Lær Norsk Nå Podcast, 83 – Stortingsvalg

83 – Stortingsvalg

Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. Likevel er Oslo veldig lite i areal. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall.

Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. FrP har også vært i regjeringa.

I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. I Norge er det til sammen 169 mandater. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.

Disse utjevningsmandatene er knytta til ei sperregrense i Norge. For å få tildelt utjevningsmandater må man være over ei sperregrense på 4% av alle stemmene. Et parti må altså få 4% eller mer av stemmene for å få utjevningsmandater. De partiene som har færre enn 4% er under sperregrensa og får altså ingen utjevningsmandater. Sperregrensa gjelder derimot ikke for de 150 distriktsmandatene, så det er mulig for et parti å få inn stortingskandidater selv om de er under sperregrensa på 4%. Likevel er sperregrensa viktig i Norge og man snakker ofte om at partier må prøve å komme over sperregrensa. Ved dette valget er sperregrensa spesielt aktuelt for partiene Venstre, Kristelig folkeparti (KrF), Miljøpartiet de grønne (Mdg) og Rødt. Venstre og KrF er partier som før har fått over 4% før, men som nå ser ut til å kanskje komme under basert på målinger. Miljøpartiet de grønne og Rødt har aldri vært over sperregrensa, men ser nå ut til å klare over 4%.

Så hvorfor er sperregrensa og utjevningsmandatene så viktige? Vel, utjevningsmandatene blir basert på hvilket parti som fikk høyest antall stemmer som ikke førte til et distriktsmandat. Ofte vil dette være de mindre partiene ettersom de større pleier å vinne mange distriktsmandater. Dette vil si at små partier har mye å vinne på å komme over 4%. For eksempel fikk partiet Venstre 5,9% av stemmene i 2005. Dette var over sperregrensa og de fikk til sammen 10 representanter på Stortinget. I valget i 2009 fikk partiet 3,9% av stemmene. Dette var under sperregrensa og gjorde at partiet bare fikk to stortingsrepresentanter. De mista altså hele 8 representanter da de kom under sperregrensa. Dette gjør at man snakker mye om sperregrensa på 4% i Norge.

Utjevningsmandatene skal altså sikre at store partier ikke får for stor makt i Norge. Sperregrensa skal sikre at de aller minste partiene ikke får for mange mandater i forhold til hvor mange som stemte på dem. Dette skal sikre en viss balanse i valgsystemet.

For å stemme i Norge må man være fylt 18år innen utgangen av valgåret. Det betyr at 17åringer som fyller 18år innen 31. desember 2021 kan stemme ved stortingsvalget nå i september. I tillegg må man være norsk statsborger som er oppført i manntallet. I Norge trenger man ikke å registrere seg for å stemme. Det er nok å være norsk statsborger. Man får tilsendt et valgkort i posten, men dette er ikke nødvendig for å stemme, men det gjør at stemmeprosessen går litt kjappere.

I Norge kan man enten stemme på valgdagen som er mandag 13. september i år, eller så kan man forhåndsstemme. Dersom man bor i en annen kommune enn man er folkeregistrert i så må man forhåndsstemme. Det er bare mulig å stemme på valgdagen om det er registrert at man bor der. For eksempel er det mange studenter som ikke er folkeregistrert i den kommunen de bor i. Då må man forhåndsstemme. Man kan forhåndsstemme fra tidligst 10. august og helt til fredagen før valgdagen. De aller fleste velger likevel å stemme på valgdagen. Ifølge loven skal dette være på en mandag i september, og det er regjeringa som bestemmer datoen.

Selve stemmeprosessen foregår ved at man møter opp på et valglokale. Her går man så til et avlukke som gjør at ingen kan se hvem du har stemt på. Inni her tar du en lapp med partiet du ønsker å stemme på. På partilappen står det en rekke navn og plassering. Dette er nominasjonslista til partiet og viser hvem de ønsker å ha inn på Stortinget og hvilken rekkefølge de står i. Altså om et parti har satt opp 10 navn, men bare får 8 representanter på Stortinget, så er det de 8 første som kommer på Stortinget. Som velger kan man endre på rekkefølgen på disse navnene og stryke kandidater. Dette skal da være en måte for velgere å påvirke hvem som blir valgt fra partiene. Likevel er det partiene som selv setter opp lista på forhånd, og dette har stor påvirkning på hvem som faktisk blir valgt.

