×

Mes naudojame slapukus, kad padėtume pagerinti LingQ. Apsilankę avetainėje Jūs sutinkate su mūsų slapukų politika.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 96 – Skulesystemet i Noreg (1)

96 – Skulesystemet i Noreg (1)

TUSEN TAKK til Madsen Sparler som har tatt seg tid til å transkribere episoden. Teksten finner dere under.

Heihei, velkommen til en ny episode av podcasten. I denne episoden så tenkte jeg at vi kunne snakke litt om det norske skolesystemet. Før vi gjøre det vil jeg bare minner dere på at dere kan støtte podcasten på Patreon og det setter jeg veldig pris på. Ellers, så vil jeg også bare si at her i Chile er det litt travelt for tida, så beklager for at det ikke kom så mange episoder i det siste. Men så vet dere hvorfor: det har rett og slett vært litt travelt her. Men nå så går vi rett over til episoden.

Det norske skolesystemet består av 13 år med skolegang. Dette løpet har jeg vært igjennom selv, så jeg har masse personlig erfaring fra det norske skolesystemet. Så jeg tenkte bare å snakke litt utefra mine erfaringer og bare litt generelt om hvordan det norske skolesystemet er oppbygd. Så la oss begynne med hvordan det er bygd opp, det norske skolesystemet. 13 år er delt inn i tre hovedskoler. Første er barneskolen, som går fra første klasse til sjuende klasse. Altså, første, andre, tredje, fjerde klasse. Så en begynner på skolen når man er fem eller seks år i Norge. Det går litt an på når på året en fyller året. Fordi skolen begynner på høstsemesteret og avslutter på sommeren, så barneskolen varer altså i sju år. Fra første klasse til sjuende klasse.

Etter barneskolen så har en ungdomsskolen. Ungdomsskolen er for de litt eldre elevene, altså åttende til tiende klasse. Og det blir sånn cirka 13 år til 16 år. Her har jeg personlig erfaring både fra at jeg gikk på ungdomsskolen og at jeg har undervist på ungdomsskolen. Og det jeg kan si er at på ungdomsskolen så er det mye hormoner. Det er mye som skjer i disse her kroppene, i sinn og i mental utvikling. Så det kan være en krevende periode men det er jo óg en spennende periode, der det er mye som skjer, og det merker en jo virkelig óg på elevene, altså puberteten tar jo skikkelig hold i denne perioden. Og det er jo store forskjeller mellom elevene, noe som kan være litt krevende for mange. For eksempel, så merker en veldig store forskjell på åttende klasse, altså 13-åringer, og på tiende klasse, som er 16-åringer.

Etter dette så har vi også videregåendeskole. På videregående så har en plutselig muligheten til å velge litt mer hvilken linje en vil ta i forhold til hvilken retning en vil velge, altså hva en har lyst til å jobbe med senere i livet. En har på en måte valget om en vil ta høyere utdannelse på et universitet eller en høyskole, eller om en vil ta et såkalte fagbrev. Et fagbrev gir deg kompetanse til å for eksempel være elektriker eller til å være bilmekaniker, det er mange forskjellige muligheter, også helsearbeidere kan ta et fagbrev. Så hva du få fagbrev i vil selvfølgelig variere utefra hvilken retning du velger. Men jeg tenkte vi først kunne starte med studieretningen, altså den retningen du velger når du vil ta høyere utdannelse.

