51 – Norsk med utenlandsk aksent: Holdninger og fordommer ||||attitudes||prejudices 51 – Norwegisch mit ausländischem Akzent: Einstellungen und Vorurteile 51 – Norwegian with a foreign accent: Attitudes and prejudices 51 – Noruego con acento extranjero: Actitudes y prejuicios 51 – Norvégien avec un accent étranger : Attitudes et préjugés 51 – Norweski z obcym akcentem: Postawy i uprzedzenia 51 – Norueguês com sotaque estrangeiro: Atitudes e preconceitos 51 – Норвежец с иностранным акцентом: Отношения и предрассудки 51 – Норвезька з іноземним акцентом: Ставлення та упередження

01 februar 2021 | 25 minutes |25 minutes 01 February 2021 | 25 minutes

Episode's Transcript Episode's Transcript|Transcript Episode's Transcript

Hei! I denne episoden skal vi snakke om noe som er veldig relevant for dere som hører på denne podkasten; vi skal snakke om holdninger og fordommer til norsk med utenlandsk aksent. |||||speak||||||relevant||you|||||the podcast|||||attitudes||prejudices||||foreign|accent In this episode we will talk about something that is very relevant to you who listen to this podcast; we will talk about attitudes and prejudices towards Norwegian with a foreign accent. In questo episodio parleremo di qualcosa che è molto rilevante per te che ascolti questo podcast; parleremo di atteggiamenti e pregiudizi nei confronti del norvegese con accento straniero. Jeg vil gjerne invitere dere til å tenke litt selv hvordan det er på deres egne morsmål, altså førstespråk. I|||invite|||||||||||||||first language I would like to invite you to think for yourself what it is like in your own mother tongue, ie first language. Vorrei invitarvi a pensare a voi stessi com'è nella vostra lingua madre, cioè la prima lingua. Hvordan ser man på personer som snakker deres morsmål med en utenlandsk aksent? How do you look at people who speak their mother tongue with a foreign accent? Come vedi le persone che parlano la loro lingua madre con un accento straniero? Er det mange fordommer eller en positiv holdning til utenlandske aksenter på deres morsmål? ||||||positive attitude|attitude||foreign|accents||| Are there many prejudices or a positive attitude towards foreign accents in their mother tongue? Gjerne del deres tanker på nettstedet til podkasten i kommentarseksjonen til episoden. |||thoughts||website||||comment section|| Feel free to share your thoughts on the podcast website in the comments section of the episode. Dere finner en lenke i deskripsjonen. |||link|| You will find a link in the description. Troverai un link nella descrizione. Nå, la oss snakke mer om hvordan det er i Norge. Now, let's talk more about how it is in Norway.

Norge er et interessant sted å studere holdninger til språk. |||||||attitudes toward language|| Norway is an interesting place to study attitudes to language. Det er fordi man i Norge tradisjonelt har vært veldig tolerant til språkvariasjon, men også intolerant til noen minoritetsspråk. ||||||traditionally||||tolerant||language variation|||intolerant of|||minority languages This is because people in Norway have traditionally been very tolerant of language variation, but also intolerant of some minority languages. Questo perché la Norvegia è stata tradizionalmente molto tollerante nei confronti delle variazioni linguistiche, ma anche intollerante nei confronti di alcune lingue minoritarie. På den ene siden er det stor aksept for dialekter i Norge. |||||||acceptance||dialects|| On the one hand, there is great acceptance for dialects in Norway. Da un lato, c'è una grande accettazione per i dialetti in Norvegia. Dialektene på norsk har uvanlig høy status sammenligna med andre europeiske land. the dialects||||unusual||status||||| The dialects in Norwegian have an unusually high status compared to other European countries. I dialetti in norvegese hanno uno status insolitamente alto rispetto ad altri paesi europei. I mange andre europeiske land forventer man gjerne at folk snakker en standardvariant av språket, for eksempel standaridsert fransk, spesielt i offentlige sammenhenger; på TV hører man gjerne mest en standardisert variant av språket. |||||"expects"|||||||standard variant|||||standardized||||public settings|contexts||||||||standardized|standard variant|| In many other European countries, people are often expected to speak a standard variant of the language, such as standard-ridden French, especially in public contexts; on TV you usually hear a standardized variant of the language. In molti altri paesi europei, ci si aspetta spesso che le persone parlino una variante standard della lingua, come il francese standard, specialmente nei contesti pubblici; in TV di solito si sente una variante standardizzata della lingua. Slik er det ikke i Norge. like this||||| This is not the case in Norway. På norsk TV kan man høre alle slags dialekter fra hele landet. ||||one||||||| On Norwegian TV you can hear all kinds of dialects from all over the country. En undersøkelse gjort av TNS Gallup viste at 75% av alle nordmenn har en positiv holdning til at programledere bruker sin dialekt, til og med på programmer som sendes i hele Norge. |survey|||TNS Gallup|polling organization|showed|||||||||||presenters|||dialect|||||programs||"are broadcast"||| Eine von TNS Gallup durchgeführte Umfrage ergab, dass 75 % aller Norweger eine positive Einstellung gegenüber Moderatoren haben, die ihren Dialekt verwenden, selbst bei Sendungen, die in ganz Norwegen ausgestrahlt werden. A survey conducted by TNS Gallup showed that 75% of all Norwegians have a positive attitude that presenters use their dialect, even on programs that are broadcast throughout Norway. Un sondaggio condotto da TNS Gallup ha mostrato che il 75% di tutti i norvegesi ha un atteggiamento positivo nei confronti dei presentatori che usano il loro dialetto, anche sui programmi trasmessi in tutta la Norvegia.

