Jø Nesbø - Hodejegerne Part 50 Jø Nesbø - Headhunters Part 50

Kapittel 14

Massey Ferguson

Jeg stakk hodet forsiktig frem og så mot hytta. Rutene var svarte og avslørte ingenting. Han hadde altså ikke skrudd på lys. ||||turned|| Vel. Jeg kunne ikke bli her. Jeg ventet til det kom et vindsus i trærne, så løp jeg. ||||||breeze||||| Sju sekunder senere hadde jeg nådd skogbrynet og var i skjul bak trærne. Men de sju sekundene hadde nesten slått meg ut, lungene verket, hodet pulserte og jeg var like svimmel som den første og eneste gangen faren min hadde tatt meg med på tivoli. ||||||||||hurt||||||||||||||||||||| Det var niårsdagen min, dette var presangen, og far og jeg hadde vært de eneste publikummerne bortsett fra tre halvfulle tenåringer som delte en colaflaske med noe blankt på. |||||||||||||||the audience||||half-full|||||Coke bottle|||something shiny| It was my ninth birthday, this was the present, and my dad and I were the only spectators apart from three half-drunk teenagers who were sharing a bottle of cola with something sparkling in it. Far hadde på sitt rasende, gebrokne norsk prutet ned prisen på den eneste attraksjonen som var åpen; en helvetesmaskin hvor poenget øyensynlig var å bli slengt rundt og rundt til du spydde opp sukkerspinnet og foreldrene forhåpentligvis trøstet deg med å kjøpe popcorn og brus. Father|||||broken||haggled||||||attraction|||||hell machine|||apparently||||thrown||||||||cotton||||||||||| My dad had haggled down the price in his furious, broken Norwegian for the only attraction that was open; a hell machine where the point apparently was to be thrown around and around until you threw up the cotton candy and your parents hopefully comforted you by buying popcorn and soda. Jeg hadde nektet å satse livet mitt på den vaklevorne maskinen, men faren min hadde insistert og hadde selv hjulpet til å feste remmene som skulle redde meg. |||||||||rickety|machine|||||||||||||the straps|||| I had refused to risk my life on that rickety machine, but my dad had insisted and had even helped to strap me in with the belts that were supposed to save me. Og nå, et kvart århundre senere, var jeg altså tilbake på det samme, skitne, surrealistiske tivoliet hvor alt stinket urin og juks og jeg var redd og kvalm hele tiden. ||||||||||||||surreal|the carnival|||stank of|||cheating||||||nauseous||

Det klukket i en bekk ved siden av meg. |bubbled||||||| Jeg fisket frem mobiltelefonen og slapp den uti. |||||||in Spor meg opp nå, din jævla betongindianer. ||||||concrete Indian Track me down now, you damn concrete Indian. Så jogget jeg på den myke skogbunnen i retning av gården. I jogged on the soft forest floor towards the farm. Mørket hadde alt falt her inne mellom furutrærne, men det fantes ikke annen vegetasjon, så det var lett å ta seg frem. |||||||the pine trees||||||vegetation|||||||| The darkness had already fallen in here among the pine trees, but there was no other vegetation, so it was easy to get around. Allerede etter et par minutter så jeg utelyset på våningshuset. |||||||the outdoor light|| Jeg løp litt lenger ned, slik at låven kom mellom meg og våningshuset før jeg beveget meg ut av skogen. ||||||||||||the farmhouse||||||| Det var all grunn til å tro at Aa ville forlange en forklaring om han så meg i denne tilstanden, og at en telefon til lensmannen ville være neste skritt. ||||||||Aas||demand|||||||||state||||||the sheriff||||

Jeg snek meg fram til låvedøra og løftet av slåen. |sneaked||||the barn door||||the latch Skjøv opp dørene og kom meg innenfor. Hodet. Lungene. Jeg blunket mot mørket, klarte knapt å skjelne bilen og traktoren. |||||||distinguish||| I blinked towards the darkness, barely able to distinguish the car and the tractor. Hva var det egentlig den helvetes metangassen gjorde med en? ||||||methane gas||| What the hell did that methane gas actually do to one? Ble man blind? Did one go blind? Metan. Methane Metanol. Methanol Det var noe der.