Etter man har strøket og endra plassering, så bretter man lappen slik at ingen kan se hvem du har stemt på. Alle lappene ser helt like ut når man har bretta dem. Etter dette går man bort til en person som sjekker legitimasjonen din slik at de vet at du har stemmerett i Norge. I tillegg blir det registrert i manntallslista slik at en person ikke skal kunne stemme flere ganger. Deretter blir stemmeseddelen stempla og lagt i en valgurne. Stemmene blir seinere talt opp og registrert av valgfunksjonærer.

Jeg forhåndsstemte selv i går (fra episoden blei skrevet), altså 9. september 2021. Jeg stemte på campus på universitet ettersom det var mulig. I Norge er det veldig lett å stemme. Jeg gikk bare bort til stammeområdet etter ei forelesing. Det tok meg kanskje 10minutter å stemme fra jeg stilte meg i kø til jeg hadde stemt. Det er altså lett og tar kort tid.

Så nå gjenstår det bare å ønske alle et godt valg. Om du har norsk statsborgerskap og kan stemme vil jeg sterkt oppfordre deg til å bruke stemmeretten din. Dette gjelder kanskje bare en minoritet av dere, men det er viktig å si uansett. Om du skal stemme eller ikke, jeg vil uansett ønske alle et riktig godt valg! Jeg kommer til å lage en episode spesifikt om valgresultatet etter stemmene er talt opp og vi har fått en ny regjering. Inntil det: Ha det bra!

83 – Stortingsvalg 83 – Stornieren von Wahlen 83 – Storting elections 83 – Storting des élections 83 – Stortingowe wybory 83 – Armazenando eleições 83 – Стортинговые выборы 83 – Перетворення виборів

Hei! I denne episoden skal vi se litt generelt på stortingsvalget i Norge. I Norge er det stortingsvalg på mandag, 13. september 2021. Jeg kommer til å lage en episode etter valget også som går mer spesifikt innpå resultatet der. |||||||||||||specifically|on|| I'm going to make an episode after the election as well that goes more specifically into the result there. Nå tenkte jeg at vi først kunne se litt mer på stortingsvalg generelt. |||||||||||parliamentary elections|

Stortingsvalget er valget til Stortinget. Stortinget er parlamentet i Norge, og det er stortingsvalg hvert fjerde år. Da velger man 169 representanter fra 19 valgdistrikter. Disse 19 valgdistriktene er basert på de gamle fylkene. These 19 electoral districts are based on the old counties. Hvert av de 19 valgdistriktene får mandater basert på hvor mange mennesker som bor i fylket i tillegg til hvor stort fylket er i areal. |||||seats|||||||||||||||||| Oslo har flest mandater av de 19 fylkene. Oslo har 20 mandater siden det er det mest folkerike fylket. ||||||||populous| Likevel er Oslo veldig lite i areal. Nevertheless, Oslo is very small in area. Egentlig skulle Oslo hatt 22 mandater, men på grunn av et lite areal så får de to mindre mandater. Actually, Oslo should have had 22 mandates, but due to a small area, they get two smaller mandates. Finnmark, det største fylket i areal og det minste i folketall, er det fylket som har færrest folk per mandat. Finnmark, the largest county in area and the smallest in terms of population, is the county with the fewest people per mandate. For hvert mandat i Finnmark er det 15,094 folk. For each mandate in Finnmark, there are 15,094 people. For Oslo er dette over dobbelt så høyt med hele 34,675. For Oslo, this is more than twice as high with a total of 34,675. Finnmark er altså overrepresentert på Stortinget sammenligna med folketall. |||overrepresented|||||population count Finnmark is thus over-represented in the Storting compared to the population.

