale||lower lip||quivered Ihr Junge war blass, und seine Unterlippe zitterte.

«Er det noe galt?» spurte hun. |||falsch|| «Ist etwas falsch?» fragte sie.

«Ja,» sa han. «Ja,» sagte er. «Jeg så ham.» „Ich habe ihn gesehen.“

Det var en tynn, skingrende tone av skrekk i stemmen hans som hun ikke kunne huske å ha hørt siden han var liten og satt klemt mellom dem i sofaen foran TV-en med hendene for øynene. |||||Ton||||||||||||||||||||||||Sofa||||||| In seiner Stimme lag ein dünner, schriller Unterton des Entsetzens, den sie nicht mehr erinnern konnte, seit er ein Kind gewesen war, als er zwischen ihnen auf der Couch vor dem Fernseher hockte und die Hände vor den Augen hielt. Og nå var han i stemmeskiftet, hadde sluttet å klemme henne godnatt og begynt å interessere seg for bilmotorer og jenter. |||||||||||gute Nacht|||||||||Mädchen Und jetzt war er in der Stimmeschaltung, hatte aufgehört, sie gute Nacht zu drücken und begann, sich für Automotoren und Mädchen zu interessieren. And now he was changing his voice, had stopped hugging her goodnight and started taking an interest in car engines and girls. Og en dag ville han sette seg i en bil med en av dem og kjøre fra henne, han også. Und eines Tages würde er sich in ein Auto mit einer von ihnen setzen und von ihr wegfahren, er auch. And one day he wanted to get into a car with one of them and drive away from her, he too. И однажды он захотел сесть в машину к одной из них и уехать от нее, он тоже.

«Hva mener du?» sa hun, stakk nøkkelen i tenningen og vred om. ||||||||Zündung||| ||||||||the ignition||turned| "Was meinst du?" sagte sie, steckte den Schlüssel ins Zündschloss und drehte ihn um.

«Snømannen …»

Det kom ingen respons fra motoren og panikken grep henne uten forvarsel. |||||dem Motor|||||| Der Motor reagierte nicht und Panik erfasste sie ohne Vorwarnung. Akkurat hva hun var redd for, visste hun ikke. Wovor sie genau Angst hatte, wusste sie nicht. Hun stirret ut av frontruta og vred om en gang til. ||||Windschutzscheibe|||||| Sie starrte durch die Windschutzscheibe und drehte sich noch einmal um. Hadde batteriet rukket å dø? ||gerade geschafft|| ||had time|| Hatte die Batterie Zeit gehabt, leer zu sein? Успела ли батарея сдохнуть?

«Og hvordan så snømannen ut?» spurte hun, trykket gassen i bånn og vred i desperasjon nøkkelen så hardt om at det kjentes som hun skulle brekke den. ||||||||das Gas|||||||||||||||||brechen| ||||||||||||turned||desperation|||||||||||| „Und wie sah der Schneemann aus?“ fragte sie, trat aufs Gaspedal und drehte verzweifelt den Schlüssel so fest, dass es sich anfühlte, als würde sie ihn gleich kaputt machen. Han svarte, men svaret ble overdøvet av brølet fra motoren som startet. |||||||||||startete |||||drowned out|||||| Er antwortete, aber die Antwort wurde vom Dröhnen des anlaufenden Motors übertönt.

Sara fikk bilen i gir og slapp clutchen som om det plutselig hastet med å komme derfra. ||||||||||||eilig war|||| Sara legte den Gang ein und ließ die Kupplung los, als hätte sie es plötzlich eilig, da rauszukommen. Sara put the car in gear and let go of the clutch as if suddenly in a hurry to get out of there. Сара включила передачу и отпустила сцепление, как будто вдруг спешила уйти. Hjulene spant i den myke, kramme nysnøen. |||||kramme| |||||hugging| Die Räder drehten sich im weichen, anschmiegsamen Neuschnee. Колеса крутились по мягкому, приятному свежему снегу. Hun ga mer gass, men de sto stille mens bakenden av bilen gled sidelengs. |||||||||||||seitwärts Sie gab mehr Gas, aber sie blieben stehen, als das Heck des Autos zur Seite rutschte. Она дала еще газа, но они остановились, когда задняя часть машины скользнула в сторону. Så hadde dekkene spist seg ned til asfalten og de fór framover og sladdet ut i veien. |||||||der Asphalt||||||||| Dann hatten sich die Reifen bis zum Asphalt gefressen und sie fuhren nach vorn und rutschten auf die Straße. Then the tires had eaten down to the asphalt and they went forward and skidded into the road. Потом шины въелись в асфальт, они рванули вперед и вылетели на дорогу.

«Pappa venter på oss,» sa hun. „Papa wartet auf uns“, sagte sie. «Vi får raske på.» ||Schnelle| „Wir kommen schnell weiter.“ "We'll get on quickly." «Мы быстро поедем».

Hun slo på radioen, skrudde opp volumet for å fylle den kalde kupeen med andre lyder enn sin egen stemme. |||||||||||||||Geräusche|||| ||||||||||||compartment||||||| Sie schaltete das Radio ein und drehte die Lautstärke auf, um die kalte Kabine mit anderen Geräuschen als ihrer eigenen Stimme zu füllen. She turned on the radio, turning up the volume to fill the cold cabin with sounds other than her own voice. En nyhetsoppleser sa for hundrede gang i dag at Ronald Reagan i natt hadde slått Jimmy Carter i det amerikanske presidentvalget. ||||||||||Reagan|||||Jimmy||||amerikanischen| ||||||||||||||beaten|||||| Ein Nachrichtensprecher sagte heute zum hundertsten Mal, dass Ronald Reagan in der Nacht Jimmy Carter bei der amerikanischen Präsidentenwahl geschlagen hatte.

Gutten sa noe igjen, og hun kikket i speilet. Der Junge sagte wieder etwas, und sie schaute in den Spiegel. The boy said something again, and she looked in the mirror.

«Hva sa du?» spurte hun høyt. „Was hast du gesagt?“ fragte sie laut.

Han gjentok det, men hun hørte fremdeles ikke. |wiederholte|||||| |repeated|||||| Er wiederholte es, aber sie hörte es immer noch nicht. Hun dempet volumet på radioen mens hun styrte nedover mot hovedveien og elva som gikk som to svarte sørgerender i landskapet. ||||||||||||der Fluss||||||Sargemarken|| ||||||||||||||||||mourning lines|| Sie verringerte die Lautstärke des Radios, während sie zur Hauptstraße und zum Fluss hinunterging, der wie zwei schwarze, trauernde Enten durch die Landschaft floss. She lowered the volume on the radio as she headed down towards the main road and the river that ran like two black mourning ducks in the landscape. Она убавила громкость радио и направилась к главной дороге и реке, которая бежала по ландшафту, как две черные траурные утки. Og skvatt da hun skjønte at han hadde lent seg fram mellom setene. ||||||||gelehnt||||den Sitze And|jumped|when||realized||||leaned||forward|between|the seats Und schnappte nach Luft, als sie bemerkte, dass er sich zwischen den Sitzen nach vorne gebeugt hatte. And gasped when she realized that he had leaned forward between the seats. И ахнула, когда поняла, что он наклонился вперед между сиденьями. Stemmen hans lød som en tørr hvisken like ved øret hennes. ||||||Flüstern|||| His voice||sounded|||dry|whisper|just|by|| Seine Stimme klang wie ein trockenes Flüstern direkt an ihrem Ohr. Som om det var viktig at ingen andre hørte dem: Als ob es wichtig wäre, dass sie niemand sonst hörte:

«Vi kommer til å dø.» „Wir werden sterben.“ "We're going to die."

