Paulo Coelho - Alkymisten, ALKYMISTEN - Part (16)

— Vil hjertet alltid hjelpe mennesket? spurte han alkymisten. |the heart|||humankind||| — Will the heart always help man? he asked the alchemist.

— Bare den som lever sin egen historie. |||lives||| — Only the one who lives his own story. Og fremfor alt barna, drukkenboltene og de gamle. |above all|||the drunks||| And above all the children, the drunkards and the old.

— Vil det si at det ikke kan hende meg noe? |||||||happen|| "Does that mean that nothing can happen to me?"

— Det vil bare si at hjertet gjør så godt det kan, svarte alkymisten. "It just means that the heart is doing the best it can," replied the alchemist.

En ettermiddag dro de gjennom leiren til en av stammene. |||||the camp||||the tribes One afternoon they went through the camp of one of the tribes.

Overalt var det våpen å se, og araberne, som var kledd i vakre, hvite gevanter, satt og røkte vannpipe og diskuterte kampene. Everywhere||||||||||||||robes||||water pipe||discussed the battles|the battles Weapons were everywhere to be seen, and the Arabs, who were dressed in beautiful white robes, sat smoking pipes and discussing the battles. Ingen tok notis av de to reisende. ||notice of|||| No one took notice of the two travelers.

— Det er jo ingenting å være redd for her, sa gutten da de hadde ridd et stykke. ||indeed|||||||||||had|ridden||a while "There's nothing to be afraid of here," said the boy when they had ridden a short distance.

Alkymisten ble med ett rasende. ||||furious The alchemist suddenly became enraged.

- Stol på hjertet ditt, sa han, — og glem ikke at du befinner deg i ørkenen. |||||||forget||||find yourself||| - Trust your heart, he said, - and don't forget that you are in the desert. Når menneskene går til krig mot hverandre, hører også verdenssjelen krigs-ropene. ||||||||||war|war cries When people go to war against each other, the world soul also hears the war cries. Ingen slipper unna følgene av det som skjer under solen, og det gjelder alle ting. |escapes|escape|consequences|||||||||applies to|all| No one escapes the consequences of what happens under the sun, and that applies to all things.

«Alle ting er én,» sa gutten til seg selv. "All things are one," said the boy to himself.

Og som om ørkenen ville demonstrere at den gamle alkymisten hadde rett, kom to krigere ridende opp til dem bakfra. And as if the desert would demonstrate that the old alchemist was right, two warriors came riding up to them from behind.

- Dere kan ikke fortsette, sa den ene. ||||||one - You can't continue, said one. — Dere er midt i krigssonen. ||||the war zone - You are in the middle of the war zone.

- Jeg skal ikke langt, svarte alkymisten og så krigerne dypt inn i øynene. ||||||||the warriors|||| - I'm not going far, answered the alchemist and looked the warriors deep in the eyes. De fremmede ble sittende i taushet noe minutter, så lot de dem reise videre. |the strangers||sitting in silence||silence||||let||||onward The strangers sat in silence for a few minutes, then they let them go on.

Gutten var fascinert av det han hadde sett. The boy was fascinated by what he had seen.

— Du tvang krigerne i kne med blikket ditt, sa han. |forced|the warriors||||your gaze||| "You forced the warriors to their knees with your gaze," he said.

— Øynene speiler sjelens krefter, svarte alkymisten. The eyes|reflect|the soul's|forces|| — The eyes reflect the forces of the soul, replied the alchemist.

Gutten visste at det var sant. The boy knew that it was true. Da de var i leiren, hadde en av krigerne i mengden stirret på dem. ||||the camp||||the warriors||the crowd|stared|| When they were at the camp, one of the warriors in the crowd had stared at them.

Han hadde stått så langt unna at det ikke var mulig å se ansiktet hans tydelig, men gutten var sikker på at han så dem. |||||||||||||||clearly||||||||| He had been standing so far away that it was impossible to see his face clearly, but the boy was sure he saw them.

