De tre mostrene

Det var en gang en fattig mann som bodde i en stue langt borti skogen og levde av skytteri.

Han hadde en eneste datter, og hun var både vakker og ven. Da moren var død tidlig, og jenta alt var halvvoksen, sa hun at hun ville bort til folk, så hun kunne lære å tjene sitt brød, hun også. "Ja, datter mi," sa faren, "riktignok har du ikke lært annet hos meg enn å ribbe fugl og steke, men du får vel prøve å tjene for ditt brød likevel. Så gikk da jenta ut og skulle be om tjeneste, og da hun hadde gått en stund, kom hun til kongsgården.

Der ble hun, og dronningen syntes så vel om henne at de andre ternene ble rent misunnelige på henne. De fant på å si til dronningen at jenta hadde sagt seg god for å spinne et pund lin i fire og tyve timer; for dronningen gjorde så mye av alle slags håndarbeider. "Ja, har du sagt det, skal du gjøre det," sa dronningen; "men litt lenger tid kan du vel få." Jenta, stakkar, torde ikke si hun aldri hadde spunnet, men ba bare om et kammers for seg selv; det fikk hun, og ditopp ble båret både rokk og lin. Der satt hun da og gråt og var ille ved og visste ikke sin arme råd; hun stelte med rokken og snudde og vendte på den, og visste ikke hvordan hun skulle bære seg at - hun hadde aldri før sett en hjulrokk engang. Men som hun satt slik, kom det inn til henne en gammel kone.

"Hva feiler deg, barnet mitt?

sa hun. "Å," svarte jenta, "det kan vel ikke nytte jeg sier deg det; du kan så ikke hjelpe meg likevel!

"Det kan ingen vite det," sa konen.

"Kan hende jeg torde vite råd for det likevel jeg. Ja, jeg kan jo gjerne si henne det, tenkte jenta, og så fortalte hun da at medtjenerne hennes hadde satt ut at hun hadde sagt seg god for å spinne et pund lin på fire og tyve timer; "og jeg, min stakkar," sa hun, "jeg har aldri i mine dager sett en hjulrokk dess mer, og enda skulle jeg spinne så mye i et jevndøgn!

"Ja, det er det samme det, barn," sa konen; "vil du kalle meg moster på din hedersdag, skal jeg spinne for deg; så kan du gå bort og legge deg til å sove.

Ja, det ville jenta gjerne, og gikk bort og la seg.

Om morgenen da hun våknet, lå alt linet spunnet på bordet, og det så pent og fint at aldri noen hadde sett så jevnt og vakkert garn.

Dronningen ble så blad over det vakre garnet hun hadde fått, og holdt enda mer av jenta enn før. Men dette ble de andre enda misunneligere på henne for, og så fant de på å si til dronningen at nå hadde hun sagt seg god for å veve det garnet hun hadde spunnet, i fire og tyve timer. Dronningen sa igjen at hadde hun sagt det, så skulle hun gjøre det; men om det ikke nettopp ble fire og tyve timer, så kunne hun vel få litt lengre dag. Jenta torde ikke si nei da heller, men ba om et kammers for seg selv, så fikk hun vel prøve. Der satt hun igjen og gråt og bar seg ille, og visste ikke hva hun skulle ta seg til; så kom det inn en gammel kone igjen og spurte: "Hva feiler deg, barnet mitt?

Jenta ville først ikke ut med det, men til slutt fortalte hun da hva hun var så sørgmodig for.

"Ja," svarte konen," det er det samme, vil du kalle meg moster på din hedersdag, skal jeg veve for deg; så kan du gå bort og legge deg til åsove.

Det lot jenta seg ikke si to ganger, og så gikk hun sta og la seg.

Da hun våknet, lå bunken på bordet, vevet så nett og så tett som veves kunne.

Hun tok bunken og gikk ned til dronningen med, og hun ble vel glad over den vakre veven hun hadde fått, og holdt enda mer av jenta enn før. Men så ble de andre enda mer avindsyke på henne, og tenkte ikke på annet enn hva de skulle finne på. Til sist fortalte de dronningen at nå hadde hun sagt seg god for å sy opp vevbunken til skjorter i fire og tyve timer.

