×

We gebruiken cookies om LingQ beter te maken. Als u de website bezoekt, gaat u akkoord met onze cookiebeleid.

image

Eventyr For Barn, Hans og Grete – Høytlesing av eventyr for barn

Hans og Grete – Høytlesing av eventyr for barn

Det var en gang to barn som het Hans og Grete.

De bodde sammen med faren og stemoren sin i et lite hus i utkanten av en stor skog.

Faren var vedhogger.

Han hentet ved ute i skogen og solgte den i byen.

Men det tjente han ikke særlig mye penger på.

En dag hadde de ikke råd til kveldsmat, og de måtte gå sultne til sengs.

Faren fikk ikke sove.

«Hva skal vi gjøre?» sa han til sin kone.

«Vi har ikke engang mat til de stakkars barna.»

«Vet du hva?» sa stemoren.

«I morgen tar vi dem med ut i skogen og sier at de skal bli der.

Etterpå går vi to hjem alene.

De klarer ikke å finne veien hjem igjen selv.

Så da må de klare seg på egen hånd.»

«Jeg kan da ikke etterlate dem ute i skogen», sa faren.

«De kan jo bli spist av ville dyr.»

«Er det kanskje bedre om vi sulter i hjel, alle fire?» sa stemoren.

«Ja vel, da», sukket faren.

«Vi er vel nødt til å gjøre det.»

Men Hans og Grete hadde hørt alt hva de hadde sagt.

Grete begynte å gråte, og hun hvisket til Hans: «Bare vi ikke blir spist av ville dyr!»

Hans hysjet på lillesøsteren sin.

«Ikke vær lei deg», sa han.

«Jeg skal nok finne på noe.»

Da det ble natt og alle de andre sov, sto Hans opp og listet seg ut.

Utenfor huset lå det masse hvite småsteiner.

Hans fylte lommene sine med dem og smatt inn igjen.

Tidlig neste morgen ble Hans og Grete vekket av stemoren.

«Opp med dere», sa hun.

«Dere skal bli med ut i skogen og hente ved.»

Så gikk de, alle fire.

På vei gjennom skogen stanset Hans flere ganger og kastet en av de hvite steinene ned på bakken.

Til slutt var de langt inne i skogen.

Faren tente et bål.

«Sitt ned og varm dere», sa stemoren til barna.

«Så går vi og hugger ved.

Når vi er ferdige, kommer vi og henter dere.»

Hans og Grete satte seg ved bålet.

Imens skyndte faren og stemoren seg hjem.

Barna var trøtte etter den lange turen, og sovnet raskt.

Da de våknet igjen, var de fortsatt alene.

Grete begynte å gråte.

«Hvordan skal vi komme oss ut av skogen nå?» spurte hun.

«Det klarer vi lett», sa Hans.

Han tok søsteren i hånden og kikket etter de hvite steinene på bakken.

I måneskinnet viste steinene vei gjennom skogen, og sent om kvelden kom barna hjem til huset sitt.

Men faren og stemoren var fortsatt veldig fattige, og dagen etter måtte alle igjen gå sultne til sengs.

«Vi har bare et halvt brød igjen», sa stemoren til faren.

«Så er det helt slutt på maten.

Barna må bort.» Denne gangen hørte ikke barna hva de sa, så Hans fikk ikke samlet noen steiner.

Om morgenen ble barna vekket.

Begge fikk et stykke brød.

Så gikk de ut i skogen sammen med faren og stemoren.

Hans hadde ikke noen steiner i lommene sine, men Grete visste råd.

Hun delte brødet sitt opp i små biter og kastet smulene ned på bakken.

Denne gangen ble barna ført enda lenger inn i skogen, til et sted de aldri hadde vært før.

Faren tente et bål, og stemoren sa: «Nå må dere sitte her til vi kommer og henter dere.»

Så gikk de.

Hans delte brødet sitt med Grete, for hun hadde ikke mer igjen.

Etterpå skulle de følge sporet av brødsmuler som Grete hadde laget.

Men det kunne de ikke, for fuglene hadde spist hver eneste smule.