Da de red over en fjellrygg, sa alkymisten at de ville være fremme ved pyramidene om to dager. |||||mountain ridge|||||||||||| As they rode over a ridge, the alchemist said they would be at the pyramids in two days.

- Vil du lære meg alkymiens kunst nå som vi snart skal skille lag? spurte gutten. - Will you teach me the art of alchemy now that we are soon to part ways? asked the boy.

— Den kan du allerede. - You already know that. Det handler om å trenge ned i verdens sjel og finne skatten som er bestemt for deg. |is about|||||||||||||meant|| It is about penetrating into the soul of the world and finding the treasure that is destined for you.

— Det er ikke det jeg vil vite. — That's not what I want to know. Jeg snakker om å forvandle bly til gull. ||||transform|lead|| I'm talking about turning lead into gold.

Alkymisten var taus som ørkenen var taus. ||silent|||| The alchemist was silent as the desert was silent. Han svarte først da de stanset for å spise. He only answered when they stopped to eat.

- Alt i universet er et resultat av utvikling, sa han. |||||||evolution|| - Everything in the universe is a result of development, he said. — Og ifølge de vise er gullet det metallet som har utviklet seg lengst. |||||||the metal|||evolved||the longest - And according to the wise, gold is the metal that has developed the longest. Spør meg ikke hvorfor, det vet jeg ikke. Don't ask me why, I don't know. Jeg vet bare at tradisjonen alltid har rett. Menneskene har ikke klart å tolke de vises ord riktig. |||||interpret|||| Humans have not been able to interpret the words of the wise correctly. I stedet for å være et symbol på utvikling og foredling, er gullet blitt det som mennesekene dreper hverandre for — det er blitt krigens symbol. ||||||||||refinement||the gold||||humans|kill|each other|||||war| Instead of being a symbol of development and refinement, gold has become what men kill each other for — it has become the symbol of war.

— Tingene snakker mange språk, sa gutten. "Things speak many languages," said the boy. — En gang var et kamelvrinsk bare et kamelvrinsk, så ble det et faresignal — og til slutt et alminnelig vrinsk igjen. ||||camel whinny|||||||||||||ordinary|neigh| - Once a camel's squeal was just a camel's squeal, then it became a danger signal - and finally a normal squeal again.

— Jeg har kjent ekte alkymister, fortsatte den andre. |||real||||

— De stengte seg inne i laboratoriene sine og forsøkte å bli en del av den samme prosessen som utviklet gullet. |shut themselves|||||||||||||||process||| — They shut themselves up in their laboratories and tried to become part of the same process that developed the gold. De fant De vises sten, for de forstod at når noe utvikler seg, utvikles også alt omkring det. |||the wise||||understood||||develops||develops|||around it| They found the Philosopher's Stone, because they understood that when something develops, everything around it also develops. Andre fant steinen ved en tilfeldighet. Others found the stone by chance. De hadde allerede evnen til det fordi sjelen deres var våknere enn andres. |||the ability|||||||more awake||others' They already had the ability to do so because their souls were more awake than others. Men den er det ikke mange av. Andre igjen søkte bare gullet, og de oppdaget aldri hemmeligheten. ||||the gold|||discovered||the secret Still others sought only the gold, and they never discovered the secret. De skjønte ikke at bly, kobber og jern også har sin egen historie å oppfylle. |||||copper||iron|||||||fulfill They did not realize that lead, copper and iron also have their own history to fulfill. Og den som blander seg inn i andres historie, vil aldri finne sin egen. |||interferes||in||others'|||||| And he who meddles in other people's history will never find his own.

Alkymistens ord lød nærmest som en forbannelse. ||sounded|almost|||curse The alchemist's words sounded almost like a curse. Han bøyde seg ned og plukket opp et skjell fra bakken. |bent||||picked|||shell||the ground

- Alt dette var en gang hav, sa han. |||||ocean|| - All this was once an ocean, he said.

— Det har jeg skjønt, sa gutten. |||understood|| "I know that," said the boy.

