×

Mes naudojame slapukus, kad padėtume pagerinti LingQ. Apsilankę avetainėje Jūs sutinkate su mūsų slapukų politika.

image

Jø Nesbø - Snømannen, Jø Nesbø - Snømannen Part 1 (2)

Jø Nesbø - Snømannen Part 1 (2)

Ikke før han så at mammas ansikt hadde fått det engstelige draget i munnvikene som bare syntes å gjøre far enda mer irritert. Han håpet at hun snart ville komme.

«Det er ikke de tallerkene vi bruker, far!»

Faren slengte skapdøra hardt igjen, og Jonas bet seg i underleppa. Farens ansikt kom ned til hans. Det blinket i de løvtynne, firkantete brilleglassene.

«Det heter ikke tallerkene, det heter tallerkenene,» sa faren. «Hvor mange ganger må jeg si det til deg, Jonas?»

«Men mamma sier …»

«Mamma snakker ikke rent. Skjønner du det? Mamma kommer fra et sted og en familie hvor de ikke bryr seg om det norske språk.» Farens ånde luktet salt, råtten tang.

Det gikk i ytterdøra.

«Hei,» sang det fra gangen. Jonas skulle til å løpe ut til henne, men faren holdt ham igjen i skulderen og pekte på det udekkede bordet.

«Så flinke dere er!»

Jonas kunne høre smilet i den andpustne stemmen hennes der hun sto på dørterskelen bak ham mens han satte ut bestikk og kopper så fort han kunne.

«Og for en stor, fin snømann dere har laget!»

Jonas snudde seg spørrende mot moren som hadde kneppet opp kåpen. Hun var så pen. Mørk i hud og hår akkurat som han selv, og med det myke, myke i øynene som nesten alltid var der. Nesten. Hun var ikke like tynn nå som på bildene fra da hun og far giftet seg, men han hadde lagt merke til at menn så på henne når de var på kosetur i byen.

«Vi har ikke laget noen snømann,» sa Jonas.

«Ikke?» Moren rynket pannen mens hun viklet av seg det store, rosa skjerfet hun hadde fått av ham til jul.

Faren gikk bort til kjøkkenvinduet. «Må være naboguttene,» sa han.

Jonas steg opp på en av kjøkkenstolene og så ut. Og der på plenen rett foran huset deres sto ganske riktig en snømann. Den var som mor hadde sagt, stor. Øynene og munnen var laget av kullbiter og nesa var en gulrot. Snømannen hadde ikke hatt, lue eller skjerf og bare én arm, en tynn kvist som Jonas tippet var tatt fra hekken. Men det var noe merkelig med snømannen. Den sto feil vei. Han visste ikke hvorfor, men den burde se mot veien, mot det åpne rommet.

«Hvorfor …,» begynte Jonas, men ble avbrutt av faren:

«Jeg skal snakke med dem.»

«Hvorfor det?» sa mamma ute fra hallen, hvor Jonas kunne høre henne dra ned glidelåsen i de høye, svarte skinnstøvlene. «Det gjør da ingenting.»

«Jeg vil ikke ha den slags rekende inne på eiendommen. Jeg tar det når jeg kommer tilbake.»

«Hvorfor ser den ikke utover?» spurte Jonas.

Moren sukket ute på gangen. «Og når er du tilbake, kjære?»

«I morgen en gang.»

«Klokka?»

«Hvordan det? Har du en avtale?» Det var en letthet i farens tonefall som fikk Jonas til å skutte seg.

«Jeg tenkte jeg kunne ha middagen klar,» sa mamma som i det samme kom inn på kjøkkenet, gikk bort til komfyren, sjekket kasserollene og skrudde opp temperaturen på to av platene.

«Ha den bare klar, du,» sa faren og snudde seg mot bunken av aviser på kjøkkenbenken. «Så kommer nok jeg hjem.»

«Ja vel.» Moren gikk bort til fars rygg og klemte seg inntil ham. «Men må du virkelig dra til Bergen alt i kveld?»

«Gjesteforelesningen min er klokka åtte i morgen,» sa far. «Det tar en time fra flyet lander til jeg kan være på universitetet, så jeg hadde ikke rukket det selv om jeg hadde tatt det første flyet i morgen tidlig.»

Jonas kunne se på musklene i fars nakke at han slappet mer av, at mamma igjen hadde greid å velge de riktige ordene.

«Hvorfor står snømannen og ser på huset vårt?» spurte Jonas.

«Gå og vask hendene dine,» sa moren.

De spiste i taushet, bare avbrutt av mammas små spørsmål om hvordan det hadde vært på skolen og Jonas' korte, svevende svar. Jonas visste at for detaljerte svar kunne avstedkomme ubehagelige spørsmål fra far om hva de lærte – eller ikke lærte – på den «bedrøvelige skolen». Eller raske forhør om noen Jonas nevnte han hadde lekt med, om hva foreldrene deres gjorde og hvor de kom fra. Og som Jonas til farens irritasjon aldri kunne svare tilfredsstillende på.

Da Jonas hadde lagt seg, lå han og hørte faren ta avskjed med moren i etasjen under, døra som smekket igjen og bilen som startet opp utenfor og ble borte. De var alene igjen. Moren slo på TV-en. Han tenkte på noe mamma hadde spurt om. Hvorfor Jonas nesten aldri tok med seg noen lekekamerater hjem lenger. Han hadde ikke visst hva han skulle svare, han ville jo ikke at hun skulle bli lei seg. Men nå var det han som ble lei seg i stedet. Han bet seg i innsiden av kinnet, kjente den vondgode smerten stråle ut i ørene og stirret på metallrørene i uroen som svevet oppunder taket. Han sto opp av senga og tasset bort til vinduet.

Snøen i hagen reflekterte nok lys til at han kunne skimte snømannen der nede. Den så så alene ut. Noen burde ha gitt den en lue og et skjerf. Og kanskje et kosteskaft å holde i. I det samme gled månen fram fra bak skyen. Den svarte tanngarden kom til syne. Og øynene. Jonas trakk automatisk pusten og rygget to skritt bakover. Det glitret svakt i grusøynene. Og de stirret ikke bare rett inn i husveggen. De så opp. Opp hit. Jonas trakk gardinene for og krøp oppi senga igjen.

Kapittel 3

Dag 1. Cochenille

Harry satt på en av barkrakkene på Palace Grill og leste plakettene med de godmodige oppfordringene til barens gjester om å ikke be om kreditt, ikke skyte på pianisten og «Be Good Or Be Gone». Det var tidlig på kvelden ennå, og de eneste andre gjestene i baren var to jenter som satt ved et bord og knastet på hver sin mobiltelefon og to gutter som spilte darts med utstudert finesse i oppstilling og sikting, men slette resultater. Dolly Parton, som Harry hadde skjønt var tatt inn igjen i varmen av dommere over den gode countrysmak, kvinte nasal sørstatsaksent ut av høyttalerne. Harry kikket på klokka igjen og inngikk et veddemål med seg selv om at Rakel Fauke kom til å stå i døråpningen sju over åtte. Han kjente den knitrende spenningen han alltid følte ved å skulle se henne igjen. Han fortalte seg selv at det bare var en betinget reaksjon, slik Pavlovs hunder hadde begynt å sikle når de hørte matsignalet selv når de ikke fikk mat. Og de skulle ikke ha mat i kveld. Det vil si; de skulle bare ha mat. Og en hyggelig samtale om livene de levde nå. Eller rettere sagt; om livet hun levde nå. Og om Oleg, sønnen hun hadde med den russiske eksmannen fra da hun jobbet ved den norske ambassaden i Moskva. Guttungen med det vare, lukkede vesenet som Harry hadde nådd fram til og etter hvert utviklet bånd til som på mange måter var sterkere enn de Harry hadde til sin egen far. Og da Rakel til slutt ikke hadde orket mer og gått, visste han ikke hvilket tap som hadde vært størst. Men nå visste han det. For nå var klokka sju over åtte og hun sto i døråpningen med den ranke holdningen, svaien i ryggen han kunne kjenne i hendene og de høye kinnbeina under den glødende huden som han kunne kjenne mot sin. Han hadde håpet at hun ikke skulle se så bra ut. lykkelig ut.

Hun gikk bort til ham og kinnene deres strøk mot hverandre. Han sørget for å slippe henne først.

«Hva ser du på?» spurte hun og kneppet opp kåpen.

«Det veit du,» sa Harry, og hørte at han burde ha klarnet stemmen først.

Hun lo lavt, og latteren hadde samme virkningen som den første slurken av Jim Beam; han ble varm og avslappet.

«Ikke,» sa hun.

Han visste nøyaktig hva hennes «ikke» betydde. Ikke begynn, ikke gjør det pinlig, vi skal ikke dit. Hun hadde sagt det lavt, nesten uhørbart, likevel kjentes det som en smellende ørefik.

«Du er tynn,» sa hun.

«De sier det.»

«Bordet …?»

«Kelneren kommer og henter oss.»

Hun satte seg på krakken overfor ham og bestilte en aperitiff. Campari, selvfølgelig. Harry hadde pleid å kalle henne «Cochenille», etter det naturlige pigmentet som ga den krydrete, søte vinen den karakteristiske fargen. Fordi hun likte å kle seg i knall rødt. Selv hadde Rakel påstått at hun brukte det som varselfarge, slik dyr bruker sterke farger for å fortelle at man bør holde en viss avstand.

Harry bestilte en cola til.

«Hvorfor er du blitt tynn?» spurte hun.

«Sopp.»

«Hva?»

«Den spiser meg visstnok opp. Hjernen, øynene, lungene, konsentrasjonen. Suger fargene og hukommelsen ut. Soppen vokser, jeg forsvinner. Den blir meg, jeg blir den.»

«Hva er det du babler om?» utbrøt hun med en grimase som skulle uttrykke vemmelse, men Harry så smilet i øynene. Hun likte å høre ham fortelle, selv når det bare var ordsalater. Han fortalte om soppangrepet i leiligheten.

«Hvordan går det med dere?» spurte Harry.

«Fint. Jeg har det bra. Oleg har det bra. Men han savner deg.»

«Har han sagt det?»

«Du vet at han gjør det. Du burde følge ham opp litt bedre, vet du.»

«Jeg?» Harry så himmelfallen på henne. «Det var ikke mitt valg.»

«Hva så?» sa hun og tok imot drinken fra barkeeperen. «At du og jeg ikke er sammen, betyr ikke at Oleg og du ikke har et forhold som er viktig. For dere begge. Ingen av dere knytter dere lett til mennesker, så dere burde ta vare på dem dere har.»

Harry nippet til colaen. «Hvordan er det med Oleg og legen din?»

«Han heter Mathias,» sa Rakel og sukket. «De jobber med saken. De er … ulike. Mathias vil jo så gjerne, men Oleg gjør det ikke akkurat lett for ham.»

Harry kjente et søtt stikk av tilfredsstillelse.

«Mathias jobber jo så mye også.»

«Jeg trodde ikke du likte at mennene dine jobbet,» sa Harry og angret i samme øyeblikk som han hadde sagt det. Men i stedet for å bli sint, sukket Rakel trist:

«Det var ikke det at du jobbet, Harry, du var besatt. Du er jobben din, og det som driver deg er ikke kjærlighet eller ansvarsfølelse. Eller solidaritet. Det er ikke engang personlige ambisjoner. Det er sinne. Og hevntrang. Og det er ikke riktig, Harry, det skal ikke være sånn. Du vet hva som skjedde.»

Ja, tenkte Harry. Jeg lot sykdommen komme inn i ditt hus også.

Han kremtet: «Men legen din drives av … de rette tingene, da?»

«Mathias går fortsatt nattvakter på Legevakten. Frivillig. I tillegg til at han foreleser fulltid på Anatomisk institutt.»

«Og så er han blodgiver og medlem i Amnesty International.»

Hun sukket: «B minus er en sjelden blodtype, Harry. Og du støtter også Amnesty, det vet jeg jo.»

Hun rørte rundt i glasset med en oransje plastpinne med en hest på toppen. Det røde spant rundt isbitene. Cochenille.

«Harry?» sa hun.

Noe i tonefallet hennes fikk ham til å spenne seg.

«Mathias og jeg kommer til å flytte sammen. Over jul.»

«Så fort?» Harry førte tungen langs ganen i et forsøk på å finne fuktighet. «Dere har jo ikke kjent hverandre i mer enn ett år.»

«Ett og et halvt. Vi planlegger å gifte oss til sommeren.»

Magnus Skarre studerte det varme vannet som rant over hendene hans og videre ned i vasken. Hvor det ble borte. Nei. Ingenting ble borte, det var bare et annet sted enn her. Som med disse menneskene han hadde brukt de siste ukene til å samle inn informasjon om. Fordi Harry hadde bedt ham om det. Fordi Harry hadde sagt at det kunne være noe der. Og at han ville ha Magnus' rapport innen helgen. Som betydde at Magnus måtte jobbe overtid. Selv om han visste at Harry satte dem til slike ting bare for å holde dem aktive i disse beina-på-bordet-tidene. Krimvaktas lille Savnetgruppe på tre personer nektet å grave i gamle saker, de hadde mer enn nok med de nye.

I den mennesketomme korridoren på vei tilbake til kontoret sitt oppdaget Magnus at døra sto på gløtt. Han visste at han hadde lukket den og klokka var over ni, så vaskepersonalet var for lengst ferdig. For to år siden hadde de hatt problemer med tyveri fra kontorene. Magnus Skarre dro døra hardt opp.

Katrine Bratt sto midt på gulvet og snudde seg mot ham med et hevet øyebryn, som om det var hennes kontor han hadde bust inn på. Hun vendte ham ryggen igjen.

«Jeg ville bare se,» sa hun og lot blikket gli over veggene.

«Se hva?» Skarre så seg rundt. Kontoret hans var likt alle de andre med den ene forskjell at dette ikke hadde noe vindu.

«Dette var kontoret hans. Ikke sant?»

Skarre rynket pannen. «Hva mener du?»

«Hole. Dette var hans kontor i alle år. Også mens han etterforsket seriemordene i Australia?»

Skarre trakk på skuldrene. «Jeg tror det. Hvordan det?»

Katrine Bratt strøk en hånd over bordplaten. «Hvorfor byttet han kontor?»

Magnus gikk rundt henne og dumpet ned i kontorstolen. «Det har ikke vindu. Og så ble han jo førstebetjent.»

«Og så delte han dette kontoret først med Ellen Gjelten og så med Jack Halvorsen,» sa Katrine Bratt. «Og begge ble drept.»

Magnus Skarre la hendene bak hodet. Den nye betjenten hadde klasse. En liga eller to over hans. Han veddet på at mannen hennes var sjef for et eller annet og hadde penger. Drakten hennes så dyr ut. Men når man så nøyere på henne, var det som om det var en liten feil et sted. En skjønnhetsfeil han ikke greide å sette fingeren på.

«Tror du han hørte stemmene deres, var det derfor han flyttet?» spurte Bratt og studerte et norgeskart på veggen hvor Skarre hadde ringet inn hjemstedene til alle forsvunne personer på Østlandet siden 1980.

Skarre lo uten å svare. Midjen hennes var smal og ryggen svai. Han visste at hun visste at han så på henne.

«Hvordan er han, egentlig?» spurte hun.

«Hvorfor lurer du på det?»

«Det gjør vel alle som akkurat har fått en ny sjef?»

Hun hadde rett. Det var bare det at han aldri hadde tenkt på Harry Hole som sjef, ikke på den måten. OK, han ga dem noen oppgaver og ledet etterforskningen, men utover det krevde han stort sett bare at de ikke gikk i veien for ham.

«Han er som du kanskje vet nokså beryktet,» sa Skarre.

Hun trakk på skuldrene. «Jeg har hørt om alkoholmisbruket, ja. Og at han har anmeldt kolleger. At alle sjefene ville ha ham sparket, men at den forrige politioverbetjenten holdt en beskyttende hånd over ham.»

«Bjarne Møller het han,» sa Skarre og så på kartet, på ringen rundt Bergen. Det var der Møller sist var blitt sett før han forsvant.

«Og at folk her på huset ikke liker at media har gjort ham til en slags popstjerne.»

Skarre sugde inn underleppen. «Han er en fordømt god etterforsker. Det holder for meg.»

«Du liker ham?» spurte Bratt.

Skarre flirte. Hun snudde seg og ga ham et direkte blikk.

«Liker og liker,» sa han. «Jeg skal ikke ha sagt verken det ene eller det andre.»

Han skjøv stolen bakover, la beina på bordet, strakte på seg og presterte en liksomgjesp: «Hva jobber så du med så seint på kvelden?»

Det var et forsøk på å gjenvinne overtaket. Hun var tross alt bare betjent. Og ny.

Men Katrine Bratt bare smilte som om han hadde sagt noe morsomt, gikk ut døra og var borte.

Forsvunnet. Apropos. Skarre bannet, satte seg opp i stolen og slo på PC-en igjen.