Så denne retningen heter “studiespesialisering,” og varer i tre år. Så i første året så har en egentlig mest generelle fag, altså type fellesfag som absolutt alle må gjøre. Og det er naturfag, det er engelsk, det er matematikk, og så videre. Men så i andre og tredje klasse spesielt så kan en begynne å velge mer egne fag, som en på en måte spesialiserer seg i. Det kan for eksempel være rettslære, der en lærer mer om rettssystemet i Norge. Og det kan kanskje være mer aktuelt for de som ser for seg inn retning innen juss. For eksempel, hvis en for eksempel vil bli advokat. Ellers så har du óg biologi, for eksempel, kjemi, enda mer matematikk eller spesialisering innen engelsk. Du kan ta mer spansk, du kan ta mer historie, selv om historie óg er et fellesfag, som alle må gjøre, så finnes det óg spesialretninger innenfor historie eller samfunnsvitenskap som det er mulig å ta. Det som er greit å vite her er at noen studier krever noe som heter spesiell studiekompetanse. Spesiell studiekompetanse betyr realfagene, og realfagene er altså matematikk, kjemi, fysikk, biologi og noe som heter geofag.

Dette er altså de mer naturvitenskapelige fagene. For eksempel så krever ingeniørstudiet at du tar såkalt spesiell studiekompetanse, og for ingeniører så må du ha de to vanskeligste mattefagene og du må også ha, jeg lurer på om det er to fysikkfag i tillegg. Og for eksempel medisin, så må du ha ett av de vanskeligere mattefagene, i tillegg til kjemi én og to, altså to kjemifag, og ett fysikkfag. Men det er ikke alle studier som krever at du har såkalte spesiell studiekompetanse. For eksempel så krever ikke sykepleier at du har spesiell studiekompetanse. Og det har heller ikke jus eller samfunnsvitenskap, språk, altså det er mye som ikke krever noen spesielle form for fagkombinasjon. Men det er altså noen som gjør det. I tillegg så er det noen retninger innenfor akademia som krever at du har en viss karakter for å komme inn. For eksempel så krever lærerstudiet at du har minst 3-er i norsk og at du har minst 4-er i ett av de lettere mattefagene, eller at du tok ett av de vanskeligere mattefagene.

Hvis vi går over fra å se på de som tar et studie som gir deg muligheten til å studere videre, til å se på de som tar en mer praktiske videregående. Så er dette litt mer komplisert, fordi det er rett og slett så mange retninger du kan velge. Hvis du vil for eksempel bli tømrer, altså for eksempel lage hus, så tar du én retning. Men hvis du vil ta noe innenfor elektriker, så tar du en annen retning. Og her er det også litt sånn at man kan spesialisere seg innenfor sine retninger, litt sånn som studiespesialiserende. Og da velger du en retning som du vil se mer på, altså spesialisere deg innenfor og ta fagbrev i. For eksempel så skal en være elektriker som tar fagbrev i strømkretser. Det som er felles for fagbrevene er at de består av to år med skolegang, altså der du sitter på skolebenken, du har fag som både er knyttet til studiet ditt, altså elektro for eksempel, elektrofag. I tillegg til at du har mer fellesfag som er alle har, sånn som for eksempel norsk, matte, engelsk, naturfag og så videre.

Etter disse to årene så går en inn i det som heter lære. Altså en går til en bedrift og jobber i denne bedriften. Og da er det en i denne bedriften som har ansvar for de som heter lærlingene, altså de som skal lære. Og da hender det om å faktisk jobbe og å faktisk lære ut ifra praksis. Og dette kan være ganske krevende for mange, det er jo unge folk som kommer til arbeidsplassene. De har kanskje ikke så mye arbeidserfaring fra før av, og de blir altså satt i en vanlig arbeidsdag, som type 17 og 18-åringer. Så det kan være krevende for mange, men det er óg en spennende mulighet, og spesielt for mange som kanskje ikke er så glade i skolen, så kan det være fint å på en måte komme litt tidligere ut av et ganske teoretisk skolesystem. Og da får de mulighet til å få lære av å gjøre. Etter to år i lære så tar de et såkalte fagbrev. Et fagbrev er en slags prøve, der de får en oppgave som er relevant med tanke på hva de har studert. Så for eksempel for en tømrer så kan det være å sette opp en byggkonstruksjon, og så skal de skrive en rapport om det etterpå, og så får de godkjent eller ikke godkjent på denne her fagprøven. Hvis de får godkjent, så er de altså ferdig utdannet og kan gå ut i vanlig jobb.