Alkymisten ba ham om å legge skjellet inntil øret. |asked||||put|the skull|against|the ear The alchemist asked him to put the shell to his ear. Han gjorde det, akkurat som han hadde gjort mange ganger da han var liten, og der inne hørte han havet bruse. He did so, just as he had done many times when he was a child, and inside he heard the sea roaring.

- Havet finnes fortsatt i dette skjellet, for det tilhører skjellets egen historie. ||||||||belongs to|shell|| - The sea is still found in this shell, because it belongs to the shell's own history. Og slik vil det være til ørkenen på ny fylles av vann. |||||||||be filled|| And so it will be until the desert is filled with water again.

Så steg de til hest igjen og fortsatte mot pyramidene i Egypt. |mounted|||||||||| Then they mounted their horses again and continued towards the pyramids of Egypt.

\*\*\*

Solen var i ferd med å gå ned da guttens hjerte plutselig varslet fare. |||the process of||||||||||danger The sun was about to set when the boy's heart suddenly warned of danger. De befant seg midt i noen enorme sanddyner. |were||in the middle|||enormous|sand dunes Gutten kastet et blikk på alkymisten, som ikke syntes å ha lagt merke til noe som helst. Like etter fikk gutten øye på to krigere som kom ridende mot dem. ||||||||||riding|| Soon after, the boy spotted two warriors riding towards them. Silhuettene tegnet seg skarpt mot solen. The silhouettes|stood out||sharply|| The silhouettes stood out sharply against the sun. Før han rakk å si noe til alkymisten ble de to rytterne til ti, så hundre, helt til de enorme sanddynene var dekket av krigere. ||had time||||||||||||||||||||covered||warriors Before he could say anything to the alchemist, the two horsemen became ten, then a hundred, until the vast sand dunes were covered with warriors.

De var kledd i blått, med et svart bånd rundt turbanene. ||dressed||blue||||band||the turbans Ansiktene deres var skjult av et svart sjal, slik at bare øynene syntes. The faces|||hidden||||shawl|so that||||were visible Their faces were hidden by a black shawl, so only the eyes were visible.

Avstanden var stor, men sjelens krefter speilet seg i øynene deres. The distance||||soul's|||||| The distance was great, but the soul's forces were mirrored in their eyes. Og det de så, var døden. And what they saw was death.

\*\*\*

De ble ført til en militærleir i nærheten. ||taken|||military camp|| They were taken to a nearby military camp. En soldat skubbet gutten og alkymisten inn i et telt der generalen og hans nestkommanderende satt. |a soldier|pushed|||||||tent||the general|||deputy commander|were sitting

— Her har vi altså spionene, sa den ene av dem. ||||the spies|||one|| "So here we have the spies," said one of them.

— Vi er bare reisende, svarte alkymisten. |||travelers||

— Dere ble sett i fiendens leir for tre dager siden. ||||the enemy's|camp|||| — You were seen in the enemy's camp three days ago. Dere har snakket med en av krigerne. ||||||the warriors

- Jeg er bare en som drar gjennom ørkenen og som kjenner stjernene, sa alkymisten. |||||||||||the stars||

— Jeg vet ingenting om tropper eller stammenes bevegelser. ||||troops||the tribes'|movements Jeg har bare fulgt vennen min hit. |||followed|my friend||here I just followed my friend here.

- Og hvem er vennen din? spurte generalen.

- En alkymist, svarte alkymisten. - Han kjenner naturkreftene, og han gir deg gjerne et eksempel på sine mektige evner. ||the forces of nature||||||||||mighty|abilities - He knows the forces of nature, and he is happy to give you an example of his powerful abilities.

Gutten ble stum av redsel. ||mute||fear The boy was struck dumb with terror.

- Hva gjør en fremmed i et fremmed land? spurte den andre. |||stranger||||||| - What is a stranger doing in a strange land? asked the other.