På den andre sida har kanskje ikke Norge vært det mest språktolerante landet. |||||||||||language tolerant| On the other hand, Norway may not have been the most language-tolerant country. D'altra parte, la Norvegia potrebbe non essere stata il paese più tollerante alla lingua. Historisk har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt undertrykka. ||||Sami language||Kven language||oppressed Historically, minority languages such as Sami and Kven have been suppressed. Storicamente, le lingue minoritarie come Sami e Kven sono state soppresse. Minoritetsspråk er språk som bare blir brukt av en liten del av befolkninga. ||||||||||||the population Minority languages are languages that are only used by a small part of the population. Historisk har både kvensk og samisk blitt diskriminert i Norge. |||||||discriminated against|| Historically, both Kven and Sami have been discriminated against in Norway. Kvensk er et språk som blei brukt av finske innvandrere til Norge, så det ligner mye på nord-finske dialekter. ||||||||Finnish|immigrants|||||it resembles||||| Kven is a language that was used by Finnish immigrants to Norway, so it is very similar to northern Finnish dialects. Il kven è una lingua usata dagli immigrati finlandesi in Norvegia, quindi è molto simile ai dialetti finlandesi settentrionali.

Jeg tror begge disse faktorene påvirker hvordan vi i Norge oppfatter norsk med utenlandsk aksent. ||||the factors|influence|||||perceive|||| I think both of these factors affect how we in Norway perceive Norwegian with a foreign accent. Penso che entrambi questi fattori influenzino il modo in cui noi norvegesi percepiamo il norvegese con un accento straniero. I løpet av de siste tiårene har det kommet flere og flere til Norge med utenlandsk bakgrunn. |||||the decades|||||||||||foreign background In recent decades, more and more people have come to Norway with a foreign background. Negli ultimi decenni, sempre più persone sono arrivate in Norvegia con un background straniero. Det har kommet folk fra store deler av verden. People have come from large parts of the world. De aller fleste har kommet fra andre europeiske land, spesielt Polen, Litauen og Sverige. |the very|most||||||countries||Poland|Lithuania||Sweden The vast majority have come from other European countries, especially Poland, Lithuania and Sweden. Mange har også innvandra fra land som Somalia, Pakistan, Syria, Irak og Eritrea. |||immigrated||||Somalia|Pakistan|Syria|||Eritrea Many have also immigrated from countries such as Somalia, Pakistan, Syria, Iraq and Eritrea. Molti sono anche immigrati da paesi come Somalia, Pakistan, Siria, Iraq ed Eritrea. Disse gruppene er også høyt representert på innvandringsstatistikken i Norge. |the groups||||represented||immigration statistics|| These groups are also highly represented in immigration statistics in Norway. I 2020 bodde det 800 000 innvandrere i Norge. |lived|||| In 2020, 800,000 immigrants lived in Norway. I hele Norge bor det litt over fem millioner personer, så det betyr at 14,7% av befolkningen i Norge har innvandringsbakgrunn. ||||||||million|||||||the population||||immigration background There are just over five million people in all of Norway, so this means that 14.7% of the population in Norway has an immigrant background. Ci sono poco più di cinque milioni di persone in tutta la Norvegia, quindi questo significa che il 14,7% della popolazione in Norvegia ha un background di immigrati. Det er altså en stor del av Norges befolkning som snakker norsk med en utenlandsk aksent. ||||||||population||||||| In other words, a large part of Norway's population speaks Norwegian with a foreign accent. Som dere sikkert har merka selv, så vil ofte morsmålet påvirke hvordan vi snakker andre språk. ||surely||noticed|||||the mother tongue|influence||||| As you have probably noticed yourself, the mother tongue will often affect how we speak other languages. Come probabilmente avrai notato tu stesso, la lingua madre influenzerà spesso il modo in cui parliamo altre lingue. «Utenlandsk aksent» er derfor ikke en variant av språket, men mange ulike varianter, ettersom folk kommer fra så mange forskjellige land. |||||foreign accent|variant||||||varieties|since||||||| "Foreign accent" is therefore not a variant of the language, but many different variants, as people come from so many different countries.

