×

LingQをより快適にするためCookieを使用しています。サイトの訪問により同意したと見なされます クッキーポリシー.

image

Jø Nesbø - Hodejegerne, Jø Nesbø - Hodejegerne Part 48

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 48

Ute høljet det ufortrødent ned og i mangel av noe bedre å finne på, tok jeg frem bildet av Rubens og studerte det i lyset fra kjøkkenvinduet. Det rasende ansiktet til jegeren Meleager idet han spiddet byttet. Og oppdaget hvem han hadde minnet meg om da jeg først så bildet; Clas Greve. Noe slo meg. Et sammentreff, naturligvis, men Diana hadde en gang fortalt meg at navnet Diana var det romerske navnet på gudinnen for jegere og barnefødsler, hun som på gresk het Artemis. Og det var jo Artemis som hadde sendt ut jegeren Meleager, var det ikke? Jeg gjespet og diktet meg selv inn i bildet før jeg kom på at jeg rotet. At det var omvendt, at Artemis hadde sendt ut beistet. Jeg gned meg i øynene, jeg var fortsatt trøtt.

Plutselig gikk det opp for meg at det hadde skjedd noe, en forandring, men at jeg hadde vært så oppslukt av bildet at jeg ikke hadde lagt merke til det. Jeg kikket ut av vinduet. Det var lyden. Det hadde sluttet å regne.

Jeg la bildet tilbake i mappen og bestemte meg for å gjemme det et sted. Jeg måtte forlate hytta for å handle og andre gjøremål, og jeg stolte definitivt ikke på denne snoken Sindre Aa.

Jeg så meg rundt og blikket falt ut av vinduet, på utedassen. Himlingen besto av løse planker. Da jeg gikk over tunet, kjente jeg at jeg burde ha tatt på jakka. Den første frostnatta kunne komme når som helst.

Utedassen var et skur med bare det aller nødvendigste; fire vegger med sprik mellom plankene som ga naturlig utluftning, og en trekasse hvor det var saget et sirkelrundt hull dekket av et firkantet, grovt tilhogd lokk. Jeg flyttet tre dopapirkjerner, et Se og Hør med bilde av Rune Rudberg med nålestikkpupiller og krabbet opp på trekassa. Strakte meg opp mot plankene som lå løst på tvers av bjelkene, og ønsket meg for ni millionte gang et par centimeter mer kropp. Men til slutt fikk jeg lirket bort en planke, dyttet mappen opp på innsiden og dratt planken på plass igjen. Og mens jeg sto der, skrevende oppå dassen, frøs jeg til og stirret ut gjennom en glipe mellom plankene.

Det var dørgende stille ute nå, bare spredt drypping fra regntunge trær. Likevel hadde jeg ikke hørt en lyd, ikke en eneste grein som brakk, ikke ett surklende skritt på den gjørmete stien. Eller så mye som et klynk fra bikkja som sto ved siden av sin herre i skogbrynet. Hadde jeg sittet inni hytta, ville jeg ikke sett dem, de sto i en dødvinkel i forhold til vinduene. Bikkja så ut som en ansamling muskler, kjever og tenner pakket inn i karosseriet til en bokser, bare mindre og mye tettere. La meg gjenta: Jeg hater bikkjer. Clas Greve var kledd i en kamuflasjefarget poncho og grønn feltlue. Han hadde ikke våpen i hendene, hva han hadde under ponchoen kunne jeg bare gjette på. Det slo meg plutselig at dette var det perfekte stedet for Greve. Øde, ingen vitner, lekende lett å skjule et lik.

Plutselig beveget herre og hund seg, synkront som på en uhørlig kommando.

Hjertet mitt hamret av redsel, likevel greide jeg ikke la være å stirre med fascinasjon på hvor hurtig og fullstendig lydløst de forflyttet seg fra skogbrynet, bort til og langs hytteveggen og så – uten å nøle – inn døra som de etterlot på vidt gap.

