×

我們使用cookies幫助改善LingQ。通過流覽本網站,表示你同意我們的 cookie 政策.

image

Jø Nesbø - Hodejegerne, Jø Nesbø - Hodejegerne Part 29

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 29

Tredje etasje. Ikke noe navn på døra, men jeg visste at det var her. Dobbeltdør med ruglet glass. Jeg var ikke så rolig som jeg hadde trodd, for hjertet mitt hamret mot innsiden av ribbeina og jeg bommet på nøkkelhullet. Ove hadde en gang fortalt meg at det første som forsvinner når man er redd, er finmotorikken. Han hadde lest det i en bok om nærkamp, hvordan evnen til å lade et våpen forsvinner når man stilles overfor et annet våpen. Like fullt traff nøkkelen hullet på andre forsøk. Og gikk rundt, lydløst, glatt og perfekt. Jeg trykket ned håndtaket og dro døra til meg. Skjøv den fra meg. Men den ville ikke opp. Jeg dro igjen. Faen i helvete! Hadde Greve satt inn en ekstra lås? Skulle alle mine drømmer og planer knuses her på grunn av en jævla ekstra lås? Jeg dro alt jeg kunne i døra, nærmest i panikk. Den løsnet fra karmen med et smell og glasset ble stående og dirre i karmen mens det kastet ekko bortover oppgangen. Jeg gled innenfor, lukket døra forsiktig bak meg og pustet ut. Og den syntes med ett idiotisk, tanken som hadde slått meg i går kveld. Kom jeg ikke til å savne denne spenningen som jeg var blitt så vant til?

På innpust fyltes nese, munn og lunger av løsemidler; lateksmaling, lakk og lim.

Jeg skrittet over malingsspannene og rullene med tapet i gangen og gikk innover i leiligheten. Gråpapir på rutete eikeparkett, brystpanel, murstøv, gamle vinduer som tydeligvis skulle skiftes. Stuer på størrelse med små ballsaler som lå på rekke og rad.

Jeg fant det halvferdige kjøkkenet på innsiden av den midterste stua. Strenge linjer, metall og heltre, utvilsomt dyrt, jeg tippet på Poggenpohl. Jeg gikk inn på pikeværelset, og der var døra bak bokhyllene. Jeg hadde allerede tatt høyde for at den kunne være låst, men visste også at det i tilfelle ville være verktøy i leiligheten som jeg kunne bryte den opp med.

Det ble ikke nødvendig. Hengslene skrek lavt og advarende da døra svingte opp.

Jeg steg inn i et mørkt, tomt og avlangt rom, tok fram lommelykta fra innsiden av kjeledressen og førte den blekgule lyskjeglen bortover veggene. Det hang fire bilder der inne. Tre av dem var for meg ukjente. Det fjerde var det ikke.

Jeg stilte meg rett foran det og kjente den samme tørrheten i munnen som da Greve hadde sagt tittelen.

«Jakten på det kalydonske villsvin».

Lyset syntes å trenge ut fra de underliggende og nesten fire hundre år gamle lagene med maling. Sammen med skyggene ga det jaktscenen omriss og form, det Diana hadde forklart meg kaltes clair-obscure. Bildet hadde en nesten fysisk virkning, en magnetisme som dro deg inn, det var som å møte en karismatisk person man tidligere bare har kjent fra fotografier og omtale. Jeg var ikke forberedt på all denne skjønnheten. Jeg kjente igjen fargene fra de yngre og mer berømte jaktbildene hans i Dianas kunstbøker – «Løvejakt», «Flodhest- og krokodillejakt», «Tigerjakt». I boken jeg leste i går hadde det stått at dette var Rubens' første jaktmotiv, selve utgangspunktet for de senere mesterverkene. Det kalydonske villsvinet var blitt sendt ut av gudinnen Artemis for å myrde og herje i Kalydon, som hevn for at hun som gudinne var blitt neglisjert av menneskene. Men det var Kalydons beste jeger, mennesket Meleager, som til slutt drepte villsvinet med spydet sitt. Jeg stirret på Meleagers nakne, muskuløse kropp, det hatefulle ansiktsuttrykket som minnet meg om noen, på spydet som var på vei inn i beistets kropp. Så dramatisk og likevel andaktsfullt. Så nakent og likevel hemmelighetsfullt. Så enkelt. Og så verdifullt.