Så vi har sett at dialekter i Norge har veldig høy status sammenligna med mange andre land. So we have seen that dialects in Norway have a very high status compared to many other countries. På den andre sida har minoritetsspråk som samisk og kvensk blitt diskriminert. On the other hand, minority languages such as Sami and Kven have been discriminated against. Vi har også sett at en stor del av befolkningen i Norge er innvandrere, nesten 15%. We have also seen that a large part of the population in Norway are immigrants, almost 15%. Det vi skal se på nå er hvilke holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. What we are going to look at now is what attitudes Norwegians have towards Norwegian with a foreign accent. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i noen forskningsartikler som er publisert i norske tidsskrifter og artikler fra språkrådet og Store Norske Leksikon som handler om dette. |||||starting point|||research articles|||published|||journals||articles||Language Council||Great Norwegian Encyclopedia||Great Norwegian Encyclopedia|||| I will take as my starting point some research articles that have been published in Norwegian journals and articles from the Language Council and Store Norske Leksikon that deal with this. Prenderò come punto di partenza alcuni articoli di ricerca che sono stati pubblicati su riviste norvegesi e articoli del Language Council e Store Norske Leksikon che si occupano di questo.

Før vi gjør det er det viktig å definere hva språkholdninger egentlig vil si. |||||||to|define||language attitudes||| Before we do that, it is important to define what language attitudes really mean. Prima di farlo, è importante definire cosa significano realmente gli atteggiamenti linguistici. Språkholdning er hvilke verdier folk setter på ulike språkvarianter. Language attitude|||values|||||language varieties Language attitude is what values people place on different language variants. L'atteggiamento linguistico è ciò che le persone attribuiscono ai valori delle diverse varianti linguistiche. For eksempel ved å si at en språkvariant er «fin», «stygg», «morsom», «rar», «koselig», «merkelig» og så videre. |||||||language variant|||ugly|funny|strange||strange|||and so on For example, by saying that a language variant is "nice", "ugly", "funny", "weird", "cozy", "strange" and so on. Dette har du sikkert erfaring med fra hvordan man ser på dialekter på ditt morsmål. You probably have experience with this from how to look at dialects in your mother tongue. Rent språklig gir ikke disse karakteristikkene noe mening. Purely|linguistically|gives|not||characteristics|| Linguistically, these characteristics do not make sense. Linguisticamente, queste caratteristiche non hanno senso. De bygger ikke på det lingvistiske. |"base"|||it|linguistic aspect They are not based on the linguistic. Non si basano sulla linguistica. For eksempel er det høy prestisje å uttale «r-lyder» i ord som «car» og «bird» på amerikansk engelsk, mens det er helt omvendt på britisk engelsk. |||||prestige||||sounds||||||bird||American|||||totally|the opposite||British| For example, it is highly prestigious to pronounce "r-sounds" in words such as "car" and "bird" in American English, while it is quite the opposite in British English. Ad esempio, è molto prestigioso pronunciare "r-sounds" in parole come "car" e "bird" in inglese americano, mentre è esattamente l'opposto in inglese britannico. Da er det høyere prestisje å uttale disse ordene som /'kɑ:/ og /'bɜ:d/. ||||prestige||pronounce||||car||bird| Then it is higher prestige to pronounce these words as / 'kɑ: / and /' bɜ: d /.

