×

We gebruiken cookies om LingQ beter te maken. Als u de website bezoekt, gaat u akkoord met onze cookiebeleid.

image

Jø Nesbø - Hodejegerne, Jø Nesbø - Hodejegerne Part 27

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 27

Den skarpe, kalde lufta fra det åpne vinduet fikk huden over dyna til å nuppe seg og jeg kjente ereksjonen komme.

Men pusten hennes var alt dyp og jevn.

Jeg slapp henne. Hun gled over på ryggen, trygg og forsvarsløs som et spedbarn.

Jeg smatt ut av senga.

Mizukoalteret var tilsynelatende urørt siden i går. Det gikk vanligvis aldri en dag uten at hun gjorde en eller annen synlig forandring: skiftet vann, satte inn et nytt vokslys, nye blomster.

Jeg gikk opp i stua, skjenket meg en whisky. Parketten var kald borte ved vinduet. Whiskyen var en tretti år gammel Macallan, en gave fra en fornøyd kunde. De var børsnotert nå. Jeg så ned mot garasjen som var badet i måneskinn. Ove var nok på vei. Han ville låse seg inn i garasjen og sette seg inn i bilen som han hadde reservenøkler til. Ta ut Eva Mudocci, legge henne i mappen og gå ned til sin egen bil som sto parkert i betryggende avstand, langt nok unna til at ingen ville forbinde den med huset vårt. Han ville kjøre til heleren i Göteborg, levere bildet og være tilbake utpå morgenkvisten. Men Eva Mudocci var uinteressant nå, en irriterende fillejobb som bare måtte fås unna. Når Ove kom tilbake fra Göteborg, ville han forhåpentligvis ha med en brukbar reproduksjon av Rubens' villsvinjakt, som han ville plassere under innertaket i Volvoen før vi eller naboene sto opp.

Tidligere hadde Ove brukt min bil til Göteborg-turene. Jeg hadde aldri snakket med heleren, og han kjente forhåpentligvis ikke til at noen andre enn Ove var involvert. Det var slik jeg ville ha det, færrest mulig kontaktpunkter, færrest mulig som på et eller annet tidspunkt ville kunne rette fingeren mot meg. Kriminelle ble før eller siden tatt, og da gjaldt det å ha mest mulig avstand mellom dem og meg. Det var derfor jeg sørget for aldri å bli sett offentlig i samtale med Ove Kjikerud, og derfor jeg brukte en automattelefon når jeg måtte kontakte ham, jeg ville ikke at noen av mine telefonnumre skulle være på Ove Kjikeruds samtalelogg når han ble tatt. Delingen av pengene og den mer strategiske planlegging foregikk på en avsidesliggende hytte i Elverums-traktene. Ove leide hytta av en eremitt av en bonde, og vi ankom alltid i hver vår bil.

Og det var på vei til denne hytta at det hadde slått meg hvilken risiko jeg løp ved at Ove brukte min bil til å kjøre bildene til Göteborg. Jeg hadde passert en fartskontroll, og der hadde jeg sett hans nesten tretti år gamle Mercedes, en svart og grundig stylet 280 SE, stå parkert ved siden av en politibil. Og det gikk opp for meg at Ove Kjikerud selvfølgelig er en av disse notoriske råkjørerne som er ute av stand til å holde fartsgrensene. Jeg hadde innprentet ham at han alltid skulle fjerne den automatiske betalingsbrikken fra frontruta når han kjørte min Volvo til Göteborg siden bompasseringer med betalingsbrikke blir registrert og jeg ikke var interessert i å forklare politiet hvorfor jeg hadde kjørt opp og ned på E6 ved nattetid flere ganger i året. Men da jeg passerte Oves Mercedes i den fartskontrollen på vei mot Elverum, skjønte jeg at det var det som var den største risikoen: At politiet ville stoppe råkjører og gammel kjenning Ove Kjikerud på vei til Göteborg og lure på hva i all verden han gjorde med bilen til den respektable, nå ja, hodejegeren Roger Brown. Og at derfra og ut ville det bare være dårlige nyheter. Fordi Kjikerud mot Inbaud, Reid og Buckley bare kunne ha ett utfall.