Ja, det gikk like ens som før: Jenta torde ikke si at hun ikke kunne sy; hun kom opp på et kammers for seg selv igjen, og satt der og gråt og var ute av seg. Men så kom det igjen en gammel kone til henne, som lovte å sy for henne, når hun bare ville kalle henne moster på sin hedersdag; det lovte jenta mer enn gjerne, og så gjorde hun som konen sa, og gikk bort og la seg til å sove. Om morgenen da hun våknet, fant hun bunken oppsydd til skjorter liggende på bordet. Så vakker søm hadde aldri noen sett, og skjortene hadde navn og var fullt ferdige. Da dronningen fikk se det arbeidet, ble hun så glad i sømmen at hun slo hendene i hop; "for så vakker søm har jeg hverken hatt eller sett," sa hun, og siden holdt hun jenta så kjær som sitt eget barn.

"Dersom du vil ha prinsen, så kan du få ham," sa hun til jenta, "for du trenger aldri leie bort noen ting; du kan sy og spinne og veve alt sammen selv.

Da jenta var så vakker og prinsen syntes vel om henne, ble det bryllup straks. Men aller best prinsen vel hadde satt seg til brudebordet med henne, kom det inn en gammel stygg kjerring, med en lang nese - den var visst tre alen lang. Så sto bruden opp og neide og sa: "God dag, moster!

"Er det moster til min brud?

sa prinsen. Ja, hun var da det.

"Ja, så får hun vel sette seg inn til bordet da," sa prinsen; men både han og de andre syntes hun var fæl å sitte til bords med.

Men rett som det var, så kom det igjen en gammel stygg kjerring inn; hun hadde en bak så tykk og bred at hun med nød og neppe fikk klemt seg inn gjennom døren.

Straks reiste bruden seg opp og hilste: "God dag, moster!" og prinsen spurte igjen, om det var moster til hans brud. Begge svarte ja, og prinsen sa at når så var, så fikk hun vel sette seg inn til bordet, hun også. Men aldri før hadde hun satt seg, så kom det igjen en gammel stygg kjerring, med øyne så store som tallerkener, og så røde og rennende at det var fælt å se.

Bruden reiste seg igjen og hilste: "God dag, moster!" og prinsen ba henne også sette seg inn til bordet; men glad var han ikke, og han tenkte med seg selv: "Gud hjelpe meg for mostrer bruden min har! Da han hadde sittet litt, kunne han ikke berge seg, men spurte: "Men hvordan i all verden kan da min brud, som er så vakker, ha så fæle og vanskapte mostrer?

"Det skal jeg nok si deg," sa den ene.

"Jeg var likså vakker jeg som bruden din, da jeg var på hennes alder; men det at jeg har fått så lang nese, det kommer seg av at jeg støtt og stadig har sittet og hakket og nikket med spinning, så har nesa mi tøyd seg, så den er blitt så lang som du nå ser. "Og jeg," sa den andre, "like siden jeg var ung, har jeg sittet og skubbet fram og tilbake på vevfjelen, og av det er baken min blitt så stor og hoven som du ser.

Så sa den tredje: "Like fra jeg var ganske liten, har jeg sittet og stirret og sydd natt og dag; av det er øynene mine blitt så fæle og røde, og nå er det ikke råd for dem lenger.

"Ja så," sa prinsen, "det var vel jeg fikk vite det; for kan folk bli så fæle og stygge av det, så skal aldri min brud hverken spinne eller veve eller sy i sine dager mer!

To hear audio for this text, and to learn the vocabulary sign up for a free LingQ account.

LingQでこのレッスンを開く

De tre mostrene The|the three|the monsters Die drei Proben The three samples Las tres muestras Les trois échantillons De tre mostrene As três amostras Три образца Три зразки

Det var en gang en fattig mann som bodde i en stue langt borti skogen og levde av skytteri. ||||||||||||||||||охоте there|was||once||poor|man||lived|||cabin|far away|deep in|forest||lived|by|hunting Es war einmal ein armer Mann, der lebte in einem Wohnzimmer weit weg im Wald und lebte vom Schießen. Once upon a time there was a poor man who lived in a living room far beyond the forest and lived by shooting. Il était une fois un homme pauvre qui vivait dans une maison loin dans la forêt et vivait de la chasse.