Nedvurdering og oppvurdering av språkvarianter er bygga på historiske, politiske og sosiale forhold. Devaluation||upvaluation||||based||historical|political||social conditions|conditions or factors Impairment and revaluation of language variants is based on historical, political and social conditions. Il deterioramento e la rivalutazione delle varianti linguistiche si basa su condizioni storiche, politiche e sociali. For eksempel er det lett at språkvarianter i fattige områder blir nedvurdert og kanskje kalt for «stygge». |||it|||||poor|||devalued|||||ugly For example, it is easy for language variants in poor areas to be underestimated and perhaps called "ugly". Ad esempio, è facile che le varianti linguistiche nelle zone povere vengano sottovalutate e forse chiamate "brutte". Dette er også grunnen til at hovedstadsdialektene ofte er grunnlaget til standardvariasjonen av et språk, for eksempel Paris i Frankrike. ||||||the capital dialects|||the basis||the standard variation||||||Paris|| This is also the reason why the capital dialects are often the basis for the standard variation of a language, such as Paris in France. Questo è anche il motivo per cui i dialetti maiuscoli sono spesso la base per la variazione standard di una lingua, ad esempio Parigi in Francia. Vi må huske på dette når vi nå skal se på holdninger nordmenn har til norsk med utenlandsk aksent. We must keep this in mind when we now look at Norwegians' attitudes towards Norwegian with a foreign accent. Dobbiamo tenerlo a mente quando ora guardiamo agli atteggiamenti dei norvegesi nei confronti del norvegese con un accento straniero.

Så, hva synes nordmenn om en utenlandsk aksent? So, what do Norwegians think about a foreign accent? La oss gå tilbake til programledere på TV. Let's go back to TV presenters. 75% mente at det var greit for programledere å bruke dialekt på riksdekkende TV, altså TV som når ut til hele landet. thought|||||||||||nationally broadcast||||||||| 75% thought that it was okay for presenters to use dialect on nationwide TV, ie TV that reaches the whole country. Il 75% pensa che va bene per i presentatori usare il dialetto sulla TV nazionale, cioè la TV che raggiunge l'intero paese. Når disse fikk det samme spørsmålet, men nå for programledere som snakka med utenlandsk aksent, var det 55% som synes at det er greit. |||||question||||||spoke||||||||||| When these were asked the same question, but now for presenters who spoke with a foreign accent, 55% thought it was okay. Quando è stata posta la stessa domanda, ma ora per i presentatori che parlavano con un accento straniero, il 55% ha pensato che andasse bene. Altså er det færre som synes det er greit å bruke en utenlandsk aksent på TV enn ei norsk dialekt. |||fewer people|||||||||||||||| In other words, there are fewer people who think it is okay to use a foreign accent on TV than a Norwegian dialect. Likevel er det fortsatt over halvparten som synes det er greit, altså er det mange som synes det går fint. ||||||||||fine||||||||| Nevertheless, more than half still think it's okay, so there are many who think it's going well. La oss gå litt nærmere inn i disse tallene. ||||||||the numbers Let's go a little closer into these numbers. Kvinner var mer enige i at programledere kunne bruke utenlandsk aksent på TV enn menn. |||agreeable||||||||||| Women were more in agreement that presenters could use a foreign accent on television than men. 60% av kvinnene var enige, mens bare 49% av mennene syntes det var greit. |the women||||||the men|||| 60% of the women agreed, while only 49% of the men thought it was okay. Ellers var det aldersgruppa 30-44 år som var mest positive til norsk med utenlandsk aksent på TV. |||the age group|||||positive||||||| Otherwise, it was the age group 30-44 years that were most positive about Norwegian with a foreign accent on TV. De yngste var faktisk de minst positive. |youngest||||| The youngest were actually the least positive.