«Vi finner nok veien likevel», sa Hans.

Men selv om de gikk hele natten, kom de seg ikke ut av skogen.

Da det ble morgen, hadde de gått seg helt vill.

Plutselig fikk de øye på et hus mellom trærne.

Og for et hus!

Taket var dekket av pannekaker, og vinduene var laget av sukker.

«Her får vi sikkert noe å spise!» sa Grete.

Hans rev en pannekake ned fra taket, og Grete slikket på en vindusrute.

Plutselig gikk døra opp, og en eldgammel kone kom haltende ut.

Hans og Grete ble redde.

Men den gamle nikket til dem og sa: «Kom innenfor, kjære barn.

Så skal vi riktig kose oss.»

Hun tok dem i hånden og gikk inn med dem.

Så fikk de pannekaker med sukker, og melk å drikke.

Etterpå redde hun opp to små senger til dem.

Hans og Grete var lykkelige.

Men den gamle kona var ikke snill i det hele tatt.

Hun bare lot som.

Tidlig neste morgen, mens barna fortsatt sov, sto hun opp.

«De ser så deilige ut!» sa hun og slikket seg rundt munnen.

«Nå blir det snart fest.»

Så slepte hun Hans ut til et lite skur og låste ham inne bak et solid gitter.

Han ropte og skrek, men heksa brydde seg ikke.

Etterpå rusket hun i Grete og sa: «Opp med deg, din dovne jentunge!

Nå skal du lage mat til broren din.

Han skal fetes opp.

Når han er god og rund, skal jeg spise ham.»

Grete ble forferdet.

Men hun var nødt til å gjøre som heksa sa.

Hver morgen gikk heksa ut til buret og sa: «Stikk fingeren ut mellom sprinklene, så jeg kan se om du er fet nok.»

Men Hans var smart.

I stedet for fingeren stakk han et avgnagd kyllinglår ut mellom sprinklene.

Heksa så ikke særlig godt, og derfor trodde hun det var pekefingeren hans.

Hun kjente på den og ble overrasket over at han fortsatt var så tynn.

Til slutt orket ikke heksa å vente mer.

«Grete!» ropte hun.

«Fyll den store gryta med vann.

Nå skal broren din kokes, uansett om han er fet eller ikke.

Imens kan vi to bake brød.»

«Bare vi aldri hadde kommet hit», jamret Grete.

«Hold opp med den sutringen!» hveste heksa.

Og Grete måtte hente vann.

Imens tente heksa opp i den store bakerovnen sin, så den ble glovarm.

Så hentet hun Grete, og sa: «Se om ovnen er varm nok.»

Det sa heksa bare for å narre henne.

Hun hadde tenkt å dytte Grete inn i ovnen, sånn at hun ble stekt.

Men Grete gjettet hva heksa hadde planlagt.

«Jeg vet ikke hvordan man gjør det», sa hun.

«Hvordan ser man om ovnen er varm?»

«Så dum du er!» sa heksa.

«Du skal bare stille deg rett foran ovnen og kikke inn.

Jeg skal vise deg.» Heksa åpnet ovnsdøra og kikket inn.

I det samme ga Grete henne en ordentlig dytt i baken, så heksa for hodestups inn i ovnen.

Grete smekket igjen ovnsdøra, og i neste øyeblikk var heksa brent helt opp.

Grete løp bort til Hans og åpnet gitteret.

«Vi er reddet!» sa hun.

«Heksa er død.»

Hans ga henne en stor klem.

Så gikk de inn i huset til heksa og fant alle skattene hun hadde gjemt.

Hans proppet lommene fulle av diamanter, og Grete tok alle de perlene hun kunne bære.

«Nå må vi prøve å komme oss ut av hekseskogen», sa Hans.

De gikk lenge og vel.

Til slutt fikk de øye på sitt eget hus i det fjerne, og løp resten av veien hjem.

Faren og stemoren ble glade for å se dem igjen.

De hadde vært lei seg helt siden de forlot Hans og Grete ute i skogen.

Men nå fikk de barna sine tilbake.

«Se hva vi har med!» sa Grete.