Kapittel 2 Chapter 1

2. november 2004. Dag 1. Grusøynene Grusøynene the Gravel Islands

Harry Hole rykket til og sperret opp øynene. Harry|||||sperrte|| Harry Hole zuckte zusammen und kniff die Augen zusammen. Harry Hole jerked and narrowed his eyes. Гарри Хоул вздрогнул и расширил глаза. Det var iskaldt, og fra mørket lød stemmen som hadde vekket ham. |||||der Dunkelheit|||||| ||||||sounded||||| Es war eiskalt und aus der Dunkelheit kam die Stimme, die ihn geweckt hatte. Den forkynte at det amerikanske folket i dag skulle avgjøre om deres president også de neste fire årene skulle hete George Walker Bush. ||||||||||||Präsident||||||||||Bush Darin wurde angekündigt, dass das amerikanische Volk heute darüber entscheiden solle, ob sein Präsident auch in den nächsten vier Jahren George Walker Bush heißen soll. It announced that the American people should decide today whether their president should also be called George Walker Bush for the next four years. November. Harry tenkte at de definitivt var på vei inn i mørketida. ||||definitiv||||||die Dunkelheit Harry dachte, dass sie definitiv ins dunkle Zeitalter vordrangen. Harry thought that they were definitely heading into the Dark Ages. Han slengte av seg dyna og satte føttene mot gulvet. |||||||||Boden Er warf die Bettdecke weg und stellte seine Füße auf den Boden. Linoleumen var så kald at den sved. Linoleum|||||| the linoleum|||||| Das Linoleum war so kalt, dass es brannte. The linoleum was so cold it burned. Han lot klokkeradioen og nyhetene stå på og gikk ut på badet. ||Wecker radio||||an||||| Er ließ den Radiowecker und die Nachrichten eingeschaltet und ging ins Badezimmer. He left the clock radio and the news on and went to the bathroom. Så seg i speilet. In den Spiegel geschaut. November der også; dratt, gråblekt og overskyet. ||||graublass|| ||||grayish pale|| November auch dort; zerrissen, hellgrau und wolkig. Øynene var som vanlig blodskutte, og porene i huden på nesen store og svarte krater. ||||blutunterlaufen|||||||||| Die Augen waren wie üblich blutunterlaufen und die Poren in der Haut an der Nase waren groß und hatten schwarze Krater. Posene under øynene med de lyseblå, alkoholvaskede irisene ville forsvinne etter at ansiktet hadde fått varmt vann, et håndkle og frokost. ||||||alkoholgewaschen||||||||||||Handtuch|| Die Tränensäcke unter den Augen mit der blassblauen, mit Alkohol gewaschenen Iris verschwanden, nachdem man dem Gesicht warmes Wasser, ein Handtuch und Frühstück gegeben hatte. The bags under the eyes with the pale blue, alcohol-washed irises would disappear after the face was given warm water, a towel and breakfast. Antok han da. annahm|| Er nahm damals an. He assumed then. Harry var usikker på nøyaktig hvordan ansiktet hans ville te seg utover dagen nå da han var blitt førti. ||||genau|||||||||||||| Harry war sich nicht sicher, wie sein Gesicht jetzt, da er vierzig geworden war, den ganzen Tag über aussehen würde. Harry wasn't sure exactly how his face would look throughout the day now that he had turned forty. Гарри не был уверен, как именно будет выглядеть его лицо в течение дня теперь, когда ему исполнилось сорок. Om rynkene ble glattet ut og om det falt fred over det jagede ansiktsuttrykket han våknet opp med etter netter da marene hadde ridd ham. |||||||||Frieden||||||||||Nächte||||geritten| |||||||||||||||||||nights||||| Wenn die Falten geglättet würden und Frieden über den gehetzten Gesichtsausdruck käme, mit dem er nach Nächten, in denen die Stuten ihn geritten hatten, aufwachte. If the wrinkles were smoothed out and if peace fell over the haunted expression he woke up with after nights when the mares had ridden him. Если бы морщины разгладились и если бы умиротворение окутало выражение беспокойства, с которым он просыпался после ночей, когда на нем ездили кобылы. Som var de fleste nettene. ||||Nächte Das war an den meisten Abenden der Fall. Which was most nights. For han unngikk speil når han først hadde gått fra den lille, spartansk møblerte leiligheten sin i Sofies gate for å bli førstebetjent Hole ved Voldsavsnittet på Politihuset i Oslo. ||vermeiden|||||||||||||||Sofies|||||Erster Polizeibeamter|||Voldsabteilung||Polizeigebäude|| In||avoided||||||||||||||||||||chief constable|||the Violence Section|||| Weil er Spiegel gemieden hatte, als er zum ersten Mal seine kleine, spartanisch eingerichtete Wohnung in Sofies Gate verließ, um Erster Offizier Hole in der Gewaltabteilung des Polizeihauses in Oslo zu werden. Because he avoided mirrors when he had first left his small, spartanly furnished apartment in Sofies gate to become First Officer Hole at the Violence Section at the Police House in Oslo. Da stirret han inn i andres ansikter for å finne deres smerte og deres akilleshæl, deres marer, motiver og grunner til selvbedrag mens han lyttet til deres trettende løgner og prøvde å finne en mening i det han gjorde: å sperre inne mennesker som for lengst var innesperret i seg selv. ||||||Gesichter|||||||||||Motiven||||Selbstbetrug|||hörte|||||||||||||||||||||||eingesperrt||| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||people|||||||| Then he stared into the faces of others to find their pain and their Achilles heel, their pains, motives and reasons for self-delusion as he listened to their thirteenth lie and tried to find meaning in what he was doing: locking up people who were long gone confined within itself. Затем он всматривался в лица других, чтобы найти их боль и их ахиллесовы пяты, их мучения, мотивы и причины самообмана, когда он слушал их тринадцатую ложь и пытался найти смысл в том, что он делал: запирал людей, которые давно замкнулся внутри себя. I fengsler av hat og en selvforakt han kjente så altfor godt igjen. ||||||Selbstverachtung|||||| |||hat||||||||| In prisons of hatred and a self-loathing he recognized all too well. Han dro en hånd over den stive, kortklipte børsten av blondt hår som vokste nøyaktig 193 centimeter over de nedkjølte fotbladene. ||||||||||blondem|||||Zentimeter|||abgekühlten|Füßen ||||||stiff|cropped|brush||||||||||cooled|foot blades Er zog eine Hand über die steife, kurz geschnittene Bürste aus blondem Haar, die genau 193 Zentimeter über den abgekühlten Fußsohlen wuchs. He ran a hand over the stiff, close-cropped brush of blond hair that grew exactly 193 centimeters above the chilled soles of his feet. Kragebeinet sto ut som en kleshenger under huden. Schlüsselbein||||||| collarbone||||||| Das Schlüsselbein ragte unter der Haut wie ein Kleiderbügel hervor. The collarbone stood out like a hanger under the skin. Han hadde trent mye siden den siste saken. ||trainiert||||| Er hatte viel trainiert seit dem letzten Fall. He had been training a lot since the last case. Frenetisk, påsto noen. frenetisch|| Frenetic, some claimed. I tillegg til å sykle hadde han begynt å løfte vekter i trimrommet i kjelleren på Politihuset. ||||fahren|||||||||||| In addition to cycling, he had started lifting weights in the gym in the basement of the Police House. Han likte smerten, hvordan den brant og fortrengte tankene. |||||||verdrängte| |||||burned||drove away|the thoughts Er mochte den Schmerz, wie er brannte und die Gedanken verdrängte. He liked the pain, how it burned and displaced his thoughts. Ему нравилась боль, то, как она жгла и вытесняла его мысли. Likevel ble han bare magrere. ||||magerer Dennoch wurde er nur magerer. Still, he only got thinner. Fettet forsvant og musklene la seg som lag med striper mellom skjelettet og huden. |||die Muskeln|||||||||| Das Fett verschwand und die Muskeln lagen wie Schichten mit Streifen zwischen dem Skelett und der Haut. The fat disappeared and the muscles lay like layers of stripes between the skeleton and the skin. Og mens han før hadde vært bredskuldret og det Rakel kalte naturlig atletisk, hadde han nå begynt å ligne bildet han hadde sett av en flådd isbjørn; et muskuløst, men sjokkerende magert rovdyr. ||||||breitschultrig||||||athletisch||||||ähneln|Bildnis|||||||||muskulös||||Raubtier Und während er zuvor breitgebaut und das, was Raquel als natürlich athletisch bezeichnete, gewesen war, begann er jetzt, dem Bild zu ähneln, das er von einem geschundenen Eisbären gesehen hatte; ein muskulöses, aber schockierend mageres Raubtier. And while before he had been broad-shouldered and what Rakel called naturally athletic, he had now begun to resemble the image he had seen of a skinned polar bear; a muscular but shockingly lean predator. Han holdt ganske enkelt på å forsvinne. |||einfach||| Er verschwand einfach. He was simply disappearing. Он просто исчезал. Uten at det egentlig gjorde noe. Ohne dass es wirklich etwas ausmachte. Without it actually doing anything. Harry sukket. |seufzte November. Det skulle bli enda mørkere. ||||dunkler It was going to get even darker.

Han gikk ut på kjøkkenet, drakk et glass vann mot hodepinen og myste forbauset mot vinduet. |||||trank|||||||||| |||||||||||||surprised|| Taket på gården på den andre siden av Sofies gate var hvitt og det reflekterte, skarpe lyset stakk i øynene. ||||||||||||||reflektierte||||| Das Dach des Bauernhauses auf der anderen Seite der Sofiestraße war weiß und das reflektierte, scharfe Licht stach in die Augen. Den første snøen hadde kommet i natt. Der erste Schnee war in der Nacht gefallen. Han tenkte på brevet. |||Brief Er dachte an den Brief. Det hendte han fikk slike brev, men dette hadde vært spesielt. Es kam vor, dass er solche Briefe erhielt, aber dies war besonders. It happened that he received such letters, but this had been special. Det hadde nevnt Toowoomba. |||Toowoomba Es wurde Toowoomba erwähnt.