Norge har et parlamentarisk system. Det vil si at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som blir den utøvende makta. ||||||||decides||||||executive| That is to say, it is the parliament that decides which government will be the executive power. Parlamentet kan når som helst tvinge regjeringa til å gå av. Parliament can at any time force the government to resign. Det betyr at det er viktig å ha flertall i Stortinget for at regjeringa skal styre effektivt. This means that it is important to have a majority in the Storting for the government to govern effectively. I Norge er det vanligst at flere partier går sammen i ei regjering for å få et flertall. In Norway, it is most common for several parties to join together in a government to get a majority. Det største partiet av disse blir som oftest regjeringsleder og får statsministeren. The largest party of these usually becomes head of government and gets the prime minister. Nå er det Høyre som er det største partiet og som har statsministeren som er Erna Solberg. Høyre samarbeider med partiene Venstre og KrF i regjeringa. The Conservative Party cooperates with the parties Venstre and KrF in the government. FrP har også vært i regjeringa.

I Norge får partiene mandater fra valgdistriktene. In Norway, the parties receive mandates from the electoral districts. Likevel finnes det også noe som heter utjevningsmandater. Nevertheless, there is also something called equalization mandates. Disse mandatene skal sikre at det er større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får inn i nasjonalforsamlinga. ||||||||correspondence||||||||||||||||| These mandates are to ensure that there is greater correspondence between the number of votes a party receives in the election and the number of representatives it receives in the National Assembly. I Norge er det til sammen 169 mandater. In Norway, there are a total of 169 mandates. 150 av disse er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater. |||district mandates|||adjustment mandates Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke. There is one equalization mandate for each county. Distriktsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hvert distrikt, mens utjevningsmandatene er basert på hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen. |||||||||||district||||||||||||||| The district mandates are based on how many votes the parties get in each district, while the equalization mandates are based on how many votes the parties get in the whole of Norway together.

Disse utjevningsmandatene er knytta til ei sperregrense i Norge. ||||||electoral threshold|| These equalization mandates are linked to a blocking limit in Norway. For å få tildelt utjevningsmandater må man være over ei sperregrense på 4% av alle stemmene. |||allocated||||||||||| In order to be awarded equalization mandates, one must be above a blocking limit of 4% of all votes. Et parti må altså få 4% eller mer av stemmene for å få utjevningsmandater. A party must therefore get 4% or more of the vote to get equalization mandates. De partiene som har færre enn 4% er under sperregrensa og får altså ingen utjevningsmandater. ||||||||the threshold||||| Those parties with fewer than 4% are below the blocking limit and therefore do not receive equalization mandates. Sperregrensa gjelder derimot ikke for de 150 distriktsmandatene, så det er mulig for et parti å få inn stortingskandidater selv om de er under sperregrensa på 4%. However, the blocking limit does not apply to the 150 district mandates, so it is possible for a party to get parliamentary candidates even if they are below the blocking limit of 4%. Likevel er sperregrensa viktig i Norge og man snakker ofte om at partier må prøve å komme over sperregrensa. Nevertheless, the blocking limit is important in Norway and people often talk about parties having to try to get over the blocking limit. Ved dette valget er sperregrensa spesielt aktuelt for partiene Venstre, Kristelig folkeparti (KrF), Miljøpartiet de grønne (Mdg) og Rødt. ||||||relevant|||||||||||| In this election, the barring limit is particularly relevant for the parties Venstre, Kristelig folkeparti (KrF), the Green Party (Mdg) and Redt. Venstre og KrF er partier som før har fått over 4% før, men som nå ser ut til å kanskje komme under basert på målinger. |||||||||||||||||||||||polls Venstre and KrF are parties that have received over 4% before, but which now appear to perhaps fall below based on measurements. Miljøpartiet de grønne og Rødt har aldri vært over sperregrensa, men ser nå ut til å klare over 4%. The Greens and Reds have never been above the barrier limit, but now seem to manage above 4%.