Harry våknet og ble liggende på ryggen i senga og stirre i taket. Hvor lenge hadde han sovet? Han snudde seg og så på klokka på nattbordet. Kvart på fire. Middagen hadde vært en lidelse. Han hadde sett på Rakels munn som snakket, som drakk vin, som tygget kjøtt og fortærte ham mens hun fortalte at hun og Mathias hadde snakket om å ta et par år i Botswana, hvor regjeringen hadde et bra opplegg for HIV-bekjempelse og manglet leger. Hun hadde spurt om han traff noen. Og han hadde svart at han traff barndomskompisene sine, Øystein og Tresko. Den første var en alkoholisert, taxikjørende datafrik, den andre en alkoholisert gambler som hadde vært verdensmester i poker om han bare hadde vært like god til å holde sitt eget pokeransikt som han var til å lese andres. Han hadde til og med begynt å fortelle henne om Treskos fatale tap i VM i Las Vegas før han kom på at han hadde fortalt det før. Og det var ikke sant at han traff dem. Han traff ingen.

Han hadde sett kelneren skjenke sprit i glassene på bordet ved siden av og i et sinnssvakt øyeblikk holdt han på å rive fra ham flaska og sette den mot truten. I stedet hadde han sagt ja til å ta med Oleg på en konsert han hadde tryglet Rakel om å få se. Slipknot. Harry hadde latt være å fortelle henne hva slags band hun var i ferd med å slippe løs på sønnen sin siden han kunne tenke seg å se Slipknot selv. Selv om band med obligatorisk dødsralling, satantegn og speeda basstromme vanligvis bare gjorde ham lattermild, var Slipknot faktisk interessante.

Harry slengte av seg dyna og gikk ut på kjøkkenet, lot vannet fra springen renne seg kaldt, koppet hånden og drakk. Han hadde alltid syntes vannet smakte bedre sånn, drukket fra sin egen hånd, fra egen hud. Så slapp han brått vannet ned i vasken igjen og stirret på den svarte veggen. Hadde han sett noe? Noe som beveget seg? Nei, ikke noe, bare bevegelsen i seg selv, som den usynlige bølgen under vann som stryker over sjøgresset. Over døde tråder, fingre så tynne at de ikke synes, sporer som reiser på den minste luftbevegelse og slår seg ned på nye steder og begynner å spise og suge. Harry slo på radioen i stua. Det var avgjort. George W. Bush hadde fått en ny periode i Det hvite hus.

Harry gikk tilbake til senga og trakk dyna over hodet.

Jonas våknet av en lyd og løftet dyna bort fra ansiktet. Han trodde i hvert fall det hadde vært en lyd. En knitring, som lyden av kram snø under støvlene i stillheten mellom villaene en søndag morgen. Han måtte ha drømt. Men søvnen ville ikke komme tilbake selv om han lukket øynene. I stedet kom biter av drømmen tilbake til ham. Far hadde stått urørlig og taus foran ham med et gjenskinn i brilleglassene som ga dem en ugjennomtrengelig, isete overflate.

Det må ha vært et mareritt, for Jonas var redd. Han åpnet øynene igjen og så metallrørene i taket bevege seg. Så hoppet han ut av senga, åpnet døra og løp bortover gangen. Han greide å la være å se ned i mørket i trappa til første etasje og stoppet ikke før han var ved døra til foreldrenes soverom og trykket dørhåndtaket uendelig forsiktig ned. Så kom han på at far var bortreist, og mamma kom han jo til å vekke uansett. Han smatt innenfor. En hvit firkant av måneskinn strakte seg over gulvet og bort til den oppredde dobbeltsenga. Tallene på vekkeklokka lyste mot ham. 01.11. Jonas ble et øyeblikk stående, forvirret.

Så gikk han ut igjen i gangen. Gikk mot trappa. Mørket i trappa som bare lå der og ventet på ham, som et stort, åpent gap. Det hørtes ikke en lyd der nede fra.

«Mamma!»

Han angret straks han hørte sin egen redsel i det korte, harde ekkoet. For nå visste det det også. Mørket.

Det kom ikke noe svar.

Jonas svelget. Så begynte han å gå ned trappa.

På det tredje trappetrinnet kjente han noe vått under foten. Likedan på det sjette. Og åttende. Som om noen hadde gått her med våte sko. Eller våte føtter.

I stua sto lyset på, men ingen mamma. Han gikk bort til vinduet for å se over til Bendiksen, det hendte mamma gikk over til Ebba. Men der var det mørkt i alle vinduene.

Han gikk inn på kjøkkenet og bort til telefonen og greide å ikke tenke, å ikke slippe mørket til. Han slo nummeret til mammas mobiltelefon. Og kjente jubel inni seg da han hørte den myke stemmen hennes. Men det var en beskjed om å legge igjen nummeret og et ønske om en god dag.

Og det var ikke dag, det var natt.

I vindfanget stakk han føttene i et par av de store skoene til far, tok på seg boblejakka utenpå pyjamasen og gikk ut. Mamma hadde sagt at snøen kom til å forsvinne igjen i morgen, men det var fortsatt kaldt, og en lett vind hvisket og mumlet i eiketreet ved porten. Det var ikke mer enn hundre meter bort til Bendiksens hus, og det var heldigvis to gatelykter på veien. Hun måtte være der. Han kikket seg til høyre og venstre for å forsikre seg om at det ikke var noen som kunne stanse ham. Da fikk han øye på snømannen. Den sto som før, urørlig, vendt mot huset, badende i kaldt månelys. Likevel var det noe annerledes ved den, noe nesten menneskelig, noe kjent. Jonas så på huset til Bendiksen. Han bestemte seg for å løpe. Men han gjorde ikke det. I stedet ble han stående og kjenne den forsiktige, iskalde vinden stryke rett gjennom seg. Han snudde seg langsomt mot snømannen igjen. For han hadde kommet på hva det var nå, hva som gjorde snømannen så kjent. Den hadde fått et skjerf. Et rosa skjerf. Skjerfet Jonas hadde gitt mamma til jul.

Kapittel 4

Dag 2. Forsvinningen

Midt på dagen hadde snøen smeltet i Oslo sentrum. Men på Hoff lå den i flekker i hagene på begge sider av veien der Harry Hole og Katrine Bratt kom kjørende. På radioen sang Michael Stipe om følelsen av å vite hva som skal skje, at noe har gått galt og om gutten i brønnen. Midt inne i et stille villastrøk i en enda stillere gate pekte Harry på en sølvblank Toyota Corolla som sto parkert inntil gjerdet.

«Bilen til Skarre. Parker bak.»

Villaen var stor og gul. For stor for en familie på tre, tenkte Harry mens de gikk oppover grusgangen. Det dryppet og sukket rundt dem. I hagen sto en snømann med lett slagside og dårlige fremtidsutsikter.

Det var Skarre som åpnet. Harry bøyde seg ned og kikket på låsen.

«Det er ingen tegn til innbrudd noe sted,» sa Skarre.

Han ledet dem inn i stua hvor en guttunge satt på gulvet med ryggen mot dem og så på en tegnefilmkanal på TV. En kvinne reiste seg fra sofaen, ga Harry hånden og presenterte seg som Ebba Bendiksen, nabo.

«Birte har aldri gjort noe sånt før,» sa hun. «Ikke så lenge jeg har kjent henne i hvert fall.»

«Og hvor lenge er det?» spurte Harry og så seg rundt. Foran TV-en var det store, tunge skinnmøbler og et åttekantet salongbord med sotet glass. Stålrørstolene rundt det lyse spisebordet var lette og elegante av den typen han visste Rakel likte. På veggene hang to malerier, begge av banksjeflignende menn som stirret ned på ham med alvorstung myndighet. Ved siden av dem igjen modernistisk, abstrakt kunst av den typen som hadde rukket å bli umoderne og så veldig moderne igjen.

«Ti år,» sa Ebba Bendiksen. «Vi flyttet inn i huset over veien her akkurat da Jonas ble født.» Hun nikket mot gutten som fortsatt satt urørlig og stirret på løpende stankelbein og eksploderende ulver.

«Og det var altså du som ringte politiet i natt?»

«Ja.»

«Guttungen ringte på klokka cirka kvart over ett,» sa Skarre og kikket ned i notatene sine. «Krimvakta fikk telefonen null en tretti.»

«Min mann og jeg og Jonas gikk tilbake og lette i huset først,» forklarte Ebba Bendiksen.

«Hvor lette dere?» spurte Harry.

«I kjelleren. På baderommene. I garasjen. Overalt. Det er jo veldig underlig at noen bare skal stikke av på den måten.»

«Stikke av?»

«Forsvinne. Bli borte. Politimannen jeg snakket med på telefonen spurte om vi kunne ta oss av Jonas, og sa at vi burde ringe alle folk som Birte kjente og som hun kunne være hos. Og ellers vente til i morges for å høre om Birte var kommet på jobb. Han forklarte meg at i åtte av ti tilfeller som dette, dukker vedkommende opp igjen i løpet av få timer. Vi prøvde å få tak i Filip …»

«Ektemannen,» brøt Skarre inn. «Han var i Bergen og foreleste. Han er professor i et eller annet.»

«Fysikk.» Ebba Bendiksen smilte. «Uansett så var mobiltelefonen hans slått av. Og vi visste ikke hvilket hotell han bodde på.»

«Han ble kontaktet i Bergen i morges,» sa Skarre. «Han skulle snart være her.»

«Ja, gudskjelov,» sa Ebba. «Så da vi ringte jobben til Birte i morges og hun ikke hadde møtt opp der til vanlig tid, ringte vi tilbake til dere.»

Skarre nikket bekreftende. Harry signaliserte at Skarre kunne fortsette samtalen med Ebba Bendiksen, gikk bort til TV-en og satte seg på gulvet ved siden av gutten. På skjermen fyrte ulven opp lunta på en dynamittkubbe.

«Hei, Jonas. Jeg heter Harry. Fortalte han andre politimannen deg at slike saker som det her nesten alltid ender bra? At de som er borte, dukker opp igjen av seg selv?»

Gutten ristet på hodet.

«Men det gjør de,» sa Harry. «Hvis du skulle gjette, hvor tror du moren din er nå?»

Gutten trakk på skuldrene. «Jeg vet ikke hvor hun er.»

«Jeg veit at du ikke veit, Jonas, det gjør ingen av oss akkurat nå. Men hva er det første stedet som faller deg inn hvis hun ikke er her eller på jobb? Ikke tenk på om det er sannsynlig eller ikke.»

Gutten svarte ikke, stirret bare på ulven som forgjeves prøvde å kaste fra seg dynamittkubben som hadde festet seg til hånden.

«Er det en hytte eller noe sånn som dere pleier å dra til?»

Jonas ristet på hodet.

«Et spesielt sted hvor hun pleide å dra hvis hun ville være alene.»

«Hun ville ikke være alene,» sa Jonas. «Hun ville være sammen med meg.»

«Bare med deg?»

Gutten snudde seg og så på Harry. Jonas hadde brune øyne, akkurat som Oleg. Og i det brune så Harry både redselen han hadde ventet og et sinne han ikke hadde ventet.

«Hvorfor er de borte?» spurte gutten. «De som kommer tilbake.»

Like øyne, tenkte Harry. Like spørsmål. De viktige.

«Alle mulige grunner,» sa Harry. «Noen har gått seg vill. Det er jo forskjellige måter å gå seg vill på. Og noen har bare trengt en pause og har gjemt seg for å få litt fred.»

Det gikk i ytterdøra, og Harry så at gutten fór sammen.

I det samme eksploderte dynamitten i hånden til ulven, og stuedøra bak dem gikk opp.

«God dag,» sa en stemme bak dem. Skarp og behersket på en gang. «Hva er situasjonen?»

Harry snudde seg tidsnok til å se en mann rundt femti i dressjakke strene mot salongbordet, ta opp fjernkontrollen og i neste øyeblikk imploderte TV-bildet til en hvit prikk samtidig som apparatet ga fra seg en protesterende, hissende lyd.

«Du vet hva jeg har sagt om TV-titting midt på dagen, Jonas,» sa han i et resignert tonefall, som for samtidig å fortelle de andre i rommet hvilken håpløs jobb man hadde som oppdrager nå til dags.

Harry reiste seg og presenterte seg selv, Magnus Skarre og Katrine Bratt, som til nå bare hadde stått ved døra og iakttatt.

«Filip Becker,» sa mannen og dyttet på brillene selv om de alt satt inntil neseroten. Harry prøvde å få tak i blikket, å danne seg det viktige førsteinntrykket av en potensiell mistenkt om det skulle komme dit. Men øynene var gjemt bak gjenskinnet i brilleglassene.

«Jeg har brukt tiden til å ringe alle som hun kan tenkes å ha kontaktet, men ingen vet noe,» sa Filip Becker. «Hva vet dere?»

«Ingenting,» sa Harry. «Men det første du kan hjelpe oss med er å finne ut om kofferter, ryggsekker eller klær er borte, så vi kan danne oss et inntrykk.» Harry studerte Becker før han fortsatte: «Om forsvinningen er spontan eller planlagt.»

Becker gjengjeldte Harrys vurderende blikk før han nikket og gikk opp trappa til annen etasje.

Harry satte seg på huk ved siden av Jonas som fortsatt stirret på den svarte TV-skjermen.

«Så du liker stankelbeina?» sa Harry.

Gutten ristet taust på hodet.

«Hvorfor ikke?»

Jonas' hvisking var knapt hørbar: «Jeg synes synd på Per Ulv.»

Fem minutter senere kom Becker ned igjen og sa fra at ingenting var borte, verken reisevesker eller klær, bortsett fra det hun hadde hatt på seg da han gikk, pluss kåpen, støvlene og et skjerf.

«Mm.» Harry klødde seg under sin ubarberte hake og kikket bort på Ebba Bendiksen. «Kan du og jeg gå inn på kjøkkenet, Becker?»

Becker viste vei, og Harry signaliserte til Katrine at hun skulle bli med. På kjøkkenet begynte professoren straks å helle kaffe i et papirfilter og vann i trakteren. Katrine ble stående ved døra, mens Harry gikk bort til vinduet og så ut. Snømannens hode hadde sunket ned mellom skuldrene.

«Når dro du hjemmefra i går kveld og hvilket fly tok du til Bergen?» spurte Harry.

«Jeg dro herfra rundt halv ti,» sa Becker uten å nøle. «Flyet gikk fem over elleve.»

«Hadde du kontakt med Birte etter at du dro hjemmefra?»

«Nei.»

«Hva tror du kan ha skjedd?»

«Jeg aner ikke, førstebetjent. Jeg aner virkelig ikke.»

«Mm.» Harry så ut på gata. Siden de kom, hadde han ikke hørt en eneste bil kjøre forbi. Et virkelig stille nabolag. Bare stillheten kostet antagelig et par millioner kroner på denne kanten av byen. «Hva slags ekteskap har du og din kone?»

Harry hørte Filip Beckers aktiviteter opphøre og la til: «Jeg må spørre fordi det hender at ektefeller rett og slett rømmer.»

Filip Becker kremtet. «Jeg kan forsikre Dem om at jeg og min kone har et helt utmerket ekteskap.»

«Har du likevel tenkt over om hun kan ha hatt et forhold du ikke visste om?»

«Det er utelukket.»

«Utelukket er ganske sterkt, Becker. Og utenomekteskapelige forhold ganske vanlig.»

Filip Becker smilte svakt. «Jeg er ikke naiv, førstebetjent. Birte er en tiltrekkende kvinne og en god del yngre enn meg. Og hun kommer fra en relativt frivol familie, det skal sies. Men selv er hun ikke typen. Og jeg har relativt god oversikt over hennes gjøren og laden, for å si det slik.»

Kaffetrakteren buldret advarende idet Harry åpnet munnen for å følge opp spørsmålet. Han ombestemte seg.

«Har du merket humørsvingninger hos din kone?»

«Birte er ikke depressiv, førstebetjent. Hun har ikke gått i skogen og hengt seg eller kastet seg på sjøen. Hun er der ute et sted, og hun er i live. Jeg har lest at mennesker forsvinner hele tiden, og så dukker de opp igjen og det har en naturlig og ganske banal forklaring. Er det ikke så?»

Harry nikket langsomt. «Har du noe imot at jeg ser meg litt om i huset?»

«Hvorfor vil du det?»

Det var en skarphet i Filip Beckers spørsmål som fikk Harry til å tenke at han var en mann som var vant til å ha styringen. Å bli holdt informert. Og at det talte imot at hans kone hadde dratt av gårde uten å si fra. Noe Harry for så vidt alt hadde utelukket i sitt stille sinn. Veltilpassede, friske mødre drar ikke fra en ti år gammel sønn midt på natta. Og så var det det andre. Vanligvis brukte de minimalt med ressurser på et så tidlig stadium i en forsvinningssak med mindre det var forhold som tydet på noe kriminelt eller annet dramatisk. Det var dette andre som likevel hadde fått ham til selv å dra opp til Hoff.