Han hadde en eneste datter, og hun var både vakker og ven. |||единственную||||||||милая |had||only|daughter||she||both|beautiful||kind Er hatte eine einzige Tochter, und sie war sowohl schön als auch freundlich. He had a single daughter, and she was both beautiful and friend. Il avait une fille unique, et elle était à la fois belle et amie. Ele tinha uma filha única e ela era bonita e amigável. Da moren var død tidlig, og jenta alt var halvvoksen, sa hun at hun ville bort til folk, så hun kunne lære å tjene sitt brød, hun også. |||||||||подросток||||||||||||||зарабатывать|свой хлеб|хлеба|| when|mother||dead|early||the girl|already||half-grown|said||||wanted|away from|||so||could|learn|to|earn her|her|bread||too Als ihre Mutter früh starb und das Mädchen schon halb erwachsen war, sagte sie, sie wolle zu den Menschen gehen, damit sie auch lernen könne, ihr Brot zu servieren. When her mother was dead early and the girl was half-grown, she said she wanted to go to people so she could learn to serve her bread, she too. Quand la mère est décédée prématurément et que la fille était à moitié adulte, elle a dit qu'elle voulait aller vers les gens, pour qu'elle puisse aussi apprendre à gagner sa vie. Quando sua mãe morreu cedo e a menina estava meio adulta, ela disse que queria ir para as pessoas, para que pudesse aprender a servir seu pão também. "Ja, datter mi," sa faren, "riktignok har du ikke lært annet hos meg enn å ribbe fugl og steke, men du får vel prøve å tjene for ditt brød likevel. |||||впрочем||||научилась|||||||||||||||||||| ||my||father|indeed|have|you||learned|anything else|from|me|than||carve|bird||fry||||at least|||||your||after all „Ja, meine Tochter“, sagte der Vater, „es ist wahr, dass du nichts von mir gelernt hast, als einen Vogel zu rippen und zu braten, aber du musst trotzdem versuchen, dir dein Brot zu verdienen. "Yes, my daughter," said the father, "but you have not learned anything but to rib a bird and roast, but you will probably try to serve for your bread anyway. "Oui, ma fille," dit le père, "c'est vrai que tu n'as rien appris de moi sauf le côtelette et le rôtissage, mais tu dois quand même essayer de gagner ton pain. Så gikk da jenta ut og skulle be om tjeneste, og da hun hadde gått en stund, kom hun til kongsgården. |went|||||would|ask||a favor||when|||||for a while||||the king's palace Dann ging das Mädchen hinaus, um um Dienst zu bitten, und als sie eine Weile gegangen war, kam sie zum königlichen Hof. Then the girl went out to ask for service, and when she had gone for a while she came to the royal farm. Alors la jeune fille sortit pour demander une faveur, et après avoir marché un moment, elle arriva à la ferme du roi.

Der ble hun, og dronningen syntes så vel om henne at de andre ternene ble rent misunnelige på henne. there|was|||the queen|||||her|||the other|the pawns||quite|envious|| Dort blieb sie, und die Königin mochte sie so sehr, dass die anderen Seeschwalben ziemlich eifersüchtig auf sie wurden. There she stayed, and the queen liked her as well that the other terns were purely envious of her. De fant på å si til dronningen at jenta hadde sagt seg god for å spinne et pund lin i fire og tyve timer; for dronningen gjorde så mye av alle slags håndarbeider. They|found|||||||||said|||||spin|||flax fiber|in|||twenty|||||||||all kinds of|handicrafts Sie beschlossen, der Königin mitzuteilen, dass das Mädchen zugestimmt hatte, vierundzwanzig Stunden lang ein Pfund Leinen zu spinnen; denn die Königin machte so viele Handarbeiten aller Art. They found out to say to the queen that the girl had said good-bye to spin a pound of linen for twenty-four hours; for the queen did so much of all kinds of handcrafts. "Ja, har du sagt det, skal du gjøre det," sa dronningen; "men litt lenger tid kan du vel få." |||||||||||but|||||||get "Yes, have you said it, you will do it," said the Queen; "but you can get a little longer." Jenta, stakkar, torde ikke si hun aldri hadde spunnet, men ba bare om et kammers for seg selv; det fikk hun, og ditopp ble båret både rokk og lin. |poor thing|dared||||never||spun||asked for||||room||||it||||up there||carried up||wheel (for spinning)|| The girl, poor, dared not say she had never spun, but just asked for a chamber for herself; She got it, and up there was worn both rock and linen. Der satt hun da og gråt og var ille ved og visste ikke sin arme råd; hun stelte med rokken og snudde og vendte på den, og visste ikke hvordan hun skulle bære seg at - hun hadde aldri før sett en hjulrokk engang. |||||cried|||in trouble|||||||||fiddled with||||turned||turned|||||||||behave||||||before|||wheel spindle| There she sat and cried, and was bad at it, not knowing her poor advice; she put on her skirt and turned and turned it, not knowing how to wear it - she had never seen a wheelchair before. Men som hun satt slik, kom det inn til henne en gammel kone. ||||like that||||||||old woman But as she sat like that, an old woman came in to her.

