(73) BURSDAGSFEST (Kapittel 15)
Marie forteller
I går ble jeg 90 år, og jeg var sammen med familien min, både barn, barnebarn og oldebarn, på Solvåg hotell. Der laget de en stor bursdagsfest for meg. 90 år! Jeg kan nesten ikke tro det. Tida har gått så fort. Jeg giftet meg ung, bare 19 år gammel. Mannen min, Peder, arbeidet som snekker. Han laget møbler. Det var vanskelig å finne et sted å bo. Krigen var slutt, men mange hus var fremdeles ødelagt. Heldigvis fant vi et lite hus til slutt.
Jeg var så glad i Peder. Han var alltid positiv og i godt humør. «Ta det med ro! Det ordner seg», sa han bestandig. Han hadde rett. Alt ordnet seg. Vi fikk fem barn, tre gutter og to jenter. Det var mye å gjøre, men jeg var ung, sterk og forelsket.
Da ungene begynte på skolen, hadde jeg lyst på en jobb. Jeg har alltid vært glad i å klippe og stelle hår, så jeg åpnet en frisørsalong i første etasje i huset vårt. Maries frisør, het den. Jeg likte kontakten med kundene, det var veldig hyggelig. Det var mye arbeid, ikke minst papirarbeid, men Peder hjalp meg så godt han kunne.
Jeg savner Peder. Han døde for ti år siden. Jeg tenker på ham hver dag.
På Solvåg hotell var det bursdagssang og mange taler. Sara, et av oldebarna mine, holdt en fin tale.
«Du har alltid tid, oldemor», sa hun. «Du har tid til å prate med oss og høre på oss. Vi er glad i deg. Gratulerer med dagen.» Hun sa også noe annet: «Jeg tror du har hatt et fint liv, oldemor.» Hun har rett. Jeg har levd et langt og godt liv, og jeg har mange fine minner.