×

Мы используем cookie-файлы, чтобы сделать работу LingQ лучше. Находясь на нашем сайте, вы соглашаетесь на наши правила обработки файлов «cookie».


image

Lær Norsk Nå Podcast, 89 – Norge i FNs sikkerhetsråd 2021-2022

89 – Norge i FNs sikkerhetsråd 2021-2022

Heihei! Jeg vil bare minne dere på at dere kan støtte podkasten på Patreon. Der kan dere gi et månedlig bidrag til podkasten, noe jeg setter veldig pris på!1. Dersom dere ikke har lyst til å binde dere til faste bidrag hver måned, så er det også mulig å gi en engangsdonasjon. Dere finner aktuelle lenker i deskripsjonen. 2 . La oss starte episoden!

Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker.

FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger.

I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.

I det daglige fungerer sikkerhetsrådet ved at det gjennomfører resolusjoner. Ett eller flere av medlemslandene i sikkerhetsrådet kan foreslå en resolusjon. Dersom den får flertall og ingen av de fem faste medlemmene legger ned veto, blir resolusjonen vedtatt. I en resolusjon står det hva sikkerhetsrådet bestemmer i en sak og hvem det gjelder for. Alle FNs medlemsland er forplikta til å følge opp resolusjonene. Man kan altså ikke velge å ikke følge en resolusjon, selv om man ikke har stemmerett i sikkerhetsrådet. Minst ni av femten land må stemme for en resolusjon for at den skal bli godkjent. Sikkerhetsrådet har vedtatt mer enn 2100 resolusjoner siden FN blei oppretta i 1945. Presidenten i sikkerhetsrådet kan sette opp saker de ønsker å diskutere. Presidentskapet i sikkerhetsrådet rullerer slik at alle medlemmene får ha presidentskapet. Man bytter president hver eneste måned. Norge vil ha presidentskapet januar 2021.

I tillegg til disse resolusjonene og generell fredsbevaring, så har sikkerhetsrådet i oppgave å foreslå kandidater til en ny generalsekretær i FN når det skal velges. Sikkerhetsrådet godkjenner også nye medlemsland i FN sammen med FNs generalforsamling. De kan også utestenge land som ikke oppfyller forpliktelsene sine i FN pakten, men dette har aldri skjedd før. La oss nå se litt på hva Norges rolle er i sikkerhetsrådet.

Norge er et lite land. Har vi egentlig mulighet til å påvirke store land som Kina og USA? For Norge sin del er det viktig at et nordisk land er representert i sikkerhetsrådet for å styrke FN sine verdier. Dette gjelder spesielt internasjonalt samarbeid for å opprettholde fred. Ifølge regjeringa ønsker Norge seg en plass i sikkerhetsrådet for tre grunner. For det første for å fremme FN, folkerett, og den multilaterale orden. Det vil si at det ikke bare er ett land som bestemmer, men at flere land kan være med å påvirke internasjonale lover som likeverdige. For det andre ønsker Norge å være med å løse krig og konflikter for å, blant annet, bevare norske investeringer og redusere behovet for humanitær bistand. For det tredje gir sikkerhetsrådet en god mulighet til å styrke relasjoner til andre land, og fremme nordiske verdier inni sikkerhetsrådet.

Innenfor sikkerhetsrådet leder Norge to sanksjonskomitéer: En for Nord Korea og en for IS og Al Qaida. Disse komiteene har ansvaret for å følge opp sanksjonene mot et land eller ei gruppe for brudd på menneskerettigheter. Norge skal altså lede komiteene som følger med på om sanksjonene mot Nord Korea og IS og Al Qaida blir fulgt av andre land, og om man bør fjerne eller legge til nye sanksjoner.

Ellers er Norge med-pennefører for to saker: den humanitære situasjonen i Syria og for Afghanistan. Det betyr at Norge får være med å lage utkast til hva som skal stå skrevet i resolusjonene før de blir gjennomgått av de andre medlemslandene. I tillegg kan penneførere kalle inn til hastemøter, debatter og planlegge besøk til landene. Som pennefører har Norge mulighet til å påvirke hvordan resolusjonene skal se ut. Dette er viktig for å påvirke hva de fokuserer mest på.

I tillegg leder Norge to arbeidsgrupper: Arbeidsgruppa for barn og væpna konflikt og for å styrke forståelsen for klima og sikkerhet i landssituasjonene som skal diskuteres.