Så det var en kort introduksjon til skolesystemet i Norge. Det er kanskje litt annerledes enn andre land, men jeg tenkte å bare kort nå oppsummere skolesystemet. Så du har altså 13 år med skole, som er delt inn i barneskole, første til sjuende klasse, som er altså de yngste elevene. Og dette er jo altså unger, så det handler mye om å lære, men også om å lære sosiale normer og bli kjent med andre elever på samme alder, hvordan man oppfører seg, og også det er veldig viktig å klare å lese, lese er kjempeviktig, regne. Lese og regne er på en måte de viktigste tingene. Det er på en måte barneskolens hovedoppgaven med å oppdage om elever har læringsvansker, om de har dysleksi eller andre på en måte utfordringer. Så er det på en måte barneskolen som har hovedansvar for å plukke dette opp, oppdage det. Og så er det ungdomsskolen som er en tid for store endringer og her er det også faktisk ganske mange som finner ut at de for eksempel har ADHD eller lignende utfordringer, kan en si. Men det er også en tid for vekst og det er mange som finne nye nettverk for nye venner og kanskje også nye problemstillinger, og har masse hormoner.

Så det er i videregående der en endelig bestemmer hva en vil velge om en vil ta studere videre eller om en vil ta et fagbrev. Det som også er viktig å si med videregående er at dette er første gang karakterer begynner å bety noe. Og det gjelder spesielt for de som går studiespesialiserende, altså de som vil studere videre. I Norge så er det karakterene som bestemmer alt, om du kommer inn på et studie eller om du ikke kommer inn. I Norge så skriver du altså ikke et motivasjonsbrev for å komme inn på et universitet. Du regner opp snittet av karakterene som du har fått i løpet av skolen og det er både de karakterene som du har fått i faget etter et helt år og at du er ferdig med faget, i tillegg til eksamenskarakterene. Og det er kanskje vanlig å ha seks eksamenskarakterer fra videregående. Dette blir altså summert opp til et tall, og dette tallet bestemmer altså om du kommer inn på et studie eller om du ikke kommer inn på et studie. Og da konkurrerer du med skoleelever fra hele Norge, og de som har høyeste karakterer, de kommer inn.

Men for å gjøre systemet litt vanskeligere, så er det mulig å få såkalte ekstrapoeng. Disse ekstrapoengene er en måte å få flere elever til å ta visse fag. For eksempel så får du ekstrapoeng for å ta realfagene. Det vil si at du får ekstrapoeng for å ta fysikk, kjemi, matte og så videre. Dette er poeng som blir lagt på snittet ditt. Karaktersystemet i Norge går fra 1, som er det dårligste, til 6, som er det beste. For eksempel hvis du får 4,5 i snitt, som er en ganske bra karakter, og du tok mange realfag, så kan du for eksempel komme opp til 4,9 i snitt. Bare med å ha tatt flere realfag. I tillegg til realfag så gir også påbygging i språkfag ekstrapoeng. Hvis du tok enda mer spansk eller fransk eller tysk, så får du ekstrapoeng på like linje som realfagene.

Det som også er viktig å poengtere er at de som tar fagbrev kan velge å i plassen for å gå ut i lære etter to år, å ta et påbyggingsår. Det vil si at de tar 3 år med teoretisk skole, i plassen for 2. Dette påbyggingsåret vil gjør de generelle studiekompetanse, altså de kunne studere. Dette er en måte å åpne opp muligheten for å studere også for de som først valgte et fagbrev. Grunnen til det er jo at folk velger en studieretning når de er veldig unge, så det er jo veldig greit at om noen angrer eller har lyst til å ha muligheten til å studere videre, så er det en mulighet i Norge, selv om en har valgt å ta et fagbrev i starten.