Pesing og den lette, nesten uhørlige lyden av poter bak meg. panting||||||||paws|| Padding and the light, almost inaudible sound of paws behind me. Så var lyden borte. Then the sound was gone. Jeg skjønte alt hva det var, men rakk ikke snu meg. I understood everything it was, but didn't have time to turn around. Den hadde hoppet. Alt var stille, selv hjertet mitt hadde sluttet å slå. I neste øyeblikk stupte jeg fremover. |||dove|| Jeg vet ikke om en nietherterrier ville greid å hoppe opp og sette tennene i nakken på en gjennomsnittelig høy basketballspiller. ||||||||||||||||||average|| Men jeg er – dette har jeg muligens nevnt – ikke akkurat noen basketballspiller. Så jeg stupte fremover idet smerten eksploderte i hjernen min. Klør rispet opp ryggen min, og jeg hørte lyden av kjøtt som ynkende ga etter, bein som knaste. Claws|scratched|||||||||||moaning||||| The claws scratched up my back, and I heard the sound of flesh yielding in a whimper, bones crunching. Mine bein. My legs. Jeg prøvde å gripe etter dyret, men lemmene lystret ikke, det var som kjevene som var låst rundt nakken min hadde blokkert all kommunikasjon fra hjernen, ordrene nådde simpelthen ikke frem. |||grasp||||limbs|obeyed|||||the jaws||||||||||communication|||the orders|||| I tried to reach for the animal, but the limbs didn’t obey, it was as if the jaws locked around my neck had blocked all communication from my brain, the orders simply didn’t get through. Jeg lå på magen og greide ikke engang å spytte ut sagflisen jeg hadde fått i kjeften. ||||||not|||||sawdust||||| Presset mot hovedpulsåren. ||the aorta Hjernen tømtes for oksygen. |emptied|| Synsfeltet smalnet inn. |narrowed| Snart ville jeg miste bevisstheten. Så det var slik jeg skulle dø, i gapet på en stygg fettklump av en bikkje. ||||||||the jaws||||fatty lump|||dog So this is how I was supposed to die, in the jaws of an ugly fat lump of a dog. Det var mildt sagt forstemmende. ||||distressing It was, to put it mildly, disheartening. Ja, det var så en kunne bli rasende. Yes, it was enough to make one furious. Det begynte å brenne i hodet, en iskald hete fylte kroppen, sivet ut til den ytterste fingertupp. |||||||||||seeping||||farthest|tip of the finger En bannende jubel og plutselig, dirrende kraft som ga liv og lovet død. ||joy|||||||||| A cursing cheer and suddenly, a vibrating force that brought life and promised death.

Jeg reiste meg med bikkja dinglende fra nakken og nedover ryggen som en levende stola. ||||||||||||||stole I rose with the dog dangling from my neck and down my back like a living stola. Vaklende fektet jeg med armene, men greide fortsatt ikke å få tak. wobbling|fenced|||||||||| Stumbling, I flailed my arms, but still couldn't manage to get a hold. Jeg visste at utbruddet av energi var kroppens siste, desperate forsøk, at det var siste sjanse, og at jeg snart ville være nede for telling. |||||||the body's|||||||||||||||||counting Synsfeltet mitt var nå skrumpet til starten på en James Bond-film hvor de spiller introen – eller i mitt tilfelle; outroen – og alt er svart bortsett fra et lite rundt hull hvor du ser en fyr i smoking som sikter på deg med en pistol. ||||shrunk|||||James|Bond|||||the intro|||||the outro|||||||||||||||||||sights||||| Og gjennom det hullet så jeg en blå Massey Ferguson traktor. Og en siste tanke nådde hjernen min: Jeg hater bikkjer.

Vaklende snudde jeg meg med ryggen mot traktoren, lot tyngden av bikkja vippe tyngden fra tåballene og over på hælene og rygget hardt bakover. wobbling|||||||||the weight|||tip|||the balls of my feet|||||||| Jeg falt. De spisse ståltindene på silosvansen tok imot oss. ||steel spikes||the silo's tail||| Og jeg skjønte av lyden av revnede bikkjeskinn at jeg ikke kom til å forlate denne verden alene. ||||||torn|dogskin|||||||||| Synsfeltet snurpet seg sammen, og verden gikk i svart. |folded||||||| The field of vision narrowed, and the world went black.