På radioen hadde et naturprogram startet og en oppglødd stemme snakket om seler. ||||||||||||Robben Im Radio hatte ein Naturprogramm begonnen und eine begeisterte Stimme sprach über Robben. «Hver sommer samles berhausseler i Beringstredet for å pare seg. |||Berhausseler|||||| "Every summer, fur seals gather in the Bering Strait to mate. Siden hannene er i flertall, er konkurransen om hunner så hard at de hannene som har greid å skaffe seg en hunn, vil holde seg til bare henne i hele paringsperioden. ||||||||||||||||geschafft|zu|beschaffen|sich|||||||||||Paarungszeit |the males|||plural||||females|||||||||||||||||||||| Since the males are in the majority, the competition for females is so fierce that the males who have managed to acquire a female will stick to only her for the entire mating period. Hannen vil passe på sin make helt til selungen har kommet til verden og klarer seg selv. |||||Mate||||||||||| Das Männchen wird auf sein Weibchen aufpassen, bis das Jungtier zur Welt kommt und sich selbst versorgen kann. The male will look after his mate until the baby seal is born and fends for itself. Ikke av kjærlighet til hunnen, men av kjærlighet til sine egne gener og arvestoff. ||||||||||eigenen||| Nicht aus Liebe zum Weibchen, sondern aus Liebe zu seinen eigenen Genen und Erbgut. Not out of love for the female, but out of love for his own genes and genetic material. I darwinismens teori vil det si at det er den naturlige utvelgelsen i kampen for å overleve som gjør berhausselen monogam, ikke moralen.» ||Theorie|||||||||||||||||Berhausselen|monogam||die Moral |||||||||||selection||||||||||| In der Theorie des Darwinismus würde das bedeuten, dass es die natürliche Selektion im Kampf ums Überleben ist, die den Berhaussel monogam macht, nicht die Moral. In the theory of Darwinism, this would mean that it is natural selection in the struggle for survival that makes the berhaussel monogamous, not morality."

Mon det, tenkte Harry. Mon||dachte| Ich werde dich, dachte Harry. I wonder, Harry thought.

Stemmen på radio var nesten i fistel av begeistring: «Men før selene skal dra fra Beringstredet for å lete etter mat i åpent hav, vil hannen prøve å drepe hunnen. ||||||||Begeisterung||||||||||||||||||||töten| ||||||fistula||||||||||||||||||||||| Die Stimme im Radio war fast entgeistert: „Aber bevor die Robben vom Beringmeer abfahren, um im offenen Meer nach Nahrung zu suchen, wird der Rüde versuchen, das Weibchen zu töten. The voice on the radio was almost in a fistula with excitement: "But before the seals leave the Bering Strait to look for food in the open sea, the male will try to kill the female. Hvorfor? Warum? Fordi en berhausselhunn aldri vil pare seg to ganger med samme hann! |||||||||||männchen Weil ein Berhausselhuhn sich niemals zweimal mit demselben Männchen paaren wird! Because a female berhaussel will never mate twice with the same male! Dette handler for henne om biologisk risikospredning av arvematerialet, akkurat som i aksjemarkedet. ||||||||||||Aktienmarkt ||||||risk diversification|||||| Für sie geht es dabei um die biologische Risikostreuung des Erbmaterials, genau wie an der Börse. For henne er det biologisk rasjonelt å være promiskuøs, og dette vet hannen. ||||||||promiskuitiv|||| Für sie ist es biologisch rational, promisk zu sein, und das weiß das Männchen. Ved å ta livet av henne vil han hindre at andres selunger vil konkurrere med hans eget avkom om den samme maten.» |||||||||||Robben||konkurrieren||||Nachkommen|||| ||||||||prevent|||||||||||||

«Vi inngår vel også i en darwinistisk forklaring, så hvorfor tenker ikke mennesket slik som selen?» sa en annen stemme. ||||||darwinistisch|Erklärung|||||der Mensch|||Robbe|||| |are included|||||||||||||||||| „Wir gehören wohl auch in eine darwinistische Erklärung, also warum denkt der Mensch nicht so wie die Robbe?“ sagte eine andere Stimme.

«Men det gjør vi, jo! „Aber das tun wir, ja!“ "But we do, yes! Vårt samfunn er slett ikke så monogamt som det ser ut, og har aldri vært det. unser||||||||||||||| Unsere Gesellschaft ist bei weitem nicht so monogam, wie sie erscheint, und war es nie. En svensk undersøkelse viste nylig at mellom femten og tjue prosent av alle barn har en annen far enn de – og for så vidt også den antatte faren deres – tror. ||||||||||||||||||||||||||vermutete||| A Swedish survey recently showed that between fifteen and twenty percent of all children have a different father than they - and to that extent also their presumed father - believe. Tjue prosent! |Prozent Det er hvert femte barn det! |||fünfte|| Som lever på en løgn. |lebt|||Lüge Og sørger for biologisk mangfold.» ||||Vielfalt

Harry skrudde på frekvensknappen i søken etter musikk som kunne utstås. ||||||||||übertragen Han stoppet på Johnny Cash' gammelmannsversjon av «Desperado». ||||Cash|||

Det banket hardt på døra i gangen. ||||||Flur

Harry gikk ut på soverommet, trakk på seg olabuksene, returnerte til gangen og åpnet. Harry||||Schlafzimmer||||die Jeans||||| Harry ging ins Schlafzimmer, zog sich die Jeans an, kehrte in den Flur zurück und öffnete. Harry went out into the bedroom, pulled on his Ola trousers, returned to the hall and opened the door.

«Harry Hole?» Mannen utenfor hadde på seg blå kjeledress og så på Harry fra tykke brilleglass. ||||||||Overallo|||||||Brillengläser „Harry Hole?“ Der Mann draußen trug einen blauen Overall und sah Harry durch dicke Brillengläser an. Øynene var klare som hos et barn. ||klar|||| Die Augen waren klar wie die eines Kindes. The eyes were as clear as a child's.

Harry nikket.

«Har du sopp?» Mannen stilte spørsmålet med glatt ansikt. ||||||||Gesicht «Hast du Pilze?» Der Mann stellte die Frage mit einem glatten Gesicht. "Do you have mushrooms?" The man asked the question with a smooth face. En lang tjafs med hår lå på tvers og klistret seg til pannen. |||||||||klebte||| Ein langes, strähniges Haar lag quer und klebte an der Stirn. A long tangle of hair lay across and stuck to the forehead. Длинный клубок волос лежал поперек и прилипал ко лбу. Under armen holdt han et skriveunderlag i plast med klips over et tettskrevet ark. ||||||||||||dichtbeschriebenes| Unter dem Arm hielt er eine Plastik-Unterlage mit einem Clip über einem eng beschrifteten Blatt. Under his arm he held a plastic writing pad with clips over a tightly written sheet of paper.

Harry ventet på en forklarende fortsettelse, men det kom ingen. |||||Fortsetzung|||| Harry wartete auf eine erklärende Fortsetzung, aber es kam keine. Bare dette klare, åpne blikket. Nur dieser klare, offene Blick. Just this clear, open look.

«Det,» sa Harry, «er vel strengt tatt en privatsak.» ||||||||Privatsache „Das“, sagte Harry, „ist streng genommen eine Privatsache.“ "That," said Harry, "is strictly a private matter."

Mannen antydet et smil som til en vits han var grundig lei av. ||||||||||grundig|| Der Mann deutete ein Lächeln an, wie bei einem Witz, den er gründlich leid war. The man suggested a smile as if for a joke he was thoroughly bored. Мужчина улыбнулся, как будто в шутку, ему было очень скучно. «Sopp i leiligheten. „Pilze in der Wohnung. Muggsopp.» Schimmelpilz Schimmelpilze.“

«Jeg har ingen grunn til å tro det,» sa Harry. "I have no reason to believe so," said Harry.

«Det er det som er med muggsopp. «Das ist es, was mit Schimmel ist. “That's the thing about mold. Den gir deg sjelden noen grunn til å tro at den er der.» Mannen sugde seg i tennene og vippet på hælene. |||||||||||||||||||||Fersen Er gibt dir selten einen Grund zu glauben, dass er da ist.» Der Mann saugte sich an den Zähnen und wippte auf den Fersen. It rarely gives you any reason to believe it's there.” The man sucked his teeth and rocked on his heels.

«Men?» sa Harry til slutt. «Aber?» sagte Harry schließlich. "But?" Harry finally said.

«Men det er den.» "But it is."

«Hva får deg til å tro det?» "What makes you think so?"

«Naboen din har det.» Der Nachbar||| "Your neighbor has it."

«Jaså? Ach so "So? Og du mener at den kan ha spredd seg?» |||||||sich verbreitet| And you mean it might have spread?”