Flertallet av nordmenn er altså positive til at utenlandske aksenter kan bruker på TV, men er det forskjeller på de ulike utenlandske norsk aksentene? The majority|||||||||||||||||||||||accents The majority of Norwegians are thus positive that foreign accents can be used on TV, but are there differences between the various foreign Norwegian accents? En artikkel fra 2001 viste at nordmenn var mer positive til personer med morsmål som lå nærmere norsk enn de som lå langt fra norsk. An article from 2001 showed that Norwegians were more positive towards people with a mother tongue that was closer to Norwegian than those who were far from Norwegian. Dette betyr at nordmenn kanskje er mer positive til aksenter fra andre germanske språk som tysk, nederlandsk og engelsk, enn ikke-indo-europeiske språk som for eksempel arabisk. This means that Norwegians may be more positive about accents from other Germanic languages such as German, Dutch and English, than non-Indo-European languages such as Arabic. Altså kan det virke som mange nordmenn foretrekker en tysk-prega norskaksent enn en arabisk-prega norskaksent. |||||||||||Norwegian accent||||| In other words, it may seem that many Norwegians prefer a German-influenced Norwegian accent than an Arabic-influenced Norwegian accent. In altre parole, può sembrare che molti norvegesi preferiscano un accento norvegese influenzato dalla Germania piuttosto che un accento norvegese influenzato dall'arabo. Likevel er det viktig å påpeke at kjønn, alder og andre forhold også kan spille inn på holdningene til folk. |||||point out||||||||||||attitudes|| Nevertheless, it is important to point out that gender, age and other factors can also affect people's attitudes.

Betyr dette at nordmenn hater aksenter som ligger lenger fra norsk? Does this mean that Norwegians hate accents that are further from Norwegian? Ikke nødvendigvis. Not necessarily. Selv om en aksent blir rangert under en annen betyr det ikke at de elsker de høyest rangerte eller hater de lavest rangerte. |||||ranked||||||||||||ranked||||lowest| Even if one accent is ranked below another, it does not mean that they love the highest ranked or hate the lowest ranked. Ofte tror jeg heller det handler om at nordmenn er mer vante med å høre språk som tysk og engelsk enn språk som arabisk. I often think it's more about Norwegians being more used to hearing languages like German and English than languages like Arabic. Spesso penso che sia più un fatto che i norvegesi siano più abituati a sentire lingue come il tedesco e l'inglese che lingue come l'arabo. I tillegg deler nok tysk og engelsk mer med norsk enn arabisk. In addition, German and English probably share more with Norwegian than Arabic. Mange nordmenn synes kanskje det derfor er litt lettere å forstå disse aksentene og vurderer dem derfor høyere. Many Norwegians may therefore find it a little easier to understand these accents and therefore rate them higher.

En artikkel fra 2002 viste for eksempel at det er fullt mulig å bestå Språkprøven i norsk selv med svært tykk aksent som er veldig forskjellig fra morsmålsnorsk. |||||||||||||the language test|||||||||||||native Norwegian An article from 2002 showed, for example, that it is entirely possible to pass the language test in Norwegian even with a very thick accent that is very different from mother tongue Norwegian. Un articolo del 2002 ha mostrato, ad esempio, che è del tutto possibile superare il test di lingua norvegese anche con un accento molto forte e molto diverso dalla lingua madre norvegese. Den eneste som ikke bestod på grunn av uttale var en kandidat med mange trykkfeil, altså han la trykket i ordene feil, noe som gjorde det vanskelig å forstå. ||||||||||||||stress errors|||||||||||||| The only one who did not pass due to pronunciation was a candidate with many typographical errors, ie he put the pressure in the words incorrectly, which made it difficult to understand. L'unico che non è passato a causa della pronuncia è stato un candidato con molti errori tipografici, cioè ha messo la pressione nelle parole in modo errato, il che ha reso difficile la comprensione. Dette tyder altså på at man er tolerante for uttaleavvik, altså uttaler som er veldig forskjellige fra morsmålsbrukere. |||||||tolerant||pronunciation deviations|||||||| This indicates that one is tolerant of pronunciation deviations, ie pronunciations that are very different from native speakers. Ciò indica che si tollera le deviazioni di pronuncia, cioè le pronunce che sono molto diverse da quelle dei madrelingua.

