(82) DU MÅ VÆRE TÅLMODIG OG BYGGE STEIN PÅ STEIN(Kapittel16)
«Mamma, jeg er sulten!»
Lille Selda på fem år kommer løpende inn på kjøkkenet. Hun smiler til mora si. Fadia Hassan smiler tilbake. Hun kom til Norge som kvoteflyktning sammen med mannen sin og tre små barn.
Vi måtte flykte fra Irak på grunn av den forferdelige situasjonen der. Sønnen vår på åtte år ble skadet i krigen, og vi flyktet til Tyrkia for å få medisinsk hjelp. Der ble vi i tre år før vi kom til Norge som kvoteflyktninger.
Hvordan har livet vært i Norge?
Det var vanskelig å komme til et nytt land, med nytt språk og en annen kultur. Jeg og mannen min kjente ingen her, og vi kunne ikke et ord norsk. I dag går det mye bedre. Barna har fått plass i barnehagen og på skolen. Vi er trygge, og vi har fått en ny start.
Hva gjør du nå?
Gjennom NAV har jeg nå arbeidspraksis i en lampebutikk. Jeg har vært heldig, og jeg håper at jeg senere skal få fast jobb i butikken. Både butikksjefen og de andre ansatte har vært veldig hjelpsomme. Jeg prøver å gjøre en god jobb. Hvis jeg ikke gjør jobben min, blir det mer å gjøre for de andre i butikken.
Har du noen gode råd til andre som vil ut i jobb?
Du må være nysgjerrig, men samtidig tålmodig og bygge stein på stein.
Bygge stein på stein?
Hva mener du med det?
Det tar tid å lære seg et nytt språk, men det er samtidig nøkkelen til et bedre liv. Jeg har gått på norskkurs, og jeg har prøvd å lære meg språket på mange ulike måter. Du er nødt til å pugge ord. Skriv dem ned, på mobilen, på kjøleskapsdøra – ja, overalt! Dessuten er jeg nysgjerrig og liker å snakke med folk. Jeg snakker selvfølgelig med folk i butikken. Men jeg prøver også å snakke med foreldre og ansatte i barnehagen og med naboene.
Du prøver, sier du?
Ja, det er ikke alltid så lett, for nordmenn er litt reserverte. Men jeg gir ikke opp. Nå har jeg meldt meg inn i et sangkor. Der treffer jeg andre mennesker og snakker og synger norsk. Det er morsomt.
Savner du Irak?
Selvfølgelig. Jeg savner familien, vennene, lufta, varmen, og jeg drømmer om å reise tilbake en dag. Vi får se. Situasjonen kan forandre seg.