«Muggsopp sprer seg ikke. |verbreitet|| "Mold does not spread. Hussopp sprer seg.» Hussop|| House fungus is spreading.”

«Så da …?» "So …?"

«Det er en konstruksjonsfeil ved ventilasjonen langs veggene i gården. |||konstruktionsfehler|||||| "There is a construction defect in the ventilation along the walls in the yard. Gir muggsoppen vekstvilkår. ||Wachstumsbedingungen Kan jeg få ta en kikk på kjøkkenet?» |||||Blick||

Harry trådte til side. |trat|| Harry stepped aside. Mannen styrte inn på kjøkkenet hvor han straks presset et hårfønerlignende, oransje apparat mot veggen. ||||||||||haarfönähnliches|oranges||| The man stormed into the kitchen where he immediately pushed a hairdryer-like, orange device against the wall. Det pep to ganger. |piepte||

«Fuktighetsmåler,» sa mannen og så på noe som tydeligvis var en indikator. Feuchtigkeitsmesser||||||||||| «Feuchtigkeitsmesser», sagte der Mann und sah auf etwas, das offensichtlich ein Indikator war. «Akkurat som jeg trodde. «Genau wie ich dachte. Sikker på at du ikke har sett eller luktet noe mistenkelig?» ||||||||gerochen|| Bist du sicher, dass du nichts Verdächtiges gesehen oder gerochen hast?» Are you sure you haven't seen or smelled anything suspicious?”

Harry hadde ikke noen klar formening om hva det skulle være. |||||Vorstellung|||||

«Belegg som på gammelt brød,» sa mannen. |||altem||| «Belag wie auf altem Brot», sagte der Mann. "Coating like stale bread," said the man. «Råtten lukt.» |Geruch «Fauliger Geruch.»

Harry ristet på hodet. Harry schüttelte den Kopf.

«Har du hatt såre øyne?» spurte mannen. |||rote||| «Vært trøtt? |müde Hatt hodepine?» |Kopfschmerzen

Harry trakk på skuldrene. |||Schultern «Selvfølgelig. Så lenge jeg kan huske.»

«Mener du så lenge du har bodd her?» ||||||gelebt|

«Kanskje. Hør …» Hör

Men mannen hørte ikke, han hadde dratt fram en kniv fra beltet. ||hörte|||||||Messer|| Aber der Mann hörte nicht, er hatte ein Messer aus dem Gürtel gezogen. Harry holdt inne og stirret på knivhånden som ble hevet og så hugg til med stor kraft. |||||||||gehoben||||||| Harry hielt inne und starrte auf die Hand mit dem Messer, die erhoben wurde und dann mit großer Kraft zuschlug. Harry held back and stared at the knife hand that was raised and then slashed with great force. Det lød som et stønn da den gikk gjennom gipsplata bak tapetet. |||||||||Gipsplatte||dem Tapet Es klang wie ein Stöhnen, als es durch die Gipsplatte hinter der Tapete ging. Mannen dro kniven ut, kjørte den inn igjen og bendet ut en halvt pulverisert gipsbit som etterlot et svart hull i veggen. ||||||||||||||||hinterließ||||| Der Mann zog das Messer heraus, steckte es wieder hinein und bohrte ein halb pulverisiertes Gipsstück heraus, das ein schwarzes Loch in die Wand hinterließ. Så vippet han fram en liten pennelykt og lyste inn i hullet. ||||||||leuchtete|||Loch Dann zog er eine kleine Stiftlampe hervor und leuchtete in das Loch. Han fikk en dyp rynke mellom de overdimensjonerte brilleglassene. |||tiefe||||| Er bekam eine tiefe Falte zwischen den überdimensionierten Brillengläsern. Så stakk han nesa helt inntil hullet og snuste. ||||||||schnüffelte

«Akkurat,» sa han. «Hei på dere.» "Hello guys."

«Hei på hvem?» spurte Harry og nærmet seg. ||||||näherte|

«Aspergillus,» sa mannen. «Aspergillus(1),» sagte der Mann.|| «En familie av muggsoppen. Vi har tre–fire hundre arter å velge mellom og det er vanskelig å si sikkert hvilken denne er, for den vokser så tynt på disse harde flatene at den er usynlig. |||||||||||||||||||||||||||Flächen|||| Men lukta er ikke til å ta feil av.» aber|Geruch||||||| Aber der Geruch ist unverkennbar. But the smell is unmistakable."

«Og dette er trøbbel?» spurte Harry og prøvde å huske hva han hadde igjen på bankkontoen etter at han sammen med faren hadde sponset tur til Spania for Søs, lillesøsteren som hadde det hun selv kalte «et snev av Downs syndrom». |||Probleme||||||||||||Bankkonto||||||Vater|||||||||||||||||||Syndrom „Und das ist Ärger?“ fragte Harry und versuchte sich zu erinnern, was er noch auf seinem Bankkonto hatte, nachdem er zusammen mit seinem Vater die Reise nach Spanien für Søs, seine jüngere Schwester, die das hatte, was sie selbst „ein Hauch von Down-Syndrom“ nannte, gesponsert hatte. "And this is trouble?" Harry asked, trying to remember what he had left in his bank account after he and his father had sponsored a trip to Spain for Søs, the little sister who had what she called 'a touch of Down's syndrome'.

«Det er ikke som ekte hussopp, gården kommer ikke til å falle sammen,» sa mannen. ||||||die Farm|||||fallen||| „Es ist nicht wie echter Hausschwamm, der Bauernhof wird nicht zusammenfallen,“ sagte der Mann. "It's not like real house mushrooms, the farm isn't going to collapse," the man said. «Men du gjør kanskje det.» aber|||| "But you might."

«Jeg?»

«Hvis du er disponert for det. |||geneigt|| „Wenn du dafür anfällig bist. “If you are disposed to it. Noen blir syke av å puste i samme lufta som muggsopp. ||krank|||||||| Einige werden krank davon, die gleiche Luft wie Schimmelpilz einzuatmen. De går og hangler i årevis og blir selvfølgelig beskyldt for å være hypokondere siden ingen finner noe og de andre som bor der er friske. |gehen||||||||||||Hypochonder|||||||||||| Sie gehen jahrelang mit Beschwerden herum und werden natürlich beschuldigt, Hypochonder zu sein, da niemand etwas findet und die anderen, die dort wohnen, gesund sind. They hang around for years and are of course accused of being hypochondriacs since no one finds anything and the other people who live there are healthy. Og så spiser jo uvesenet opp tapet og gipsplater da.» ||||Ungeheuer||||| And then the vermin eat up the wallpaper and plasterboard." А потом паразиты съедают обои и гипсокартон».

«Mm. Mm Hva foreslår du?» |schlägst|

«At jeg tar knekken på råttenskapen, selvfølgelig.» |||das Ende||| "That I crack the rottenness, of course." «Конечно, я раскалываю гниль».

«Og min personlige økonomi i samme slengen?» ||||||Zugleich "And my personal finances in the same vein?"

«Dekkes av forsikringa på gården, så det koster deg ikke en krone. ||die Versicherung||||||||| Alt jeg trenger er adgang til leiligheten de neste dagene.» ||||Zugang|||||

Harry fant settet med ekstranøkler i kjøkkenskuffen og rakte den andre. |fand|das Set||Ersatzschlüssel||Küchenschublade||reichte||

«Det blir bare meg,» sa mannen. "It'll just be me," said the man. «Nevner det bare. “Just mentioning it. Det er mye rart der ute.» There's a lot of weird stuff out there."

«Er det?» Harry smilte trist og stirret ut av vinduet.

«Hæ?» Hä?

«Ingenting,» sa Harry. «Det finnes ikke noe å stjæle her likevel. |||||stehlen|| “There's nothing to steal here anyway. Jeg må stikke nå.» ||gehen| I have to go now."

Den lave morgensola funklet i alt glasset på Politihuset, hovedkvarteret til Oslo Politidistrikt, som lå der det hadde ligget i nesten tretti år, på toppen av høydedraget ved Grønlandsleiret. |niedrige|Morgensonne|funkelte||||||Hauptquartier|||Polizeidistrikt||||||gelegen|||dreißig|||||dem Höhenzug||Grønlandsleiret The low morning sun sparkled in all the glass of the Police House, the headquarters of the Oslo Police District, which was located where it had been for almost thirty years, on top of the ridge by the Grønlandsleiret. Derfra hadde politiet – uten at det hadde vært uttalt tilsiktet – nærhet til de kriminelt mest belastede sentrumsområdene på østsiden, samtidig som det hadde «Bayern», Oslo fengsel, som nærmeste nabo. ||die Polizei||||||äußert|beabsichtigt||||kriminell||belasteten|Zentralgebiete||Ostseite|||||Bayern||Gefängnis|||Nachbar From there, the police - without it being stated on purpose - had proximity to the most criminally burdened city center areas on the east side, while at the same time having "Bayern", Oslo prison, as its nearest neighbour. Politihuset var omgitt av plen med brunt, visnende gress og lønn og lindetrær som i løpet av natta var blitt dekket av et tynt lag med gråhvit snø som fikk parken til å ligne et drapert dødsbo. ||umgeben||Rasen|||verwelkend|Gras||Ahorn||Lindenbäume|||||Nacht|||bedeckt||||||grauweiß|Schnee|||der Park|||||drapiertes|Nachlass The police station was surrounded by a lawn of brown, wilting grass and maple and linden trees that had been covered during the night by a thin layer of grey-white snow that made the park look like a draped estate.