96 – Skulesystemet i Noreg (1) 96 – Das Schulsystem in Norwegen (1) 96 – The school system in Norway (1) 96 – Le système scolaire en Norvège (1) 96 – System szkolnictwa w Norwegii (1) 96 – O sistema escolar na Noruega (1) 96 – Школьная система в Норвегии (1) 96 – Шкільна система в Норвегії (1)

**TUSEN TAKK til Madsen Sparler som har tatt seg tid til å transkribere episoden. Teksten finner dere under. **

Heihei, velkommen til en ny episode av podcasten. I denne episoden så tenkte jeg at vi kunne snakke litt om det norske skolesystemet. Før vi gjøre det vil jeg bare minner dere på at dere kan støtte podcasten på Patreon og det setter jeg veldig pris på. Before we do that, I just want to remind you that you can support the podcast on Patreon and I really appreciate that. Ellers, så vil jeg også bare si at her i Chile er det litt travelt for tida, så beklager for at det ikke kom så mange episoder i det siste. Otherwise, I also just want to say that here in Chile it's a bit busy at the moment, so sorry that there haven't been so many episodes lately. Men så vet dere hvorfor: det har rett og slett vært litt travelt her. Men nå så går vi rett over til episoden.

Det norske skolesystemet består av 13 år med skolegang. Dette løpet har jeg vært igjennom selv, så jeg har masse personlig erfaring fra det norske skolesystemet. I have been through this race myself, so I have a lot of personal experience from the Norwegian school system. Så jeg tenkte bare å snakke litt utefra mine erfaringer og bare litt generelt om hvordan det norske skolesystemet er oppbygd. So I just thought I'd talk a little from outside my experiences and just a little in general about how the Norwegian school system is structured. Bu yüzden biraz deneyimlerimin dışından ve biraz da genel olarak Norveç okul sisteminin nasıl yapılandırıldığı hakkında konuşayım diye düşündüm. Så la oss begynne med hvordan det er bygd opp, det norske skolesystemet. 13 år er delt inn i tre hovedskoler. Første er barneskolen, som går fra første klasse til sjuende klasse. Altså, første, andre, tredje, fjerde klasse. Så en begynner på skolen når man er fem eller seks år i Norge. So you start school when you are five or six years old in Norway. Det går litt an på når på året en fyller året. It depends somewhat on when in the year one turns one. Bu biraz da kişinin yıl içinde ne zaman birine dönüştüğüne bağlıdır. Fordi skolen begynner på høstsemesteret og avslutter på sommeren, så barneskolen varer altså i sju år. Because the school starts in the autumn term and ends in the summer, primary school therefore lasts for seven years. Fra første klasse til sjuende klasse. From first grade to seventh grade.

Etter barneskolen så har en ungdomsskolen. Ungdomsskolen er for de litt eldre elevene, altså åttende til tiende klasse. Junior school is for the slightly older students, i.e. eighth to tenth grade. Og det blir sånn cirka 13 år til 16 år. And it will be around 13 years to 16 years. Her har jeg personlig erfaring både fra at jeg gikk på ungdomsskolen og at jeg har undervist på ungdomsskolen. I have personal experience here, both from my time at secondary school and from teaching at secondary school. Og det jeg kan si er at på ungdomsskolen så er det mye hormoner. And what I can say is that in secondary school there are a lot of hormones. Det er mye som skjer i disse her kroppene, i sinn og i mental utvikling. There is a lot going on in these bodies, in minds and in mental development. Så det kan være en krevende periode men det er jo óg en spennende periode, der det er mye som skjer, og det merker en jo virkelig óg på elevene, altså puberteten tar jo skikkelig hold i denne perioden. So it can be a demanding period, but it is also an exciting period, where a lot happens, and it really takes a toll on the students, so puberty really takes hold during this period. Bu yüzden zorlu bir dönem olabilir ama aynı zamanda heyecan verici bir dönemdir, pek çok şey gerçekleşir ve öğrenciler üzerinde gerçekten olumsuz bir etki yaratır, dolayısıyla ergenlik bu dönemde gerçekten etkisini gösterir. Og det er jo store forskjeller mellom elevene, noe som kan være litt krevende for mange. And there are big differences between the students, which can be a bit demanding for many. For eksempel, så merker en veldig store forskjell på åttende klasse, altså 13-åringer, og på tiende klasse, som er 16-åringer. For example, there is a very big difference between eighth grade, i.e. 13-year-olds, and tenth grade, which are 16-year-olds.