- Han har penger med til stammen deres, svarte alkymisten før gutten fikk sagt et ord. - He has money for your tribe, answered the alchemist before the boy could say a word. Dermed grep han guttens pung og ga gullmyntene til generalen. Thus he seized the boy's purse and gave the gold coins to the general.

Araberen tok imot pengene uten å si et ord. Det var nok til å kjøpe mange våpen.

- Hva er en alkymist? spurte han omsider. ||||||finally

- En som kjenner naturen og verden. |who|||| - Someone who knows nature and the world. Hvis han ville, kunne han blåse hele denne leiren overende med vinden. |||||blow over|||camp|upside down|| If he wanted to, he could blow this whole camp away with the wind.

Mennene lo. The men|laughed The men laughed. De var vant til krigens krefter, og ingen vind hadde noensinne hindret et dødelig slag i å treffe. ||||war's|forces of war|||||ever|prevented||deadly|battle||| They were accustomed to the forces of war, and no wind had ever prevented a fatal blow from striking. Men hjertene deres begynte allikevel å slå litt raskere i brystet på dem. De var menn av ørkenen, og som menn av ørkenen var de redde for trollmenn. They were men of the desert, and as men of the desert they were afraid of sorcerers.

— Det vil jeg gjerne se, sa generalen. "I would like to see that," said the general.

— Vi trenger tre dager, sa alkymisten. - Og gutten vil ikke rasere leiren, bare forvandle seg til vind for å demonstrere kreftene sine. ||||destroy|the camp||transform||||||demonstrate his powers|his powers| - And the boy won't raze the camp, just turn into wind to demonstrate his powers.

Hvis han ikke klarer det, vil vi ydmykt gi deg våre liv til ære for stammen din. |||||||humbly||||||||tribe| If he fails, we will humbly give you our lives for the honor of your tribe.

— Du kan ikke gi meg noe som allerede er mitt, sa generalen hovmodig. ||||||||||||proudly "You cannot give me something that is already mine," said the general haughtily.

Men han lot de reisende få tre dager. ||let||the travelers||| But he allowed the travelers three days.

\*\*\*

Gutten var lamslått av skrekk og alkymisten måtte støtte ham ut av teltet. The boy was stunned with terror and the alchemist had to help him out of the tent.

- Ikke la dem få se at du er redd, sa han. — Dette er modige menn. ||brave|men — These are brave men. De forakter feiginger. |despise|cowards They despise cowards.

Men gutten var ute av stand til å få fram et ord. |||||state|||||| But the boy was unable to get a word out. Først etter en stund fikk han talens bruk tilbake. |||a while|got back||speech's|| Only after a while did he regain the use of his speech.

— Du ga bort alt jeg eide og hadde! sa han. |gave|gave away|||owned|||| — You gave away everything I owned and had! he said. — Alt jeg hadde lagt meg opp! |||put|| — Everything I had put my mind to!

- Hvilken glede har vel du av penger hvis du skal dø? spurte alkymisten. - What joy do you get from money if you are going to die? asked the alchemist. — Pengene dine har gitt deg en frist på tre dager, og det er ikke ofte at penger forlenger livet. ||||||deadline|||||||||||extend| — Your money has given you a deadline of three days, and it is not often that money extends life.

Men gutten var altfor redd og nervøs til å høre på kloke ord. |||too||||||||wise| But the boy was far too scared and nervous to listen to wise words. Han visste ikke hvordan han skulle forvandle seg til vind. |knew|||||transform||| He didn't know how to turn into wind. Han var ingen alkymist. |||alchemist

De fikk gå fritt omkring i leiren. They were allowed to walk freely in the camp. Det var ikke nødvendig å sperre dem inne; alt araberne trengte å gjøre, var å ta fra dem hestene deres. |||||lock up|||||||||||||the horses| There was no need to lock them up; all the Arabs had to do was take their horses from them.

Nok en gang viste verden sine mange språk: ørkenen, som før var åpen og uten grenser, var nå en uoverstigelig mur. Once||||||||the desert|which||||||borders||||insurmountable|wall Once again the world showed its many languages: the desert, once open and without borders, was now an insurmountable wall.