Jeg syntes jeg kunne se noe bevege seg i mørket nede ved garasjen.

I morgen var D-dag. Drømmedag. Dommedag. Dimmedag. For hvis alt gikk etter planen, var dette det siste kuppet. Jeg ville være i mål, fri, han som slapp unna med det.

Byen funklet løfterikt under oss.

Lotte svarte på femte ring. «Roger?» Forsiktig, skånsomt. Som om det var hun som vekket meg og ikke omvendt.

Jeg la på.

Og tømte resten av whiskyglasset i én slurk.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 27 Jø Nesbø - Headhunters Part 27

Den skarpe, kalde lufta fra det åpne vinduet fikk huden over dyna til å nuppe seg og jeg kjente ereksjonen komme. |||||||||||the duvet|||prickle|||||the erection|

Men pusten hennes var alt dyp og jevn.

Jeg slapp henne. |let| I let her go. Hun gled over på ryggen, trygg og forsvarsløs som et spedbarn. |turned||||||defenseless||| She rolled over onto her back, safe and defenseless like an infant.

Jeg smatt ut av senga. |slid||| I slipped out of bed.

Mizukoalteret var tilsynelatende urørt siden i går. the Mizuko altar||apparently|||| The Mizuko altar had apparently been untouched since yesterday. Det gikk vanligvis aldri en dag uten at hun gjorde en eller annen synlig forandring: skiftet vann, satte inn et nytt vokslys, nye blomster. Usually, not a day would go by without her making some kind of visible change: changing the water, putting in a new candle, new flowers.

Jeg gikk opp i stua, skjenket meg en whisky. |||||poured||| I went up to the living room and poured myself a whisky. Parketten var kald borte ved vinduet. Whiskyen var en tretti år gammel Macallan, en gave fra en fornøyd kunde. The whiskey||||||Macallan|||||| De var børsnotert nå. ||listed| They were publicly traded now. Jeg så ned mot garasjen som var badet i måneskinn. I looked down at the garage that was bathed in moonlight. Ove var nok på vei. Ove was probably on his way. Han ville låse seg inn i garasjen og sette seg inn i bilen som han hadde reservenøkler til. ||||||||||||||||spare keys| Ta ut Eva Mudocci, legge henne i mappen og gå ned til sin egen bil som sto parkert i betryggende avstand, langt nok unna til at ingen ville forbinde den med huset vårt. |||||||||||||||||||safe|||||||||connect|||| Han ville kjøre til heleren i Göteborg, levere bildet og være tilbake utpå morgenkvisten. ||||the healer|||deliver|||||by|morning twig He wanted to drive to the healer in Gothenburg, deliver the painting, and be back by early morning. Men Eva Mudocci var uinteressant nå, en irriterende fillejobb som bare måtte fås unna. ||||uninteresting||||little job||||get| But Eva Mudocci was uninteresting now, an annoying little job that just had to be taken care of. Når Ove kom tilbake fra Göteborg, ville han forhåpentligvis ha med en brukbar reproduksjon av Rubens' villsvinjakt, som han ville plassere under innertaket i Volvoen før vi eller naboene sto opp. ||||||||||||||||wild boar hunt||||||the ceiling|||||||| When Ove returned from Gothenburg, he hopefully would have a decent reproduction of Rubens' wild boar hunt, which he wanted to place under the ceiling of the Volvo before we or the neighbors got up.