«Av og til vet man ikke hva man leter etter før man finner det,» svarte Harry. «Det er en arbeidsmetode.»

Han fikk tak i øynene til Becker bak brilleglassene nå. De var i motsetning til sønnens, lyseblå og med et klart, intenst skinn.

«For all del,» sa Becker. «Vær så god.»

Soverommet var kjølig, luktfritt og ryddet. På dobbeltsenga lå det et heklet teppe. På det ene nattbordet sto et bilde av en eldre kvinne. Likheten fikk Harry til å anta at dette var Filip Beckers side av senga. På det andre nattbordet sto et bilde av Jonas. Det duftet svakt av parfyme i klesskapet med dameklær. Harry sjekket at krokene på kleshengerne hang med lik avstand til hverandre, slik de ville gjøre hvis de hadde fått henge i fred en stund. Sorte kjoler med splitt, korte gensere med rosa motiver og glitter. I bunnen av klesskapet sto en skuffeseksjon. Han dro ut den øverste skuffen. Undertøy. Sort og rødt. Neste skuff. Hofteholdere og strømper. Tredje skuff. Smykker plassert i hull i knallrød filt. Han la merke til en stor og glorete ring med steiner som glitret hissig. Alt her inne var litt Vegas. Det var ingen tomme hull i filten.

Soverommet hadde dør rett inn til et nyoppusset baderom med dampdusj og to stålservanter.

På Jonas' rom satte Harry seg på en liten stol ved en liten pult. På pulten lå en kalkulator med en rekke avanserte matematiske funksjoner. Den så ny og ubrukt ut. Over pulten hang en plakat med bilde av sju delfiner inne i en bølge og en kalender over hele året. En del av datoene var ringet rundt og utstyrt med små stikkord. Harry leste at det var fødselsdagen til mamma og bestefar, ferie til Danmark, tannlege klokka ti og to julidatoer med «doktor» over. Men Harry så ingen fotballkamper, kino eller bursdager. Han fikk øye på et rosa skjerf som lå på senga. En farge ingen gutter i Jonas' alder ville bli fersket i. Harry løftet skjerfet. Det var fuktig, men han kunne likevel kjenne den distinkte duften av hud, hår og feminin parfyme. Den samme parfymen som i klesskapet.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Snømannen Part 1 (2) Jo|Nesbø|The Snowman|Part Jø Nesbø - Der Schneemann Teil 1 (2) Jø Nesbø - Le bonhomme de neige, partie 1 (2) Йо Несбё - Снеговик, часть 1 (2) Йо Несбо - Сніговик, частина 1 (2) Jo Nesbø - The Snowman Part 1 (2)

Ikke før han så at mammas ansikt hadde fått det engstelige draget i munnvikene som bare syntes å gjøre far enda mer irritert. Not|until|he|saw|that|||had|received|the|anxious|expression|in|corners of her mouth|which|only|seemed|to|make|dad|even|more|irritated Not until he saw that his mother's face had taken on the anxious expression at the corners of her mouth that only seemed to make his father even more irritated. Han håpet at hun snart ville komme. He|hoped|that|she|soon|would|arrive He hoped she would come soon.

«Det er ikke de tallerkene vi bruker, far!» It|is|not|the|plates|we|use|dad "It's not the plates we use, dad!"

Faren slengte skapdøra hardt igjen, og Jonas bet seg i underleppa. The father|slammed|the cabinet door|hard|again|and|Jonas|bit|himself|in|the lower lip His father slammed the cupboard door shut, and Jonas bit his lower lip. Farens ansikt kom ned til hans. The father's|face|came|down|to|his The father's face came down to his. Det blinket i de løvtynne, firkantete brilleglassene. It|flashed|in|the|thin|square|glasses It glimmered in the thin, square glasses.

«Det heter ikke tallerkene, det heter tallerkenene,» sa faren. It|is called|not|the plates|it|is called|the plates|said|father "It's not called the plates, it's called the dishes," said the father. «Hvor mange ganger må jeg si det til deg, Jonas?» How|many|times|must|I|say|it|to|you|Jonas "How many times do I have to tell you that, Jonas?"

«Men mamma sier …» But|mom|says "But mom says ..."

«Mamma snakker ikke rent. Mom|speaks|not|clearly "Mom doesn't speak clearly. Skjønner du det? Do you understand|you|it Do you understand that? Mamma kommer fra et sted og en familie hvor de ikke bryr seg om det norske språk.» Farens ånde luktet salt, råtten tang. Mom|comes|from|a|place|and|a|family|where|they|not|care|themselves|about|the|Norwegian|language|Father's|breath|smelled|salt|rotten|seaweed Mom comes from a place and a family where they don't care about the Norwegian language." Dad's breath smelled of salt, rotten seaweed.

Det gikk i ytterdøra. It|went|into|the front door It went through the front door.

«Hei,» sang det fra gangen. Hi|sang|it|from|the hallway "Hi," it sang from the hallway. Jonas skulle til å løpe ut til henne, men faren holdt ham igjen i skulderen og pekte på det udekkede bordet. Jonas|was about|to|infinitive marker|run|out|to|her|but|father|held|him|back|on|shoulder|and|pointed|at|the||table Jonas was about to run out to her, but his father held him back by the shoulder and pointed at the uncovered table.

«Så flinke dere er!» So|smart|you|are "You are so good!"

Jonas kunne høre smilet i den andpustne stemmen hennes der hun sto på dørterskelen bak ham mens han satte ut bestikk og kopper så fort han kunne. Jonas|could|hear|smile|in|the|breathless|voice|her|where|she|stood|on|the door sill|behind|him|while|he|set|out|cutlery|and|cups|as|quickly|he|could Jonas could hear the smile in her breathless voice as she stood in the doorway behind him while he set out cutlery and cups as fast as he could.

«Og for en stor, fin snømann dere har laget!» And|for|a|big|nice|snowman|you (plural)|have|made "And what a big, nice snowman you have made!"

Jonas snudde seg spørrende mot moren som hadde kneppet opp kåpen. Jonas|turned|himself|questioningly|towards|mother|who|had|unbuttoned|up|the coat Jonas turned questioningly towards his mother who had unbuttoned her coat. Hun var så pen. She|was|so|pretty She was so beautiful. Mørk i hud og hår akkurat som han selv, og med det myke, myke i øynene som nesten alltid var der. Dark|in|skin|and|hair|exactly|like|he|himself|and|with|the|softness|soft|in|eyes|that|almost|always|were|there Dark in skin and hair just like him, and with the soft, soft look in her eyes that was almost always there. Nesten. Almost Almost. Hun var ikke like tynn nå som på bildene fra da hun og far giftet seg, men han hadde lagt merke til at menn så på henne når de var på kosetur i byen. She|was|not|as|thin|now|as|in|the pictures|from|when|she|and|father|married|herself|but|he|had|noticed|attention|to|that|men|looked|at|her|when|they|were|on|outing|in|the city She wasn't as thin now as in the pictures from when she and dad got married, but he had noticed that men looked at her when they were on a cozy trip in the city.

«Vi har ikke laget noen snømann,» sa Jonas. We|have|not|made|any|snowman|said|Jonas "We haven't made a snowman," said Jonas.

«Ikke?» Moren rynket pannen mens hun viklet av seg det store, rosa skjerfet hun hadde fått av ham til jul. Not|The mother|frowned|forehead|while|she|unwound|off|herself|the|large|pink|scarf|she|had|received|from|him|for|Christmas "Not?" The mother frowned as she unwound the large pink scarf he had given her for Christmas.

Faren gikk bort til kjøkkenvinduet. The father|walked|over|to|the kitchen window The father walked over to the kitchen window. «Må være naboguttene,» sa han. Must|be|the neighbor boys|said|he "Must be the neighbor boys," he said.

Jonas steg opp på en av kjøkkenstolene og så ut. Jonas|stepped|up|on|one|of|the kitchen chairs|and|looked|out Jonas climbed up on one of the kitchen chairs and looked out. Og der på plenen rett foran huset deres sto ganske riktig en snømann. And|there|on|the lawn|right|in front of|the house|their|stood|quite|correctly|a|snowman And there, on the lawn right in front of their house, stood indeed a snowman. Den var som mor hadde sagt, stor. It|was|as|mother|had|said|big It was as mother had said, big. Øynene og munnen var laget av kullbiter og nesa var en gulrot. The eyes|and|mouth|were|made|of|coal pieces|and|the nose|was|a|carrot The eyes and mouth were made of coal pieces and the nose was a carrot. Snømannen hadde ikke hatt, lue eller skjerf og bare én arm, en tynn kvist som Jonas tippet var tatt fra hekken. The snowman|had|not|worn|hat|or|scarf|and|only|one|arm|a|thin|twig|that|Jonas|guessed|was|taken|from|the hedge The snowman didn't have a hat or scarf and only one arm, a thin twig that Jonas guessed was taken from the hedge. Men det var noe merkelig med snømannen. But|it|was|something|strange|with|the snowman But there was something strange about the snowman. Den sto feil vei. It|stood|wrong|way It was facing the wrong way. Han visste ikke hvorfor, men den burde se mot veien, mot det åpne rommet. He|knew|not|why|but|it|should|look|towards|road|towards|the|open|space He didn't know why, but it should face the road, towards the open space.

«Hvorfor …,» begynte Jonas, men ble avbrutt av faren: Why|started|Jonas|but|was|interrupted|by|the father "Why ...," Jonas began, but was interrupted by his father:

«Jeg skal snakke med dem.» I|will|talk|with|them "I will talk to them."

«Hvorfor det?» sa mamma ute fra hallen, hvor Jonas kunne høre henne dra ned glidelåsen i de høye, svarte skinnstøvlene. Why|that|said|mom|outside|from|the hallway|where|Jonas|could|hear|her|pull|down|the zipper|in|the|high|black|leather boots "Why that?" said mom from the hallway, where Jonas could hear her pulling down the zipper on her tall, black leather boots. «Det gjør da ingenting.» It|does|then|nothing "It doesn't matter."

«Jeg vil ikke ha den slags rekende inne på eiendommen. I|will|not|have|that|kind|smoking|inside|on|the property "I don't want that kind of thing crawling around on the property." Jeg tar det når jeg kommer tilbake.» I|will take|it|when|I|come|back "I'll take care of it when I get back."

«Hvorfor ser den ikke utover?» spurte Jonas. Why|sees|it|not|outward|asked|Jonas "Why doesn't it look outside?" Jonas asked.

Moren sukket ute på gangen. The mother|sighed|outside|in|the hallway His mother sighed out in the hallway. «Og når er du tilbake, kjære?» And|when|are|you|back|dear "And when will you be back, dear?"

«I morgen en gang.» Tomorrow|once|again|time "Tomorrow sometime."

«Klokka?» The time "What time?"

«Hvordan det? How|it "How so?" Har du en avtale?» Det var en letthet i farens tonefall som fikk Jonas til å skutte seg. Do|you|an|appointment|It|was|a|lightness|in|father's|tone|that|made|Jonas|to||flinch|himself "Do you have an appointment?" There was a lightness in the father's tone that made Jonas flinch.

«Jeg tenkte jeg kunne ha middagen klar,» sa mamma som i det samme kom inn på kjøkkenet, gikk bort til komfyren, sjekket kasserollene og skrudde opp temperaturen på to av platene. I|thought|I|could|have|dinner|ready|said|mom|who|at|that|same|came|in|to|the kitchen|walked|over|to|the stove|checked|the pots|and|turned|up|the temperature|on|two|of|the burners "I thought I could have dinner ready," said mom as she came into the kitchen, walked over to the stove, checked the pots, and turned up the heat on two of the burners.

«Ha den bare klar, du,» sa faren og snudde seg mot bunken av aviser på kjøkkenbenken. Have|it|just|ready|you|said|the father|and|turned|himself|towards|the pile|of|newspapers|on|the kitchen counter "Just have it ready, will you," said the father, turning towards the pile of newspapers on the kitchen counter. «Så kommer nok jeg hjem.» So|will come|probably|I|home "I will probably be home."

«Ja vel.» Moren gikk bort til fars rygg og klemte seg inntil ham. Yes|well|The mother|walked|over|to|father's|back|and|hugged|herself|against|him "Alright then." The mother walked over to the father's back and hugged him. «Men må du virkelig dra til Bergen alt i kveld?» But|must|you|really|drive|to|Bergen|all|in|evening "But do you really have to go to Bergen tonight?"

«Gjesteforelesningen min er klokka åtte i morgen,» sa far. The guest lecture|my|is|at|eight|in|tomorrow|said|father "My guest lecture is at eight tomorrow," said the father. «Det tar en time fra flyet lander til jeg kan være på universitetet, så jeg hadde ikke rukket det selv om jeg hadde tatt det første flyet i morgen tidlig.» It|takes|one|hour|from|the plane|lands|until|I|can|be|at|the university|so|I|had|not|made it|it|even|if|I|had|taken|it|first|flight|in|tomorrow|early "It takes an hour from the time the plane lands until I can be at the university, so I wouldn't have made it even if I had taken the first flight tomorrow morning."

Jonas kunne se på musklene i fars nakke at han slappet mer av, at mamma igjen hadde greid å velge de riktige ordene. Jonas|could|see|at|the muscles|in|father's|neck|that|he|relaxed|more|up|that|mom|again|had|managed|to|choose|the|right|words Jonas could see from the muscles in his father's neck that he was relaxing more, that mom had once again managed to choose the right words.

«Hvorfor står snømannen og ser på huset vårt?» spurte Jonas. Why|is standing|the snowman|and|looks|at|the house|our|asked|Jonas "Why is the snowman standing and looking at our house?" Jonas asked.

«Gå og vask hendene dine,» sa moren. Go|and|wash|your hands|your|said|mother "Go wash your hands," said mom.

De spiste i taushet, bare avbrutt av mammas små spørsmål om hvordan det hadde vært på skolen og Jonas' korte, svevende svar. They|ate|in|silence|only|interrupted|by|mom's|small|questions|about|how|it|had|been|at|school|and|Jonas'||vague|answers They ate in silence, only interrupted by mom's small questions about how school had been and Jonas' short, drifting answers. Jonas visste at for detaljerte svar kunne avstedkomme ubehagelige spørsmål fra far om hva de lærte – eller ikke lærte – på den «bedrøvelige skolen». Jonas|knew|that|too|detailed|answers|could|provoke|uncomfortable|questions|from|father|about|what|they|learned|or|not|learned|at|the|miserable|school Jonas knew that overly detailed answers could lead to uncomfortable questions from his father about what they learned – or didn't learn – at the "dismal school." Eller raske forhør om noen Jonas nevnte han hadde lekt med, om hva foreldrene deres gjorde og hvor de kom fra. Or|quick|interrogations|about|someone|Jonas|mentioned|he|had|played|with|about|what|their parents|their|did|and|where|they|came|from Or quick interrogations about anyone Jonas mentioned he had played with, about what their parents did and where they came from. Og som Jonas til farens irritasjon aldri kunne svare tilfredsstillende på. And|as|Jonas|to|father's|irritation|never|could|answer|satisfactorily|to And which, to his father's irritation, Jonas could never satisfactorily answer.

Da Jonas hadde lagt seg, lå han og hørte faren ta avskjed med moren i etasjen under, døra som smekket igjen og bilen som startet opp utenfor og ble borte. When|Jonas|had|gone|to bed|lay|he|and|heard|father|say|goodbye|with|mother|in|the floor|below|the door|that|slammed|shut|and|the car|that|started|up|outside|and|was|gone When Jonas had gone to bed, he lay there listening to his father saying goodbye to his mother on the floor below, the door slamming shut and the car starting up outside and driving away. De var alene igjen. They|were|alone|again They were alone again. Moren slo på TV-en. The mother|turned on|on|| The mother turned on the TV. Han tenkte på noe mamma hadde spurt om. He|thought|about|something|mom|had|asked|about He thought about something mom had asked. Hvorfor Jonas nesten aldri tok med seg noen lekekamerater hjem lenger. Why|Jonas|almost|never|took|with|himself|any|playmates|home|anymore Why Jonas almost never brought any playmates home anymore. Han hadde ikke visst hva han skulle svare, han ville jo ikke at hun skulle bli lei seg. He|had|not|known|what|he|should|||would|of course|not|that|she|should|become|sad|herself He didn't know what to answer, he didn't want her to get sad. Men nå var det han som ble lei seg i stedet. But|now|was|it|he|who|became|sad|himself|in|instead But now it was he who became sad instead. Han bet seg i innsiden av kinnet, kjente den vondgode smerten stråle ut i ørene og stirret på metallrørene i uroen som svevet oppunder taket. He|bit|himself|in|inside|of|cheek|felt|the|bittersweet|pain|radiate|out|in|ears|and|stared|at|the metal pipes|in|the anxiety|that|hovered|just under|the ceiling He bit the inside of his cheek, felt the painful yet pleasant ache radiate to his ears, and stared at the metal pipes in the unease that hovered under the ceiling. Han sto opp av senga og tasset bort til vinduet. He|stood|up|from|bed|and|padded|away|to|the window He got out of bed and padded over to the window.