Norge har noen spesifikke prioriteringer når de nå skal være i sikkerhetsrådet. Spesielt er det fire hovedområder Norge særlig vil fokusere på.

Bruke fredsdiplomati. Norge har allerede lang erfaring med fredsdiplomati. Dette vil si at Norge har vært en viktig mekler i flere konflikter. Noen eksempler er Oslo-avtalen i 1993 og 1995 som var en avtale mellom Israel og PLO i Israel-Palestina konflikten. Dette var den aller første avtalen mellom Israel og PLO og innebar at begge anerkjente hverandre, et viktig steg mot fredsforhandlinger. Norge spilte en viktig rolle som mekler i dette, noe man også ser i navnet til avtalen. Et mer nylig eksempel er fredsforhandlingene i 2016 i Colombia. Dette var forhandlinger mellom den colombianske regjeringa og geriljaorganisasjonen FARC. De møttes først i Norge for de første forhandlingene. Norge spilte altså en viktig rolle som mekler i denne saken. Norge ønsker å fortsette med dette innenfor sikkerhetsrådet. Inkludere kvinner. Dette vil si at Norge skal jobbe for at kvinner blir inkludert i fredsprosessene der Norge er inkludert. Kvinners rettigheter og deltagelse må altså ivaretas i disse prosessene. Beskytte sivile. Det er viktig for Norge å beskytte sivile i konflikter og krig. I dette tar man utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene, og ønsker å samarbeide med det sivile samfunn i konflikter. I tillegg er det viktig for Norge å forebygge seksualisert vold i konflikter. Seksualisert vold i konflikter kan for eksempel være voldtekter av kvinner. Den fjerde og siste er klima og sikkerhet. Dette vil si at Norge skal vise at klima og konflikt henger sammen. Ofte er det vanskelig å se en direkte kobling mellom klima og konflikt, men økte klimaforandringer fører til mer ekstremvær som tørke og oversvømmelser. I noen områder kan det bli større press på naturressurser, noe som kan føre til konflikt. Norge ønsker å være med å vise denne sammenhengen. Norge har nå vært med i sikkerhetsrådet i ti måneder. La oss se litt på hva landet har fått til. For eksempel har Norge bidratt til at FNs fredsbevarende oppdrag i Irak har nevnt koblingen mellom klimaendringer og sikkerhet, en av prioriteringssakene til Norge. I tillegg har Norge fått gjennomslag for å nevne kvinner, fred og sikkerhet og beskyttelse av barn i væpnede konflikter i fredsbevarende oppdrag i Mali og Sudan. I tilknytting til beskyttelse av sivilbefolkning har Norge fått gjennomslag for å rapportere om grove overgrep mot sivilbefolkningen i situasjonen i Tigray i Etiopia. Norge har også tatt opp situasjonen i Myanmar flere ganger i sikkerhetsrådet. Blant annet ønsker Norge at sikkerhetsrådet skal uttale seg om den alvorlige situasjonen i landet etter kuppet.

Dette er bare et lite utvalg av sakene Norge har fått igjennom i sitt arbeid i sikkerhetsrådet. Jeg synes det blir veldig spennende å følge Norge sitt presidentskap i sikkerhetsrådet i januar 2022. Da får landet mulighet til å ta opp saker som skal diskuteres i sikkerhetsrådet. Jeg synes det blir spennende å se hvilke saker Norge kommer til å ta opp og hva de kommer til å sette søkelyset mot.

Det var alt for denne episoden. Om dere har noen spørsmål om FNs sikkerhetsråd, Norges rolle i dette, eller noe helt annet så må dere gjerne ta kontakt med meg via mail. Dere finner kontaktinformasjonen i deskripsjonen. Ellers håper jeg dere får en fortreffelig dag videre. Ha det bra!

89 – Norge i FNs sikkerhetsråd 2021-2022 89 – Norwegen im UN-Sicherheitsrat 2021–2022 89 – Norway in the UN Security Council 2021-2022 89 – Noruega en el Consejo de Seguridad de la ONU 2021-2022 89 – La Norvège au Conseil de sécurité de l’ONU 2021-2022 89 – Norwegia w Radzie Bezpieczeństwa ONZ 2021-2022 89 – Noruega no Conselho de Segurança da ONU 2021-2022 89 – Норвегія в Раді Безпеки ООН 2021-2022

Heihei! Jeg vil bare minne dere på at dere kan støtte podkasten på Patreon. Der kan dere gi et månedlig bidrag til podkasten, noe jeg setter veldig pris på!1. There you can make a monthly contribution to the podcast, which I really appreciate!1. Dersom dere ikke har lyst til å binde dere til faste bidrag hver måned, så er det også mulig å gi en engangsdonasjon. Dere finner aktuelle lenker i deskripsjonen. 2 . La oss starte episoden!

Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. Norway will then be one of the 15 countries that sit on the UN Security Council, and among the 10 that are not permanent. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. The UN Security Council's task is to prevent armed conflicts from breaking out. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Nevertheless, the UN Security Council can introduce stricter sanctions or even use military force if necessary. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. The Security Council is the only body in the world that can use military force. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker. But they always try to use peaceful means to resolve conflicts such as negotiations, special appointments to mediate between the parties and the deployment of UN peacekeeping forces.

FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. The UN Security Council consists of 15 countries, five permanent and ten rotating. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. All permanent members have veto rights. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. That is, they can prevent a proposal from being adopted, even if it has a majority. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. For example, France can veto a proposal to impose sanctions on a country. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Although this proposal has the support of all 14 other representatives in the UN Security Council, France's veto will mean that the proposal will not go through. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. It still happens that the permanent members use their right of veto. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. An example is in 2018 when Russia used its veto right when the Security Council discussed imposing sanctions on Yemen in connection with Yemen's civil war. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. It is Russia (if you also count the Soviet Union era) that has vetoed the most: a whopping 117 times. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger.

I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. These are elected by the UN General Assembly and all countries have one vote each, no matter how big or small they are. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. The non-permanent members of the Security Council are elected for two years at a time, and each year five member states are replaced. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. It is usual for five countries to be chosen from Asia and Africa, two from Latin America and the Caribbean, two from Western Europe and "other", and one from Eastern Europe. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. Norway got one of the places from Western Europe and the other together with Ireland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.

I det daglige fungerer sikkerhetsrådet ved at det gjennomfører resolusjoner. On a day-to-day basis, the Security Council works by implementing resolutions. Ett eller flere av medlemslandene i sikkerhetsrådet kan foreslå en resolusjon. One or more of the member states of the Security Council can propose a resolution. Dersom den får flertall og ingen av de fem faste medlemmene legger ned veto, blir resolusjonen vedtatt. If it receives a majority and none of the five permanent members casts a veto, the resolution is adopted. I en resolusjon står det hva sikkerhetsrådet bestemmer i en sak og hvem det gjelder for. A resolution states what the Security Council decides on a matter and to whom it applies. Alle FNs medlemsland er forplikta til å følge opp resolusjonene. All UN member states are obliged to follow up the resolutions. Man kan altså ikke velge å ikke følge en resolusjon, selv om man ikke har stemmerett i sikkerhetsrådet. You cannot therefore choose not to follow a resolution, even if you do not have the right to vote in the Security Council. Minst ni av femten land må stemme for en resolusjon for at den skal bli godkjent. At least nine out of fifteen countries must vote in favor of a resolution for it to be approved. Sikkerhetsrådet har vedtatt mer enn 2100 resolusjoner siden FN blei oppretta i 1945. The Security Council has adopted more than 2,100 resolutions since the UN was established in 1945. Presidenten i sikkerhetsrådet kan sette opp saker de ønsker å diskutere. The President of the Security Council can set up issues they wish to discuss. Presidentskapet i sikkerhetsrådet rullerer slik at alle medlemmene får ha presidentskapet. The presidency of the Security Council rotates so that all members have the presidency. Man bytter president hver eneste måned. The president is changed every single month. Norge vil ha presidentskapet januar 2021.

I tillegg til disse resolusjonene og generell fredsbevaring, så har sikkerhetsrådet i oppgave å foreslå kandidater til en ny generalsekretær i FN når det skal velges. In addition to these resolutions and general peacekeeping, the Security Council has the task of proposing candidates for a new UN Secretary-General when it is to be elected. Sikkerhetsrådet godkjenner også nye medlemsland i FN sammen med FNs generalforsamling. The Security Council also approves new UN member states together with the UN General Assembly. De kan også utestenge land som ikke oppfyller forpliktelsene sine i FN pakten, men dette har aldri skjedd før. They can also ban countries that do not fulfill their obligations in the UN Charter, but this has never happened before. La oss nå se litt på hva Norges rolle er i sikkerhetsrådet.