"Hva feiler deg, barnet mitt? |is wrong with||| "What's wrong with you, my child?

sa hun. she said. "Å," svarte jenta, "det kan vel ikke nytte jeg sier deg det; du kan så ikke hjelpe meg likevel! ||the girl|||||help|||||||||||anyway "Oh," replied the girl, "I can't help it, you can't help me anyway!

"Det kan ingen vite det," sa konen. "Nobody knows," the wife said.

"Kan hende jeg torde vite råd for det likevel jeg. |perhaps||dare|||||still| "May I dare to know advice for that anyway. Ja, jeg kan jo gjerne si henne det, tenkte jenta, og så fortalte hun da at medtjenerne hennes hadde satt ut at hun hadde sagt seg god for å spinne et pund lin på fire og tyve timer; "og jeg, min stakkar," sa hun, "jeg har aldri i mine dager sett en hjulrokk dess mer, og enda skulle jeg spinne så mye i et jevndøgn! ||||||||||||||||the servants||||||||||||||||||||twenty|||||||||||||||||than|||||||||||equinox Yes, I can tell her that, the girl thought, and then she told me that her co-workers had stated that she had said good-bye to spinning a pound of twenty-four hours; "And I, my poor man," she said, "I have never in my days seen a wheelbarrow the more, and yet I should spin so much in a day's equilibrium!

"Ja, det er det samme det, barn," sa konen; "vil du kalle meg moster på din hedersdag, skal jeg spinne for deg; så kan du gå bort og legge deg til å sove. |||||||||||||aunt|||honor day|||||||||||||||| "Yes, it is the same, child," said the wife; "If you want to call me aunt on your honor day, I will spin for you; then you can go away and go to sleep.

Ja, det ville jenta gjerne, og gikk bort og la seg. Yes, the girl wanted to, and went away and lay down.

Om morgenen da hun våknet, lå alt linet spunnet på bordet, og det så pent og fint at aldri noen hadde sett så jevnt og vakkert garn. |||||||||||||||||||||||evenly||beautiful|yarn In the morning when she woke up, all the linen was spun on the table, and it looked nice and nice that no one had ever seen such a smooth and beautiful yarn.

Dronningen ble så blad over det vakre garnet hun hadde fått, og holdt enda mer av jenta enn før. |||pleased|||beautiful||||||held|||||| The queen then became a leaf over the beautiful yarn she had received, and loved the girl even more than before. Men dette ble de andre enda misunneligere på henne for, og så fant de på å si til dronningen at nå hadde hun sagt seg god for å veve det garnet hun hadde spunnet, i fire og tyve timer. |||||even|more envious||||||||||||||||||||||weave|||||||||| But the others became even more jealous of her for this, and then they decided to tell the queen that now she had agreed to weave the yarn she had spun, for twenty-four hours. Dronningen sa igjen at hadde hun sagt det, så skulle hun gjøre det; men om det ikke nettopp ble fire og tyve timer, så kunne hun vel få litt lengre dag. |||||||||||||||||exactly||||||||||||| The queen said again that if she had said that, she should do it; but if it had not just been twenty-four hours, she could have had a little longer day. Jenta torde ikke si nei da heller, men ba om et kammers for seg selv, så fikk hun vel prøve. |dared|||||either||||||||||||| The girl did not dare say no then either, but asked for a chamber for herself, so she got to try. Der satt hun igjen og gråt og bar seg ille, og visste ikke hva hun skulle ta seg til; så kom det inn en gammel kone igjen og spurte: "Hva feiler deg, barnet mitt? |||||||behaved||badly|||||||||||||||||||||ails||| There she sat again, weeping and behaving badly, not knowing what to do; then an old woman came in again and asked, "What is wrong with you, my child?

Jenta ville først ikke ut med det, men til slutt fortalte hun da hva hun var så sørgmodig for. |||||||||||||||||sorrowful| The girl didn't want to go out with it at first, but in the end she told her what she was so sad about.