Alkymisten ba en kriger om litt te og helte den over guttens håndledd. The Alchemist|gave|||||||poured it||||wrist The alchemist asked a warrior for some tea and poured it over the boy's wrist. Kroppen hans ble med ett rolig. His body suddenly became calm. Samtidig sa alkymisten, med en ømhet i stemmen som han ikke hadde hørt før, noe han ikke helt forstod. |||||tenderness|||||||||||||understood At the same time, the alchemist, with a tenderness in his voice that he had not heard before, said something that he did not fully understand.

— Ikke gi etter for fortvilelsen. ||||despair — Do not give in to despair. Da vil du ikke klare å snakke med hjertet ditt. Then you won't be able to talk to your heart.

— Men jeg kan jo ikke forvandle meg til vind! |||||transform||| "But I can't turn into wind!"

— Den som lever sin egen historie, vet alt som vites skal. ||lives|||||||be known| "He who lives his own history knows everything there is to know." Det er bare én ting som gjør en drøm uoppnåelig: frykten for å feile. |||||||||unattainable|||| There is only one thing that makes a dream unattainable: the fear of failure.

- Jeg er ikke redd for å feile. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal forvandle meg til vind.

- Så får du lære deg det. - Then you get to learn it. Livet ditt avhenger av det. ||depends||

- Og hvis jeg ikke klarer det?

— Da vil du dø. then||| "Then you will die." Men du vil dø idet du lever din egen historie, og det er langt bedre enn å dø som millioner av andre, de som aldri skjønte at de hadde en egen historie å leve. But you will die living your own story, and that is far better than dying like millions of others, those who never realized they had their own story to live. Men tenk ikke på det. But don't think about it. Døden gjør livet mer levende. ||||alive Death makes life more alive.

\*\*\*

Den første dagen gikk. The first day passed. Et stort slag ble utkjempet i nærheten, og mange sårede ble brakt til leiren. |||||||||wounded people||brought||the camp A great battle was fought nearby, and many wounded were brought to the camp.

«Døden forandrer ingenting,» tenkte gutten. |changes||| "Death changes nothing," thought the boy. De døde krigerne ble erstattet av levende, og livet gikk videre. ||the dead warriors||replaced||living warriors||||on The dead warriors were replaced by living ones, and life went on.

- Du kunne kanskje ha dødd senere, min venn, sa en kriger til sin falne kamerat. - You might have died later, my friend, said a warrior to his fallen comrade. - Du kunne ha dødd etter at krigen var slutt, men dødd ville du ha gjort uansett. - You could have died after the war ended, but you would have died anyway.

Det ble kveld, og gutten gikk for å finne alkymisten. Han hadde tatt falken med seg ut i ørkenen.

- Jeg klarer ikke å forvandle meg til vind, sa gutten igjen. ||||transform||||||

— Husk hva jeg har sagt: Verden er bare Guds synlige del. Alkymien handler om å bringe den åndelige fullkommenhet i kontakt med det materielle planet. ||||||spiritual|perfection|||||material plane|plane

— Hva driver du med? |are you doing|| - What are you doing?

- Jeg mater falken. - I feed the falcon.

— Vi vil dø hvis jeg ikke klarer å forvandle meg til vind, sa gutten. "We will die if I don't manage to transform myself into wind," said the boy. — Hvorfor bry seg med å mate en falk? — Why bother feeding a falcon?

— Det er du som skal dø, sa alkymisten. "You are the one who will die," said the alchemist. — Jeg vet allerede hvordan jeg skal forvandle meg til vind. — I already know how to transform myself into wind.

\*\*\*

Den andre dagen klatret gutten opp på en klippe som lå i nærheten av leiren. On the second day, the boy climbed up on a cliff that was near the camp. Vaktene lot ham passere; de hadde allerede hørt snakk om trollmannen som kunne forvandle seg til vind, og de hadde liten lyst til å komme ham for nær. The guards let him pass; they had already heard of the sorcerer who could turn into wind, and they had little desire to get too close to him.