Snøen i hagen reflekterte nok lys til at han kunne skimte snømannen der nede. The snow|in|the garden|reflected|enough|light|for|him|he|could|glimpse|the snowman|there|down The snow in the garden reflected enough light for him to make out the snowman down there. Den så så alene ut. It|looked|so|lonely|out It looked so lonely. Noen burde ha gitt den en lue og et skjerf. Someone|should|have|given|it|a|hat|and|a|scarf Someone should have given it a hat and a scarf. Og kanskje et kosteskaft å holde i. I det samme gled månen fram fra bak skyen. And|maybe|a|broomstick|to|hold|in|In|it|same|glided|the moon|forward|from|behind|the cloud And maybe a broomstick to hold on to. At that moment, the moon glided out from behind the cloud. Den svarte tanngarden kom til syne. The|black|row of teeth|came|to|sight The black set of teeth came into view. Og øynene. And|the eyes And the eyes. Jonas trakk automatisk pusten og rygget to skritt bakover. Jonas|drew|automatically|breath|and|stepped|two|steps|backward Jonas automatically took a breath and stepped back two paces. Det glitret svakt i grusøynene. It|sparkled|faintly|in|gravelly eyes It glimmered faintly in the gravel eyes. Og de stirret ikke bare rett inn i husveggen. And|they|stared|not|only|straight|into|in|the house wall And they didn't just stare straight into the wall. De så opp. They|looked|up They looked up. Opp hit. Up|here Up here. Jonas trakk gardinene for og krøp oppi senga igjen. Jonas|pulled|the curtains|shut|and|crawled|into|the bed|again Jonas drew the curtains and crawled back into bed.

Kapittel 3 Chapter Chapter 3

Dag 1. Day Day 1. Cochenille Cochineal Cochenille

Harry satt på en av barkrakkene på Palace Grill og leste plakettene med de godmodige oppfordringene til barens gjester om å ikke be om kreditt, ikke skyte på pianisten og «Be Good Or Be Gone». Harry|sat|on|one|of|the bar stools|at|Palace|Grill|and|read|the plaques|with|the|good-natured|admonitions|to|the bar|guests|about|to|not|ask|for|credit|not|shoot|at|the pianist|and|Be|Good|Or|Be|Gone Harry sat on one of the bar stools at the Palace Grill and read the plaques with the good-natured reminders to the bar's guests not to ask for credit, not to shoot the pianist, and "Be Good Or Be Gone." Det var tidlig på kvelden ennå, og de eneste andre gjestene i baren var to jenter som satt ved et bord og knastet på hver sin mobiltelefon og to gutter som spilte darts med utstudert finesse i oppstilling og sikting, men slette resultater. It|was|early|in|the evening|still|and|the|only|other|guests|in|the bar|were|two|girls|who|sat|at|a|table|and|tapped|on|each|their|mobile phone|and|two|boys|who|played|darts|with|studied|finesse|in|arrangement|and|aiming|but|poor|results It was still early in the evening, and the only other guests in the bar were two girls sitting at a table, tapping away on their mobile phones, and two boys playing darts with studied finesse in their stance and aiming, but poor results. Dolly Parton, som Harry hadde skjønt var tatt inn igjen i varmen av dommere over den gode countrysmak, kvinte nasal sørstatsaksent ut av høyttalerne. Dolly|Parton|whom|Harry|had|understood|was|taken|back|again|in|warmth|by|judges|over|the|good|country taste|twanged|nasal|Southern accent|out|of|the speakers Dolly Parton, whom Harry understood had been welcomed back into the fold by judges of good country taste, wailed a nasal Southern accent out of the speakers. Harry kikket på klokka igjen og inngikk et veddemål med seg selv om at Rakel Fauke kom til å stå i døråpningen sju over åtte. Harry|looked|at|clock|again|and|entered|a|bet|with|himself|self|about|that|Rakel|Fauke|would come|to|to|stand|in|doorway|seven|past|eight Harry looked at the clock again and made a bet with himself that Rakel Fauke would be standing in the doorway at seven past eight. Han kjente den knitrende spenningen han alltid følte ved å skulle se henne igjen. He|felt|the|crackling|excitement|he|always|felt|at|to|would|see|her|again He felt the crackling excitement he always felt at the thought of seeing her again. Han fortalte seg selv at det bare var en betinget reaksjon, slik Pavlovs hunder hadde begynt å sikle når de hørte matsignalet selv når de ikke fikk mat. He|told|himself|that|it|just|a|was|conditioned|reaction|reaction|like|Pavlov's|dogs|had|begun|to|salivate|when|they|heard|food signal|even|when|they|not|received|food He told himself it was just a conditioned response, like Pavlov's dogs had started to salivate when they heard the food signal even when they weren't getting food. Og de skulle ikke ha mat i kveld. And|they|should|not|have|food|in|evening And they weren't going to have food tonight. Det vil si; de skulle __bare__ ha mat. It|will|say|they|should|only|have|food That is to say; they were only going to have food. Og en hyggelig samtale om livene de levde nå. And|a|pleasant|conversation|about|lives|they|lived|now And a pleasant conversation about the lives they lived now. Eller rettere sagt; om livet hun levde nå. Or|more|said|about|life|she|lived|now Or rather; about the life she lived now. Og om Oleg, sønnen hun hadde med den russiske eksmannen fra da hun jobbet ved den norske ambassaden i Moskva. And|about|Oleg|son|she|had|with|the|Russian|ex-husband|from|when|she|worked|at|the|Norwegian|embassy|in|Moscow And about Oleg, the son she had with her Russian ex-husband from when she worked at the Norwegian embassy in Moscow. Guttungen med det vare, lukkede vesenet som Harry hadde nådd fram til og etter hvert utviklet bånd til som på mange måter var sterkere enn de Harry hadde til sin egen far. The boy|with|the|fragile|closed|being|that|Harry|had|reached|forward|to|and|eventually|each|developed|bond|to|that|in|many|ways|was|stronger|than|the|Harry|had|to|his|own|father The little boy with the delicate, closed demeanor that Harry had reached out to and eventually developed a bond with that in many ways was stronger than the one he had with his own father. Og da Rakel til slutt ikke hadde orket mer og gått, visste han ikke hvilket tap som hadde vært størst. And|when|Rakel|to|finally|not|had|endured|more|and|left|knew|he|not|which|loss|that|had|been|greatest And when Rakel finally could not take it anymore and left, he did not know which loss had been greater. Men nå visste han det. But|now|knew|he|it But now he knew it. For nå var klokka sju over åtte og hun sto i døråpningen med den ranke holdningen, svaien i ryggen han kunne kjenne i hendene og de høye kinnbeina under den glødende huden som han kunne kjenne mot sin. For|now|was|clock|seven|past|eight|and|she|stood|in|the doorway|with|the|slender|posture|sway|in|back|he|could|feel|in|hands|and|the|high|cheekbones|beneath|the|glowing|skin|that|he|could|feel|against|his For now it was seven minutes past eight and she stood in the doorway with her slender posture, the sway in her back he could feel in his hands and the high cheekbones under the glowing skin that he could feel against his. Han hadde håpet at hun ikke skulle se så bra ut. He|had|hoped|that|she|not|would|look|so|good|out He had hoped that she wouldn't look so good. Så __lykkelig__ ut. So|happy|looked So happy.

Hun gikk bort til ham og kinnene deres strøk mot hverandre. She|walked|over|to|him|and|the cheeks|their|brushed|against|each other She walked over to him and their cheeks brushed against each other. Han sørget for å slippe henne først. He|made sure|to|to|let go|her|first He made sure to let her go first.

«Hva ser du på?» spurte hun og kneppet opp kåpen. What|do|you|at|asked|she|and|unbuttoned|up|the coat "What are you looking at?" she asked, unbuttoning her coat.

«Det veit du,» sa Harry, og hørte at han burde ha klarnet stemmen først. It|knows|you|said|Harry|and|heard|that|he|should|have|cleared|voice|first "You know that," Harry said, realizing he should have cleared his throat first.

Hun lo lavt, og latteren hadde samme virkningen som den første slurken av Jim Beam; han ble varm og avslappet. She|laughed|quietly|and|the laughter|had|the same|effect|as|the|first|sip|of|||he|became|warm|and|relaxed She laughed softly, and the laughter had the same effect as the first sip of Jim Beam; he felt warm and relaxed.

«Ikke,» sa hun. No|said|she "No," she said.

Han visste nøyaktig hva hennes «ikke» betydde. He|knew|exactly|what|her|'no'|meant He knew exactly what her "no" meant. Ikke begynn, ikke gjør det pinlig, vi skal ikke dit. Don't|start|don't|make|it|embarrassing|we|will|not|there Don't start, don't make it awkward, we're not going there. Hun hadde sagt det lavt, nesten uhørbart, likevel kjentes det som en smellende ørefik. She|had|said|it|quietly|almost|inaudibly|nevertheless|felt|it|like|a|stinging|slap She had said it softly, almost inaudibly, yet it felt like a stinging slap.

«Du er tynn,» sa hun. You|are|thin|said|she "You are thin," she said.

«De sier det.» They|say|it "They say that."

«Bordet …?» The table "The table...?"

«Kelneren kommer og henter oss.» The waiter|comes|and|gets|us "The waiter is coming to get us."

Hun satte seg på krakken overfor ham og bestilte en aperitiff. She|sat|herself|on|the stool|opposite|him|and|ordered|an|aperitif She sat down on the stool opposite him and ordered an aperitif. Campari, selvfølgelig. Campari|of course Campari, of course. Harry hadde pleid å kalle henne «Cochenille», etter det naturlige pigmentet som ga den krydrete, søte vinen den karakteristiske fargen. Harry|had|used|to|call|her|'Cochenille'|after|the|natural|pigment|that|gave|the|spicy|sweet|wine|the|characteristic|color Harry used to call her "Cochenille," after the natural pigment that gave the spicy, sweet wine its characteristic color. Fordi hun likte å kle seg i knall rødt. Because|she|liked|to|dress|herself|in|bright|red Because she liked to dress in bright red. Selv hadde Rakel påstått at hun brukte det som varselfarge, slik dyr bruker sterke farger for å fortelle at man bør holde en viss avstand. Even|had|Rakel|claimed|that|she|used|it|as|warning color|like|animals|use|bright|colors|to||tell|that|one|should|keep|a|certain|distance Rakel had claimed that she used it as a warning color, just like animals use bright colors to signal that one should keep a certain distance.

Harry bestilte en cola til. Harry|ordered|a|cola|more Harry ordered another cola.

«Hvorfor er du blitt tynn?» spurte hun. Why|are|you|become|thin|asked|she "Why have you become thin?" she asked.

«Sopp.» Mushroom "Mushrooms."

«Hva?» What "What?"

«Den spiser meg visstnok opp. It|eats|me|supposedly|up "It is supposedly eating me up. Hjernen, øynene, lungene, konsentrasjonen. The brain|the eyes|the lungs|concentration The brain, the eyes, the lungs, the concentration. Suger fargene og hukommelsen ut. Sucks|the colors|and|the memory|out Sucking out the colors and the memory. Soppen vokser, jeg forsvinner. The mushroom|grows|I|disappear The fungus is growing, I am disappearing." Den blir meg, jeg blir den.» It|becomes|me|I|become|it "It becomes me, I become it."

«Hva er det du babler om?» utbrøt hun med en grimase som skulle uttrykke vemmelse, men Harry så smilet i øynene. What|is|it|you|babbling|about|exclaimed|she|with|a|grimace|that|should|express|disgust|but|Harry|saw|smile|in|eyes "What are you babbling about?" she exclaimed with a grimace that was meant to express disgust, but Harry saw the smile in her eyes. Hun likte å høre ham fortelle, selv når det bare var ordsalater. She|liked|to|hear|him|tell|even|when|it|only|was|word salads She liked to hear him tell stories, even when they were just word salads. Han fortalte om soppangrepet i leiligheten. He|told|about|mushroom infestation|in|the apartment He talked about the mushroom invasion in the apartment.

«Hvordan går det med dere?» spurte Harry. How|goes|it|with|you|asked|Harry "How are you doing?" Harry asked.

«Fint. Nice "Nice. Jeg har det bra. I|have|it|well I'm doing well. Oleg har det bra. Oleg|has|it|well Oleg is doing well. Men han savner deg.» But|he|misses|you But he misses you."

«Har han sagt det?» Has|he|said|it "Has he said that?"

«Du vet at han gjør det. You|know|that|he|does|it "You know he does it." Du burde følge ham opp litt bedre, vet du.» You|should|follow|him|up|a little|better|know|you "You should follow up on him a little better, you know."

«Jeg?» Harry så himmelfallen på henne. I|Harry|saw|astonished|at|her "Me?" Harry looked astonished at her. «Det var ikke mitt valg.» It|was|not|my|choice "That wasn't my choice."

«Hva så?» sa hun og tok imot drinken fra barkeeperen. What|next|said|she|and|took|received|drink|from|the bartender "So what?" she said, accepting the drink from the bartender. «At du og jeg ikke er sammen, betyr ikke at Oleg og du ikke har et forhold som er viktig. That|you|and|I|not|are|together|means|not|that|Oleg|and|you|not|have|a|relationship|that|is|important "Just because you and I are not together, doesn't mean that Oleg and you don't have a relationship that is important. For dere begge. For|you|both For both of you. Ingen av dere knytter dere lett til mennesker, så dere burde ta vare på dem dere har.» None|of|you|connect|you|easily|to|people|so|you|should|take|care|of|them|you|have Neither of you easily connects with people, so you should take care of those you have."

Harry nippet til colaen. Harry|sipped|from|the cola Harry took a sip of the cola. «Hvordan er det med Oleg og legen din?» How|is|it|with|Oleg|and|doctor|your "How is it with Oleg and your doctor?"

«Han heter Mathias,» sa Rakel og sukket. He|is called|Mathias|said|Rakel|and|sighed "His name is Mathias," Rakel said with a sigh. «De jobber med saken. They|work|on|the case "They are working on the case. De er … ulike. They|are|different They are... different. Mathias vil jo så gjerne, men Oleg gjør det ikke akkurat lett for ham.» Mathias|wants|after all|so|much|but|Oleg|makes|it|not|exactly|easy|for|him Mathias really wants to, but Oleg isn't making it easy for him."

Harry kjente et søtt stikk av tilfredsstillelse. Harry|felt|a|sweet|sting|of|satisfaction Harry felt a sweet pang of satisfaction.

«Mathias jobber jo så mye også.» Mathias|works|after all|so|much|also "Mathias works so much too."

«Jeg trodde ikke du likte at mennene dine jobbet,» sa Harry og angret i samme øyeblikk som han hadde sagt det. I|thought|not|you|liked|that|men|your|worked|said|Harry|and|regretted|in|same|moment|as|he|had|said|it "I didn't think you liked your men to work," said Harry, regretting it the moment he said it. Men i stedet for å bli sint, sukket Rakel trist: But|in|instead|of|to|become|angry|sighed|Rakel|sadly But instead of getting angry, Rakel sighed sadly:

«Det var ikke det at du jobbet, Harry, du var besatt. It|was|not|it|that|you|worked|Harry|you|were|obsessed "It wasn't that you worked, Harry, you were obsessed. Du __er__ jobben din, og det som driver deg er ikke kjærlighet eller ansvarsfølelse. You|are|job|your|and|what|that|drives|you|is|not|love|or|sense of responsibility You are your job, and what drives you is not love or a sense of responsibility. Eller solidaritet. Or|solidarity Or solidarity. Det er ikke engang personlige ambisjoner. It|is|not|even|personal|ambitions It is not even personal ambitions. Det er sinne. It|is|anger It is anger. Og hevntrang. And|desire for revenge And a desire for revenge. Og det er ikke riktig, Harry, det skal ikke være sånn. And|it|is|not|right|Harry|it|should|not|be|like that And that is not right, Harry, it shouldn't be like this. Du vet hva som skjedde.» You|know|what|that|happened You know what happened.

Ja, tenkte Harry. Yes|thought|Harry Yes, Harry thought. Jeg lot sykdommen komme inn i ditt hus også. I|let|the disease|come|in|into|your|house|also I let the illness come into your house too.

Han kremtet: «Men legen din drives av … de rette tingene, da?» He|cleared his throat|But|doctor|your|is driven|by|the|right|things|then He cleared his throat: "But your doctor is driven by... the right things, right?"

«Mathias går fortsatt nattvakter på Legevakten. Mathias|works|still|night shifts|at|the Emergency Room "Mathias is still doing night shifts at the Emergency Room." Frivillig. Volunteer Voluntary. I tillegg til at han foreleser fulltid på Anatomisk institutt.» In|addition|to|that|he|lectures|full-time|at|Anatomical|institute In addition to lecturing full-time at the Department of Anatomy.