Norge er et lite land. Har vi egentlig mulighet til å påvirke store land som Kina og USA? For Norge sin del er det viktig at et nordisk land er representert i sikkerhetsrådet for å styrke FN sine verdier. For Norway, it is important that a Nordic country is represented in the Security Council in order to strengthen the UN's values. Dette gjelder spesielt internasjonalt samarbeid for å opprettholde fred. This particularly applies to international cooperation to maintain peace. Ifølge regjeringa ønsker Norge seg en plass i sikkerhetsrådet for tre grunner. According to the government, Norway wants a place on the Security Council for three reasons. For det første for å fremme FN, folkerett, og den multilaterale orden. Firstly, to promote the UN, international law and the multilateral order. Det vil si at det ikke bare er ett land som bestemmer, men at flere land kan være med å påvirke internasjonale lover som likeverdige. This means that it is not just one country that decides, but that several countries can help influence international laws as equals. For det andre ønsker Norge å være med å løse krig og konflikter for å, blant annet, bevare norske investeringer og redusere behovet for humanitær bistand. Secondly, Norway wants to help resolve war and conflicts in order to, among other things, preserve Norwegian investments and reduce the need for humanitarian aid. For det tredje gir sikkerhetsrådet en god mulighet til å styrke relasjoner til andre land, og fremme nordiske verdier inni sikkerhetsrådet. Thirdly, the Security Council provides a good opportunity to strengthen relations with other countries, and promote Nordic values within the Security Council.

Innenfor sikkerhetsrådet leder Norge to sanksjonskomitéer: En for Nord Korea og en for IS og Al Qaida. Within the Security Council, Norway heads two sanctions committees: one for North Korea and one for IS and Al Qaeda. Disse komiteene har ansvaret for å følge opp sanksjonene mot et land eller ei gruppe for brudd på menneskerettigheter. These committees are responsible for following up the sanctions against a country or a group for violations of human rights. Norge skal altså lede komiteene som følger med på om sanksjonene mot Nord Korea og IS og Al Qaida blir fulgt av andre land, og om man bør fjerne eller legge til nye sanksjoner. Norway must therefore lead the committees that monitor whether the sanctions against North Korea and IS and Al Qaeda are followed by other countries, and whether new sanctions should be removed or added.

Ellers er Norge med-pennefører for to saker: den humanitære situasjonen i Syria og for Afghanistan. Otherwise, Norway co-leads two issues: the humanitarian situation in Syria and Afghanistan. Det betyr at Norge får være med å lage utkast til hva som skal stå skrevet i resolusjonene før de blir gjennomgått av de andre medlemslandene. This means that Norway gets to help draft what should be written in the resolutions before they are reviewed by the other member states. I tillegg kan penneførere kalle inn til hastemøter, debatter og planlegge besøk til landene. In addition, pen holders can call in emergency meetings, debates and plan visits to the countries. Som pennefører har Norge mulighet til å påvirke hvordan resolusjonene skal se ut. As the pen holder, Norway has the opportunity to influence how the resolutions should look. Dette er viktig for å påvirke hva de fokuserer mest på.

I tillegg leder Norge to arbeidsgrupper: Arbeidsgruppa for barn og væpna konflikt og for å styrke forståelsen for klima og sikkerhet i landssituasjonene som skal diskuteres. In addition, Norway leads two working groups: The working group for children and armed conflict and to strengthen understanding of climate and security in the national situations to be discussed.

Norge har noen spesifikke prioriteringer når de nå skal være i sikkerhetsrådet. Norway has some specific priorities when they are now to be in the Security Council. Spesielt er det fire hovedområder Norge særlig vil fokusere på. In particular, there are four main areas Norway will particularly focus on.