Etter dette så har vi også videregåendeskole. After this, we also have upper secondary school. På videregående så har en plutselig muligheten til å velge litt mer hvilken linje en vil ta i forhold til hvilken retning en vil velge, altså hva en har lyst til å jobbe med senere i livet. At upper secondary school, you suddenly have the opportunity to choose a little more which line you want to take in relation to which direction you want to choose, i.e. what you want to work with later in life. En har på en måte valget om en vil ta høyere utdannelse på et universitet eller en høyskole, eller om en vil ta et såkalte fagbrev. In a way, you have the choice of whether you want to take higher education at a university or college, or whether you want to take a so-called vocational certificate. Et fagbrev gir deg kompetanse til å for eksempel være elektriker eller til å være bilmekaniker, det er mange forskjellige muligheter, også helsearbeidere kan ta et fagbrev. A vocational certificate gives you competence to, for example, be an electrician or to be a car mechanic, there are many different possibilities, health workers can also take a vocational certificate. Så hva du få fagbrev i vil selvfølgelig variere utefra hvilken retning du velger. So what you get a certificate in will of course vary depending on which direction you choose. Men jeg tenkte vi først kunne starte med studieretningen, altså den retningen du velger når du vil ta høyere utdannelse. But I thought we could first start with the field of study, i.e. the field you choose when you want to take higher education.

Så denne retningen heter “studiespesialisering,” og varer i tre år. Så i første året så har en egentlig mest generelle fag, altså type fellesfag som absolutt alle må gjøre. So in the first year, one actually has the most general subject, i.e. the type of joint subject that absolutely everyone has to do. Og det er naturfag, det er engelsk, det er matematikk, og så videre. And there's science, there's English, there's math, and so on. Men så i andre og tredje klasse spesielt så kan en begynne å velge mer egne fag, som en på en måte spesialiserer seg i. Det kan for eksempel være rettslære, der en lærer mer om rettssystemet i Norge. But then in second and third year in particular, you can start to choose more of your own subjects, in which you sort of specialize. It can be, for example, jurisprudence, where you learn more about the legal system in Norway. Ancak özellikle ikinci ve üçüncü yıllarda, bir bakıma uzmanlaştığınız kendi konularınızı daha fazla seçmeye başlayabilirsiniz. Bu, örneğin, Norveç'teki hukuk sistemi hakkında daha fazla şey öğreneceğiniz içtihat olabilir. Og det kan kanskje være mer aktuelt for de som ser for seg inn retning innen juss. And it may perhaps be more relevant for those who envisage a career in law. Ve belki de hukuk alanında kariyer yapmayı düşünenler için daha uygun olabilir. For eksempel, hvis en for eksempel vil bli advokat. For example, if one wants to become a lawyer. Örneğin bir kişi avukat olmak istiyorsa. Ellers så har du óg biologi, for eksempel, kjemi, enda mer matematikk eller spesialisering innen engelsk. Otherwise, you also have biology, for example, chemistry, even more mathematics or specialization in English. Du kan ta mer spansk, du kan ta mer historie, selv om historie óg er et fellesfag, som alle må gjøre, så finnes det óg spesialretninger innenfor historie eller samfunnsvitenskap som det er mulig å ta. You can take more Spanish, you can take more history, although history is also a common subject, which everyone has to do, there are also special courses within history or social science that it is possible to take. Det som er greit å vite her er at noen studier krever noe som heter spesiell studiekompetanse. What is good to know here is that some studies require something called special study skills. Spesiell studiekompetanse betyr realfagene, og realfagene er altså matematikk, kjemi, fysikk, biologi og noe som heter geofag.