«Og så er han blodgiver og medlem i Amnesty International.» And|then|is|he|blood donor|and|member|of|Amnesty|International "And he is also a blood donor and a member of Amnesty International."

Hun sukket: «B minus er en sjelden blodtype, Harry. She|sighed|B|minus|is|a|rare|blood type|Harry She sighed: "B minus is a rare blood type, Harry. Og du støtter også Amnesty, det vet jeg jo.» And|you|support|also|Amnesty|that|know|I|of course And you support Amnesty too, I know that."

Hun rørte rundt i glasset med en oransje plastpinne med en hest på toppen. She|stirred|around|in|the glass|with|an|orange|plastic stick|with|a|horse|on|the top She stirred the glass with an orange plastic stick with a horse on top. Det røde spant rundt isbitene. The|red|ring|around|ice cubes The red spun around the ice cubes. Cochenille. Cochineal Cochineal.

«Harry?» sa hun. Harry|said|she "Harry?" she said.

Noe i tonefallet hennes fikk ham til å spenne seg. Something|in|tone|her|made|him|to||tense|himself Something in her tone made him tense up.

«Mathias og jeg kommer til å flytte sammen. Mathias|and|I|will|to|(infinitive marker)|move|together "Mathias and I are going to move in together. Over jul.» During|Christmas Over Christmas."

«Så fort?» Harry førte tungen langs ganen i et forsøk på å finne fuktighet. So|fast|Harry|moved|the tongue|along|the palate|in|an|attempt|to||find|moisture "So soon?" Harry ran his tongue along the roof of his mouth in an attempt to find moisture. «Dere har jo ikke kjent hverandre i mer enn ett år.» You (plural)|have|after all|not|known|each other|for|more|than|one|year "You haven't known each other for more than a year."

«Ett og et halvt. One|and|a|half "One and a half." Vi planlegger å gifte oss til sommeren.» We|plan|to|marry|each other|in|the summer We are planning to get married this summer.

Magnus Skarre studerte det varme vannet som rant over hendene hans og videre ned i vasken. Magnus|Skarre|studied|the|warm|water|that|ran|over|his hands|his|and|further|down|in|the sink Magnus Skarre studied the warm water that flowed over his hands and down into the sink. Hvor det ble borte. Where|it|was|lost Where it disappeared. Nei. No No. Ingenting ble borte, det var bare et annet sted enn her. Nothing|was|gone|it|was|just|another|other|place|than|here Nothing disappeared, it was just somewhere else than here. Som med disse menneskene han hadde brukt de siste ukene til å samle inn informasjon om. As|with|these|people|he|had|spent|the|last|weeks|to||gather|in|information|about Like with these people he had spent the last few weeks gathering information about. Fordi Harry hadde bedt ham om det. Because|Harry|had|asked|him|for|it Because Harry had asked him to. Fordi Harry hadde sagt at det kunne være noe der. Because|Harry|had|said|that|it|could|be|something|there Because Harry had said there might be something there. Og at han ville ha Magnus' rapport innen helgen. And|that|he|would|have|Magnus's|report|by|the weekend And that he wanted Magnus' report by the weekend. Som betydde at Magnus måtte jobbe overtid. Which|meant|that|Magnus|had to|work|overtime Which meant that Magnus had to work overtime. Selv om han visste at Harry satte dem til slike ting bare for å holde dem aktive i disse beina-på-bordet-tidene. Even|though|he|knew|that|Harry|put|them|to|such|things|only|to||keep|them|active|in|these|||| Even though he knew that Harry set them to such things just to keep them active in these feet-on-the-table times. Krimvaktas lille Savnetgruppe på tre personer nektet å grave i gamle saker, de hadde mer enn nok med de nye. the Crime Squad's|small|Missing Persons Unit|of|three|people|refused|to|dig|in|old|cases|they|had|more|than|enough|with|the|new The little Missing Persons group of the Crime Watch, consisting of three people, refused to dig into old cases; they had more than enough with the new ones.

I den mennesketomme korridoren på vei tilbake til kontoret sitt oppdaget Magnus at døra sto på gløtt. In|the|empty of people|corridor|on|way|back|to|office|his|discovered|Magnus|that|door|stood|on|ajar In the deserted corridor on his way back to his office, Magnus discovered that the door was ajar. Han visste at han hadde lukket den og klokka var over ni, så vaskepersonalet var for lengst ferdig. He|knew|that|he|had|closed|it|and|the clock|was|past|nine|so|the cleaning staff|was|long|long|finished He knew he had closed it, and the clock was past nine, so the cleaning staff had long since finished. For to år siden hadde de hatt problemer med tyveri fra kontorene. Two||years|ago|they had|they|had|problems|with|theft|from|the offices Two years ago, they had had problems with theft from the offices. Magnus Skarre dro døra hardt opp. Magnus|Skarre|opened|the door|hard|up Magnus Skarre pulled the door open hard.

Katrine Bratt sto midt på gulvet og snudde seg mot ham med et hevet øyebryn, som om det var hennes kontor han hadde bust inn på. Katrine|Bratt|stood|in the middle|on|the floor|and|turned|herself|towards|him|with|an|raised|eyebrow|as|if|it|were|her|office|he|had|burst|in|on Katrine Bratt stood in the middle of the floor and turned to him with an arched eyebrow, as if it were her office he had barged into. Hun vendte ham ryggen igjen. She|turned|him|back|again She turned her back to him again.

«Jeg ville bare se,» sa hun og lot blikket gli over veggene. I|wanted|just|to see|said|she|and|let|gaze|glide|over|the walls "I just wanted to see," she said, letting her gaze glide over the walls.

«Se hva?» Skarre så seg rundt. See|what|Skarre|looked|himself|around "See what?" Skarre looked around. Kontoret hans var likt alle de andre med den ene forskjell at dette ikke hadde noe vindu. The office|his|was|like|all|the|others|with|the|one|difference|that|this|not|had|any|window His office was like all the others with the one difference that this one had no window.

«Dette var kontoret hans. This|was|office|his "This was his office. Ikke sant?» Not|true Right?"

Skarre rynket pannen. Skarre|furrowed|the brow Skarre frowned. «Hva mener du?» What|do you mean|you "What do you mean?"

«Hole. Hole "Hole. Dette var hans kontor i alle år. This|was|his|office|in|all|years This was his office all those years. Også mens han etterforsket seriemordene i Australia?» Also|while|he|investigated|the serial murders|in|Australia Even while he was investigating the serial murders in Australia?"

Skarre trakk på skuldrene. Skarre|shrugged|on|shoulders Skarre shrugged. «Jeg tror det. I|believe|it "I think so. Hvordan det?» How|it "How come?"

Katrine Bratt strøk en hånd over bordplaten. Katrine|Bratt|strok|a|hand|over|the tabletop Katrine Bratt ran a hand over the tabletop. «Hvorfor byttet han kontor?» Why|did he change|he|office "Why did he change offices?"

Magnus gikk rundt henne og dumpet ned i kontorstolen. Magnus|walked|around|her|and|plopped|down|into|the office chair Magnus walked around her and plopped down in the office chair. «Det har ikke vindu. It|has|not|window "It doesn't have a window." Og så ble han jo førstebetjent.» And|then|became|he|of course|first lieutenant "And then he became a sergeant."

«Og så delte han dette kontoret først med Ellen Gjelten og så med Jack Halvorsen,» sa Katrine Bratt. And|then|shared|he|this|office|first|with|Ellen|Gjelten|and|then|with|Jack|Halvorsen|said|Katrine|Bratt "And then he shared this office first with Ellen Gjelten and then with Jack Halvorsen," said Katrine Bratt. «Og begge ble drept.» And|both|were|killed "And both were killed."

Magnus Skarre la hendene bak hodet. Magnus|Skarre|put|hands|behind|head Magnus Skarre put his hands behind his head. Den nye betjenten hadde klasse. The|new|officer|had|class The new officer had class. En liga eller to over hans. A|league|or|two|above|his A league or two above his. Han veddet på at mannen hennes var sjef for et eller annet og hadde penger. He|bet|that|her|husband|her|was|boss|of|some|or|other|and|had|money He bet that her husband was the boss of something and had money. Drakten hennes så dyr ut. The suit|her|looked|expensive|out Her outfit looked expensive. Men når man så nøyere på henne, var det som om det var en liten feil et sted. But|when|one|looked|more closely|at|her|was|it|as|if|it|was|a|small|flaw|a|place But when you looked closer at her, it was as if there was a small flaw somewhere. En skjønnhetsfeil han ikke greide å sette fingeren på. A|beauty flaw|he|not|managed|to|put|finger|on A beauty flaw he couldn't quite put his finger on.

«Tror du han hørte stemmene deres, var det derfor han flyttet?» spurte Bratt og studerte et norgeskart på veggen hvor Skarre hadde ringet inn hjemstedene til alle forsvunne personer på Østlandet siden 1980. Do|you|he|heard|the voices|your|was|it|therefore|he|moved|asked|Bratt|and|studied|a|map of Norway|on|the wall|where|Skarre|had|circled|in|hometowns|of|all|missing|people|in|Eastern Norway|since "Do you think he heard your voices, is that why he moved?" Bratt asked, studying a map of Norway on the wall where Skarre had circled the hometowns of all the missing persons in Eastern Norway since 1980.

Skarre lo uten å svare. Skarre|laughed|without|to|answer Skarre laughed without answering. Midjen hennes var smal og ryggen svai. The waist|her|was|narrow|and|the back|arched Her waist was slim and her back arched. Han visste at hun visste at han så på henne. He|knew|that|she|knew|that|he|looked|at|her He knew that she knew he was looking at her.

«Hvordan er han, egentlig?» spurte hun. How|is|he|actually|asked|she "What is he like, really?" she asked.

«Hvorfor lurer du på det?» Why|wonder|you|about|that "Why are you asking that?"

«Det gjør vel alle som akkurat har fått en ny sjef?» It|does|probably|everyone|who|just|has|received|a|new|boss "Doesn't everyone wonder that when they've just gotten a new boss?"

Hun hadde rett. She|had|right She was right. Det var bare det at han aldri hadde tenkt på Harry Hole som sjef, ikke på den måten. It|was|only|that|that|he|never|had|thought|of|Harry|Hole|as|boss|not|in|that|way It was just that he had never thought of Harry Hole as a boss, not in that way. OK, han ga dem noen oppgaver og ledet etterforskningen, men utover det krevde han stort sett bare at de ikke gikk i veien for ham. OK|he|gave|them|some|tasks|and|led|the investigation|but|beyond|that|demanded|he|mostly|just|only|that|they|not|went|in|the way|for|him OK, he gave them some tasks and led the investigation, but beyond that he mostly just required that they didn't get in his way.

«Han er som du kanskje vet nokså beryktet,» sa Skarre. He|is|as|you|perhaps|know|quite|notorious|said|Skarre "He is, as you may know, quite notorious," said Skarre.

Hun trakk på skuldrene. She|shrugged|on|shoulders She shrugged. «Jeg har hørt om alkoholmisbruket, ja. I|have|heard|about|the alcohol abuse|yes "I have heard about the alcohol abuse, yes. Og at han har anmeldt kolleger. And|that|he|has|reported|colleagues And that he has reported colleagues. At alle sjefene ville ha ham sparket, men at den forrige politioverbetjenten holdt en beskyttende hånd over ham.» That|all|the bosses|would|have|him|fired|but|that|the|previous|police chief|held|a|protective|hand|over|him That all the bosses wanted him fired, but that the previous police chief kept a protective hand over him."

«Bjarne Møller het han,» sa Skarre og så på kartet, på ringen rundt Bergen. Bjarne|Møller|was called|he|said|Skarre|and|looked|at|the map|on|the ring|around|Bergen "His name was Bjarne Møller," Skarre said, looking at the map, at the circle around Bergen. Det var der Møller sist var blitt sett før han forsvant. It|was|there|Møller|last|was|been|seen|before|he|disappeared That was where Møller was last seen before he disappeared.

«Og at folk her på huset ikke liker at media har gjort ham til en slags popstjerne.» And|that|people|here|in|the house|not|like|that|the media|has|made|him|into|a|kind of|pop star "And that people here in the house don't like that the media has turned him into some kind of pop star."

Skarre sugde inn underleppen. Skarre|sucked|in|lower lip Skarre sucked in his lower lip. «Han er en fordømt god etterforsker. He|is|a|damned|good|investigator "He is a damned good investigator." Det holder for meg.» It|is enough|for|me "That's enough for me."

«Du liker ham?» spurte Bratt. You|like|him|asked|Bratt "You like him?" Bratt asked.

Skarre flirte. Skarre|laughed Skarre chuckled. Hun snudde seg og ga ham et direkte blikk. She|turned|herself|and|gave|him|a|direct|look She turned and gave him a direct look.

«Liker og liker,» sa han. Likes|and|likes|said|he "Like and like," he said. «Jeg skal ikke ha sagt verken det ene eller det andre.» I|shall|not|have|said|neither|it|one|or|it|other "I won't have said either one or the other."

Han skjøv stolen bakover, la beina på bordet, strakte på seg og presterte en liksomgjesp: «Hva jobber så du med så seint på kvelden?» He|pushed|chair|backward|put|legs|on|the table|stretched|on|himself|and|performed|a|pretend yawn|What|work|so|you|with|so|late|on|the evening He pushed the chair back, put his feet on the table, stretched out, and performed a fake yawn: "So what are you working on so late in the evening?"

Det var et forsøk på å gjenvinne overtaket. It|was|an|attempt|to||regain|advantage It was an attempt to regain the upper hand. Hun var tross alt bare betjent. She|was|after all|all|only|officer She was after all just an officer. Og ny. And|new And new.

Men Katrine Bratt bare smilte som om han hadde sagt noe morsomt, gikk ut døra og var borte. But|Katrine|Bratt|just|smiled|as if|he|had|said|something|funny|funny|walked|out|the door|and|was|gone But Katrine Bratt just smiled as if he had said something funny, went out the door and was gone.

Forsvunnet. Disappeared Gone. Apropos. Apropos Speaking of. Skarre bannet, satte seg opp i stolen og slo på PC-en igjen. Skarre|cursed|sat|himself|up|in|the chair|and|hit|on|||again Skarre cursed, sat up in the chair and turned on the computer again.

Harry våknet og ble liggende på ryggen i senga og stirre i taket. Harry|woke|and|lay|lying|on|his back|in|the bed|and|stared|at|the ceiling Harry woke up and lay on his back in bed staring at the ceiling. Hvor lenge hadde han sovet? How|long|had|he|slept How long had he been sleeping? Han snudde seg og så på klokka på nattbordet. He|turned|himself|and|saw|at|the clock|on|the nightstand He turned and looked at the clock on the nightstand. Kvart på fire. quarter|to|four Quarter to four. Middagen hadde vært en lidelse. The dinner|had|been|a|suffering Dinner had been a torment. Han hadde sett på Rakels munn som snakket, som drakk vin, som tygget kjøtt og fortærte ham mens hun fortalte at hun og Mathias hadde snakket om å ta et par år i Botswana, hvor regjeringen hadde et bra opplegg for HIV-bekjempelse og manglet leger. He|had|seen|at|Rakel’s|mouth|that|spoke|that|drank|wine|that|chewed|meat|and|devoured|him|while|she|told|that|she|and|Mathias|had|talked|about|to|take|a|couple|years|in|Botswana|where|the government|had|a|good|program|for|||and|lacked|doctors He had watched Rakel's mouth as it spoke, as it drank wine, as it chewed meat and consumed him while she told him that she and Mathias had talked about spending a couple of years in Botswana, where the government had a good program for combating HIV and lacked doctors. Hun hadde spurt om han traff noen. She|had|asked|if|he|met|anyone She had asked if he was seeing anyone. Og han hadde svart at han traff barndomskompisene sine, Øystein og Tresko. And|he|had|answered|that|he|met|childhood friends|his|Øystein|and|Tresko And he had replied that he was seeing his childhood friends, Øystein and Tresko. Den første var en alkoholisert, taxikjørende datafrik, den andre en alkoholisert gambler som hadde vært verdensmester i poker om han bare hadde vært like god til å holde sitt eget pokeransikt som han var til å lese andres. The|first|was|a|alcoholic|taxi-driving|computer nerd|the|second||alcoholic|gambler|who|had|been|world champion|in|poker|if|he|only|had|been||good|at|to|maintain|his|own|poker face|as|he|was|at|to|read|others The first was an alcoholic, taxi-driving tech geek, the second an alcoholic gambler who would have been a world champion in poker if only he had been as good at keeping his own poker face as he was at reading others. Han hadde til og med begynt å fortelle henne om Treskos fatale tap i VM i Las Vegas før han kom på at han hadde fortalt det før. He|had|even|and|with|begun|to|tell|her|about|Tresko|fatal|loss|in|World Championship|in|Las|Vegas|before|he|came|upon|that|he|had|told|it|before He had even started to tell her about Tresko's fatal loss in the World Championship in Las Vegas before he remembered that he had told it before. Og det var ikke sant at han traff dem. And|it|was|not|true|that|he|met|them And it wasn't true that he was seeing them. Han traff ingen. He|hit|no one He met no one.