Jeg visste at jeg bare hadde noen sekunder på meg til Greve ville ha funnet ut av hytta var tom. Ha oppdaget jakka over stolryggen som røpte at jeg var i nærheten. Og … faen! … sett Glocken som lå igjen på kjøkkenbenken ved siden av den tomme lapskausboksen. Hjernen min jobbet i oppoverbakke og greide bare denne ene konklusjonen: at jeg manglet alt: våpen, retrettmuligheter, plan, tid. At hvis jeg begynte å løpe, ville det bare ta toppen ti sekunder før jeg hadde tjue kilo nietherterrier i hælsenene og ni millimeter bly i bakhodet. At ting kort sagt var i ferd med å gå i dass. Hjernen min foreslo deretter å få panikk. Men i stedet gjorde hjernen min noe jeg ikke hadde tiltrodd den. Den stoppet rett og slett opp og gikk ett skritt tilbake. Til «å gå i dass».

En plan. En desperat og på alle måter frastøtende plan. Men like fullt en plan som hadde én ting som talte for sterkt for den: Den var den eneste.

Jeg grep en av dopapirkjernene og stakk inn i munnen. Kjente etter hvor tett jeg kunne klemme leppene rundt den. Så løftet jeg av dasslokket. Stanken slo mot meg. Det var halvannen meter ned til beholderen med en tyntflytende blanding av avføring, urin, dopapir og regnvann som rant ned langs innsiden av veggene. Å bære beholderen til tømmestedet inne i skogen krevde minst to mann og var et mareritt av en jobb. Bokstavelig talt. Ove og jeg hadde bare orket å gjøre det én gang, og de tre påfølgende nettene hadde jeg drømt om skvalpende dritt. Og Aa hadde tydeligvis avstått han også; den halvannen meter dype beholderen var fylt til randen. Hvilket tilfeldigvis passet meg utmerket. Selv ikke en nietherterrier ville kunne lukte noe annet enn møkk stilt overfor dette.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 48 Jø Nesbø - Headhunters Part 48

Ute høljet det ufortrødent ned og i mangel av noe bedre å finne på, tok jeg frem bildet av Rubens og studerte det i lyset fra kjøkkenvinduet. |poured||unfalteringly||||||||||||||||||||||| Outside, it was pouring down relentlessly, and in the absence of anything better to do, I took out the picture of Rubens and studied it in the light from the kitchen window. Det rasende ansiktet til jegeren Meleager idet han spiddet byttet. ||||the hunter||||spotted| The furious face of the hunter Meleager as he speared the prey. Og oppdaget hvem han hadde minnet meg om da jeg først så bildet; Clas Greve. And I discovered whom he had reminded me of when I first saw the picture; Clas Greve. Noe slo meg. Et sammentreff, naturligvis, men Diana hadde en gang fortalt meg at navnet Diana var det romerske navnet på gudinnen for jegere og barnefødsler, hun som på gresk het Artemis. |coincidence|||||||||||||||||||hunters||childbirth|||||| Og det var jo Artemis som hadde sendt ut jegeren Meleager, var det ikke? Jeg gjespet og diktet meg selv inn i bildet før jeg kom på at jeg rotet. |||||||||||||||was messing I yawned and imagined myself in the picture before I remembered that I had messed up. At det var omvendt, at Artemis hadde sendt ut beistet. |||reverse||||||the beast That it was the other way around, that Artemis had sent out the beast. Jeg gned meg i øynene, jeg var fortsatt trøtt. |rubbed||||||| I rubbed my eyes, I was still tired.

Plutselig gikk det opp for meg at det hadde skjedd noe, en forandring, men at jeg hadde vært så oppslukt av bildet at jeg ikke hadde lagt merke til det. |||||||||||||||||||absorbed|||||||||| Jeg kikket ut av vinduet. Det var lyden. It was the sound. Det hadde sluttet å regne. It had stopped raining.