Dessuten var ørkenen en uoverstigelig mur. Besides, the desert was an insurmountable wall.

Resten av den andre dagen ble han sittende og se ut over ørkenen. The rest of the second day he sat looking out over the desert. Han lyttet til hjertet sitt. Og ørkenen lyttet til frykten hans.

De snakket samme språk.

\*\*\*

Den tredje dagen samlet generalen de høyeste offiserene rundt seg. |||gathered|the general|||the highest officers|| On the third day the general gathered the highest officers around him.

— La oss nå se denne guttungen forvandle seg til vind, sa han til alkymisten. "Now let's see this boy turn into wind," he said to the alchemist.

— Ja, sa han.

Gutten tok dem med til stedet der han hadde vært dagen før. The boy took them to the place where he had been the day before. Så ba han alle om å sette seg. Then he asked everyone to sit down.

— Det vil ta litt tid, sa han.

— Vi har ikke hastverk, svarte generalen. |||a hurry|| "We are in no hurry," replied the general. — Vi er ørkenfolk. ||desert people

\*\*\*

Gutten så ut over ørkenen, ut mot fjellene i det fjerne, sanddynene, klippene og plantene som krevde å leve der ingenting kunne leve. The boy looked out over the desert, towards the mountains in the distance, the dunes, the cliffs and the plants that demanded to live where nothing could live.

Dette var ørkenen som han hadde reist gjennom i så mange måneder og som han allikevel bare kjente en bitte liten del av. |||||||||||||||still||||tiny|tiny|| This was the desert through which he had traveled for so many months and yet knew only a tiny part of it. I denne lille delen hadde han truffet en engelskmann, reist med en karavane, opplevd stammekriger og levd i en oase med femti tusen daddelpalmer og tre hundre brønner. ||||||||Englishman||||caravan||tribal warriors|||||||||||||

- Er du her i dag igjen? spurte ørkenen. |||||again|| - Are you here today again? asked the desert. — Pratet vi ikke nok sammen i går?

— Du holder det mennesket som jeg har gitt min kjærlighet, sa gutten. "You hold the man to whom I have given my love," said the boy. — Når jeg ser ut over sand- dynene dine, ser jeg også henne. ||||||dunes||||| — When I look out over your dunes, I also see her. Jeg ønsker å dra tilbake til henne, og derfor trenger jeg din hjelp til å forvandle meg til vind. |||||||||||||||transform|||

— Hva er kjærlighet? spurte ørkenen.

- Kjærlighet er falken som flyr over sanddynene dine. - Love is the falcon that flies over your dunes. For den er du en grønn eng, og den har aldri vendt hjem uten mat. ||||||meadow|||||||| To it you are a green meadow, and it has never returned home without food. Den kjenner klippene dine og fjellene dine, og du er gavmild mot den. |||||the mountains|||||generous|| It knows your rocks and your mountains, and you are generous to it.

— Falkens nebb river biter av meg, sa ørkenen. the Falcon's|beak|river||||| — Så lite vann som jeg har, bruker jeg mange år på å få noe til å leve og vokse, og en dag, når jeg endelig kjenner livet kjæle med sanddynene mine, stuper den ned fra himmelen. |||||||||||||||||||||||||||caress||||dives|||| — With as little water as I have, I spend many years trying to get something to live and grow, and one day, when I finally feel life caressing my dunes, it plunges down from the sky. Den høster der jeg sår. |harvests|where||sow It reaps where I sow.

— Men det er jo derfor du skaper liv, svarte gutten. "But that's why you create life," replied the boy. — Så falken skal få mat. — So the falcon will get food. Og falken gir mar til mennesket, og mennesket vil en dag gi næring til deg, slik at nye dyr og planter kan bli til. Slik går jorden rundt. |||life|||||||||nourishment||||||||||||Thus||| And the falcon gives mares to man, and man will one day give nourishment to you, so that new animals and plants can be created. This is how the earth goes around.