Når snakker man direkte om innvandreres måte å snakke på i Norge? |||||immigrants'|||||| When do you talk directly about immigrants' way of talking in Norway? Quando parli direttamente del modo di parlare degli immigrati in Norvegia? En artikkel viste at måten innvandrere snakker på ofte blir omtalt i sammenhenger som gjelder kriminalitet. ||||||||||mentioned||||| An article showed that the way immigrants talk is often discussed in contexts concerning crime. Un articolo ha mostrato che il modo in cui parlano gli immigrati è spesso discusso in contesti legati alla criminalità. Når man snakker direkte om utenlandske aksenter i Norge, så gjøres dette ofte sammen med kriminalitet. When talking directly about foreign accents in Norway, this is often done together with crime. Quando si parla direttamente di accenti stranieri in Norvegia, questo viene spesso fatto insieme al crimine. For eksempel kan det stå at innvandrerens norsk var «gebrokken». ||||||the immigrant's|||broken For example, it may be stated that the immigrant's Norwegian was "broken". Ad esempio, potrebbe essere che il norvegese dell'immigrato fosse "rotto". Gebrokken er et nedsettende ord som betyr at man snakker ukorrekt og feil, og gjerne på en rar måte. ||||||||||incorrectly|||||||| Gebrokken is a derogatory word that means that you speak incorrectly and incorrectly, and often in a strange way. Gebrokken è una parola dispregiativa che significa che parli in modo errato e sbagliato, e spesso in modo strano. Disse tendensene finnes også i andre land og på andre språk. These trends are also found in other countries and in other languages. Det kan se ut som vi mennesker kanskje generelt har et negativt syn på avvik og annerledes måter å snakke på. ||||||||||||||deviation|||||| It may seem that we humans may generally have a negative view of deviations and different ways of talking. Può sembrare che noi esseri umani possiamo generalmente avere una visione negativa delle deviazioni e dei diversi modi di parlare. Kanskje du selv kommer på ulike stereotypier om mennesker fra andre land og hvordan de snakker fra der du kommer fra? ||||||stereotypes|||||||||||||| Maybe you yourself come up with different stereotypes about people from other countries and how they talk from where you come from? Forse tu stesso hai inventato diversi stereotipi sulle persone di altri paesi e su come parlano da dove vieni?

Vi så tidligere at kvinner var i gjennomsnitt mer positive til utenlandske aksenter på TV enn menn. We saw earlier that women were on average more positive about foreign accents on TV than men. Abbiamo visto prima che le donne erano in media più positive sugli accenti stranieri in TV rispetto agli uomini. Det er også forskjell på toleransen for aksentprega norsk mellom folk med høy og lav utdannelse. |||||||accented|||||||| There is also a difference in the tolerance for accent-influenced Norwegian between people with high and low education. C'è anche una differenza nella tolleranza per il norvegese influenzato dall'accento tra le persone con un'istruzione alta e bassa. Personer med høy utdannelse var mer negative enn de med lavere utdannelse. |||||||||||education People with higher education were more negative than those with lower education. Unntaket til dette var lingvister og lærere med høy utdannelse som var mer positive. The exception||||||||||||| The exception to this was linguists and teachers with higher education who were more positive. Fanno eccezione i linguisti e gli insegnanti con un'istruzione superiore che erano più positivi. Folk med høyere utdannelse har høyere krav om at språket skal være korrekt og morsmålsnært. ||||||||||||||close to the mother tongue People with higher education have higher demands that the language must be correct and close to the mother tongue. Le persone con un'istruzione superiore esigono che la lingua sia corretta e vicina alla lingua madre. Norsklærere, derimot, fokuserer mye mer på funksjonalitet. ||||||functionality Norwegian teachers, on the other hand, focus much more on functionality. Gli insegnanti norvegesi, d'altra parte, si concentrano molto di più sulla funzionalità. De fokuserer mer på at personer som lærer norsk klarer å bruke språket og gjøre seg forstått. They focus more on people who learn Norwegian being able to use the language and make themselves understood. Si concentrano maggiormente sulle persone che imparano il norvegese essendo in grado di usare la lingua e farsi capire. Er det ikke det som er viktigst? Is not that what is most important? Non è questo ciò che è più importante?