Hun helte alle perlene ut på gulvet, og Hans tømte lommene sine for diamanter.

Nå hadde de nok penger, og de levde trygt og godt, alle fire.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Hans og Grete – Høytlesing av eventyr for barn ||Гретель|||сказка|| Jan||||||| Hänsel und Gretel – Vorlesen von Märchen für Kinder Hansel and Gretel - Reading aloud fairy tales for children Hansel y Gretel - Lectura en voz alta de cuentos de hadas para niños Hansel et Gretel - Lire à haute voix des contes de fées pour les enfants ヘンゼルとグレーテル - 子供向けのおとぎ話を読み聞かせ João e Maria - Lendo em voz alta contos de fadas para crianças Гензель и Гретель - Чтение вслух сказок для детей Hansel ve Gretel - Çocuklar için yüksek sesle masal okumak

Det var en gang to barn som het Hans og Grete. |||однажды||||||| Bir zamanlar Hansel ve Gretel adında iki çocuk varmış.

De bodde sammen med faren og stemoren sin i et lite hus i utkanten av en stor skog. ||||отцом||мачеха|||||||на краю|||| |||||||||||||the outskirts|||| ||||||||||||||||duży| They lived with their father and stepmother in a small house on the outskirts of a large forest. Babaları ve üvey anneleriyle birlikte büyük bir ormanın kenarında küçük bir evde yaşıyorlardı.

Faren var vedhogger. ||дровосек ||woodcutter ||drwalem The father was a woodcutter. Babası oduncuydu.

Han hentet ved ute i skogen og solgte den i byen. |||на улице||лесу||продал||| He collected firewood in the forest and sold it in the city. Ormandan yakacak odun toplayıp kasabada sattı.

Men det tjente han ikke særlig mye penger på. ||заработал|||особенно||| |na tym|zarabiał|||szczególnie||| But he didn't make much money from it.

En dag hadde de ikke råd til kveldsmat, og de måtte gå sultne til sengs. |||||||||||iść|głodni|do|łóżka One day they could not afford supper and had to go to bed hungry. 어느 날 그들은 저녁을 먹을 여유가 없어서 배고픈 상태로 잠자리에 들어야 했습니다.

Faren fikk ikke sove. |mógł|| The father could not sleep.

«Hva skal vi gjøre?» sa han til sin kone. ||||||||wife "What should we do?" he said to his wife.

«Vi har ikke engang mat til de stakkars barna.» |||||||poor| |||nawet||||biedne| "We don't even have food for the poor children." "가난한 아이들을 위한 음식조차 없습니다."

«Vet du hva?» sa stemoren. ||||macocha “Do you know what?” said the stepmother. "그거 알아요?" 계모가 말했다.

«I morgen tar vi dem med ut i skogen og sier at de skal bli der. “Tomorrow we will take them out into the forest and tell them to stay there.

Etterpå går vi to hjem alene. Afterwards, we will go home alone.”

De klarer ikke å finne veien hjem igjen selv. They won't be able to find their way home by themselves.

Så da må de klare seg på egen hånd.» |||||||own| |||||||własnej|ręce So they must manage on their own.

«Jeg kan da ikke etterlate dem ute i skogen», sa faren. ||||оставить|||||| ||||zostawić|||||| I can't just leave them out in the woods, said the father.

«De kan jo bli spist av ville dyr.» ||przecież||zjedzony||dzikich|zwierzęta They could get eaten by wild animals.

«Er det kanskje bedre om vi sulter i hjel, alle fire?» sa stemoren. ||||||умрём с гол|||||| "Is it perhaps better if we starve to death, all four of us?" said the stepmother.

«Ja vel, da», sukket faren. |||вздохнул| |||sighed| "Well, then," sighed the father.

«Vi er vel nødt til å gjøre det.» мы||||||| "I guess we'll have to."

Men Hans og Grete hadde hørt alt hva de hadde sagt. But Hans and Grete had heard everything they had said.