Han hadde sett kelneren skjenke sprit i glassene på bordet ved siden av og i et sinnssvakt øyeblikk holdt han på å rive fra ham flaska og sette den mot truten. He|had|seen|the waiter|pour|liquor|into|the glasses|on|the table|next to|side|of|and|in|a|insane|moment|was about|he|to||rip|from|him|the bottle|and|put|it|against|the mouth He had seen the waiter pouring spirits into the glasses at the table next to him and in a moment of madness, he almost ripped the bottle from him and put it to his lips. I stedet hadde han sagt ja til å ta med Oleg på en konsert han hadde tryglet Rakel om å få se. He|instead|had|he|said|yes|to|to|take|with|Oleg|to|a|concert|he|had|begged|Rakel|for|to|get|see Instead, he had agreed to take Oleg to a concert he had begged Rakel to let him see. Slipknot. Slipknot Slipknot. Harry hadde latt være å fortelle henne hva slags band hun var i ferd med å slippe løs på sønnen sin siden han kunne tenke seg å se Slipknot selv. Harry|had|let|be|to|tell|her|what|kind|band|she|was|in|process|of|to|release|loose|on|son|his|since|he|could|think|himself|to|see|Slipknot|himself Harry had refrained from telling her what kind of band she was about to unleash on her son since he could imagine wanting to see Slipknot himself. Selv om band med obligatorisk dødsralling, satantegn og speeda basstromme vanligvis bare gjorde ham lattermild, var Slipknot faktisk interessante. Even|though|band|with|obligatory|death growling|satanic symbols|and|sped up|bass drum|usually|only|made|him|laughable|were||actually|interesting Even though bands with obligatory death growls, satanic symbols, and fast bass drums usually just made him laugh, Slipknot was actually interesting.

Harry slengte av seg dyna og gikk ut på kjøkkenet, lot vannet fra springen renne seg kaldt, koppet hånden og drakk. Harry|threw|off|himself|the duvet|and|went|out|to|the kitchen|let|the water|from|the tap|run|himself|cold|cupped|his hand|and|drank Harry threw off the blanket and went out to the kitchen, let the water from the tap run cold, cupped his hand, and drank. Han hadde alltid syntes vannet smakte bedre sånn, drukket fra sin egen hånd, fra egen hud. He|had|always|thought|the water|tasted|better|like that|drank|from|his|own|hand|from|own|skin He had always thought the water tasted better that way, drinking from his own hand, from his own skin. Så slapp han brått vannet ned i vasken igjen og stirret på den svarte veggen. Then|let|he|suddenly|the water|down|in|the sink|again|and|stared|at|the|black|wall Then he suddenly let the water drop back into the sink and stared at the black wall. Hadde han sett noe? Had|he|seen|anything Had he seen something? Noe som beveget seg? Something|that|moved|itself Something that moved? Nei, ikke noe, bare bevegelsen i seg selv, som den usynlige bølgen under vann som stryker over sjøgresset. No|not|anything|just|the movement|in|itself|self|like|the|invisible|wave|under|water|that|glides|over|the seagrass No, nothing, just the movement itself, like the invisible wave under the water that glides over the seaweed. Over døde tråder, fingre så tynne at de ikke synes, sporer som reiser på den minste luftbevegelse og slår seg ned på nye steder og begynner å spise og suge. Over|dead|threads|fingers|so|thin|that|they|not|visible|spores|that|travel|on|the|smallest|air movement|and|settle|themselves|down|on|new|places|and|begin|to|eat|and|suck Over dead threads, fingers so thin that they are not visible, spores that travel on the slightest air movement and settle in new places and begin to eat and suck. Harry slo på radioen i stua. Harry|turned|on|the radio|in|the living room Harry turned on the radio in the living room. Det var avgjort. It|was|decided It was decided. George W. Bush hadde fått en ny periode i Det hvite hus. George|W|Bush|had|received|a|new|term|in|The|white|house George W. Bush had been given a new term in the White House.

Harry gikk tilbake til senga og trakk dyna over hodet. Harry|walked|back|to|bed|and|pulled|duvet|over|head Harry went back to bed and pulled the blanket over his head.

Jonas våknet av en lyd og løftet dyna bort fra ansiktet. Jonas|woke|from|a|sound|and|lifted|the duvet|away|from|the face Jonas woke up to a sound and lifted the blanket away from his face. Han trodde i hvert fall det hadde vært en lyd. He|thought|in|every|case|it|had|been|a|sound He at least thought there had been a sound. En knitring, som lyden av kram snø under støvlene i stillheten mellom villaene en søndag morgen. A|crackling|like|the sound|of|crunchy|snow|under|the boots|in|the silence|between|the villas|a|Sunday|morning A crackling, like the sound of crunchy snow under boots in the silence between the villas on a Sunday morning. Han måtte ha drømt. He|must have|have|dreamed He must have dreamed. Men søvnen ville ikke komme tilbake selv om han lukket øynene. But|sleep|would|not|come|back|even|if|he|closed|his eyes But sleep would not return even though he closed his eyes. I stedet kom biter av drømmen tilbake til ham. Instead||came|pieces|of|the dream|back|to|him Instead, pieces of the dream came back to him. Far hadde stått urørlig og taus foran ham med et gjenskinn i brilleglassene som ga dem en ugjennomtrengelig, isete overflate. Father|had|stood|motionless|and|silent|in front of|him|with|a|reflection|in|the glasses|that|gave|them|a|impenetrable|icy|surface Father had stood motionless and silent in front of him with a reflection in his glasses that gave them an impenetrable, icy surface.

Det må ha vært et mareritt, for Jonas var redd. It|must|have|been|a|nightmare|because|Jonas|was|scared It must have been a nightmare, for Jonas was scared. Han åpnet øynene igjen og så metallrørene i taket bevege seg. He|opened|eyes|again|and|saw|the metal pipes|in|the ceiling|move|themselves He opened his eyes again and saw the metal pipes in the ceiling moving. Så hoppet han ut av senga, åpnet døra og løp bortover gangen. Then|jumped|he|out|of|the bed|opened|the door|and|ran|down|the hallway Then he jumped out of bed, opened the door, and ran down the hallway. Han greide å la være å se ned i mørket i trappa til første etasje og stoppet ikke før han var ved døra til foreldrenes soverom og trykket dørhåndtaket uendelig forsiktig ned. He|managed|to|let|be|to|look|down|in|the dark|in|stairs|to|first|floor|and|stopped|not|until|he|was|at|the door|to|parents'|bedroom|and|pressed|the doorknob|infinitely|carefully|down He managed to avoid looking down into the darkness of the stairs to the first floor and didn't stop until he was at the door to his parents' bedroom, pressing the doorknob down infinitely carefully. Så kom han på at far var bortreist, og mamma kom han jo til å vekke uansett. So|came|he|to|that|dad|was|away|and|mom|came|he|of course|to|to|wake|regardless Then he remembered that dad was away, and he would wake mom anyway. Han smatt innenfor. He|smacked|inside He slipped inside. En hvit firkant av måneskinn strakte seg over gulvet og bort til den oppredde dobbeltsenga. A|white|square|of|moonlight|stretched|itself|over|the floor|and|away|to|the|made up|double bed A white square of moonlight stretched across the floor and over to the made double bed. Tallene på vekkeklokka lyste mot ham. The numbers|on|alarm clock|shone|at|him The numbers on the alarm clock glowed at him. 01.11. 01.11. Jonas ble et øyeblikk stående, forvirret. Jonas|became|a|moment||confused Jonas stood for a moment, confused.

Så gikk han ut igjen i gangen. Then|he went|he|out|again|in|the hallway Then he went out into the hallway again. Gikk mot trappa. Walked|towards|the stairs Walked towards the stairs. Mørket i trappa som bare lå der og ventet på ham, som et stort, åpent gap. The darkness|in|staircase|that|only|lay|there|and|waited|for|him|like|a|large|open|gap The darkness in the stairs just lay there waiting for him, like a big, open gap. Det hørtes ikke en lyd der nede fra. It|was heard|not|a|sound|there|down|from Not a sound could be heard from down there.

«Mamma!» Mom "Mom!"

Han angret straks han hørte sin egen redsel i det korte, harde ekkoet. He|regretted|as soon as|he|heard|his|own|fear|in|the|short|hard|echo He regretted it as soon as he heard his own fear in the short, hard echo. For nå visste det __det__ også. For|now|knew|it|it|also For now it knew that too. Mørket. The darkness The darkness.

Det kom ikke noe svar. It|came|not|any|answer There was no answer.

Jonas svelget. Jonas|swallowed Jonas swallowed. Så begynte han å gå ned trappa. Then|he started|he|to|walk|down|the stairs Then he started to go down the stairs.

På det tredje trappetrinnet kjente han noe vått under foten. On|the|third|step|he felt|he|something|wet|under|foot On the third step, he felt something wet under his foot. Likedan på det sjette. Likewise|on|the|sixth Likewise on the sixth. Og åttende. And|eighth And the eighth. Som om noen hadde gått her med våte sko. As|if|someone|had|walked|here|with|wet|shoes As if someone had walked here with wet shoes. Eller våte føtter. Or|wet|feet Or wet feet.

I stua sto lyset på, men ingen mamma. I|the living room|was|the light|on|but|no|mom In the living room, the light was on, but no mom. Han gikk bort til vinduet for å se over til Bendiksen, det hendte mamma gikk over til Ebba. He|walked|over|to|the window|to|to|see|over|to|Bendiksen|it|happened|mom|walked|over|to|Ebba He walked over to the window to look over at Bendiksen; it happened that mom went over to Ebba. Men der var det mørkt i alle vinduene. But|there|was|it|dark|in|all|the windows But it was dark in all the windows.

Han gikk inn på kjøkkenet og bort til telefonen og greide å ikke tenke, å ikke slippe mørket til. He|walked|in|into|the kitchen|and|over|to|the phone|and|managed|to|not|think|to|not|let|darkness|in He went into the kitchen and over to the phone and managed not to think, not to let the darkness in. Han slo nummeret til mammas mobiltelefon. He|dialed|number|of|mom's|mobile phone He dialed mom's mobile phone number. Og kjente jubel inni seg da han hørte den myke stemmen hennes. And|felt|joy|inside|himself|when|he|heard|the|soft|voice|her And felt joy inside when he heard her soft voice. Men det var en beskjed om å legge igjen nummeret og et ønske om en god dag. But|it|was|a|message|about|to|leave|behind|number|and|a|wish|for|a|good|day But it was a message to leave the number and a wish for a good day.

Og det var ikke dag, det var natt. And|it|was|not|day|it|was|night And it was not day, it was night.

I vindfanget stakk han føttene i et par av de store skoene til far, tok på seg boblejakka utenpå pyjamasen og gikk ut. In|the vestibule|he stuffed|his|feet|into|a|pair|of|the|big|shoes|of|father|he put|on|himself|the puffer jacket|over|the pajamas|and|he went|out In the entrance hall, he slipped his feet into a pair of his father's big shoes, put on the puffy jacket over his pajamas, and went outside. Mamma hadde sagt at snøen kom til å forsvinne igjen i morgen, men det var fortsatt kaldt, og en lett vind hvisket og mumlet i eiketreet ved porten. Mom|had|said|that|the snow|would come|to||disappear|again|in|tomorrow|but|it|was|still|cold|and|a|light|wind|whispered|and|murmured|in|the oak tree|by|the gate Mom had said that the snow would disappear again tomorrow, but it was still cold, and a light wind whispered and murmured in the oak tree by the gate. Det var ikke mer enn hundre meter bort til Bendiksens hus, og det var heldigvis to gatelykter på veien. It|was|not|more|than|hundred|meters|away|to|Bendiksen's|house|and|it|was|fortunately|two|streetlights|on|the road It was no more than a hundred meters to Bendiksen's house, and fortunately there were two streetlights on the way. Hun måtte være der. She|had to|be|there She had to be there. Han kikket seg til høyre og venstre for å forsikre seg om at det ikke var noen som kunne stanse ham. He|looked|himself|to|right|and|left|in order to|to|assure|himself|that|there|it|not|was|anyone|who|could|stop|him He looked to the right and left to make sure there was no one who could stop him. Da fikk han øye på snømannen. Then|got|he|sight|of|the snowman Then he spotted the snowman. Den sto som før, urørlig, vendt mot huset, badende i kaldt månelys. It|stood|as|before|motionless|turned|towards|the house|bathing|in|cold|moonlight It stood as before, motionless, facing the house, bathed in cold moonlight. Likevel var det noe annerledes ved den, noe nesten menneskelig, noe kjent. Nevertheless|was|it|something|different|about|it|something|almost|human|something|familiar Yet there was something different about it, something almost human, something familiar. Jonas så på huset til Bendiksen. Jonas|saw|at|the house|of|Bendiksen Jonas looked at Bendiksen's house. Han bestemte seg for å løpe. He|decided|himself|to|(infinitive marker)|run He decided to run. Men han gjorde ikke det. But|he|did|not|it But he didn't do that. I stedet ble han stående og kjenne den forsiktige, iskalde vinden stryke rett gjennom seg. Instead||was|he||and|felt|the|cautious|icy cold|wind|strike|straight|through|him Instead, he stood still and felt the cautious, icy wind brush right through him. Han snudde seg langsomt mot snømannen igjen. He|turned|himself|slowly|towards|the snowman|again He slowly turned back towards the snowman. For han hadde kommet på hva det var nå, hva som gjorde snømannen så kjent. For|he|had|come|to|what|it|was|now|what|that|made|the snowman|so|famous For he had remembered what it was now, what made the snowman so familiar. Den hadde fått et skjerf. It|had|received|a|scarf It had gotten a scarf. Et rosa skjerf. A|pink|scarf A pink scarf. Skjerfet Jonas hadde gitt mamma til jul. The scarf|Jonas|had|given|mom|for|Christmas The scarf Jonas had given mom for Christmas.

Kapittel 4 Chapter Chapter 4

Dag 2. Day Day 2. Forsvinningen The Disappearance The Disappearance

Midt på dagen hadde snøen smeltet i Oslo sentrum. Midt|in|the day|had|the snow|melted|in|Oslo|city center By midday, the snow had melted in downtown Oslo. Men på Hoff lå den i flekker i hagene på begge sider av veien der Harry Hole og Katrine Bratt kom kjørende. But|at|Hoff|lay|it|in|patches|in|the gardens|on|both|sides|of|the road|where|Harry|Hole|and|Katrine|Bratt|came|driving But in Hoff, it lay in patches in the gardens on both sides of the road where Harry Hole and Katrine Bratt were driving. På radioen sang Michael Stipe om følelsen av å vite hva som skal skje, at noe har gått galt og om gutten i brønnen. On|the radio|sang|Michael|Stipe|about|the feeling|of|to|know|what|that|will|happen|that|something|has|gone|wrong|and|about|the boy|in|the well On the radio, Michael Stipe sang about the feeling of knowing what is going to happen, that something has gone wrong, and about the boy in the well. Midt inne i et stille villastrøk i en enda stillere gate pekte Harry på en sølvblank Toyota Corolla som sto parkert inntil gjerdet. In the middle|inside|in|a|quiet|residential area|in|an|even|quieter|street|pointed|Harry|at|a|silver shiny|Toyota|Corolla|that|was|parked|next to|the fence In the middle of a quiet residential area in an even quieter street, Harry pointed at a shiny silver Toyota Corolla parked next to the fence.

«Bilen til Skarre. The car|of|Skarre "Skarre's car. Parker bak.» Park|back Park behind."

Villaen var stor og gul. The villa|was|large|and|yellow The villa was large and yellow. For stor for en familie på tre, tenkte Harry mens de gikk oppover grusgangen. Too|big|for|a|family|of|three|thought|Harry|while|they|walked|up|the gravel path Too big for a family of three, Harry thought as they walked up the gravel path. Det dryppet og sukket rundt dem. It|dripped|and|sighed|around|them It dripped and sighed around them. I hagen sto en snømann med lett slagside og dårlige fremtidsutsikter. In|the garden|stood|a|snowman|with|slight|tilt|and|poor|future prospects In the garden stood a snowman with a slight lean and poor prospects.

Det var Skarre som åpnet. It|was|Skarre|who|opened It was Skarre who opened. Harry bøyde seg ned og kikket på låsen. Harry|bent|himself|down|and|looked|at|the lock Harry bent down and looked at the lock.

«Det er ingen tegn til innbrudd noe sted,» sa Skarre. There|is|no|signs|of|burglary|anywhere|place|said|Skarre "There are no signs of a break-in anywhere," said Skarre.