Jeg la bildet tilbake i mappen og bestemte meg for å gjemme det et sted. I put the picture back in the folder and decided to hide it somewhere. Jeg måtte forlate hytta for å handle og andre gjøremål, og jeg stolte definitivt ikke på denne snoken Sindre Aa. |||||||||||||||||sneak||

Jeg så meg rundt og blikket falt ut av vinduet, på utedassen. |||||||||||the outdoor toilet Himlingen besto av løse planker. Da jeg gikk over tunet, kjente jeg at jeg burde ha tatt på jakka. ||||the yard||||||||| Den første frostnatta kunne komme når som helst. ||frost night|||||

Utedassen var et skur med bare det aller nødvendigste; fire vegger med sprik mellom plankene som ga naturlig utluftning, og en trekasse hvor det var saget et sirkelrundt hull dekket av et firkantet, grovt tilhogd lokk. |||shed|||||most necessary||||gaps||||||ventilation|||wooden box||||sawed||||covered|||||hewn| The outdoor toilet was a shed with only the bare necessities; four walls with gaps between the boards that provided natural ventilation, and a wooden box with a round hole cut out, covered by a square, coarsely carved lid. Jeg flyttet tre dopapirkjerner, et Se og Hør med bilde av Rune Rudberg med nålestikkpupiller og krabbet opp på trekassa. |||toilet paper rolls||||||||Rune|Rudberg||needle stick pupils||crawled||| I moved three toilet paper rolls, a 'Se og Hør' magazine with a picture of Rune Rudberg with pinprick pupils and crawled up onto the wooden box. Strakte meg opp mot plankene som lå løst på tvers av bjelkene, og ønsket meg for ni millionte gang et par centimeter mer kropp. I stretched|||||||loose||||the beams||||||millionth|||||| I reached up towards the boards that were loosely laid across the beams, and wished for the ninth millionth time for a couple of centimeters more body. Men til slutt fikk jeg lirket bort en planke, dyttet mappen opp på innsiden og dratt planken på plass igjen. |||||levered|||||||||||||| Og mens jeg sto der, skrevende oppå dassen, frøs jeg til og stirret ut gjennom en glipe mellom plankene. |||||||the toilet|froze||||||||crack||

Det var dørgende stille ute nå, bare spredt drypping fra regntunge trær. ||deadly||||||dripping||| It was dead silent outside now, only scattered dripping from rain-heavy trees. Likevel hadde jeg ikke hørt en lyd, ikke en eneste grein som brakk, ikke ett surklende skritt på den gjørmete stien. ||||||||||branch|||||squelching||||muddy| Still, I hadn't heard a sound, not a single twig breaking, not a squelching step on the muddy path. Eller så mye som et klynk fra bikkja som sto ved siden av sin herre i skogbrynet. |||||whimper|||||||||||the edge of the forest Or so much as a whimper from the dog that stood beside its master at the edge of the forest. Hadde jeg sittet inni hytta, ville jeg ikke sett dem, de sto i en dødvinkel i forhold til vinduene. ||||||||||||||blind spot|||| Bikkja så ut som en ansamling muskler, kjever og tenner pakket inn i karosseriet til en bokser, bare mindre og mye tettere. |||||collection||jaws||||||the body|||boxer||||| The dog looked like a collection of muscles, jaws, and teeth packed into the body of a boxer, just smaller and much denser. La meg gjenta: Jeg hater bikkjer. Let me repeat: I hate dogs. Clas Greve var kledd i en kamuflasjefarget poncho og grønn feltlue. ||||||camouflage-colored|poncho|||beret Clas Greve was dressed in a camouflage-colored poncho and a green field cap. Han hadde ikke våpen i hendene, hva han hadde under ponchoen kunne jeg bare gjette på. ||||||||||the poncho||||| Det slo meg plutselig at dette var det perfekte stedet for Greve. Øde, ingen vitner, lekende lett å skjule et lik. desolate|||playing|||||