Jeg synes det er interessant å se at personer med høy utdannelse er mindre tolerante til språkvarianter enn personer med lavere utdannelse i denne undersøkelsen. ||||||||||||||||||||||||survey I find it interesting to see that people with higher education are less tolerant of language variants than people with lower education in this study. Trovo interessante vedere che le persone con un'istruzione superiore sono meno tolleranti nei confronti delle varianti linguistiche rispetto alle persone con un'istruzione inferiore in questo studio. Ofte er jo personer med høy utdannelse liberale i mange saker. |||||||liberal||| After all, people with a high level of education are often liberal in many matters. Le persone con un alto livello di istruzione sono spesso liberali in molte questioni. Er det større aksept for språkdiskriminering og intoleranse for språkvarianter blant personer med høy utdannelse? |||||language discrimination||||||||| Is there greater acceptance of language discrimination and intolerance for language variants among people with higher education? Esiste una maggiore accettazione della discriminazione linguistica e dell'intolleranza per le varianti linguistiche tra le persone con un'istruzione superiore? Andre undersøkelser viser derimot at personer med høyere utdannelse er mer tolerante til aksentprega norsk. Other studies, on the other hand, show that people with higher education are more tolerant of Norwegian accents. Altri studi, d'altra parte, mostrano che le persone con un'istruzione superiore sono più tolleranti nei confronti degli accenti norvegesi. Resultatene vil nok avhenge av hvilke spørsmål som blir stilt, for eksempel syn på språklig kompetanse sammenligna med syn på personer med utenlandske aksenter. The results will probably depend on the questions that are asked, for example views on linguistic competence compared with views on people with foreign accents. I risultati dipenderanno probabilmente dalle domande che verranno poste, ad esempio le opinioni sulla competenza linguistica rispetto alle opinioni sulle persone con accenti stranieri.

For å bygge videre på dette virker det som de som var mest vennlige til dialekter også var mest positive til utenlandske aksenter på norsk. To build on this, it seems that those who were most friendly to dialects were also most positive about foreign accents in Norwegian. Det kan altså se ut som de som liker norske dialekter også er tolerante ovenfor aksentprega norsk. It may thus seem that those who like Norwegian dialects are also tolerant of Norwegian accents. Ettersom mange i Norge er positive til dialekter, kan dette også tyde på en større toleranse for språklige avvik. |||||||||||||||||linguistic| As many in Norway are positive about dialects, this may also indicate a greater tolerance for linguistic deviations.

La oss se litt på hvordan utseende spiller inn. Let's take a look at how appearance plays a role. Det har seg slik at det er mange faktorer som spiller inn på hvordan folk rangerer aksenter. |||||||||||||||rank| It so happens that there are many factors that play a role in how people rank accents. Dersom man viser et bilde av en person med et tradisjonelt norsk-utseende (for eksempel lys, blond og blåøyd) sammen med stemmen til en aksentprega norsk, så ville folk generelt vurdere stemmen som mer norsk sammenligna med samme stemme, men med et bilde av et ansikt som ikke hadde et tradisjonelt norsk utseende. ||||||||||||||||||blue-eyed|||||||||||||||||||||||||||||||||| If you show a picture of a person with a traditional Norwegian appearance (for example light, blonde and blue-eyed) together with the voice of an accented Norwegian, then people would generally consider the voice to be more Norwegian compared to the same voice, but with a picture of a face that did not have a traditional Norwegian appearance. Dette viser at folk nok også vil vurdere aksenter ut ifra utseende. This shows that people will probably also consider accents based on appearance.

