93 – Luciadagen
Heihei! På grunn av en del arbeid med skole og diverse andre ting så har jeg tatt en liten pause fra podkastarbeidet, men nå er jeg tilbake. I denne episoden skal vi snakke om Sankta Lucia feiringen i Norge.
Luciadagen er en kjent og kjær del av norsk julefeiring. Det er en minnedag for Lucia som blir feira 13. desember hvert år. Hellige Lucia er en katolsk helgen og martyr som skal ha levd på 300-tallet i Romerriket. Det høres kanskje merkelig ut at vi i Norge, et tradisjonelt protestantisk land, feirer en katolsk helgen hver eneste 13. desember. Vel, en av grunnene er nok at luciafeiringen er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen som også blei feira rundt 13. desember. I tillegg kan feiringa også ha blitt blanda sammen med andre element som den tyske Christkindchen, en hvitkledd jente med papirkrone og brennende lys på hodet. Skikken kan også være basert på de middelalderske stjernespillene og stjernegutteopptogene.
Som dere ser er Luciafeiringa i Norge basert på ganske mange skikker, men de viktigste er den katolske helgenen St. Lucia og den norrøne lussitradisjonen. Jeg kommer derfor til å fokusere på disse to når vi nå skal se litt nærmere på bakgrunnen for luciafeiringa. I tillegg skal vi se på hvordan vi feirer Luciadagen i Norge og Skandinavia i dag. Den moderne norske luciafeiringa er i stor grad basert på den svenske. Vi begynner med den sicilianske helgenen fra 300-tallet.
Kildene om Sankta Lucia kommer fra teksten Martyrberettelser fra 400-tallet. Det kan absolutt ha eksistert ei kvinne med navnet Lucia på Sicilia på begynnelsen av 300-tallet, men historiene om henne er veldig preget av hennes martyr- og helgenstatus. Det er veldig legendepreget. Ifølge legenden skal Lucia ha vært en romersk jomfru av god familie fra Sicilia. Hun skulle gifte seg med en hedensk mann, men hun ville ikke forlate sin kristne tro. I tillegg ga hun bort hele medgiften sin til de fattige. Dette likte ikke Lucias trolovede. Han gikk bort til guvernøren og anga henne for å være kristen. I denne perioden var det ikke lov å være kristen, og vi er på begynnelsen av 300-tallet midt i keiser Diokletians kristendomsforfølgelse. Guvernøren på Sicilia beordra Lucia til å brenne et offer for keiserens bilde. Lucia, som var kristen, kunne selvsagt ikke bedrive med en hedensk skikk som det, og hun nekta. Guvernøren dømte da Lucia til å bli tvangs sendt til et bordell.
Da vaktene kom for å hente henne, klarte de ikke å rikke henne fra stedet. De klarte rett og slett ikke å ta henne med seg. Så da prøvde de å binde henne fast til noen okser, men selv det var ikke mulig. Det var tydelig at det var noe spesielt med Lucia, så guvernøren må nok ha tenkt at det var best å drepe henne. Han beordra vaktene til å finne ved som de satte rundt Lucia. De tente på veden og det begynte å brenne rundt Lucia, men flammene rørte henne ikke. Bålet brant rundt henne, men hun var uskadd. Det var et under! Til slutt blei hun drept med et sverd som blei kjørt inn i halsen hennes. Ifølge seinere legender blei Lucia torturert og fikk øynene skjært ut før hun blei drept, men dette er ikke med i de tidligste fortellingene om henne.
Navnet til Lucia stammer fra det latinske «lux» som betyr lys. I den moderne norske luciafeiringa er det ikke så veldig stort fokus på martyrfortellingen rundt Lucia, men mer om Lucia som en ung kvinne som bringer lys i ei mørk tid. Dette er kanskje på grunn av at luciafeiringa er blanda sammen med den gamle norrøne lussitradisjonen.