"Ja," svarte konen," det er det samme, vil du kalle meg moster på din hedersdag, skal jeg veve for deg; så kan du gå bort og legge deg til åsove. yes|||||||||||||||||||||||||||||sleep "Yes," replied the wife, "it is the same, you will call me aunt on your day of honor, I will weave for you; then you can go away and lie down to sleep.

Det lot jenta seg ikke si to ganger, og så gikk hun sta og la seg. |let||||||twice|||||stubborn||| The girl didn't say it twice, and then she went to sleep.

Da hun våknet, lå bunken på bordet, vevet så nett og så tett som veves kunne. ||||the bundle|||woven||neat|||tight||weaving| When she woke up, the pile was on the table, woven as neatly and as tightly as could be woven.

Hun tok bunken og gikk ned til dronningen med, og hun ble vel glad over den vakre veven hun hadde fått, og holdt enda mer av jenta enn før. |took|the bundle|||down|||||||very|happy|||beautiful|tapestry|||received||held|even||||| She took the pile and went down to the queen with her, and she was probably happy about the beautiful loom she had been given, and liked the girl even more than before. Men så ble de andre enda mer avindsyke på henne, og tenkte ikke på annet enn hva de skulle finne på. |||||||envious|||||||anything|||||get up to| But then the others became even more jealous of her, thinking nothing but what to think. Til sist fortalte de dronningen at nå hadde hun sagt seg god for å sy opp vevbunken til skjorter i fire og tyve timer. |at last|||||||||||||sewing||the bundle of cloth||shirts||||| Finally they told the queen that now she had agreed to sew up the stack of shirts for twenty-four hours.

Ja, det gikk like ens som før: Jenta torde ikke si at hun ikke kunne sy; hun kom opp på et kammers for seg selv igjen, og satt der og gråt og var ute av seg. |||just as|as usual|||||||||||sew||||||chamber||||||||||||out of|| Yes, it went the same as before: the girl did not dare to say that she could not sew; she came up to a chamber by herself again, and sat there crying and out of her mind. Men så kom det igjen en gammel kone til henne, som lovte å sy for henne, når hun bare ville kalle henne moster på sin hedersdag; det lovte jenta mer enn gjerne, og så gjorde hun som konen sa, og gikk bort og la seg til å sove. |||||||||||promised||||||||||||||||promised||||gladly|||||||||||||||| But then an old wife came to her again, who promised to sew for her, when she would only call her aunt on her day of honor; the girl promised that more than gladly, and then she did as the wife said, and went away and went to sleep. Om morgenen da hun våknet, fant hun bunken oppsydd til skjorter liggende på bordet. ||||||||sewn|||lying|| In the morning when she woke up, she found the pile stitched to shirts lying on the table. Så vakker søm hadde aldri noen sett, og skjortene hadde navn og var fullt ferdige. ||seam|||anyone|||the shirts||names|||fully|finished Such a beautiful stitch had never seen anyone, and the shirts had names and were fully finished. Da dronningen fikk se det arbeidet, ble hun så glad i sømmen at hun slo hendene i hop; "for så vakker søm har jeg hverken hatt eller sett," sa hun, og siden holdt hun jenta så kjær som sitt eget barn. |||see||work||||||the sewing|||clapped|her hands||together|||||has||neither|had|nor|||||then|||||dear|||own| When the queen saw that work, she was so happy with the seams that she put her hands together; "For such a beautiful nail I have neither had nor seen," she said, and since then she held the girl as dear as her own child.

"Dersom du vil ha prinsen, så kan du få ham," sa hun til jenta, "for du trenger aldri leie bort noen ting; du kan sy og spinne og veve alt sammen selv. if|you||have|the prince||can|||him|||||||need||renting||any|things|||||||||together| "If you want the prince, you can have him," she said to the girl, "because you never have to rent anything; you can sew and spin and weave it all yourself.

Da jenta var så vakker og prinsen syntes vel om henne, ble det bryllup straks. |||||||||||||wedding|soon When the girl was so beautiful and the prince liked her, it became a wedding immediately. Men aller best prinsen vel hadde satt seg til brudebordet med henne, kom det inn en gammel stygg kjerring, med en lang nese - den var visst tre alen lang. but|only|best|||had||||the wedding table||||||||ugly|hag|||long|nose|it||surely||ells| But the very best prince had sat down to the bridal table with her, came an old ugly girl with a long nose - it was probably three cubits long. Så sto bruden opp og neide og sa: "God dag, moster! |stood|the bride|||nodded||||| Then the bride got up and nodded and said, "Good day, Aunt!