Bruke fredsdiplomati. Using peace diplomacy. Norge har allerede lang erfaring med fredsdiplomati. Dette vil si at Norge har vært en viktig mekler i flere konflikter. Noen eksempler er Oslo-avtalen i 1993 og 1995 som var en avtale mellom Israel og PLO i Israel-Palestina konflikten. Dette var den aller første avtalen mellom Israel og PLO og innebar at begge anerkjente hverandre, et viktig steg mot fredsforhandlinger. This was the very first agreement between Israel and the PLO and meant that both recognized each other, an important step towards peace negotiations. Norge spilte en viktig rolle som mekler i dette, noe man også ser i navnet til avtalen. Norway played an important role as mediator in this, which is also seen in the name of the agreement. Et mer nylig eksempel er fredsforhandlingene i 2016 i Colombia. Dette var forhandlinger mellom den colombianske regjeringa og geriljaorganisasjonen FARC. De møttes først i Norge for de første forhandlingene. Norge spilte altså en viktig rolle som mekler i denne saken. Norge ønsker å fortsette med dette innenfor sikkerhetsrådet. Norway wishes to continue with this within the Security Council. Inkludere kvinner. Dette vil si at Norge skal jobbe for at kvinner blir inkludert i fredsprosessene der Norge er inkludert. This means that Norway must work to ensure that women are included in the peace processes in which Norway is included. Kvinners rettigheter og deltagelse må altså ivaretas i disse prosessene. Women's rights and participation must therefore be safeguarded in these processes. Beskytte sivile. Protect civilians. Det er viktig for Norge å beskytte sivile i konflikter og krig. I dette tar man utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene, og ønsker å samarbeide med det sivile samfunn i konflikter. This is based on humanitarian law and human rights, and wants to cooperate with civil society in conflicts. I tillegg er det viktig for Norge å forebygge seksualisert vold i konflikter. In addition, it is important for Norway to prevent sexualized violence in conflicts. Seksualisert vold i konflikter kan for eksempel være voldtekter av kvinner. Sexualized violence in conflicts can, for example, be the rape of women. Den fjerde og siste er klima og sikkerhet. The fourth and last is climate and security. Dette vil si at Norge skal vise at klima og konflikt henger sammen. This means that Norway must show that climate and conflict are connected. Ofte er det vanskelig å se en direkte kobling mellom klima og konflikt, men økte klimaforandringer fører til mer ekstremvær som tørke og oversvømmelser. It is often difficult to see a direct link between climate and conflict, but increased climate change leads to more extreme weather such as droughts and floods. I noen områder kan det bli større press på naturressurser, noe som kan føre til konflikt. In some areas, there may be greater pressure on natural resources, which may lead to conflict. Norge ønsker å være med å vise denne sammenhengen. Norway wants to help show this connection. Norge har nå vært med i sikkerhetsrådet i ti måneder. Norway has now been a member of the Security Council for ten months. La oss se litt på hva landet har fått til. Let's take a look at what the country has achieved. For eksempel har Norge bidratt til at FNs fredsbevarende oppdrag i Irak har nevnt koblingen mellom klimaendringer og sikkerhet, en av prioriteringssakene til Norge. For example, Norway has contributed to the fact that the UN peacekeeping mission in Iraq has mentioned the link between climate change and security, one of Norway's priority issues. I tillegg har Norge fått gjennomslag for å nevne kvinner, fred og sikkerhet og beskyttelse av barn i væpnede konflikter i fredsbevarende oppdrag i Mali og Sudan. In addition, Norway has received approval for mentioning women, peace and security and the protection of children in armed conflicts in peacekeeping missions in Mali and Sudan. I tilknytting til beskyttelse av sivilbefolkning har Norge fått gjennomslag for å rapportere om grove overgrep mot sivilbefolkningen i situasjonen i  Tigray i Etiopia. In connection with the protection of the civilian population, Norway has received approval to report on gross abuses against the civilian population in the situation in Tigray in Ethiopia. Norge har også tatt opp situasjonen i Myanmar flere ganger i sikkerhetsrådet. Norway has also raised the situation in Myanmar several times in the Security Council. Blant annet ønsker Norge at sikkerhetsrådet skal uttale seg om den alvorlige situasjonen i landet etter kuppet. Among other things, Norway wants the Security Council to make a statement about the serious situation in the country after the coup.

Dette er bare et lite utvalg av sakene Norge har fått igjennom i sitt arbeid i sikkerhetsrådet. This is just a small selection of the cases Norway has been able to get through in its work in the Security Council. Jeg synes det blir veldig spennende å følge Norge sitt presidentskap i sikkerhetsrådet i januar 2022. I think it will be very exciting to follow Norway's presidency of the Security Council in January 2022. Da får landet mulighet til å ta opp saker som skal diskuteres i sikkerhetsrådet. The country then gets the opportunity to raise matters to be discussed in the Security Council. Jeg synes det blir spennende å se hvilke saker Norge kommer til å ta opp og hva de kommer til å sette søkelyset mot.

Det var alt for denne episoden. Om dere har noen spørsmål om FNs sikkerhetsråd, Norges rolle i dette, eller noe helt annet så må dere gjerne ta kontakt med meg via mail. Dere finner kontaktinformasjonen i deskripsjonen. Ellers håper jeg dere får en fortreffelig dag videre. Ha det bra!