Grete begynte å gråte, og hun hvisket til Hans: «Bare vi ikke blir spist av ville dyr!» |||плакать||||||||||||| |||cry|||whispered|||||||||| |||||||||||||||dzikich| Grete began to cry, and she whispered to Hans: "I hope we don't get eaten by wild animals!"

Hans hysjet på lillesøsteren sin. |шипел на||младшую сестру| |shushed||| Hans shushed his little sister.

«Ikke vær lei deg», sa han. "Don't be sad," he said. "슬퍼하지 마세요"라고 그는 말했다.

«Jeg skal nok finne på noe.» "I'll probably come up with something."

Da det ble natt og alle de andre sov, sto Hans opp og listet seg ut. |||||||||||||прошёл тихо|| |||||||||||||crept|| When it was night and everyone else was asleep, Hans got up and slipped out. 밤이 되어 모두가 잠들었을 때, 한스는 일어나서 빠져나갔습니다.

Utenfor huset lå det masse hvite småsteiner. ||||||маленькие камни ||||||small white stones Outside the house there were lots of white pebbles.

Hans fylte lommene sine med dem og smatt inn igjen. |наполнил|карманы||||||| ||his pockets|||||smacked|| Hans stuffed his pockets with them and slipped back inside. 한스는 그것을 주머니에 채우고 다시 안으로 들어갔다.

Tidlig neste morgen ble Hans og Grete vekket av stemoren. Early the next morning, Hansel and Gretel were woken up by their stepmother. 다음날 아침 일찍, 헨젤과 그레텔은 계모의 손에 잠에서 깨어났습니다.

«Opp med dere», sa hun.

«Dere skal bli med ut i skogen og hente ved.» „Du wirst mit mir in den Wald gehen und Feuerholz holen.“

Så gikk de, alle fire.

På vei gjennom skogen stanset Hans flere ganger og kastet en av de hvite steinene ned på bakken. ||||||||||||||the white stones||| On his way through the forest, Hans stopped several times and threw one of the white stones onto the ground.

Til slutt var de langt inne i skogen. Endlich waren sie tief im Wald. At last they were deep in the forest.

Faren tente et bål. |разжигал огонь|| The father lit a fire.

«Sitt ned og varm dere», sa stemoren til barna.

«Så går vi og hugger ved. ||||рубим| "Then we go and chop wood.

Når vi er ferdige, kommer vi og henter dere.»

Hans og Grete satte seg ved bålet. ||||||костре

Imens skyndte faren og stemoren seg hjem. |поспешили||||| Meanwhile, the father and stepmother hurried home.

Barna var trøtte etter den lange turen, og sovnet raskt.

Da de våknet igjen, var de fortsatt alene.

Grete begynte å gråte.

«Hvordan skal vi komme oss ut av skogen nå?» spurte hun.

«Det klarer vi lett», sa Hans. "We can easily do that," said Hans.

Han tok søsteren i hånden og kikket etter de hvite steinene på bakken. ||||за руку||смотрел|||||| ||||||looked||||||

I måneskinnet viste steinene vei gjennom skogen, og sent om kvelden kom barna hjem til huset sitt. |лунном свете||||||||||||||| In the moonlight, the stones showed the way through the forest, and late in the evening the children returned to their house. 달빛 속에 돌들이 숲 사이로 길을 비춰주었고, 저녁 늦게 아이들은 집으로 돌아왔습니다.

Men faren og stemoren var fortsatt veldig fattige, og dagen etter måtte alle igjen gå sultne til sengs. But the father and stepmother were still very poor, and the next day everyone had to go to bed hungry again.

«Vi har bare et halvt brød igjen», sa stemoren til faren.

«Så er det helt slutt på maten.

Barna må bort.» Denne gangen hørte ikke barna hva de sa, så Hans fikk ikke samlet noen steiner. |||||||||||||||собрать|| The children must go.” This time the children didn't hear what they said, so Hans didn't get to collect any stones.

Om morgenen ble barna vekket. In the morning the children were awakened.

Begge fikk et stykke brød.

Så gikk de ut i skogen sammen med faren og stemoren.