Dette er altså de mer naturvitenskapelige fagene. These are the more scientific subjects. For eksempel så krever ingeniørstudiet at du tar såkalt spesiell studiekompetanse, og for ingeniører så må du ha de to vanskeligste mattefagene og du må også ha, jeg lurer på om det er to fysikkfag i tillegg. For example, the engineering degree requires you to take so-called special study skills, and for engineers you must have the two most difficult maths subjects and you must also have, I wonder if there are two physics subjects in addition. Og for eksempel medisin, så må du ha ett av de vanskeligere mattefagene, i tillegg til kjemi én og to, altså to kjemifag, og ett fysikkfag. And for example medicine, you must have one of the more difficult maths subjects, in addition to chemistry one and two, i.e. two chemistry subjects, and one physics subject. Men det er ikke alle studier som krever at du har såkalte spesiell studiekompetanse. But not all studies require you to have so-called special study skills. For eksempel så krever ikke sykepleier at du har spesiell studiekompetanse. For example, nursing does not require you to have special academic qualifications. Og det har heller ikke jus eller samfunnsvitenskap, språk, altså det er mye som ikke krever noen spesielle form for fagkombinasjon. And it also doesn't have law or social sciences, languages, so there's a lot that doesn't require any special kind of subject combination. Men det er altså noen som gjør det. But there are some who do. I tillegg så er det noen retninger innenfor akademia som krever at du har en viss karakter for å komme inn. In addition, there are some areas within academia that require you to have a certain grade to enter. For eksempel så krever lærerstudiet at du har minst 3-er i norsk og at du har minst 4-er i ett av de lettere mattefagene, eller at du tok ett av de vanskeligere mattefagene. For example, the teacher's course requires that you have at least 3s in Norwegian and that you have at least 4s in one of the easier maths subjects, or that you took one of the more difficult maths subjects.

Hvis vi går over fra å se på de som tar et studie som gir deg muligheten til å studere videre, til å se på de som tar en mer praktiske videregående. If we switch from looking at those who take a course that gives you the opportunity to study further, to looking at those who take a more practical upper secondary school. Så er dette litt mer komplisert, fordi det er rett og slett så mange retninger du kan velge. Then this is a bit more complicated, because there are simply so many directions you can choose. Hvis du vil for eksempel bli tømrer, altså for eksempel lage hus, så tar du én retning. For example, if you want to become a carpenter, i.e. build a house, then you take one direction. Men hvis du vil ta noe innenfor elektriker, så tar du en annen retning. Og her er det også litt sånn at man kan spesialisere seg innenfor sine retninger, litt sånn som studiespesialiserende. And here it is also a little like that you can specialize within your fields, a little like a study specialist. Og da velger du en retning som du vil se mer på, altså spesialisere deg innenfor og ta fagbrev i. For eksempel så skal en være elektriker som tar fagbrev i strømkretser. And then you choose a direction that you want to look into more, i.e. specialize in it and take a diploma in it. For example, you should be an electrician who takes a diploma in electrical circuits. Det som er felles for fagbrevene er at de består av to år med skolegang, altså der du sitter på skolebenken, du har fag som både er knyttet til studiet ditt, altså elektro for eksempel, elektrofag. What the vocational certificates have in common is that they consist of two years of schooling, i.e. where you sit on the school bench, you have subjects that are both linked to your studies, ie electricity for example, electrical subjects. I tillegg til at du har mer fellesfag som er alle har, sånn som for eksempel norsk, matte, engelsk, naturfag og så videre. In addition to the fact that you have more common subjects that everyone has, such as Norwegian, maths, English, science and so on.