Harry gikk opp den svarte stripen av asfalt mot hovedinngangen og steg inn i sentralhallen hvor Kari Christensens veggdekorasjon av porselen med rennende vann hvisket sine evinnelige hemmeligheter. |||||Streifen||||Haupteingang||stieg|||Zentralhalle||Kari|Christensens|Wanddekoration||Porzellan||fließendem||||e w i n n l i g e|Geheimnisse Han nikket til securitasvakten i resepsjonen og tok heisen opp til Voldsavsnittet i sjette etasje. |nickte||der Sicherheitsdienst|||||Aufzug|||||sechste| Selv om det var nesten et halvt år siden han hadde fått sitt nye kontor på rød sone, holdt han på å gå inn på det trange, vindusløse han hadde delt med betjent Jack Halvorsen. |||||||||||||||||Zone|||bei|||||||fensterlosen|||||Beamter|Jack|Halvorsen Nå var det betjent Magnus Skarre som satt der inne. |||||Skarre|||| Og Jack Halvorsen lå i jorda på Vestre Aker kirkegård. |||||Erde||Vestre|Aker|Friedhof Foreldrene hadde først villet ha sønnen gravlagt på hjemstedet i Steinkjer, siden Jack og Beate Lønn, leder for Kriminalteknisk avdeling, jo ikke hadde vært gift, ikke engang samboere. Die Eltern|||gewollt|||begraben||Heimat||Steinkjer||||Beate|Lønn|||Kriminaltechnisches|Abteilung||||||||Lebensgefährten The parents had initially wanted their son buried at their home in Steinkjer, since Jack and Beate Lønn, head of the Forensic Science Department, had not been married, not even cohabitants. Родители изначально хотели, чтобы их сына похоронили в их доме в Стейнхьере, поскольку Джек и Беата Лённ, руководитель отдела судебно-медицинской экспертизы, не были женаты и даже не сожительствовали. Men da de fikk vite at Beate var gravid og skulle føde Jacks barn til sommeren, var de blitt enige om at Jacks grav burde være i Oslo. ||||||||schwanger|||gebären|Jacks|||Sommer||||||||Grab|||| But when they learned that Beate was pregnant and would give birth to Jack's child in the summer, they had agreed that Jack's grave should be in Oslo.

Harry gikk inn på det nye kontoret. Harry walked into the new office. Som han visste at for alltid kom til å være det, slik den femti år gamle hjemmebanen til fotballklubben Barcelona på katalansk fremdeles ble kalt Camp Nou, den nye stadion. ||||||||||||||||Heimstätte||Fußballverein|||Katalanisch||||Camp|Nou|||Stadion As he knew it would forever be, as the fifty-year-old home ground of Barcelona football club was still called Camp Nou, the new stadium, in Catalan. Han dumpet ned i stolen og skrudde på radioen mens han nikket godmorgen til bildene som sto oppå bokhylla, lent mot veggen, og som en dag i en ukjent fremtid, når han husket å kjøpe murstifter, skulle opp på veggen. |dumpte|||Stuhl||||||||guten Morgen||den Bildern|||auf der|||||||||||unbekannten|Zukunft|||erinnerte|||Mauersteine|||| He dropped into his chair and turned on the radio while nodding good morning to the pictures that were on top of the bookshelf, leaning against the wall, and that one day in the unknown future, when he remembered to buy brick pins, would go up on the wall. Ellen Gjelten og Jack Halvorsen og Bjarne Møller. Ellen|Gjelten|||||Bjarne|Møller Ellen Gjelten and Jack Halvorsen and Bjarne Møller. Slik sto de, i kronologisk rekkefølge. ||||chronologischer|Reihenfolge Dead Policemen's Society. Dead|der Polizisten|Gesellschaft

På radioen uttalte norske politikere og samfunnsvitere seg om det amerikanske presidentvalget. ||äußerten||Politiker||Sozialwissenschaftler||||| Harry dro kjensel på stemmen til Arve Støp, eieren av suksessmagasinet Liberal og kjent som en av landets mest kunnskapsrike, arrogante og underholdende meningsleverandører. ||kannte||||Arve|Støp|der Eigentümer|||||||||||wissensreichen|arroganten||unterhaltsam|Meinungsanbieter Harry erkannte die Stimme von Arve Støp, dem Eigentümer des Erfolgsmagazins Liberal und bekannt als einer der landesweit sachkundigsten, arrogantesten und unterhaltsamsten Meinungsanbieter. Harry recognized the voice of Arve Støp, the owner of the successful magazine Liberal and known as one of the country's most knowledgeable, arrogant and entertaining opinion providers. Harry skrudde opp lyden så stemmene gjallet mellom murveggene, og grep sine Peerless håndjern som lå på det nye skrivebordet. |||||die Stimmen||||||||Handschellen|||||| Harry drehte die Lautstärke auf, sodass die Stimmen zwischen den Ziegelwänden hallten, und griff nach seinen Peerless-Handschellen, die auf dem neuen Schreibtisch lagen. Harry turned up the volume as the voices echoed through the brick walls, and grabbed his Peerless handcuffs that lay on the new desk. Øvde speedcuffing på bordbeinet som allerede var fliset opp av denne uvanen han hadde plukket opp under FBI-kurset i Chicago, og som han hadde perfeksjonert i løpet av de ensomme kveldene på en råtten hybel i Cabrini Green med hylene fra kranglende naboer og Jim Beam som eneste selskap. |||Tischbein|||||||||||||||Kurs|||||||||||||||||||Cabrini|||||kranglende||||||| Er übte das Speedcuffing am Tischbein, das bereits durch diese ungewöhliche Angewohnheit, die er während des FBI-Kurses in Chicago aufgeschnappt hatte, aufgesplittert war, und die er während der einsamen Abende in einem verrotteten Appartement in Cabrini Green perfektioniert hatte, mit dem Geschrei streitender Nachbarn und Jim Beam als seinem einzigen Begleiter. Practiced speed cuffing on the table leg that was already chipped by this habit he had picked up during the FBI course in Chicago, and which he had perfected during those lonely evenings in a rotten dorm in Cabrini Green with the howls of quarreling neighbors and Jim Beam playing only company. Poenget var å slå det åpne håndjernet mot arrestantens håndledd slik at den fjærbelastede armen svingte rundt håndleddet og klikket i låsen på den andre siden. ||||||||des Arrestierten|||||federbelastete||||||||dem Schloss|||| Der Sinn war, das offene Handfesssel gegen das Handgelenk des Festgenommenen zu schlagen, sodass der federbelastete Arm um das Handgelenk schwang und auf der anderen Seite im Schloss klickte. The point was to strike the open handcuff against the detainee's wrist so that the spring-loaded arm swung around the wrist and clicked into the lock on the other side. Med presisjon og riktig kraft kunne man med en enkel håndbevegelse lenke seg fast til en arrestant før han rakk å reagere. |||||||||||lenken|||||||||| Mit Präzision und der richtigen Kraft konnte man mit einer einfachen Handbewegung sich an einen Festgenommenen fesseln, bevor dieser reagieren konnte. With precision and the right force, with a simple movement of the hand you could chain yourself to an arrestee before he could react. Harry hadde aldri fått bruk for det i jobben og bare én gang det andre han hadde lært der borte; hvordan fange en seriemorder. ||||||||||||||||||||wie|fangen|| Harry hatte das in seinem Job nie gebraucht und nur einmal das andere, was er dort drüben gelernt hatte; wie man einen Serienmörder fängt. Harry had never had to use it at work and only once the other thing he had learned over there; how to catch a serial killer Håndjernet slo i lås rundt bordbeinet, og radiostemmene surret: |||Schloss||||| The handcuffs locked around the table leg, and the radio voices buzzed:

«Hva tror du denne norske skepsisen til George Bush bunner i, Arve Støp?» |||||skepsis||||||| "What do you think this Norwegian skepticism towards George Bush is based on, Arve Støp?"