Hans hadde ikke noen steiner i lommene sine, men Grete visste råd. ||||||||||knew what|advice Hans didn't have any stones in his pockets, but Grete knew what to do. 한스는 주머니에 돌 하나도 갖고 있지 않았지만 그레테는 무엇을 해야 할지 알고 있었습니다.

Hun delte brødet sitt opp i små biter og kastet smulene ned på bakken. |разделила||||||кусочки|||крошки||| ||||||||||the crumbs||| She broke her bread into small pieces and threw the crumbs on the ground.

Denne gangen ble barna ført enda lenger inn i skogen, til et sted de aldri hadde vært før. ||||вели||||||||||||| This time the children were taken even further into the forest, to a place they had never been before.

Faren tente et bål, og stemoren sa: «Nå må dere sitte her til vi kommer og henter dere.» The father lit a fire, and the stepmother said: "Now you must sit here until we come and get you."

Så gikk de.

Hans delte brødet sitt med Grete, for hun hadde ikke mer igjen.

Etterpå skulle de følge sporet av brødsmuler som Grete hadde laget. |||следовать|следу||крошки хлеба|||| Afterwards, they had to follow the trail of breadcrumbs that Grete had made. 그 후 그들은 그레테가 만든 빵가루의 흔적을 따라가게 되었습니다.

Men det kunne de ikke, for fuglene hadde spist hver eneste smule. |||||||||||крошки But they couldn't, because the birds had eaten every morsel.

«Vi finner nok veien likevel», sa Hans. "어쨌든 우리는 방법을 찾을 거예요." 한스가 말했습니다.

Men selv om de gikk hele natten, kom de seg ikke ut av skogen.

Da det ble morgen, hadde de gått seg helt vill. When morning came, they had lost their way. 아침이 되자 그들은 길을 잃었습니다.

Plutselig fikk de øye på et hus mellom trærne.

Og for et hus! Und was für ein Haus!

Taket var dekket av pannekaker, og vinduene var laget av sukker. ||покрыто пан||||окна|||| The roof was covered in pancakes, and the windows were made of sugar.

«Her får vi sikkert noe å spise!» sa Grete. "We'll surely get something to eat here!" said Grete.

Hans rev en pannekake ned fra taket, og Grete slikket på en vindusrute. |||||||||лизала|||оконное стекло ||||||||||||window pane 한스는 천장에 붙은 팬케이크를 찢었고, 그레테는 유리창을 핥았습니다.

Plutselig gikk døra opp, og en eldgammel kone kom haltende ut. ||||||древняя|||хромая| ||||||ancient old|||limping| Suddenly the door opened, and an ancient woman limped out. 갑자기 문이 열리더니 한 늙은 여자가 절뚝거리며 나왔습니다.

Hans og Grete ble redde.

Men den gamle nikket til dem og sa: «Kom innenfor, kjære barn. |||кивнул|||||||| 그러나 노인은 그들에게 고개를 끄덕이며 이렇게 말했습니다. “자녀들아, 들어오시오.

Så skal vi riktig kose oss.» 그러면 우리는 정말 즐거운 시간을 보낼 수 있을 것입니다."

Hun tok dem i hånden og gikk inn med dem.

Så fikk de pannekaker med sukker, og melk å drikke.

Etterpå redde hun opp to små senger til dem. Afterwards she prepared two small beds for them. 그 후에 그녀는 그들을 위해 작은 침대 두 개를 만들어 주었습니다.

Hans og Grete var lykkelige. ||||счастливы

Men den gamle kona var ikke snill i det hele tatt. But the old wife was not kind at all. 하지만 그 늙은 아내는 전혀 친절하지 않았습니다.

Hun bare lot som. She just pretended. 그녀는 단지 척했습니다.

Tidlig neste morgen, mens barna fortsatt sov, sto hun opp.

«De ser så deilige ut!» sa hun og slikket seg rundt munnen. "They look so delicious!" she said, licking around her mouth.

«Nå blir det snart fest.» "이제 곧 파티가 열릴 거야."