"Er det moster til min brud? |||||bride "Is it aunt for my bride?

sa prinsen. said the prince. Ja, hun var da det. Yes, she was then.

"Ja, så får hun vel sette seg inn til bordet da," sa prinsen; men både han og de andre syntes hun var fæl å sitte til bords med. |||||sit|||||||||||||||||awful||||| "Yes, she'll probably sit down at the table then," said the prince; but both he and the others thought she was terrible to sit at table with.

Men rett som det var, så kom det igjen en gammel stygg kjerring inn; hun hadde en bak så tykk og bred at hun med nød og neppe fikk klemt seg inn gjennom døren. |just||it||||||||ugly|hag|||||back||thick||wide||||with difficulty||barely|got|squeezed|||through|door But just as it was, an old ugly bitch came in again; She had a back so thick and wide that she could barely squeeze through the door.

Straks reiste bruden seg opp og hilste: "God dag, moster!" |rose|the bride||||greeted||| Immediately the bride stood up and greeted: "Good day, aunt!" og prinsen spurte igjen, om det var moster til hans brud. ||asked|||||||| Begge svarte ja, og prinsen sa at når så var, så fikk hun vel sette seg inn til bordet, hun også. both|||||||||||||||||||| Both answered yes, and the prince said that when she was, she might well sit down at the table, too. Men aldri før hadde hun satt seg, så kom det igjen en gammel stygg kjerring, med øyne så store som tallerkener, og så røde og rennende at det var fælt å se. ||||||||||||old||||eyes||big||plates|||red||running||||horrible|| But never before had she sat down, there came again an old ugly girl, with eyes as big as plates, and so red and flowing that it was terrible to see.

Bruden reiste seg igjen og hilste: "God dag, moster!" og prinsen ba henne også sette seg inn til bordet; men glad var han ikke, og han tenkte med seg selv: "Gud hjelpe meg for mostrer bruden min har! |||||||||||||||||||||God||||sisters||| and the prince also bade her sit down at the table; but happy he was not, and he thought to himself, "God help me for the aunts my bride has! Da han hadde sittet litt, kunne han ikke berge seg, men spurte: "Men hvordan i all verden kan da min brud, som er så vakker, ha så fæle og vanskapte mostrer? |||sitting|||||save|||||||all|world|||||||||||ugly||deformed| When he had sat a little, he could not save himself, but asked: "But how in the world can my bride, who is so beautiful, have such horrible and deformed aunts?

"Det skal jeg nok si deg," sa den ene. |||probably|||||one "I'll tell you," said one.

"Jeg var likså vakker jeg som bruden din, da jeg var på hennes alder; men det at jeg har fått så lang nese, det kommer seg av at jeg støtt og stadig har sittet og hakket og nikket med spinning, så har nesa mi tøyd seg, så den er blitt så lang som du nå ser. ||as||I|||||||||age||||||||||||||||constantly||constantly||||hacked||nodded||spinning|||nose||tweaked|||||become||||||been "I was just as beautiful as your bride when I was her age; but the fact that I have got such a long nose, it comes from the fact that I have steadily and constantly sat and notched and nodded with spinning, so my nose has stretched. itself, so it has become as long as you now see. "Og jeg," sa den andre, "like siden jeg var ung, har jeg sittet og skubbet fram og tilbake på vevfjelen, og av det er baken min blitt så stor og hoven som du ser. ||||||since|||young|||||pushing|forward||back||the weaving frame|||||bottom||||big||swollen||| "And I," said the other, "ever since I was young, I have been sitting and pushing back and forth on the loom, and from that my butt has become as big and swollen as you see.

Så sa den tredje: "Like fra jeg var ganske liten, har jeg sittet og stirret og sydd natt og dag; av det er øynene mine blitt så fæle og røde, og nå er det ikke råd for dem lenger. |||third|||||quite|small|||||stared||sewing|night||||||||||||||||||||them| Then the third said, "Ever since I was a little boy, I have been staring and sewing night and day; from that my eyes have become so dreadful and red, and now they can no longer afford it.

"Ja så," sa prinsen, "det var vel jeg fikk vite det; for kan folk bli så fæle og stygge av det, så skal aldri min brud hverken spinne eller veve eller sy i sine dager mer! ||||||||||||||become||||ugly||||||||||||||||| "Yes, then," said the prince, "I guess I knew it; for if people can be so horrible and ugly from it, then my bride will never spin or weave or sew in her days again!