«At vi er et overbeskyttet land som aldri egentlig har slåss i noen kriger, men har vært hæppy med å la andre gjøre det for oss. |||||||||||||||||happy|||||||| “That we are an overprotected country that has never actually fought any wars, but has been happy to let others do it for us. England, Sovjetunionen og USA, ja, helt siden Napoleonskrigene har vi gjemt oss bak ryggen på storebrødre. |die Sowjetunion|||||||||||||| Norge har basert sin trygghet på at andre tar ansvar når det røyner på. ||||||||||||prüfen| Norway has based its security on others taking responsibility when it comes down to it. Det har pågått så lenge at vi har mistet vår realitetsorientering og tror at jorda i bunn og grunn er befolket av mennesker som vil oss – verdens mest styrtrike land – vel. ||||||||||Realitätsorientierung|||||||||||||||||||| It has gone on for so long that we have lost our orientation to reality and believe that the earth is basically populated by people who want us - the world's most powerful country - well. Это продолжалось так долго, что мы потеряли ориентацию на реальность и верим, что земля в основном населена людьми, которые хотят нам – самой могущественной стране мира – добра. Norge, en bablende, stupdum blondine som har gått seg vill i en bakgate i Bronx og nå er indignert over at livvakten hennes er så brutal mot overfallsmennene.» ||||Blondine||||||||||Bronx|||||||der Leibwächter|||||| Norwegen, eine plappernde, stumpfsinnige Blondine, die sich in einer Hintergasse im Bronx verirrt hat und jetzt empört darüber ist, dass ihr Leibwächter so brutal gegen die Angreifer vorgeht. Norway, a babbling, stupid blonde who got lost in a Bronx alley and is now indignant that her bodyguard is so brutal to the assailants."

Harry slo nummeret til Rakel. |schlug||| Harry wählte die Nummer von Rakel. Harry dialed Rachel's number. Ved siden av Søs' var Rakels det eneste telefonnummeret Harry kunne utenat. ||||||||telefonnummer||| Neben Søs' war Rakels die einzige Telefonnummer, die Harry auswendig kannte. Next to Sister's, Rachel's was the only phone number Harry knew by heart. Da han var ung og uerfaren, trodde han at dårlig hukommelse var et handikap for en etterforsker. |||||||||schlechte|Gedächtnis||||||detektiv Nå visste han bedre. Jetzt wusste er es besser. Now he knew better.

«Og livvakten er altså Bush og USA?» spurte programlederen. ||||||||der Programmleiter „Und der Leibwächter ist also Bush und die USA?“ fragte der Moderator.

«Ja. „Ja. Lyndon B. Johnson sa en gang at USA ikke hadde valgt å være det, men innsett at det ikke fantes noen andre, og han hadde rett. ||||||||||gewählt||||||||||||||| Lyndon B. Johnson once said that the United States had not chosen to be, but realized that there was no one else, and he was right. Vår livvakt er en nykristen fyr med farskompleks, drikkeproblem og begrenset intellekt og uten ryggrad til så mye som å gjøre militærtjenesten sin på hederlig vis. ||||Neukristen|||||||||ohne||||||||||||Weise Our bodyguard is a neo-Christian guy with a father complex, drinking problem and limited intellect and no backbone to do his military service honorably. Kort sagt en fyr vi bør være glade for at kommer til å bli gjenvalgt til amerikansk president i dag.» ||||||||||||||wiedergewählt||||| In short, a guy we should be happy is going to be re-elected American president today."

«Jeg går ut fra at det er ironisk ment?» ||||||||gemeint «Ich gehe davon aus, dass das ironisch gemeint ist?»

«Overhodet ikke. Überhaupt| «Überhaupt nicht. En så svak president lytter til sine rådgivere, og Det hvite hus har de beste, tro meg. ||||hört|||||||||||| Ein so schwacher Präsident hört auf seine Berater, und das Weiße Haus hat die besten, glaub mir.» Selv om man på denne latterlige TV-serien om det ovale kontoret kan få inntrykk av at demokratene har monopol på intelligens, er det forbausende nok på ytterste høyre fløy hos republikanerne du finner de skarpeste hjernene. |||||||||||||||||die Demokraten||Monopol||Intelligenz||||||||Flügel||||||| Although on this ridiculous TV series about the Oval Office one might get the impression that the Democrats have a monopoly on intelligence, it is amazingly on the far right wing of the Republicans that you find the sharpest minds. Norges trygghet er i de beste hender.» ||||||Händen

«En venninne av en venninne har hatt sex med deg.» |Freundin|||||||| „Eine Freundin einer Freundin hat mit dir geschlafen.“ "A friend of a friend has had sex with you."

«Virkelig?» sa Harry. „Wirklich?“ sagte Harry.

«Ikke deg,» sa Rakel. „Nicht mit dir,“ sagte Rakel. «Jeg snakker til han andre. "I'm talking to the other guy. Støp.» Cast.”

«Sorry,» sa Harry og skrudde ned volumet på radioen. Entschuldigung|||||||| "Sorry," Harry said, turning down the volume on the radio.

«Etter et foredrag i Trondheim. ||Vortrag|| "After a lecture in Trondheim. Han inviterte henne opp på rommet sitt. |einludierte||||| He invited her up to his room. Hun var interessert, men gjorde ham oppmerksom på at det ene brystet hennes var fjernet. ||||||aufmerksam|||||Brust||| She was interested, but pointed out to him that one of her breasts had been removed. Han sa han ville tenke seg om og gikk i baren. ||||||||||Bar He said he would think about it and went to the bar. Og kom tilbake og tok henne med.»

«Mm. Jeg håper det svarte til forventningene.» |||antwortet||den Erwartungen I hope it lived up to expectations.”

«Ingenting svarer til forventningene.» |||den Erwartungen "Nothing lives up to expectations."

«Nei,» sa Harry og lurte på hva de nå snakket om.

«Hva blir det til i kveld?» spurte Rakel. "What will it be tonight?" Rachel asked.

«Klokka åtte på Palace Grill er fint. ||||Grill|| Men hva er det tullet med at man ikke kan reservere bord på forhånd?» |||||||||||||im Voraus Aber was ist das für ein Unsinn, dass man keine Tische im Voraus reservieren kann? But what's the point of not being able to reserve a table in advance?"

«Det gir det hele et mer eksklusivt preg, går jeg ut fra.» ||||||exklusives||||| „Das verleiht dem Ganzen einen exklusiveren Eindruck, nehme ich an.“

De ble enige om å møtes i baren ved siden av. |||||treffen||||| Sie einigten sich darauf, sich in der Bar nebenan zu treffen. They agreed to meet at the bar next door. Etter at de hadde lagt på, ble Harry sittende og tenke. ||||||||sitzend|| After they hung up, Harry sat and thought. Hun hadde hørtes glad ut. ||gehört|| She had sounded happy. Eller lett. |leicht Or easy. Lett til sinns. leicht|| Easy minded. Han prøvde å kjenne etter om han greide å være glad på hennes vegne, glad for at kvinnen han hadde elsket så høyt, var lykkelig med en annen mann. |||fühlen||||||||||||||||||||||||| Er versuchte zu spüren, ob er es schaffte, für sie glücklich zu sein, froh darüber, dass die Frau, die er so sehr geliebt hatte, mit einem anderen Mann glücklich war. He tried to feel if he could be happy on her behalf, happy that the woman he had loved so much was happy with another man. Он пытался почувствовать, может ли он быть счастлив за нее, счастлив, что женщина, которую он так любил, счастлива с другим мужчиной. Rakel og han hadde hatt sin tid, og han hadde fått sine sjanser. ||||||||||||Chancen Rakel und er hatten ihre Zeit gehabt, und er hatte seine Chancen bekommen. Og brukt dem opp. Und sie aufgebraucht. And used them up. Så hvorfor ikke glede seg over at hun hadde det bra, hvorfor ikke slippe tanken på at ting kunne vært annerledes og komme seg videre med sitt eget liv? |||||||||||||lassen||||||||||||||| Warum sich also nicht darüber freuen, dass es ihr gut ging, warum nicht den Gedanken loslassen, dass die Dinge anders hätten sein können, und mit dem eigenen Leben weitermachen? So why not rejoice that she was fine, why not let go of the thought that things could have been different and move on with her own life? Han lovet seg selv å forsøke enda litt hardere. |||||versuchen||| Er versprach sich selbst, es noch ein bisschen härter zu versuchen.