Han ledet dem inn i stua hvor en guttunge satt på gulvet med ryggen mot dem og så på en tegnefilmkanal på TV. He|led|them|in|into|the living room|where|a|boy|sat|on|the floor|with|back|to|them|and|was watching|on|a|cartoon channel|on|TV He led them into the living room where a young boy was sitting on the floor with his back to them, watching a cartoon channel on TV. En kvinne reiste seg fra sofaen, ga Harry hånden og presenterte seg som Ebba Bendiksen, nabo. A|woman|rose|herself|from|the sofa|gave|Harry|hand|and|introduced|herself|as|Ebba|Bendiksen|neighbor A woman stood up from the sofa, shook Harry's hand, and introduced herself as Ebba Bendiksen, the neighbor.

«Birte har aldri gjort noe sånt før,» sa hun. Birte|has|never|done|anything|like that|before|said|she "Birte has never done anything like this before," she said. «Ikke så lenge jeg har kjent henne i hvert fall.» Not|so|long|I|have|known|her|in|every|case "Not as long as I've known her, at least."

«Og hvor lenge er det?» spurte Harry og så seg rundt. And|how|long|is|it|asked|Harry|and|looked|himself|around "And how long is it?" Harry asked, looking around. Foran TV-en var det store, tunge skinnmøbler og et åttekantet salongbord med sotet glass. In front of|||there was|it|large|heavy|leather furniture|and|a|octagonal|coffee table|with|smoked|glass In front of the TV were large, heavy leather furniture and an octagonal coffee table with smoky glass. Stålrørstolene rundt det lyse spisebordet var lette og elegante av den typen han visste Rakel likte. The steel tube chairs|around|the|light|dining table|were|light|and|elegant|of|the|type|he|knew|Rakel|liked The steel tube chairs around the light dining table were light and elegant, of the kind he knew Rakel liked. På veggene hang to malerier, begge av banksjeflignende menn som stirret ned på ham med alvorstung myndighet. On|the walls|hung|two|paintings|both|of|bank manager-like|men|who|stared|down|at|him|with|serious|authority On the walls hung two paintings, both of bank manager-like men staring down at him with serious authority. Ved siden av dem igjen modernistisk, abstrakt kunst av den typen som hadde rukket å bli umoderne og så veldig moderne igjen. By|side|of|them|again|modernist|abstract|art|of|that|type|that|had|managed|to|become|unfashionable|and|so|very|fashionable|again Next to them, modernist, abstract art of the kind that had become outdated and then very modern again.

«Ti år,» sa Ebba Bendiksen. Ten|years|said|Ebba|Bendiksen "Ten years," said Ebba Bendiksen. «Vi flyttet inn i huset over veien her akkurat da Jonas ble født.» Hun nikket mot gutten som fortsatt satt urørlig og stirret på løpende stankelbein og eksploderende ulver. We|moved|in|in|the house|over|the road|here|just|when|Jonas|was|born|She|nodded|at|the boy|who|still|sat|motionless|and|stared|at|running|mosquitoes|and|exploding|wolves "We moved into the house across the road here just when Jonas was born." She nodded towards the boy who was still sitting motionless, staring at running crane flies and exploding wolves.

«Og det var altså du som ringte politiet i natt?» And|it|was|so|you|who|called|the police|in|night "And it was you who called the police last night?"

«Ja.» Yes "Yes."

«Guttungen ringte på klokka cirka kvart over ett,» sa Skarre og kikket ned i notatene sine. The boy|rang|at|the clock|around|quarter|past|one|said|Skarre|and|looked|down|in|the notes|his "The boy rang the bell at about a quarter past one," said Skarre, looking down at his notes. «Krimvakta fikk telefonen null en tretti.» The Crime Squad|received|phone call|at|one|thirty "The Crime Watch received the call at zero one thirty."

«Min mann og jeg og Jonas gikk tilbake og lette i huset først,» forklarte Ebba Bendiksen. My|husband|and|I|and|Jonas|walked|back|and|searched|in|the house|first|explained|Ebba|Bendiksen "My husband, Jonas, and I went back and searched the house first," explained Ebba Bendiksen.

«Hvor lette dere?» spurte Harry. Where|searched|you (plural)|asked|Harry "Where did you search?" asked Harry.

«I kjelleren. In|the basement "In the basement. På baderommene. In the|bathrooms In the bathrooms." I garasjen. In|the garage In the garage. Overalt. Everywhere Everywhere. Det er jo veldig underlig at noen bare skal stikke av på den måten.» It|is|after all|very|strange|that|someone|just|will|run|away|in|that|manner It is very strange that someone would just run away like that."

«Stikke av?» Run away|off "Run away?"

«Forsvinne. Disappear "Disappear." Bli borte. Stay|away Be missing. Politimannen jeg snakket med på telefonen spurte om vi kunne ta oss av Jonas, og sa at vi burde ringe alle folk som Birte kjente og som hun kunne være hos. The policeman|I|spoke|with|on|the phone|asked|if|we|could|take|care|of|Jonas|and|said|that|we|should|call|all|people|that|Birte|knew|and|that|she|could|be|with The police officer I spoke with on the phone asked if we could take care of Jonas, and said that we should call all the people that Birte knew and who she could be with. Og ellers vente til i morges for å høre om Birte var kommet på jobb. And|otherwise|wait|until|in|morning|to||hear|if|Birte|was|arrived|at|work And otherwise wait until this morning to hear if Birte had shown up for work. Han forklarte meg at i åtte av ti tilfeller som dette, dukker vedkommende opp igjen i løpet av få timer. He|explained|to me|that|in|eight|out of|ten|cases|like|this|shows|the person|up|again|in|the course|of|few|hours He explained to me that in eight out of ten cases like this, the person shows up again within a few hours. Vi prøvde å få tak i Filip …» We|tried|to|get|hold|of|Filip We tried to reach Filip ..."

«Ektemannen,» brøt Skarre inn. The husband|broke|Skarre|in "The husband," Skarre interrupted. «Han var i Bergen og foreleste. He|was|in|Bergen|and|lectured "He was in Bergen giving a lecture. Han er professor i et eller annet.» He|is|professor|in|some|or|other He is a professor in something."

«Fysikk.» Ebba Bendiksen smilte. Physics|Ebba|Bendiksen|smiled "Physics." Ebba Bendiksen smiled. «Uansett så var mobiltelefonen hans slått av. Anyway|so|was|the mobile phone|his|turned|off "In any case, his mobile phone was turned off." Og vi visste ikke hvilket hotell han bodde på.» And|we|knew|not|which|hotel|he|lived|at And we didn't know which hotel he was staying at.

«Han ble kontaktet i Bergen i morges,» sa Skarre. He|was|contacted|in|Bergen|in|morning|said|Skarre "He was contacted in Bergen this morning," said Skarre. «Han skulle snart være her.» He|would|soon|be|here "He should be here soon."

«Ja, gudskjelov,» sa Ebba. Yes|thank God|said|Ebba "Yes, thank God," said Ebba. «Så da vi ringte jobben til Birte i morges og hun ikke hadde møtt opp der til vanlig tid, ringte vi tilbake til dere.» So|when|we|called|work|of|Birte|in|the morning|and|she|not|had|shown|up|there|at|usual|time|called|we|back|to|you "So when we called Birte's work this morning and she hadn't shown up at the usual time, we called you back."

Skarre nikket bekreftende. Skarre|nodded|affirmatively Skarre nodded in agreement. Harry signaliserte at Skarre kunne fortsette samtalen med Ebba Bendiksen, gikk bort til TV-en og satte seg på gulvet ved siden av gutten. Harry|signaled|that|Skarre|could|continue|the conversation|with|Ebba|Bendiksen|walked|away|to|||and|sat|himself|on|the floor|next|to|of|the boy Harry signaled that Skarre could continue the conversation with Ebba Bendiksen, walked over to the TV, and sat down on the floor next to the boy. På skjermen fyrte ulven opp lunta på en dynamittkubbe. On|the screen|lit|the wolf|up|the fuse|on|a|dynamite stick On the screen, the wolf lit the fuse on a stick of dynamite.

«Hei, Jonas. Hi|Jonas "Hi, Jonas. Jeg heter Harry. My|name|Harry My name is Harry." Fortalte han andre politimannen deg at slike saker som det her nesten alltid ender bra? Did (he) tell|he|the other|policeman|you|that|such|cases|that|it|here|almost|always|end|well Did the other policeman tell you that cases like this almost always end well? At de som er borte, dukker opp igjen av seg selv?» That|they|who|are|gone|will appear|up|again|by|themselves|self That those who are missing turn up again on their own?

Gutten ristet på hodet. The boy|shook|his|head The boy shook his head.

«Men det gjør de,» sa Harry. But|it|do|they|said|Harry "But they do," said Harry. «Hvis du skulle gjette, hvor tror du moren din er nå?» If|you|were to|guess|where|think|you|mother|your|is|now "If you had to guess, where do you think your mother is now?"

Gutten trakk på skuldrene. The boy|shrugged|on|shoulders The boy shrugged. «Jeg vet ikke hvor hun er.» I|know|not|where|she|is "I don't know where she is."

«Jeg veit at du ikke veit, Jonas, det gjør ingen av oss akkurat nå. I|know|that|you|not|know|Jonas|it|does|no one|of|us|exactly|now "I know that you don't know, Jonas, none of us do right now. Men hva er det første stedet som faller deg inn hvis hun ikke er her eller på jobb? But|what|is|the|first|place|that|comes|to you|to mind|if|she|not|is|here|or|at|work But what is the first place that comes to mind if she is not here or at work? Ikke tenk på om det er sannsynlig eller ikke.» Don't|think|about|whether|it|is|likely|or|not Don't think about whether it's likely or not."

Gutten svarte ikke, stirret bare på ulven som forgjeves prøvde å kaste fra seg dynamittkubben som hadde festet seg til hånden. The boy|answered|not|stared|only|at|the wolf|who|in vain|tried|to|throw|off|himself|the dynamite stick|that|had|attached|itself|to|the hand The boy did not answer, just stared at the wolf that was unsuccessfully trying to throw off the dynamite stick that had stuck to its hand.

«Er det en hytte eller noe sånn som dere pleier å dra til?» Is|it|a|cabin|or|something|like|that|you|usually|to|go|to "Is it a cabin or something like that you usually go to?"

Jonas ristet på hodet. Jonas|shook|his|head Jonas shook his head.

«Et spesielt sted hvor hun pleide å dra hvis hun ville være alene.» A|special|place|where|she|used|to|go|if|she|wanted|to be|alone "A special place where she used to go if she wanted to be alone."

«Hun ville ikke være alene,» sa Jonas. She|would|not|be|alone|said|Jonas "She didn't want to be alone," said Jonas. «Hun ville være sammen med meg.» She|wanted|to be|together|with|me "She wanted to be with me."

«Bare med deg?» Just|with|you "Only with you?"

Gutten snudde seg og så på Harry. The boy|turned|himself|and|saw|at|Harry The boy turned and looked at Harry. Jonas hadde brune øyne, akkurat som Oleg. Jonas|had|brown|eyes|just|like|Oleg Jonas had brown eyes, just like Oleg. Og i det brune så Harry både redselen han hadde ventet og et sinne han ikke hadde ventet. And|in|the|brown|saw|Harry|both|the fear|he|had|expected|and|a|anger|he|not|had|expected And in the brown, Harry saw both the fear he had expected and an anger he had not expected.

«Hvorfor er de borte?» spurte gutten. Why|are|they|gone|asked|the boy "Why are they gone?" the boy asked. «De som kommer tilbake.» Those|who|come|back "Those who come back."

Like øyne, tenkte Harry. Like|eyes|thought|Harry Same eyes, Harry thought. Like spørsmål. Like|question Same questions. De viktige. The|important The important ones.

«Alle mulige grunner,» sa Harry. All|possible|reasons|said|Harry "All sorts of reasons," said Harry. «Noen har gått seg vill. Someone|has|walked|themselves|lost "Some have gotten lost. Det er jo forskjellige måter å gå seg vill på. It|is|after all|different|ways|to|walk|oneself|lost|in There are different ways to get lost. Og noen har bare trengt en pause og har gjemt seg for å få litt fred.» And|some|have|just|needed|a|break|and|have|hidden|themselves|to|get|get|a little|peace And some have just needed a break and have hidden away to get some peace."

Det gikk i ytterdøra, og Harry så at gutten fór sammen. It|went|in|the front door|and|Harry|saw|that|the boy|flinched|together It went through the front door, and Harry saw the boy flinch.

I det samme eksploderte dynamitten i hånden til ulven, og stuedøra bak dem gikk opp. At|the|same|exploded|the dynamite|in|the hand|of|the wolf|and|the living room door|behind|them|went|up At that moment, the dynamite exploded in the wolf's hand, and the living room door behind them opened.

«God dag,» sa en stemme bak dem. Good|day|said|a|voice|behind|them "Good day," said a voice behind them. Skarp og behersket på en gang. Sharp|and|composed|in|one|way Sharp and controlled at the same time. «Hva er situasjonen?» What|is|the situation "What is the situation?"

Harry snudde seg tidsnok til å se en mann rundt femti i dressjakke strene mot salongbordet, ta opp fjernkontrollen og i neste øyeblikk imploderte TV-bildet til en hvit prikk samtidig som apparatet ga fra seg en protesterende, hissende lyd. Harry|turned|himself|in time|to||see|a|man|around|fifty|in|suit jacket|striding|towards|the coffee table|take|up|the remote control|and|in|next|moment|imploded|||into|a|white|dot|at the same time|as|the device|gave|from|itself|a|protesting|hissing|sound Harry turned around just in time to see a man in his fifties in a suit jacket rushing towards the coffee table, picking up the remote control, and in the next moment, the TV image imploded into a white dot while the device emitted a protesting, hissing sound.

«Du vet hva jeg har sagt om TV-titting midt på dagen, Jonas,» sa han i et resignert tonefall, som for samtidig å fortelle de andre i rommet hvilken håpløs jobb man hadde som oppdrager nå til dags. You|know|what|I|have|said|about|||in the|during|day|Jonas|said|he|in|a|resigned|tone|as|to||to|tell|the|others|in|the room|what|hopeless|job|one|had|as|parent|now|to|days "You know what I have said about watching TV in the middle of the day, Jonas," he said in a resigned tone, as if to simultaneously tell the others in the room what a hopeless job it was to be a parent these days.

Harry reiste seg og presenterte seg selv, Magnus Skarre og Katrine Bratt, som til nå bare hadde stått ved døra og iakttatt. Harry|rose|himself|and|introduced|himself|self|Magnus|Skarre|and|Katrine|Bratt|who|until|now|only|had|stood|by|the door|and|observed Harry stood up and introduced himself, Magnus Skarre, and Katrine Bratt, who had until now only been standing by the door observing.

«Filip Becker,» sa mannen og dyttet på brillene selv om de alt satt inntil neseroten. Filip|Becker|said|the man|and|pushed|on|the glasses|||they|already|were sitting|against|the bridge of the nose "Filip Becker," said the man, pushing up his glasses even though they were already resting against the bridge of his nose. Harry prøvde å få tak i blikket, å danne seg det viktige førsteinntrykket av en potensiell mistenkt om det skulle komme dit. Harry|tried|to|get|hold|on|the gaze|to|form|himself|the|important|first impression|of|a|potential|suspect|if|it|should|come|there Harry tried to catch his gaze, to form that important first impression of a potential suspect if it were to come to that. Men øynene var gjemt bak gjenskinnet i brilleglassene. But|the eyes|were|hidden|behind|the glare|in|the glasses But the eyes were hidden behind the glare of the glasses.

«Jeg har brukt tiden til å ringe alle som hun kan tenkes å ha kontaktet, men ingen vet noe,» sa Filip Becker. I|have|used|time|to|(infinitive marker)|call|everyone|who|she|can|be thought|(infinitive marker)|have|contacted|but|no one|knows|anything|said|Filip|Becker "I have spent the time calling everyone she might have contacted, but no one knows anything," said Filip Becker. «Hva vet dere?» What|do (plural) know|you (plural) "What do you know?"

«Ingenting,» sa Harry. Nothing|said|Harry "Nothing," said Harry. «Men det første du kan hjelpe oss med er å finne ut om kofferter, ryggsekker eller klær er borte, så vi kan danne oss et inntrykk.» Harry studerte Becker før han fortsatte: «Om forsvinningen er spontan eller planlagt.» But|the|first|you|can|help|us|with|is|to|find|out|whether|suitcases|backpacks|or|clothes|are|missing|so|we|can|form|ourselves|an|impression|Harry|studied|Becker|before|he|continued|Whether|disappearance|is|spontaneous|or|planned "But the first thing you can help us with is to find out if suitcases, backpacks, or clothes are missing, so we can form an impression." Harry studied Becker before he continued: "Whether the disappearance is spontaneous or planned."

Becker gjengjeldte Harrys vurderende blikk før han nikket og gikk opp trappa til annen etasje. Becker|returned|Harry's|evaluating|glance|before|he|nodded|and|walked|up|the stairs|to|second|floor Becker returned Harry's assessing gaze before he nodded and went up the stairs to the second floor.