Etter disse to årene så går en inn i det som heter lære. After these two years, one enters what is called learning. Altså en går til en bedrift og jobber i denne bedriften. In other words, you go to a company and work in this company. Og da er det en i denne bedriften som har ansvar for de som heter lærlingene, altså de som skal lære. And then there is someone in this company who is responsible for those called the apprentices, i.e. those who will learn. Og da hender det om å faktisk jobbe og å faktisk lære ut ifra praksis. And then it happens to actually work and to actually learn from practice. Og dette kan være ganske krevende for mange, det er jo unge folk som kommer til arbeidsplassene. And this can be quite demanding for many, as it is young people who come to the workplace. De har kanskje ikke så mye arbeidserfaring fra før av, og de blir altså satt i en vanlig arbeidsdag, som type 17 og 18-åringer. They may not have much previous work experience, and they are thus put into a normal working day, like 17 and 18-year-olds. Så det kan være krevende for mange, men det er óg en spennende mulighet, og spesielt for mange som kanskje ikke er så glade i skolen, så kan det være fint å på en måte komme litt tidligere ut av et ganske teoretisk skolesystem. So it can be demanding for many, but it is also an exciting opportunity, and especially for many who may not be so happy at school, it can be nice to, in a way, get out of a rather theoretical school system a little earlier. Og da får de mulighet til å få lære av å gjøre. And then they get the opportunity to learn by doing. Etter to år i lære så tar de et såkalte fagbrev. After two years of apprenticeship, they take a so-called vocational certificate. Et fagbrev er en slags prøve, der de får en oppgave som er relevant med tanke på hva de har studert. A diploma is a kind of test, where they are given a task that is relevant in terms of what they have studied. Så for eksempel for en tømrer så kan det være å sette opp en byggkonstruksjon, og så skal de skrive en rapport om det etterpå, og så får de godkjent eller ikke godkjent på denne her fagprøven. So, for example, for a carpenter, it could be setting up a building structure, and then they have to write a report about it afterwards, and then they get approved or not approved in this professional test. Hvis de får godkjent, så er de altså ferdig utdannet og kan gå ut i vanlig jobb.

Så det var en kort introduksjon til skolesystemet i Norge. Det er kanskje litt annerledes enn andre land, men jeg tenkte å bare kort nå oppsummere skolesystemet. It may be a little different to other countries, but I thought I would just briefly summarize the school system. Så du har altså 13 år med skole, som er delt inn i barneskole, første til sjuende klasse, som er altså de yngste elevene. Og dette er jo altså unger, så det handler mye om å lære, men også om å lære sosiale normer og bli kjent med andre elever på samme alder, hvordan man oppfører seg, og også det er veldig viktig å klare å lese, lese er kjempeviktig, regne. And these are children, so it's a lot about learning, but also about learning social norms and getting to know other students of the same age, how to behave, and it's also very important to be able to read, reading is very important, rain. Lese og regne er på en måte de viktigste tingene. Reading and arithmetic are, in a way, the most important things. Det er på en måte barneskolens hovedoppgaven med å oppdage om elever har læringsvansker, om de har dysleksi eller andre på en måte utfordringer. In a way, it is the primary school's main task to discover whether pupils have learning difficulties, whether they have dyslexia or other challenges in a way. Så er det på en måte barneskolen som har hovedansvar for å plukke dette opp, oppdage det. Og så er det ungdomsskolen som er en tid for store endringer og her er det også faktisk ganske mange som finner ut at de for eksempel har ADHD eller lignende utfordringer, kan en si. And then there is secondary school, which is a time for big changes and here, too, there are actually quite a few who find out that they have, for example, ADHD or similar challenges, one might say. Men det er også en tid for vekst og det er mange som finne nye nettverk for nye venner og kanskje også nye problemstillinger, og har masse hormoner.