Så hvorfor er sperregrensa og utjevningsmandatene så viktige? So why are the blocking limit and equalization mandates so important? Vel, utjevningsmandatene blir basert på hvilket parti som fikk høyest antall stemmer som ikke førte til et distriktsmandat. Well, the equalization mandates will be based on which party received the highest number of votes that did not lead to a district mandate. Ofte vil dette være de mindre partiene ettersom de større pleier å vinne mange distriktsmandater. Often these will be the smaller parties as the larger ones tend to win many district mandates. Dette vil si at små partier har mye å vinne på å komme over 4%. This means that small parties have a lot to gain by getting over 4%. For eksempel fikk partiet Venstre 5,9% av stemmene i 2005. For example, the party Venstre received 5.9% of the vote in 2005. Dette var over sperregrensa og de fikk til sammen 10 representanter på Stortinget. I valget i 2009 fikk partiet 3,9% av stemmene. Dette var under sperregrensa og gjorde at partiet bare fikk to stortingsrepresentanter. This was below the blocking limit and meant that the party only got two representatives in the Storting. De mista altså hele 8 representanter da de kom under sperregrensa. They therefore lost a total of 8 representatives when they came under the blocking limit. Dette gjør at man snakker mye om sperregrensa på 4% i Norge.

Utjevningsmandatene skal altså sikre at store partier ikke får for stor makt i Norge. The equalization mandates are therefore to ensure that large parties do not gain too much power in Norway. Sperregrensa skal sikre at de aller minste partiene ikke får for mange mandater i forhold til hvor mange som stemte på dem. threshold limit||||||||||||||||||||| The barrier limit will ensure that the very smallest parties do not get too many mandates in relation to how many voted for them. Dette skal sikre en viss balanse i valgsystemet. This should ensure a certain balance in the electoral system.

For å stemme i Norge må man være fylt 18år innen utgangen av valgåret. ||||||||turned|||the end|| To vote in Norway, you must be 18 years old by the end of the election year. Det betyr at 17åringer som fyller 18år innen 31. desember 2021 kan stemme ved stortingsvalget nå i september. |||||turn|||||||||| This means that 17-year-olds who turn 18 by 31 December 2021 can vote in the general election now in September. I tillegg må man være norsk statsborger som er oppført i manntallet. |||||||||registered||the electoral roll In addition, you must be a Norwegian citizen listed in the census. I Norge trenger man ikke å registrere seg for å stemme. In Norway, you do not need to register to vote. Det er nok å være norsk statsborger. It is enough to be a Norwegian citizen. Man får tilsendt et valgkort i posten, men dette er ikke nødvendig for å stemme, men det gjør at stemmeprosessen går litt kjappere. ||sent a|||||||||||||||||||| You will be sent an election card in the post, but this is not necessary to vote, but it makes the voting process go a little faster.

I Norge kan man enten stemme på valgdagen som er mandag 13. september i år, eller så kan man forhåndsstemme. ||||||||||||||||||vote in advance In Norway, you can either vote on election day, which is Monday 13 September this year, or you can vote in advance. Dersom man bor i en annen kommune enn man er folkeregistrert i så må man forhåndsstemme. If you live in a municipality other than the one you are registered in, you must vote in advance. Det er bare mulig å stemme på valgdagen om det er registrert at man bor der. It is only possible to vote on election day if it is registered that you live there. For eksempel er det mange studenter som ikke er folkeregistrert i den kommunen de bor i. Då må man forhåndsstemme. Man kan forhåndsstemme fra tidligst 10. august og helt til fredagen før valgdagen. You can vote in advance from 10 August at the earliest and until the Friday before election day. De aller fleste velger likevel å stemme på valgdagen. The vast majority still choose to vote on election day. Ifølge loven skal dette være på en mandag i september, og det er regjeringa som bestemmer datoen. According to the law, this must be on a Monday in September, and it is the government that decides the date.