Harry satte seg på huk ved siden av Jonas som fortsatt stirret på den svarte TV-skjermen. Harry|sat|himself|on|his haunches|next to|side|of|Jonas|who|still|stared|at|the||| Harry squatted down next to Jonas, who was still staring at the black TV screen.

«Så du liker stankelbeina?» sa Harry. So|you|like|the daddy longlegs|said|Harry "So you like the daddy longlegs?" Harry said.

Gutten ristet taust på hodet. The boy|shook|sadly|his|head The boy silently shook his head.

«Hvorfor ikke?» Why|not "Why not?"

Jonas' hvisking var knapt hørbar: «Jeg synes synd på Per Ulv.» Jonas'|whisper|was|hardly|audible|I|feel|sorry|for|Per|Ulv Jonas' whisper was barely audible: "I feel sorry for Per Ulv."

Fem minutter senere kom Becker ned igjen og sa fra at ingenting var borte, verken reisevesker eller klær, bortsett fra det hun hadde hatt på seg da han gikk, pluss kåpen, støvlene og et skjerf. Five|minutes|later|came|Becker|down|again|and|said|that|nothing|was|were|gone|neither|travel bags|or|clothes|except|from|what|she|had|worn|on|herself|when|he|left|plus|the coat|the boots|and|a|scarf Five minutes later, Becker came down again and said that nothing was missing, neither travel bags nor clothes, except for what she had been wearing when he left, plus the coat, the boots, and a scarf.

«Mm.» Harry klødde seg under sin ubarberte hake og kikket bort på Ebba Bendiksen. Mm|Harry|scratched|himself|under|his|unshaven|chin|and|looked|away|at|Ebba|Bendiksen "Mm." Harry scratched under his unshaven chin and glanced over at Ebba Bendiksen. «Kan du og jeg gå inn på kjøkkenet, Becker?» Can|you|and|I|go|in|to|the kitchen|Becker "Can you and I go into the kitchen, Becker?"

Becker viste vei, og Harry signaliserte til Katrine at hun skulle bli med. Becker|showed|the way|and|Harry||to|Katrine|that|she|should|come|along Becker led the way, and Harry signaled to Katrine that she should come along. På kjøkkenet begynte professoren straks å helle kaffe i et papirfilter og vann i trakteren. In|the kitchen|began|the professor|immediately|to|pour|coffee|into|a|paper filter|and|water|into|the coffee maker In the kitchen, the professor immediately started pouring coffee into a paper filter and water into the coffee maker. Katrine ble stående ved døra, mens Harry gikk bort til vinduet og så ut. Katrine|remained|standing|by|the door|while|Harry|walked|over|to|the window|and|looked|out Katrine stood by the door while Harry walked over to the window and looked out. Snømannens hode hadde sunket ned mellom skuldrene. The snowman's|head|had|sunk|down|between|the shoulders The snowman's head had sunk down between its shoulders.

«Når dro du hjemmefra i går kveld og hvilket fly tok du til Bergen?» spurte Harry. When|left|you|from home|in|yesterday|evening|and|which|flight|took|you|to|Bergen|asked|Harry "When did you leave home last night and which flight did you take to Bergen?" Harry asked.

«Jeg dro herfra rundt halv ti,» sa Becker uten å nøle. I|left|from here|around|half|ten|said|Becker|without|to|hesitate "I left here around half past nine," Becker said without hesitation. «Flyet gikk fem over elleve.» The plane|departed|five|past|eleven "The flight left five past eleven."

«Hadde du kontakt med Birte etter at du dro hjemmefra?» Had|you|contact|with|Birte|after|that|you|left|home "Did you have contact with Birte after you left home?"

«Nei.» No "No."

«Hva tror du kan ha skjedd?» What|do (you) think|you|can|have|happened "What do you think might have happened?"

«Jeg aner ikke, førstebetjent. I|have a clue|not|chief officer "I have no idea, chief. Jeg aner virkelig ikke.» I|have a clue|really|not I really have no idea."

«Mm.» Harry så ut på gata. Mm|Harry|looked|out|at|the street "Mm." Harry looked out at the street. Siden de kom, hadde han ikke hørt en eneste bil kjøre forbi. Since|they|arrived|had|he|not|heard|a|single|car|drive|past Since they arrived, he hadn't heard a single car pass by. Et virkelig stille nabolag. A|really|quiet|neighborhood A truly quiet neighborhood. Bare stillheten kostet antagelig et par millioner kroner på denne kanten av byen. Only|silence|cost|probably|a|couple|million|kroner|on|this|side|of|city Just the silence probably cost a couple of million dollars on this side of town. «Hva slags ekteskap har du og din kone?» What|kind of|marriage|do have|you|and|your|wife "What kind of marriage do you and your wife have?"

Harry hørte Filip Beckers aktiviteter opphøre og la til: «Jeg må spørre fordi det hender at ektefeller rett og slett rømmer.» Harry|heard|Filip|Becker's|activities|cease|and|added|too|I|must|ask|because|it|happens|that|spouses|just|and|simply|run away Harry heard Filip Becker's activities cease and added: "I have to ask because it happens that spouses simply run away."

Filip Becker kremtet. Filip|Becker|cleared his throat Filip Becker cleared his throat. «Jeg kan forsikre Dem om at jeg og min kone har et helt utmerket ekteskap.» I|can|assure|you (formal)|that|that|I|and|my|wife|have|a|completely|excellent|marriage "I can assure you that my wife and I have a perfectly excellent marriage."

«Har du likevel tenkt over om hun kan ha hatt et forhold du ikke visste om?» Have|you|nevertheless|thought|about|if|she|can|have|had|a|relationship|you|not|knew|about "Have you nevertheless considered whether she might have had a relationship you were unaware of?"

«Det er utelukket.» It|is|excluded "That is out of the question."

«Utelukket er ganske sterkt, Becker. Excluded|is|quite|strong|Becker "Exclusion is quite strong, Becker. Og utenomekteskapelige forhold ganske vanlig.» And|extramarital|relationships|quite|common And extramarital affairs are quite common."

Filip Becker smilte svakt. Filip|Becker|smiled|faintly Filip Becker smiled faintly. «Jeg er ikke naiv, førstebetjent. I|am|not|naive|first sergeant "I am not naive, chief inspector. Birte er en tiltrekkende kvinne og en god del yngre enn meg. Birte|is|an|attractive|woman|and|a|good|bit|younger|than|me Birte is an attractive woman and quite a bit younger than me." Og hun kommer fra en relativt frivol familie, det skal sies. And|she|comes|from|a|relatively|frivolous|family|it|shall|be said And she comes from a relatively frivolous family, it should be said. Men selv er hun ikke typen. But|herself|is|she|not|the type But she herself is not the type. Og jeg har relativt god oversikt over hennes gjøren og laden, for å si det slik.» And|I|have|relatively|good|overview|over|her|actions|and|lifestyle|to|to|say|it|like this And I have a relatively good overview of her doings and dealings, so to speak."

Kaffetrakteren buldret advarende idet Harry åpnet munnen for å følge opp spørsmålet. The coffee maker|rumbled|warningly|as|Harry|opened|his mouth|to||follow|up|the question The coffee maker rumbled warningly as Harry opened his mouth to follow up the question. Han ombestemte seg. He|changed|his mind He changed his mind.

«Har du merket humørsvingninger hos din kone?» Have|you|noticed|mood swings|in|your|wife "Have you noticed mood swings in your wife?"

«Birte er ikke depressiv, førstebetjent. Birte|is|not|depressed|chief of police "Birte is not depressed, chief inspector. Hun har ikke gått i skogen og hengt seg eller kastet seg på sjøen. She|has|not|walked|in|the forest|and|hanged|herself|or|thrown|herself|into|the sea She hasn't gone into the woods and hanged herself or thrown herself into the sea. Hun er der ute et sted, og hun er i live. She|is|there|outside|a|place|and|she|is|in|alive She is out there somewhere, and she is alive. Jeg har lest at mennesker forsvinner hele tiden, og så dukker de opp igjen og det har en naturlig og ganske banal forklaring. I|have|read|that|people|disappear|all|time|and|then|reappear|they|up|again|and|it|has|a|natural|and|quite|banal|explanation I have read that people disappear all the time, and then they show up again and it has a natural and quite banal explanation. Er det ikke så?» Is|it|not|so Isn't it so?

Harry nikket langsomt. Harry|nodded|slowly Harry nodded slowly. «Har du noe imot at jeg ser meg litt om i huset?» Have|you|anything|against|that|I|look|myself|a little|around|in|the house "Do you mind if I take a look around the house?"

«Hvorfor vil du det?» Why|do|you|that "Why would you want to do that?"

Det var en skarphet i Filip Beckers spørsmål som fikk Harry til å tenke at han var en mann som var vant til å ha styringen. It|was|a|sharpness|in|Filip|Becker's|question|that|made|Harry|to|to||||||||||||have|control There was a sharpness in Filip Becker's question that made Harry think he was a man used to being in control. Å bli holdt informert. To|be|kept|informed To be kept informed. Og at det talte imot at hans kone hadde dratt av gårde uten å si fra. And|that|it|spoke|against|that|his|wife|had|left|away|gone|without|to|say|notice And that it spoke against the fact that his wife had left without saying anything. Noe Harry for så vidt alt hadde utelukket i sitt stille sinn. Something|Harry|as|so|far|everything|had|excluded|in|his|quiet|mind Something Harry had already ruled out in his quiet mind. Veltilpassede, friske mødre drar ikke fra en ti år gammel sønn midt på natta. Well-adjusted|healthy|mothers|leave|not|from|a|ten|year|old|son|in the|on|night Well-adjusted, healthy mothers do not leave a ten-year-old son in the middle of the night. Og så var det det andre. And|then|was|it||other And then there was the other thing. Vanligvis brukte de minimalt med ressurser på et så tidlig stadium i en forsvinningssak med mindre det var forhold som tydet på noe kriminelt eller annet dramatisk. Usually|used|they|minimally|of|resources|on|a|so|early|stage|in|a|missing persons case|unless|less|it|were|circumstances|that|indicated|on|something|criminal|or|other|dramatic Usually, they used minimal resources at such an early stage in a missing person case unless there were circumstances indicating something criminal or other dramatic. Det var dette andre som likevel hadde fått ham til selv å dra opp til Hoff. It|was|this|other|that|nevertheless|had|gotten|him|to|himself|to|drive|up|to|Hoff It was this other thing that had nonetheless made him go up to Hoff.

«Av og til vet man ikke hva man leter etter før man finner det,» svarte Harry. From|and|to|knows|one|not|what|one|searches|for|before|one|finds|it|replied|Harry "Sometimes you don't know what you're looking for until you find it," Harry replied. «Det er en arbeidsmetode.» It|is|a|work method "It's a working method."

Han fikk tak i øynene til Becker bak brilleglassene nå. He|got|hold|on|eyes|of|Becker|behind|the glasses|now He caught Becker's eyes behind the glasses now. De var i motsetning til sønnens, lyseblå og med et klart, intenst skinn. They|were|in|contrast|to|son's|light blue|and|with|a|clear||shine They were, unlike the son's, light blue and had a clear, intense shine.

«For all del,» sa Becker. for|all|sake|said|Becker "By all means," said Becker. «Vær så god.» Be|so|good "Here you go."

Soverommet var kjølig, luktfritt og ryddet. The bedroom|was|cool|odorless|and|tidy The bedroom was cool, odorless, and tidy. På dobbeltsenga lå det et heklet teppe. On|the double bed|lay|it|a|crocheted|blanket On the double bed lay a crocheted blanket. På det ene nattbordet sto et bilde av en eldre kvinne. On|the|one|nightstand|stood|a|picture|of|an|older|woman On one nightstand stood a picture of an older woman. Likheten fikk Harry til å anta at dette var Filip Beckers side av senga. The similarity|made|Harry|to||assume|that|this|was|Filip|Becker's|side|of|bed The resemblance made Harry assume that this was Filip Becker's side of the bed. På det andre nattbordet sto et bilde av Jonas. On|the|second|nightstand|stood|a|picture|of|Jonas On the other nightstand stood a picture of Jonas. Det duftet svakt av parfyme i klesskapet med dameklær. It|smelled|faintly|of|perfume|in|the wardrobe|with|women's clothes There was a faint scent of perfume in the wardrobe with women's clothes. Harry sjekket at krokene på kleshengerne hang med lik avstand til hverandre, slik de ville gjøre hvis de hadde fått henge i fred en stund. Harry|checked|that|hooks|on|the hangers|hung|with|equal|distance|between|each other|as|they|would|do|if|they|had|been allowed|to hang|in|peace|a|while Harry checked that the hooks on the hangers were evenly spaced apart, as they would be if they had been left hanging undisturbed for a while. Sorte kjoler med splitt, korte gensere med rosa motiver og glitter. Black|dresses|with|slit|short|sweaters|with|pink|motifs|and|glitter Black dresses with slits, short sweaters with pink motifs and glitter. I bunnen av klesskapet sto en skuffeseksjon. In|the bottom|of|the wardrobe|stood|a|drawer unit At the bottom of the wardrobe stood a drawer section. Han dro ut den øverste skuffen. He|pulled|out|the|top|drawer He pulled out the top drawer. Undertøy. Underwear Underwear. Sort og rødt. Black|and|red Black and red. Neste skuff. Next|drawer Next drawer. Hofteholdere og strømper. Garters|and|stockings Hip holders and stockings. Tredje skuff. Third|drawer Third drawer. Smykker plassert i hull i knallrød filt. Jewelry|placed|in|hole|in|bright red|felt Jewelry placed in holes in bright red felt. Han la merke til en stor og glorete ring med steiner som glitret hissig. He|noticed|attention|to|a|large|and|gaudy|ring|with|stones|that|glittered|fiercely He noticed a large and gaudy ring with stones that sparkled fiercely. Alt her inne var litt Vegas. Everything|here|inside|was|a little|Vegas Everything in here was a bit Vegas. Det var ingen tomme hull i filten. It|was|no|empty|holes|in|the felt There were no empty holes in the felt.

Soverommet hadde dør rett inn til et nyoppusset baderom med dampdusj og to stålservanter. The bedroom|had|door|straight|in|to|a|newly renovated|bathroom|with|steam shower|and|two|steel sinks The bedroom had a door straight into a newly renovated bathroom with a steam shower and two steel sinks.

På Jonas' rom satte Harry seg på en liten stol ved en liten pult. In|Jonas'|room|sat|Harry|himself|on|a|small|chair|by|a|small|desk In Jonas' room, Harry sat down on a small chair by a small desk. På pulten lå en kalkulator med en rekke avanserte matematiske funksjoner. On|the desk|lay|a|calculator|with|a|range|advanced|mathematical|functions On the desk lay a calculator with a range of advanced mathematical functions. Den så ny og ubrukt ut. It|looked|new|and|unused|out It looked new and unused. Over pulten hang en plakat med bilde av sju delfiner inne i en bølge og en kalender over hele året. Over|the desk|hung|a|poster|with|picture|of|seven|dolphins|inside|in|a|wave|and|a|calendar|over|the whole|year Above the desk hung a poster with a picture of seven dolphins inside a wave and a calendar for the whole year. En del av datoene var ringet rundt og utstyrt med små stikkord. A|part|of|the dates|were|circled|around|and|equipped|with|small|keywords Some of the dates were circled and equipped with small notes. Harry leste at det var fødselsdagen til mamma og bestefar, ferie til Danmark, tannlege klokka ti og to julidatoer med «doktor» over. Harry|read|that|it|was|birthday|of|mom|and|grandpa|vacation|to|Denmark|dentist|at|ten|and|two|July dates|with|doctor|over Harry read that it was his mom's and grandfather's birthday, a vacation to Denmark, a dentist appointment at ten, and two July dates marked with "doctor" above. Men Harry så ingen fotballkamper, kino eller bursdager. But|Harry|saw|no|football matches|movies|or|birthdays But Harry saw no football matches, movies, or birthdays. Han fikk øye på et rosa skjerf som lå på senga. He|spotted|eye|on|a|pink|scarf|that|lay|on|the bed He spotted a pink scarf that was lying on the bed. En farge ingen gutter i Jonas' alder ville bli fersket i. Harry løftet skjerfet. A|color|no|boys|in|Jonas'|age|would|be|caught|in|Harry|lifted|the scarf A color that no boys of Jonas' age would be caught in. Harry picked up the scarf. Det var fuktig, men han kunne likevel kjenne den distinkte duften av hud, hår og feminin parfyme. It|was|humid|but|he|could|still|smell|the|distinct|scent|of|skin|hair|and|feminine|perfume It was damp, but he could still smell the distinct scent of skin, hair, and feminine perfume. Den samme parfymen som i klesskapet. The|same|perfume|as|in|the closet The same perfume that was in the wardrobe.

SENT_CWT:AFkKFwvL=7.1 PAR_TRANS:gpt-4o-mini=178.6 1 openai.2025-01-22 ai_request(all=659 err=0.00%) translation(all=549 err=0.00%) cwt(all=5675 err=1.18%) en:AFkKFwvL