Morgenmøtet var raskt overstått. das Morgenmeeting|||überstanden Das Morgenmeeting war schnell vorbei. The morning meeting was quickly over. Gunnar Hagen – POB og sjef for Voldsavsnittet – gikk igjennom sakene de jobbet med. |Hagen|POB|||||||die Sachen||| Gunnar Hagen - POB and head of the Violence Section - went through the cases they were working on. Som ikke var stort siden det for tiden ikke var noen ferske drapssaker under etterforskning, og drap var det eneste som fikk pulsen opp på avsnittet. das|||||||||||frische|||||Mord||||||Pulsen|||dem Abschnitt Das war nicht viel, da es zurzeit keine aktuellen Mordfälle gab, die untersucht wurden, und Mord das einzige war, was den Puls in der Abteilung steigen ließ. Which wasn't a big deal since there were currently no fresh murder cases under investigation, and murder was the only thing that got the heart rate up on the section. В этом не было ничего страшного, поскольку в настоящее время не расследовалось новых дел об убийствах, а убийство было единственным, что вызывало учащение пульса в отделении. Thomas Helle, en betjent fra Savnetgruppa til Krimvakta, var til stede og redegjorde for en kvinne som hadde vært savnet fra sitt hjem i ett år. |||||der Vermisstenabteilung|||||anwesend||rederte Bericht erstatte||||||||||||| Thomas Helle, ein Beamter der Vermisstenabteilung der Kriminalpolizei, war anwesend und berichtete über eine Frau, die seit einem Jahr von zu Hause verschwunden war. Thomas Helle, an officer from Savnetgruppa to Krimvakta, was present and gave an account of a woman who had been missing from her home for a year. Ingen spor etter vold, ingen spor etter gjerningsmann og ingen spor etter henne. |||Gewalt||||Täter||||| Keine Spuren von Gewalt, keine Spuren des Täters und keine Spuren von ihr. Hun var hjemmeværende og var sist sett i barnehagen hvor hun hadde levert sin sønn og datter om morgenen. ||hausfrau|||||||||||||||| Ektemannen og alle i hennes nære omgangskrets hadde alibi og var sjekket ut av saken. |||||näheren|Umgangskreis|||||||| The husband and everyone in her close circle had an alibi and were checked out of the case. De ble enige om at Voldsavsnittet skulle se på saken. They agreed that the Violence Section should look into the case.

Magnus Skarre overbrakte en hilsen fra Ståle Aune – Voldsavsnittets faste psykolog – som han hadde besøkt på Ullevål sykehus. ||||Grüße||||||Psycholog||||||| Magnus Skarre brought a greeting from Ståle Aune - the violence unit's permanent psychologist - whom he had visited at Ullevål hospital. Harry kjente et stikk av dårlig samvittighet. |||Stich||| Harry felt a pang of guilt. Ståle Aune var ikke bare hans rådgiver i kriminalsaker, men hans personlige støttespiller i kampen mot alkoholen og det nærmeste han hadde en betrodd venn. ||||||||||||stützender Spieler|||||||||||| Ståle Aune was not only his adviser in criminal matters, but his personal supporter in the fight against alcohol and the closest thing he had to a trusted friend. Det var over en uke siden Aune var blitt lagt inn med en uklar diagnose, men Harry hadde ennå ikke klart å overvinne sin motvilje mot sykehus. ||||||||||||||||||||||||Abneigung|| It had been over a week since Aune had been admitted with an unclear diagnosis, but Harry still hadn't managed to overcome his aversion to hospitals. På onsdag, tenkte Harry. Eller torsdag.

«Vi har fått en ny betjent,» sa Gunnar Hagen. «Katrine Bratt.»

En ung kvinne på første rad reiste seg uoppfordret, men uten å by dem noe smil. A young woman in the front row stood up unbidden, but without offering them a smile. Hun var svært pen. Pen uten å prøve, tenkte Harry. Pretty without trying, Harry thought. Tynt, nesten pistrete hår hang livløst rett ned på hver side av ansiktet som var renskåret, blekt og hadde det alvorlige, nesten trette uttrykket Harry hadde sett hos andre billedskjønne kvinner som var blitt så vant til å bli betraktet at de hadde sluttet å mislike eller like det. Thin, almost wispy hair hung lifelessly down either side of a face that was clean-shaven, pale, and had the serious, almost tired expression Harry had seen on other beautiful women who had become so used to being looked at that they had stopped disliking or like it. Katrine Bratt var kledd i en blå drakt som understreket hennes femininum, men de tykke, svarte strømpene under skjørtekanten og de praktiske støvlettene avkreftet eventuelle mistanker om at hun spilte på det. Katrine Bratt was dressed in a blue suit that emphasized her femininity, but the thick, black stockings under the hem of the skirt and the practical boots dispelled any suspicions that she was playing on it. Кэтрин Брэтт была одета в синий костюм, подчеркивавший ее женственность, но толстые черные чулки под подолом юбки и практичные ботинки развеяли любые подозрения, что она на этом играет. Hun ble stående og lot blikket gli over forsamlingen, som om hun hadde reist seg for å se på dem og ikke omvendt. Harry tippet at hun hadde planlagt både antrekket og denne lille opptredenen på sin første arbeidsdag på Politihuset.

«Katrine har vært fire år ved politikammeret i Bergen hvor hun hovedsakelig jobbet med sedelighet, men også hadde en periode på Volds- og personavsnittet,» fortsatte Hagen som kikket ned på et ark som Harry antok var hennes CV. «Juridikum fra Universitetet i Bergen 1999, Politihøyskolen og nå altså betjent her. Hun har foreløpig ikke barn, men er gift.» She currently has no children, but is married."

Katrine Bratts ene smale øyebryn hevet seg nesten umerkelig, og enten så Hagen dette eller så syntes han selv at den siste biten av informasjon var overflødig og la til: Katrine Bratt's one narrow eyebrow rose almost imperceptibly, and either Hagen saw this or he himself thought that the last piece of information was superfluous and added:

«For de som måtte være interessert i det …» "For those who might be interested in it..."

I den trykkende og megetsigende pausen som fulgte, skjønte Hagen åpenbart at han hadde gjort vondt verre, kremtet hardt to ganger og sa at de som ennå ikke hadde meldt seg på julebordet, måtte gjøre det innen onsdag. In the oppressive and telling pause that followed, Hagen obviously realized that he had made things worse, cleared his throat twice and said that those who had not yet signed up for the Christmas table had to do so by Wednesday.

Det skrapet i stoler og Harry hadde allerede kommet ut i korridoren da han hørte en stemme bak seg:

«Jeg er visst din.» "I must be yours."

Harry snudde seg og så inn i Katrine Bratts ansikt. Harry turned and looked into Katrine Bratt's face. Og lurte på hvor pen hun ville ha vært om hun hadde gått inn for det. And wondered how pretty she would have been if she had gone for it.

«Eller du min,» sa hun og viste en rad jevne tenner uten at smilet nådde øynene. "Or you mine," she said, showing a row of even teeth without the smile reaching her eyes. «Det er vel som man ser det.» Hun snakket bergensk riksmål med en moderat skarring som fikk Harry til å vedde med seg selv at hun var fra Fana eller Kalfaret eller et annet solid borgerlig strøk. "I guess it's as you see it." She spoke Bergen National with a moderate drawl that made Harry bet himself that she was from Fana or Kalfaret or some other solid middle-class area.

Han fortsatte å gå, og hun skyndte seg opp på siden av ham: «Det ser ut som politioverbetjenten har glemt å informere deg.» He continued to walk, and she hurried up to his side, "It seems the Chief Constable forgot to inform you."

Hun sa det med lett overdrevent trykk på alle stavelsene i Gunnar Hagens grad. She said it with slightly exaggerated emphasis on all the syllables in Gunnar Hagen's degree.

«Men du skal altså vise meg rundt og ta deg av meg de neste dagene. Til jeg er oppe og går på egen hånd. Until I'm up and walking on my own. Klarer du det, tror du?»

Harry dro på smilebåndet. Harry pulled the smiley face. Han likte henne så langt, men var selvfølgelig åpen for å skifte mening. Harry var alltid villig til å gi folk en ny sjanse til å havne på svartelista.

«Jeg veit ikke,» sa han og stoppet ved kaffemaskinen. «La oss begynne med denne.»

«Jeg drikker ikke kaffe.»

«Uansett. Den er selvforklarende. Som det meste annet her. Like most things here. Hva tror du om den forsvinningssaken?»

Harry trykket på knotten for «americano» som i dette tilfellet var like amerikansk som norsk fergekaffe.

«Hva med den?» spurte Bratt.

«Tror du hun lever?» Harry prøvde å si det på en tilforlatelig måte, så hun ikke skulle skjønne at det var en test. "Do you think she's alive?" Harry tried to say it in a permissive way so she wouldn't realize it was a test.

«Tror du jeg er dum?» sa hun og så med utilslørt vemmelse på at maskinen harket og spyttet svart i et hvitt plastbeger. «Hørte du ikke politioverbetjenten sa at jeg har jobbet på sedelighet i fire år?» "Didn't you hear the chief constable say that I've been working on morals for four years?"

«Mm,» sa Harry. «Død?»

«Som en sild,» sa Katrine Bratt. "Like a herring," said Katrine Bratt.