Selve stemmeprosessen foregår ved at man møter opp på et valglokale. The actual voting process takes place by showing up at a polling station. Her går man så til et avlukke som gjør at ingen kan se hvem du har stemt på. ||||||enclosure|||||||who|||| Here you then go to a booth so that no one can see who you have voted for. Inni her tar du en lapp med partiet du ønsker å stemme på. |||||slip of paper||||||| På partilappen står det en rekke navn og plassering. |the party list|||||||placement On the party leaflet there are a number of names and locations. Dette er nominasjonslista til partiet og viser hvem de ønsker å ha inn på Stortinget og hvilken rekkefølge de står i. Altså om et parti har satt opp 10 navn, men bare får 8 representanter på Stortinget, så er det de 8 første som kommer på Stortinget. |||||||||||||||||order|||||||||||||||||||||||||| This is the nomination list for the party and shows who they want to have in the Storting and the order in which they stand. That is, if a party has nominated 10 names, but only gets 8 representatives in the Storting, then it is the first 8 who come to the Storting . Som velger kan man endre på rekkefølgen på disse navnene og stryke kandidater. ||||||order|||||strike candidates| As a voter, you can change the order of these names and delete candidates. Dette skal da være en måte for velgere å påvirke hvem som blir valgt fra partiene. This should then be a way for voters to influence who is elected from the parties. Likevel er det partiene som selv setter opp lista på forhånd, og dette har stor påvirkning på hvem som faktisk blir valgt. Nevertheless, it is the parties themselves who draw up the list in advance, and this has a great influence on who is actually elected.

Etter man har strøket og endra plassering, så bretter man lappen slik at ingen kan se hvem du har stemt på. |||struck out|||||folds|||||||||||| After you have crossed out and changed your position, you fold the slip so that no one can see who you have voted for. Alle lappene ser helt like ut når man har bretta dem. All the patches look exactly the same when you have folded them. Etter dette går man bort til en person som sjekker legitimasjonen din slik at de vet at du har stemmerett i Norge. After this, you go to a person who checks your ID so that they know that you have the right to vote in Norway. I tillegg blir det registrert i manntallslista slik at en person ikke skal kunne stemme flere ganger. ||||||voter registration list|||||||||| In addition, it will be registered in the population list so that a person will not be able to vote more than once. Deretter blir stemmeseddelen stempla og lagt i en valgurne. ||the ballot|stamped|||||ballot box The ballot is then stamped and placed in a ballot box. Stemmene blir seinere talt opp og registrert av valgfunksjonærer. The votes are later counted and registered by election officials.

Jeg forhåndsstemte selv i går (fra episoden blei skrevet), altså 9. september 2021. I pre-voted myself yesterday (from when the episode was written), i.e. 9 September 2021. Jeg stemte på campus på universitet ettersom det var mulig. I voted on campus at university as it was possible. I Norge er det veldig lett å stemme. Jeg gikk bare bort til stammeområdet etter ei forelesing. ||||||||lecture I just went over to the tribal area after a lecture. Det tok meg kanskje 10minutter å stemme fra jeg stilte meg i kø til jeg hadde stemt. |||||||||got in|||line|||| It took me maybe 10 minutes to vote from the time I stood in line until I had voted. Det er altså lett og tar kort tid. It is therefore easy and takes a short time.

Så nå gjenstår det bare å ønske alle et godt valg. ||remains only|||||||| So now all that remains is to wish everyone a good choice. Om du har norsk statsborgerskap og kan stemme vil jeg sterkt oppfordre deg til å bruke stemmeretten din. If you have Norwegian citizenship and can vote, I would strongly encourage you to exercise your right to vote. Dette gjelder kanskje bare en minoritet av dere, men det er viktig å si uansett. This may only apply to a minority of you, but it's important to say anyway. Om du skal stemme eller ikke, jeg vil uansett ønske alle et riktig godt valg! Whether you are going to vote or not, I would like to wish everyone a very good choice anyway! Jeg kommer til å lage en episode spesifikt om valgresultatet etter stemmene er talt opp og vi har fått en ny regjering. |||||||||||||||||||||government I'm going to make an episode specifically about the election results after the votes have been counted and we've got a new government. Inntil det: Ha det bra! until then|||| Until then: Have a great time!