Så det er i videregående der en endelig bestemmer hva en vil velge om en vil ta studere videre eller om en vil ta et fagbrev. So it is in upper secondary school where you finally decide what you want to choose, whether you want to study further or whether you want to take a vocational certificate. Det som også er viktig å si med videregående er at dette er første gang karakterer begynner å bety noe. Og det gjelder spesielt for de som går studiespesialiserende, altså de som vil studere videre. And this applies especially to those who are studying specialisations, i.e. those who want to study further. I Norge så er det karakterene som bestemmer alt, om du kommer inn på et studie eller om du ikke kommer inn. In Norway, it is the grades that decide everything, whether you get into a study or not. I Norge så skriver du altså ikke et motivasjonsbrev for å komme inn på et universitet. Du regner opp snittet av karakterene som du har fått i løpet av skolen og det er både de karakterene som du har fått i faget etter et helt år og at du er ferdig med faget, i tillegg til eksamenskarakterene. You calculate the average of the grades you have received during school and that is both the grades you have received in the subject after a whole year and that you have finished the subject, in addition to the exam grades. Og det er kanskje vanlig å ha seks eksamenskarakterer fra videregående. And it is perhaps common to have six exam grades from upper secondary school. Dette blir altså summert opp til et tall, og dette tallet bestemmer altså om du kommer inn på et studie eller om du ikke kommer inn på et studie. This is thus added up to a number, and this number therefore determines whether you are admitted to a study or whether you are not admitted to a study. Og da konkurrerer du med skoleelever fra hele Norge, og de som har høyeste karakterer, de kommer inn.

Men for å gjøre systemet litt vanskeligere, så er det mulig å få såkalte ekstrapoeng. But to make the system a little more difficult, it is possible to get so-called extra points. Disse ekstrapoengene er en måte å få flere elever til å ta visse fag. These extra points are a way to get more students to take certain subjects. For eksempel så får du ekstrapoeng for å ta realfagene. Det vil si at du får ekstrapoeng for å ta fysikk, kjemi, matte og så videre. Dette er poeng som blir lagt på snittet ditt. These are points that are added to your score. Karaktersystemet i Norge går fra 1, som er det dårligste, til 6, som er det beste. For eksempel hvis du får 4,5 i snitt, som er en ganske bra karakter, og du tok mange realfag, så kan du for eksempel komme opp til 4,9 i snitt. For example, if you get 4.5 on average, which is a pretty good grade, and you took a lot of science subjects, you can get up to 4.9 on average, for example. Bare med å ha tatt flere realfag. Only by having taken more science subjects. I tillegg til realfag så gir også påbygging i språkfag ekstrapoeng. In addition to science subjects, additional points in language subjects are also awarded. Hvis du tok enda mer spansk eller fransk eller tysk, så får du ekstrapoeng på like linje som realfagene. If you took even more Spanish or French or German, you get extra points in the same way as the science subjects.

Det som også er viktig å poengtere er at de som tar fagbrev kan velge å i plassen for å gå ut i lære etter to år, å ta et påbyggingsår. What is also important to point out is that those who take a vocational certificate can choose, instead of starting an apprenticeship after two years, to take an additional year. Det vil si at de tar 3 år med teoretisk skole, i plassen for 2. That is, they take 3 years of theoretical school, instead of 2. Dette påbyggingsåret vil gjør de generelle studiekompetanse, altså de kunne studere. This build-up year will give them general study skills, i.e. they will be able to study. Dette er en måte å åpne opp muligheten for å studere også for de som først valgte et fagbrev. This is a way of opening up the possibility of studying also for those who first chose a vocational certificate. Grunnen til det er jo at folk velger en studieretning når de er veldig unge, så det er jo veldig greit at om noen angrer eller har lyst til å ha muligheten til å studere videre, så er det en mulighet i Norge, selv om en har valgt å ta et fagbrev i starten. The reason for that is that people choose a field of study when they are very young, so it is very good that if someone has regrets or wants to have the opportunity to study further, there is an opportunity in Norway, even if you have chose to take a vocational certificate at the start.