I Norge er natta til 13. desember blitt kalt for lussinatta. Den er også kalt for Lussi langnatt fordi man før trodde at dette var årets lengste natt, altså det vi nå kjenner som vintersolverv. Dette stemmer ikke ettersom vintersolverv faktisk er den 21. eller 22. desember, men det er nærme nok. Uansett, på lussinatta, ifølge gammel folketro, var alle slags onde krefter ute og herja da lys og mørke kjempa om makta. Ettersom man trodde at dette var den lengste natta, var det på dette tidspunktet de mørke kreftene var sterkest. Men etter denne natta ville det snu og bli lysere og lysere. Det var altså et lite håp også forbundet med lussinatta.
Lussinatta markerte begynnelsen på juletida. Lussi er både en betegnelse for tid, den 13. desember, og som navnet til ei kvinnelig vette. Ei vette er et overnaturlig vesen i norsk folketro. Lussi var en farlig kvinnevette som var ute om natta og trua folk. På denne tida måtte ingen være under den bare himmelen, for da ville Lussi komme og ta deg. Lussinatta starta også juleperioden. Jula blei, i gammel norsk tradisjon, oppfatta som den farligste tida for mennesker og dyr i hele året, og Lussinatta var den verste. På denne natta kunne til og med dyr snakke til hverandre. På Lussinatta kom Lussi rundt for å sjekke at arbeidet mot julefeiringa var i rute; altså at folk hadde baket kaker, brygget juleøl og begynt å rydde og vaske. Om ikke alt var slik det skulle være, blei Lussi så sint at hun ødela den øverste delen av pipa og rev i stykker skorsteinen.
På Lussinatta var det vanlig at man delte ut lussekatter for å beskytte seg mot onde makter. Lussekatter er en slags boller som bakes med safran, verdens dyreste krydder. Safranen symboliserer sola og lyset, og spiralformen til bollene er et gammelt symbol på sol og liv. Lussekatter blir fremdeles bakt i Norge i dag på Luciadagen.
Luciafeiringa og mange av ritualene og skikkene rundt det er veldig gamle. Likevel falt mange av disse skikkene litt bort i løpet av 1800-tallet i Norden. Men dette snudde på 1900-tallet. I Sverige i 1927 blei den gamle skikken med luciaprosesjoner tatt opp igjen i Stockholm. Det blei forma luciatog og det blei kåra ei luciaprinsesse. Dette var så populært, sikkert siden det bygde på så mange gamle skikker og tradisjoner, at det spredte seg til resten av Sverige og Norge.
I Norge i dag feirer man luciadagen først og fremst i skoler, barnehager og i kristne menigheter. Skikken er nok mer knytta opp mot de gamle lussitradisjonene og jula, enn den er mot helgenen Sankta Lucia. Likevel er Sankta Lucia blitt en stor del av feiringa hun også.
Så hvordan feirer vi luciadagen? Vel, jeg husker at vi på skolen gikk i luciatog som er en lysprosesjon. Man kler seg opp som stjernegutter med hvite klær, en stjerne i hånda, lys og kjegleforma hatter med gullstjerner. Helt fremst i toget går Lucia, ei jente med en lyskrans på hodet og et lys i hånda. Hun leder prosesjonen. Tradisjonelt er Lucia ei blond jente, noe som nok trolig skal symbolisere lys. I dag er det sikkert vanlig at ikke-blonde jenter også blir valgt til å være Lucia. Denne prosesjonen er en måte å holde onde makter unna på, og bringe lys til ei mørk tid. Det er også knytta opp mot helgenskikkelsen Sankta Lucia som leder toget. Mens de går i prosesjon synger de luciasangen som handler om at Sankta Lucia kommer med lys i ei mørk tid.
I tillegg til en lysprosesjon, så er det fremdeles vanlig å bake og dele ut lussekatter, bollene som jeg snakka om, på Luciadagen. De er deilige, og jeg vil anbefale å prøve å bake dem selv. Oppskrift finner dere på nettet. God jul!