Hva betyr disse funnene? |||findings What do these findings mean? Vel, for eksempel kan vi se at flertallet er positive og tolerante til utenlandske aksenter på norsk. Well, for example, we can see that the majority are positive and tolerant of foreign accents in Norwegian. Kanskje dette har sammenheng med dialekttoleransen i Norge? |||||dialect tolerance|| Maybe this is related to dialect tolerance in Norway? Det er også ofte slik at personer med utenlandsk bakgrunn ofte vurderer utenlandskprega norsk mye mer negativt enn nordmenn selv. ||||||||||||foreign-influenced||||||| It is also often the case that people with a foreign background often consider the foreign-influenced Norwegian much more negatively than Norwegians themselves. Ofte vil den største kritikeren til din aksent være deg selv. ||||critic|||||| Often, the biggest critic of your accent will be yourself. Jeg merker i hvert fall det når jeg snakker andre språk. At least I notice it when I speak other languages. Dersom jeg uttaler noe på en norsk måte på for eksempel italiensk eller spansk, så er det fort gjort at jeg nesten blir litt sur på meg selv. If I say something in a Norwegian way in, for example, Italian or Spanish, it's easy for me to almost get a little mad at myself. For å være ærlig tror jeg ikke spanjoler eller italienere hadde brydd seg så mye, bare de forstod meg. |||||||Spaniards||||would care||||||| To be honest, I do not think Spaniards or Italians cared so much, only they understood me. Det er i hvert fall det jeg tenker om aksentprega norsk. At least that's what I think about the Norwegian accent. Jeg bryr meg egentlig ikke om du snakker med en tykk utenlandsk aksent på norsk så lenge jeg forstår. I do not really care if you speak with a thick foreign accent in Norwegian as long as I understand. Og å forstå hverandre i en dialog krever samarbeid. And understanding each other in a dialogue requires cooperation. Folk kommer til å forstå hvis de vil forstå. People will understand if they want to understand.

Jeg synes at det er spennende å høre personer som snakker norsk på en annerledes måte. I think it's exciting to hear people who speak Norwegian in a different way. Jeg synes at det er utrolig modig gjort å snakke et språk man holder på å lære. I think it's incredibly brave to speak a language you are learning. Det krever mot å snakke et annet språk, spesielt ettersom morsmålet ofte vil påvirke hvordan vi snakker dem. It takes courage to speak another language, especially since the mother tongue will often affect how we speak them. Jeg håper denne episoden oppklarte litt de norske holdningene til utenlandskprega aksenter. ||||clarified||||||| I hope this episode clarified a bit the Norwegian attitudes to foreign-influenced accents. Ikke alle i Norge er positive eller tolerante til slike aksenter, men flertallet er det. Not everyone in Norway is positive or tolerant of such accents, but the majority are. Tenk på det når dere snakker norsk. Think of it when you speak Norwegian. Tenk på at dere sitter inne med kompetanse. Remember that you have the expertise. Ricorda che hai l'esperienza. Dere kan jo norsk! You can speak Norwegian! Dere som hører på dette og forstår dette kan jo allerede veldig mye norsk. You who listen to this and understand this already know a lot of Norwegian. Mitt tips til dere: Ikke stress for mye med at dere MÅ ha en aksent som er så lik morsmålsbrukere som mulig. My tip to you: Do not stress too much that you MUST have an accent that is as similar to native speakers as possible. Jeg synes det er mye viktigere med den språklige kompetansen, evnen til å forstå og gjøre seg forstått, og å bruke språket på en kreativ og funksjonell måte i ulike sammenhenger. |||||||||competence|||||||||||||||||functional|||| I think it is much more important with the language competence, the ability to understand and make oneself understood, and to use the language in a creative and functional way in different contexts.

Så, vil avslutter der. So, will end there. Igjen vil jeg gjerne invitere dere til å dele egne erfaringer i kommentarseksjonen til denne episoden. Again, I would like to invite you to share your own experiences in the comments section of this episode. Har du noen egne erfaringer fra å snakke med nordmenn? Do you have any own experiences from talking to Norwegians? Hva er dine egne erfaringer om toleranse til utenlandske aksenter på norsk? What are your own experiences of tolerance for foreign accents in Norwegian? Eller dersom du ikke har så mange erfaringer med dette, så kan du uansett tenke litt om hvordan det er på ditt eget morsmål. Or if you do not have much experience with this, then you can still think a little about how it is in your own mother tongue. Jeg hadde i hvert fall likt veldig godt om noen av dere ønsker å dele noen erfaringer. At least I would have liked very much if any of you want to share some experiences. Det hadde vært veldig interessant. It had been very interesting. Ha en fin dag videre. Have a nice day. Ha det bra! Good bye!