Plutselig beveget herre og hund seg, synkront som på en uhørlig kommando. ||||||synchronously||||silent|

Hjertet mitt hamret av redsel, likevel greide jeg ikke la være å stirre med fascinasjon på hvor hurtig og fullstendig lydløst de forflyttet seg fra skogbrynet, bort til og langs hytteveggen og så – uten å nøle – inn døra som de etterlot på vidt gap. ||||fear||||||||||fascination||||||||moved|||the edge of the forest|||||||||||||||leaving|||gap

Jeg visste at jeg bare hadde noen sekunder på meg til Greve ville ha funnet ut av hytta var tom. Ha oppdaget jakka over stolryggen som røpte at jeg var i nærheten. ||||the chair back||revealed||||| Og … faen! … sett Glocken som lå igjen på kjøkkenbenken ved siden av den tomme lapskausboksen. |glasses|||||||||||lapskaus box Hjernen min jobbet i oppoverbakke og greide bare denne ene konklusjonen: at jeg manglet alt: våpen, retrettmuligheter, plan, tid. ||||uphill||||||||||||retreat options|| At hvis jeg begynte å løpe, ville det bare ta toppen ti sekunder før jeg hadde tjue kilo nietherterrier i hælsenene og ni millimeter bly i bakhodet. ||||||||||||||||||neither terrier||the Achilles tendons||||lead|| That if I started running, it would only take ten seconds before I had twenty kilos of whippet in my Achilles tendons and nine millimeters of lead in the back of my head. At ting kort sagt var i ferd med å gå i dass. |||||||||||to hell That things were basically about to go down the drain. Hjernen min foreslo deretter å få panikk. ||suggested|||| My brain then suggested to panic. Men i stedet gjorde hjernen min noe jeg ikke hadde tiltrodd den. ||||||||||trusted| But instead, my brain did something I hadn't trusted it to do. Den stoppet rett og slett opp og gikk ett skritt tilbake. It simply stopped and took a step back. Til «å gå i dass». To 'go to the bathroom'.

En plan. En desperat og på alle måter frastøtende plan. Men like fullt en plan som hadde én ting som talte for sterkt for den: Den var den eneste. But still a plan that had one thing that spoke strongly in favor of it: It was the only one.

Jeg grep en av dopapirkjernene og stakk inn i munnen. ||||toilet paper rolls||||| I grabbed one of the toilet paper rolls and stuck it in my mouth. Kjente etter hvor tett jeg kunne klemme leppene rundt den. I felt how tightly I could squeeze my lips around it. Så løftet jeg av dasslokket. ||||toilet lid Stanken slo mot meg. Det var halvannen meter ned til beholderen med en tyntflytende blanding av avføring, urin, dopapir og regnvann som rant ned langs innsiden av veggene. |||||||||thin-flowing|||feces|urine|||||||||| Å bære beholderen til tømmestedet inne i skogen krevde minst to mann og var et mareritt av en jobb. ||||the dumping site|||||||||||||| Bokstavelig talt. Ove og jeg hadde bare orket å gjøre det én gang, og de tre påfølgende nettene hadde jeg drømt om skvalpende dritt. ||||||||||||||||||||sloshing| Ove and I had only managed to do it once, and the three subsequent nights I had dreamed about sloshing dirt. Og Aa hadde tydeligvis avstått han også; den halvannen meter dype beholderen var fylt til randen. |||apparently|abstained|||||||||||the brim And Aa had obviously abstained as well; the one and a half meter deep container was filled to the brim. Hvilket tilfeldigvis passet meg utmerket. Which coincidentally suited me perfectly. Selv ikke en nietherterrier ville kunne lukte noe annet enn møkk stilt overfor dette. ||||||||||poop||| Not even a neither terrier would be able to smell anything other than poop when faced with this.