Så slepte hun Hans ut til et lite skur og låste ham inne bak et solid gitter. |вытолкнула|||||||склад||закрыла|||||крепкая|решетке ||||||||shed||||||||grate Then she dragged Hans out to a small shed and locked him behind a solid grate. 그런 다음 그녀는 한스를 작은 창고로 끌고 가서 단단한 창살 뒤에 가두었습니다.

Han ropte og skrek, men heksa brydde seg ikke. |||||ведьма||| He shouted and screamed, but the witch didn't care.

Etterpå rusket hun i Grete og sa: «Opp med deg, din dovne jentunge! |потрясла||||||||||ленивая|девчонка |||||||||||lazy| Afterwards she shook Grete and said: "Up with you, you lazy little girl! 그 후 그녀는 그레테를 흔들며 이렇게 말했습니다. "힘내라, 이 게으른 소녀야!

Nå skal du lage mat til broren din. Now you are going to cook for your brother.

Han skal fetes opp. ||набирать вес| He must be fattened up.

Når han er god og rund, skal jeg spise ham.» When he's good and round, I'll eat him."

Grete ble forferdet. ||в ужасе ||horrified Grete was horrified. 그레테는 겁에 질렸습니다.

Men hun var nødt til å gjøre som heksa sa. But she had to do as the witch said.

Hver morgen gikk heksa ut til buret og sa: «Stikk fingeren ut mellom sprinklene, så jeg kan se om du er fet nok.» ||||||клетке|||вставь||||решётке||||||||| Every morning the witch went out to the cage and said: "Put your finger out between the sprinklers, so I can see if you are fat enough." 매일 아침 마녀는 우리로 나가서 이렇게 말했습니다. "스프링클러 사이에 손가락을 넣어보세요. 그러면 당신이 충분히 뚱뚱한지 확인할 수 있습니다."

Men Hans var smart.

I stedet for fingeren stakk han et avgnagd kyllinglår ut mellom sprinklene. он|||||||обглоданная|куриная нога||| |||||||gnawed|chicken leg||| Instead of his finger, he stuck a gnawed chicken leg out between the sprinkles. 그는 손가락 대신 스프링클러 사이에 갉아먹힌 닭다리를 집어넣었습니다.

Heksa så ikke særlig godt, og derfor trodde hun det var pekefingeren hans. |||||||||||указательный палец| The witch couldn't see very well, and so she thought it was his index finger.

Hun kjente på den og ble overrasket over at han fortsatt var så tynn. She felt it and was surprised that he was still so thin.

Til slutt orket ikke heksa å vente mer. Finally, the witch couldn't wait any longer.

«Grete!» ropte hun.

«Fyll den store gryta med vann. “Fill the large pot with water.

Nå skal broren din kokes, uansett om han er fet eller ikke. ||||вариться||||||| Now your brother is to be boiled, regardless of whether he is fat or not.

Imens kan vi to bake brød.» 그동안 우리 둘이서 빵을 구우면 된다"고 말했다.

«Bare vi aldri hadde kommet hit», jamret Grete. ||||||пожаловалась| ||||||complained| "If only we had never come here," wailed Grete.

«Hold opp med den sutringen!» hveste heksa. прекрати||||плаксивость|шипела| ||||whining|| "그 징징거리는 소리 좀 그만둬!" 마녀가 쉭쉭 소리를 질렀다.

Og Grete måtte hente vann. And Grete had to fetch water.

Imens tente heksa opp i den store bakerovnen sin, så den ble glovarm. |||||||печи для выпечки|||||очень горячей |||||||baking oven|||||glowing hot Meanwhile, the witch lit up her big baking oven, so it was glowing hot. 그러는 동안 마녀는 커다란 오븐에 불을 붙여서 뜨겁게 빛나고 있었습니다.

Så hentet hun Grete, og sa: «Se om ovnen er varm nok.» Then she fetched Grete, and said: "See if the oven is hot enough." 그런 다음 그녀는 Grete를 데려와서 "오븐이 충분히 뜨거운지 확인하세요"라고 말했습니다.

Det sa heksa bare for å narre henne. ||||||обмануть| ||||||trick| The witch only said that to trick her.