Jeg løftet bildet ned, bar det ut på kjøkkenet og la det på benken. Den gamle rammen hadde som jeg regnet med, en blindramme på baksiden som lerretet var festet til. Jeg tok fram de to eneste verktøyene jeg hadde med og trengte; en syl og en avbitertang. Jeg klippet over de fleste nellikspikrene, dro ut de som skulle brukes igjen, løsnet blindramma og brukte sylen til å vippe ut stiftene. Jeg fomlet mer enn jeg pleide, kanskje Ove hadde rett om det med finmotorikken likevel. Men tjue minutter senere var reproduksjonen endelig på plass i rammen og originalen i mappen.

Jeg hengte bildet på plass, lukket døra bak meg, sjekket at jeg ikke hadde etterlatt noen spor og gikk ut av kjøkkenet med en svett hånd hardt rundt mappehåndtaket.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 29 ||The Headhunters| Jø Nesbø - Headhunters Part 29

Tredje etasje. Ikke noe navn på døra, men jeg visste at det var her. Dobbeltdør med ruglet glass. ||ribbed| Jeg var ikke så rolig som jeg hadde trodd, for hjertet mitt hamret mot innsiden av ribbeina og jeg bommet på nøkkelhullet. |||||||||||||||||||missed||the keyhole Ove hadde en gang fortalt meg at det første som forsvinner når man er redd, er finmotorikken. ||||||||||||||||fine motor skills Han hadde lest det i en bok om nærkamp, hvordan evnen til å lade et våpen forsvinner når man stilles overfor et annet våpen. ||||||||close combat|||||||weapon||||is placed|||| He had read it in a book about close combat, how the ability to charge a weapon disappears when faced with another weapon. Like fullt traff nøkkelen hullet på andre forsøk. Still, the key hit the hole on the second attempt. Og gikk rundt, lydløst, glatt og perfekt. And moved around, silently, smoothly and perfectly. Jeg trykket ned håndtaket og dro døra til meg. Skjøv den fra meg. pushed||| Men den ville ikke opp. Jeg dro igjen. Faen i helvete! Damn it to hell! Hadde Greve satt inn en ekstra lås? Had the Count put in an extra lock? Skulle alle mine drømmer og planer knuses her på grunn av en jævla ekstra lås? ||||||be shattered|||||||| Were all my dreams and plans to be crushed here because of a damn extra lock? Jeg dro alt jeg kunne i døra, nærmest i panikk. Den løsnet fra karmen med et smell og glasset ble stående og dirre i karmen mens det kastet ekko bortover oppgangen. |loosened||frame|||bang||||||quivering|||||||| Jeg gled innenfor, lukket døra forsiktig bak meg og pustet ut. Og den syntes med ett idiotisk, tanken som hadde slått meg i går kveld. And it suddenly seemed ridiculous, the thought that had struck me last night. Kom jeg ikke til å savne denne spenningen som jeg var blitt så vant til? Was I not going to miss this excitement that I had become so accustomed to?

På innpust fyltes nese, munn og lunger av løsemidler; lateksmaling, lakk og lim. ||||||||solvents|latex paint|varnish|| On the inhale, nose, mouth, and lungs filled with solvents; latex paint, lacquer, and glue.

Jeg skrittet over malingsspannene og rullene med tapet i gangen og gikk innover i leiligheten. |stepped||the paint cans||||||||||| I stepped over the paint cans and wallpaper rolls in the hallway and walked deeper into the apartment. Gråpapir på rutete eikeparkett, brystpanel, murstøv, gamle vinduer som tydeligvis skulle skiftes. ||checkered|oak parquet|wainscoting|mortar dust|||||| Gray paper on checkered oak parquet, wainscoting, mortar dust, old windows that obviously needed to be replaced. Stuer på størrelse med små ballsaler som lå på rekke og rad. rooms|||||ballrooms|that|||row|| Living rooms the size of small ballrooms lined up in a row.

Jeg fant det halvferdige kjøkkenet på innsiden av den midterste stua. |||half-finished||||||middle| Strenge linjer, metall og heltre, utvilsomt dyrt, jeg tippet på Poggenpohl. ||||solid wood||||||Poggenpohl Jeg gikk inn på pikeværelset, og der var døra bak bokhyllene. ||||the girls' room|||||| Jeg hadde allerede tatt høyde for at den kunne være låst, men visste også at det i tilfelle ville være verktøy i leiligheten som jeg kunne bryte den opp med.