Harry løftet det hvite begeret. Han øynet muligheten for at han akkurat hadde fått en kollega han kunne komme til å sette pris på. He saw the possibility that he had just gained a colleague he could come to appreciate.

Da Harry gikk hjemover på ettermiddagen, var snøen borte fra fortau og gater, og de tynne, lette snøfillene som virvlet i lufta ble spist av den våte asfalten med en gang de traff bakken. When Harry walked home in the afternoon, the snow was gone from the sidewalks and streets, and the thin, light snowflakes that swirled in the air were eaten by the wet asphalt as soon as they hit the ground. Han gikk inn i sin faste platebutikk i Akersgata og kjøpte den siste plata til Neil Young selv om han hadde en mistanke om at den stinket. He went into his regular record shop in Akersgata and bought Neil Young's latest record, even though he suspected that it stank.

Da han låste seg inn i leiligheten, merket han at noe var annerledes. Noe med lyden. Eller kanskje det var lukten. Han bråstoppet på terskelen til kjøkkenet. Hele den ene veggen var borte. One entire wall was gone. Det vil si at der det i dag tidlig hadde vært en lys, blomstret tapet og gipsplater, så han nå rustrød murstein, grå mørtel og grågult reisverk med spikerhull i. På gulvet var soppmannens verktøykasse og på kjøkkenbordet en lapp med beskjed om at han ville komme tilbake i morgen. That is to say, where this morning there had been a light, flowered wallpaper and plasterboard, he now saw rust-red brick, gray mortar and grey-yellow brickwork with nail holes in it. On the floor was the mushroom man's toolbox and on the kitchen table a note saying that he would come back tomorrow.

Han gikk inn i stua, satte Neil Young-CD-en i spilleren, tok den deprimert ut igjen etter et kvarter og satte på Ryan Adams. He went into the living room, put the Neil Young CD in the player, dejectedly took it out again after fifteen minutes and put on Ryan Adams. Tanken på en drink kom ingenstedsfra. Harry lukket øynene og stirret på det dansende mønsteret av blod og svart blindhet. Han tenkte på brevet igjen. Den første snøen. The first snow. Toowoomba.

Telefonsignalet skar Ryan Adams «Shakedown On 9th Street» i to.

En kvinnestemme presenterte seg som Oda og sa hun ringte fra redaksjonen til «Bosse» og takket for sist. A woman's voice introduced herself as Oda and said she called "Bosse" from the editorial office and thanked her for the last time. Harry husket henne ikke, men han husket TV-programmet. Det var i vår, og de hadde villet ha ham der for å snakke om seriemordere. It was this spring, and they had wanted him there to talk about serial killers. Siden han var den eneste norske politimannen som hadde vært hos FBI og studert dette spesielt, og i tillegg hadde jaktet på en ekte seriemorder. Og Harry hadde vært dum nok til å si ja. Han hadde fortalt seg selv at han gjorde det for å si noe viktig og noenlunde kvalifisert om mennesker som dreper, ikke for selv å bli sett på landets mest populære talkshow. He had told himself that he was doing it to say something important and somewhat qualified about people who kill, not to be seen on the country's most popular talk show himself. I ettertid var han ikke så sikker på det. Men det var ikke det verste. Det verste var at han hadde tatt en drink før sending. Harry mente bestemt at det bare hadde vært én. Men på sendingen så det ut som han hadde tatt fem. But on the broadcast it looked like he had taken five. Han hadde snakket med klar diksjon, det gjorde han alltid. Men blikket hadde vært sløret, analysen sløv og konklusjonene hadde han aldri rukket å komme til for programlederen hadde måttet få inn en gjest som var nybakt europamester i blomsterdekorasjon. But his vision had been blurry, his analysis dull and he had never been able to reach the conclusions because the presenter had had to bring in a guest who was the newly minted European champion in flower decoration. Harry hadde ikke sagt noe, men kroppsspråket hadde klart vist hva han syntes om blomsterdebatten. Da programlederen med et halvsmil hadde spurt om hva slags forhold en mordetterforsker hadde til norsk blomsterdekorasjon, hadde Harry sagt at kransene i norske begravelser i alle fall holdt høy internasjonal standard. When the presenter had asked with a half-smile what kind of relationship a homicide detective had with Norwegian flower decoration, Harry had said that the wreaths at Norwegian funerals were in any case of a high international standard. Kanskje var det Harrys lett beduggede, nonchalante stil som hadde høstet latteren fra publikum i studio og de fornøyde skulderklappene fra programfolkene etter sending. Perhaps it was Harry's slightly tipsy, nonchalant style that had garnered the laughter from the audience in the studio and the satisfied pats on the shoulders from the presenters after the broadcast. Han hadde «levert varene», sa de. Og han hadde vært med en liten gruppe av dem på Kunstnernes Hus, blitt påspandert og hadde våknet neste dag med en kropp som med hver fiber skrek etter, krevde, måtte ha mer. And he had been with a small group of them at Kunstnernes Hus, had been put on hold and had woken up the next day with a body that with every fiber screamed for, demanded, had to have more. Det var lørdag og han fortsatte å drikke til søndag kveld. Da hadde han sittet på Schrøder Restaurant og ropt på øl mens de blinket med lysene, og Rita, servitrisen, hadde kommet bort til ham og sagt at Harry ville bli nektet igjen om han ikke kom seg ut og helst i seng. Then he had been sitting in the Schrøder Restaurant, shouting for beer while the lights were flashing, and Rita, the waitress, had come up to him and said that Harry would be refused again if he didn't get out and preferably go to bed. Neste morgen hadde Harry stilt på jobb presis klokka åtte. The next morning Harry had turned up for work at exactly eight o'clock. Han hadde vært et ubrukelig stykke politietterforsker som hadde spydd i vasken etter morgenmøtet, klamret seg til kontorstolen, drukket kaffe, røkt og spydd igjen, men denne gang i en dass. He had been a useless piece of police detective who had spat in the sink after the morning meeting, clung to the office chair, drank coffee, smoked and spat again, but this time in a heap. Og det var den siste sprekken, han hadde ikke smakt en dråpe alkohol siden april. And that was the last crack, he hadn't tasted a drop of alcohol since April.

Og nå ville de altså ha ham tilbake på skjermen. And now they wanted him back on the screen.

Kvinnen forklarte at temaet var terrorisme i arabiske land og hva som skal til for å gjøre velutdannede mennesker fra middelklassen til drapsmaskiner. The woman explained that the topic was terrorism in Arab countries and what it takes to turn well-educated, middle-class people into killing machines. Harry avbrøt henne før hun var ferdig:

«Nei.»

«Men vi har så lyst til å ha deg, du er så … så … rock'n'roll!» Hun lo med en begeistring han ikke kunne avgjøre om var ekte eller ikke, men han kjente igjen stemmen hennes nå. Hun hadde vært med på Kunstnernes Hus den kvelden. Hun hadde vært pen på en ung, kjedelig måte, snakket på en ung, kjedelig måte og sett på Harry med glupsk appetitt som om han var en eksotisk matrett hun ikke kunne bestemme seg for om var __for__ eksotisk. She had been pretty in a young, boring way, talked in a young, boring way and looked at Harry with ravenous appetite as if he were some exotic dish she couldn't decide if was too exotic.

«Ring en annen,» sa Harry og la på. "Call someone else," Harry said and hung up. Så lukket han øynene og hørte Ryan Adams spørre «oh, baby, why do I miss you like I do?».

Gutten så opp på den mannen som sto ved siden av ham ved kjøkkenbenken. The boy looked up at the man standing next to him at the kitchen counter. Lyset fra den snødekte hagen skinte i den hårløse huden som var trukket stramt rundt farens massive skalle. The light from the snowy garden shone on the hairless skin pulled tight around his father's massive skull. Mamma hadde sagt at far hadde så stort hode fordi han var så mye hjerne. Han hadde spurt hvorfor hun sa __var__ hjerne og ikke __hadde__ hjerne, og da hadde hun ledd, strøket ham over pannen og sagt at det gjerne var slik med professorer i fysikk. He had asked why she said she was a brain and didn't have a brain, and then she had laughed, stroked his forehead and said that it was often like that with physics professors. Akkurat nå skylte hjernen poteter under springen og puttet dem rett opp i en kasserolle. Right now, the brain rinsed potatoes under the tap and put them straight up in a saucepan.

«Skal du ikke skrelle potetene, far? “Aren't you going to peel the potatoes, father? Mamma pleier …»

«Moren din er ikke her, Jonas. Så da får vi gjøre det på min måte.» So then we get to do it my way.”

Han hadde ikke hevet stemmen, men likevel var det en irritasjon der som fikk Jonas til å krympe seg. He hadn't raised his voice, but still there was an irritation there that made Jonas cringe. Han skjønte aldri helt hva som gjorde far så sint. Og av og til ikke engang __om__ han var sint. And sometimes not even if he was angry.

1