Hun hadde tenkt å dytte Grete inn i ovnen, sånn at hun ble stekt. ||||толкнуть||||||||| She had intended to push Grete into the oven, so that she would be roasted. 그녀는 그레테를 오븐에 밀어넣고 구워질 작정이었습니다.

Men Grete gjettet hva heksa hadde planlagt. ||догадалась||||задумала

«Jeg vet ikke hvordan man gjør det», sa hun. "I don't know how to do it," she said.

«Hvordan ser man om ovnen er varm?» "How do you tell if the oven is hot?"

«Så dum du er!» sa heksa. "How stupid you are!" said the witch.

«Du skal bare stille deg rett foran ovnen og kikke inn. "You just have to stand right in front of the stove and look inside. “난로 바로 앞에 서서 안을 들여다보면 돼요.

Jeg skal vise deg.» Heksa åpnet ovnsdøra og kikket inn. ||||||дверца печи|||

I det samme ga Grete henne en ordentlig dytt i baken, så heksa for hodestups inn i ovnen. |том|||||||пинок||задницу||||головой вперед||| ||||||||||||||headfirst||| At the same time, Grete gave her a good push in the rear, so the witch plunged headlong into the oven. 동시에 그레테는 그녀의 뒤쪽을 잘 밀어주었고, 그래서 마녀는 오븐 속으로 곤두박질쳤습니다.

Grete smekket igjen ovnsdøra, og i neste øyeblikk var heksa brent helt opp. |щелкнула|||||||||сожжена полностью|| |slammed||||||||||| Grete slammed the oven door shut, and in the next moment the witch was completely burned up. 그레테는 오븐 문을 쾅 닫았고, 다음 순간 마녀는 완전히 타버렸습니다.

Grete løp bort til Hans og åpnet gitteret. |||||||решетку |||||||the gate Grete ran over to Hans and opened the gate.

«Vi er reddet!» sa hun. ||спасены||

«Heksa er død.» ||мертва

Hans ga henne en stor klem.

Så gikk de inn i huset til heksa og fant alle skattene hun hadde gjemt. |||||||||||сокровища|||скрыла Then they entered the witch's house and found all the treasures she had hidden.

Hans proppet lommene fulle av diamanter, og Grete tok alle de perlene hun kunne bære. |напихал||||алмазы||||||жемчуг||| |stuffed|the pockets|||||||||||| Hans stuffed his pockets full of diamonds, and Grete took all the pearls she could carry. 한스는 주머니에 다이아몬드를 가득 채웠고, 그레테는 그녀가 가지고 다닐 수 있는 모든 진주를 가져갔습니다.

«Nå må vi prøve å komme oss ut av hekseskogen», sa Hans. |||||||||лес ведьм||

De gikk lenge og vel. ||a long time||well They went long and well.

Til slutt fikk de øye på sitt eget hus i det fjerne, og løp resten av veien hjem. |||||||||||вдали|||||| At last they caught sight of their own house in the distance, and ran the rest of the way home. 마침내 그들은 멀리서 자신들의 집을 발견하고 집으로 달려갔습니다.

Faren og stemoren ble glade for å se dem igjen. The father and stepmother were glad to see them again.

De hadde vært lei seg helt siden de forlot Hans og Grete ute i skogen. They had been sad ever since they left Hansel and Gretel in the forest.

Men nå fikk de barna sine tilbake. But now they got their children back.

«Se hva vi har med!» sa Grete. "Look what we've got!" said Grete.

Hun helte alle perlene ut på gulvet, og Hans tømte lommene sine for diamanter. |высыпала||||||||опустошил|||| She poured all the pearls out on the floor, and Hans emptied his pockets of diamonds. 그녀는 모든 진주를 바닥에 쏟아부었고, 한스는 주머니에 있던 다이아몬드를 비웠습니다.

Nå hadde de nok penger, og de levde trygt og godt, alle fire. Now they had enough money, and they lived safely and comfortably, all four of them.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. |конец|щелчок|конец|||сказка| And snip, snip, snip, and the adventure was over. 그리고 싹둑, 싹둑, 싹둑, 그리고 모험은 끝났습니다.