(77) Samira (Kapittel 16)
Jeg er ferdig med norskkurset og har tatt norskprøven. Heldigvis klarte jeg B2-nivå. Det er nødvendig for en sykepleier. Nå venter jeg på å få autorisasjon. Jeg synes det tar lang tid. Men jeg er heldig, for jeg kan jobbe som pleieassistent mens jeg venter på autorisasjon som sykepleier. Nå har jeg jobb på et sykehjem.
På jobben steller og aktiviserer jeg gamle mennesker som ikke kan bo hjemme. Noen ganger er det travelt, men det er viktig å ha tid til å prate med dem som bor her. Noen har lyst til å fortelle om livet sitt. Andre trenger bare en hånd å holde i.
Jeg elsker jobben min. Jeg føler at jeg gjør en viktig jobb. Jeg kan gjøre hverdagen bedre for dem som bor på sykehjemmet. En gammel mann kaller meg for «engelen sin». Han sier at han alltid gleder seg til jeg kommer på jobb. Det er koselig å høre.
Noen blir irritert på meg hvis jeg ikke snakker helt riktig eller ikke forstår hva de sier. Men det skjer heldigvis ikke så ofte. Noen synes det er morsomt å hjelpe meg med språket. Jeg lærer også mye av sykepleierne og de andre som jobber på sykehjemmet.
Jeg er veldig fornøyd med livet nå, og jeg ser lyst på framtida. Heldigvis går det bra med barna, og jeg er sikker på at Karim snart får seg en jobb.