Det ble ikke nødvendig. Hengslene skrek lavt og advarende da døra svingte opp. The hinges||||warningly||||

Jeg steg inn i et mørkt, tomt og avlangt rom, tok fram lommelykta fra innsiden av kjeledressen og førte den blekgule lyskjeglen bortover veggene. |stepped|||||||||||the flashlight||||the overalls||||pale yellow|beam|| Det hang fire bilder der inne. Tre av dem var for meg ukjente. Det fjerde var det ikke.

Jeg stilte meg rett foran det og kjente den samme tørrheten i munnen som da Greve hadde sagt tittelen. ||||||||||dryness||||||||

«Jakten på det kalydonske villsvin». ||||boar

Lyset syntes å trenge ut fra de underliggende og nesten fire hundre år gamle lagene med maling. ||||||||||||||layers|| The light seemed to penetrate from the underlying and almost four hundred-year-old layers of paint. Sammen med skyggene ga det jaktscenen omriss og form, det Diana hadde forklart meg kaltes clair-obscure. |||||the hunting scene|outline|||||||||clair| Together with the shadows, it gave the hunting scene outline and form, what Diana had explained to me was called clair-obscure. Bildet hadde en nesten fysisk virkning, en magnetisme som dro deg inn, det var som å møte en karismatisk person man tidligere bare har kjent fra fotografier og omtale. |||||effect|||||||||||||charismatic|||||||||| The image had an almost physical effect, a magnetism that drew you in; it was like meeting a charismatic person you had previously only known from photographs and descriptions. Jeg var ikke forberedt på all denne skjønnheten. Jeg kjente igjen fargene fra de yngre og mer berømte jaktbildene hans i Dianas kunstbøker – «Løvejakt», «Flodhest- og krokodillejakt», «Tigerjakt». ||||||||||||||art books|Lion Hunt|Hippopotamus|||Tiger hunting I boken jeg leste i går hadde det stått at dette var Rubens' første jaktmotiv, selve utgangspunktet for de senere mesterverkene. ||||||||||||||hunting scene||starting point|||| Det kalydonske villsvinet var blitt sendt ut av gudinnen Artemis for å myrde og herje i Kalydon, som hevn for at hun som gudinne var blitt neglisjert av menneskene. |||||||||Artemis|||murder||ravage||Kalydon|||||||goddess|||neglected|| Men det var Kalydons beste jeger, mennesket Meleager, som til slutt drepte villsvinet med spydet sitt. |||Kalydon||hunter||Meleager|||||||his spear| Jeg stirret på Meleagers nakne, muskuløse kropp, det hatefulle ansiktsuttrykket som minnet meg om noen, på spydet som var på vei inn i beistets kropp. |||||muscular|||hateful|expression||||||||||||||the beast's| Så dramatisk og likevel andaktsfullt. ||||reverently Så nakent og likevel hemmelighetsfullt. |naked||| Så enkelt. Og så verdifullt.

Jeg løftet bildet ned, bar det ut på kjøkkenet og la det på benken. Den gamle rammen hadde som jeg regnet med, en blindramme på baksiden som lerretet var festet til. |||||||||stretcher frame||||the canvas||| Jeg tok fram de to eneste verktøyene jeg hadde med og trengte; en syl og en avbitertang. ||||||tools|||||||awl|||wire cutters Jeg klippet over de fleste nellikspikrene, dro ut de som skulle brukes igjen, løsnet blindramma og brukte sylen til å vippe ut stiftene. |||||cloves||||||||||||the awl|||pry||the staples I clipped over most of the clove nails, pulled out those that were to be reused, loosened the blind frame, and used the awl to wiggle out the staples. Jeg fomlet mer enn jeg pleide, kanskje Ove hadde rett om det med finmotorikken likevel. |fumbled||||||||||||fine motor skills| I fumbled more than I usually do; maybe Ove was right about the fine motor skills after all. Men tjue minutter senere var reproduksjonen endelig på plass i rammen og originalen i mappen. But twenty minutes later, the reproduction was finally in place in the frame and the original in the folder.

Jeg hengte bildet på plass, lukket døra bak meg, sjekket at jeg ikke hadde etterlatt noen spor og gikk ut av kjøkkenet med en svett hånd hardt rundt mappehåndtaket. ||||||||||||||left||||||||||sweaty||||the folder handle