Tidligere hadde Ove brukt min bil til Göteborg-turene. ||||||||trips Jeg hadde aldri snakket med heleren, og han kjente forhåpentligvis ikke til at noen andre enn Ove var involvert. |||||the healer||||||||||||| I had never spoken to the healer, and hopefully he was not aware that anyone other than Ove was involved. Det var slik jeg ville ha det, færrest mulig kontaktpunkter, færrest mulig som på et eller annet tidspunkt ville kunne rette fingeren mot meg. That's how I wanted it, as few contact points as possible, as few people who at some point could point a finger at me. Kriminelle ble før eller siden tatt, og da gjaldt det å ha mest mulig avstand mellom dem og meg. Criminals were eventually caught, and then it was important to have as much distance as possible between them and me. Det var derfor jeg sørget for aldri å bli sett offentlig i samtale med Ove Kjikerud, og derfor jeg brukte en automattelefon når jeg måtte kontakte ham, jeg ville ikke at noen av mine telefonnumre skulle være på Ove Kjikeruds samtalelogg når han ble tatt. ||||||||||||||||||||||||||||||||||phone numbers||||||call log|||| Delingen av pengene og den mer strategiske planlegging foregikk på en avsidesliggende hytte i Elverums-traktene. the division|||||||planning||||remote|||Elverum|areas Ove leide hytta av en eremitt av en bonde, og vi ankom alltid i hver vår bil. |||||hermit|||farmer||||||||

Og det var på vei til denne hytta at det hadde slått meg hvilken risiko jeg løp ved at Ove brukte min bil til å kjøre bildene til Göteborg. Jeg hadde passert en fartskontroll, og der hadde jeg sett hans nesten tretti år gamle Mercedes, en svart og grundig stylet 280 SE, stå parkert ved siden av en politibil. ||||speed trap||||||||||||||||styled|||||||| Og det gikk opp for meg at Ove Kjikerud selvfølgelig er en av disse notoriske råkjørerne som er ute av stand til å holde fartsgrensene. ||||||||||||||notorious||||||||||speed limits Jeg hadde innprentet ham at han alltid skulle fjerne den automatiske betalingsbrikken fra frontruta når han kjørte min Volvo til Göteborg siden bompasseringer med betalingsbrikke blir registrert og jeg ikke var interessert i å forklare politiet hvorfor jeg hadde kjørt opp og ned på E6 ved nattetid flere ganger i året. ||impressed||||||||automatic|payment tag|||||||||||toll crossings||payment tag||||||||||||||||||||||nighttime|||| I had instilled in him that he should always remove the automatic payment chip from the windshield when he drove my Volvo to Gothenburg, since toll passages with the payment chip are registered and I was not interested in explaining to the police why I had driven up and down the E6 at night several times a year. Men da jeg passerte Oves Mercedes i den fartskontrollen på vei mot Elverum, skjønte jeg at det var det som var den største risikoen: At politiet ville stoppe råkjører og gammel kjenning Ove Kjikerud på vei til Göteborg og lure på hva i all verden han gjorde med bilen til den respektable, nå ja, hodejegeren Roger Brown. ||||Ove||||speed trap||||||||||||||||||||||||||||||||on|||||||||||||||| But when I passed Ove's Mercedes in the speed control on my way to Elverum, I realized that was the biggest risk: That the police would stop the reckless driver and old acquaintance Ove Kjikerud on his way to Gothenburg and wonder what on earth he was doing with the car of the respectable, well, headhunter Roger Brown. Og at derfra og ut ville det bare være dårlige nyheter. And that from there on, it would only be bad news. Fordi Kjikerud mot Inbaud, Reid og Buckley bare kunne ha ett utfall. |||||||||||outcome Because Kjikerud against Inbaud, Reid, and Buckley could only have one outcome.

Jeg syntes jeg kunne se noe bevege seg i mørket nede ved garasjen. I thought I could see something moving in the dark down by the garage.

I morgen var D-dag. Tomorrow was D-day. Drømmedag. Dream Day Dommedag. Judgment Day. Dimmedag. Dimmeday Dim Day. For hvis alt gikk etter planen, var dette det siste kuppet. ||||||||||heist For if everything went according to plan, this was the last coup. Jeg ville være i mål, fri, han som slapp unna med det.

Byen funklet løfterikt under oss. |sparkled|promisingly|| The city sparkled promisingly beneath us.

Lotte svarte på femte ring. Lotte answered on the fifth ring. «Roger?» Forsiktig, skånsomt. ||gently "Roger?" Carefully, gently. Som om det var hun som vekket meg og ikke omvendt.

Jeg la på.

Og tømte resten av whiskyglasset i én slurk. ||||whisky glass|||