×

Vi använder kakor för att göra LingQ bättre. Genom att besöka sajten, godkänner du vår cookie-policy.

image

Paulo Coelho - Alkymisten, ALKYMISTEN - Part (3)

Men den gamle mannen ville fortsatt prate og spurte om hvilken bok det var han leste. Gutten var fristet til å være frekk og flytte seg til en annen benk, men faren hadde lært ham å vise gamle folk respekt. Så han rakte ham boken, og det av to grunner: For det første visste han ikke hvordan han skulle uttale tittelen, og for det andre ville kanskje gamlingen selv flytte seg til en annen benk hvis han ikke kunne lese og skammet seg over det.

- Hmmm, sa den gamle og kikket på boken fra alle bauger og kanter, som om den skulle være en merkelig gjenstand. — Det er en viktig bok, men svært kjedelig.

Gutten ble overrasket. Den gamle kunne lese, han også. Og han hadde allerede lest boken. Hvis den var så kjedelig som han sa, var det kanskje fortsatt tid nok til å bytte den i en annen.

— Det er en bok som handler om det nesten alle bøker handler om, fortsatte den gamle mannen. - Nemlig om menneskets manglende evne til å velge sin egen skjebne. Og til slutt får de oss alle til å tro på verdens største løgn.

***

- Hva er verdens største løgn? spurte gutten overrasket.

- Jo, det skal jeg fortelle deg. På et eller annet tidspunkt mister vi kontrollen over livet vårt, og deretter er det skjebnen som rår. Det er verdens største løgn.

- Sånn er det ikke med meg, sa gutten. - Foreldrene mine ville at jeg skulle bli prest, men jeg valgte å bli gjeter istedenfor.

— Desto bedre, svarte den gamle. — For du elsker jo å reise.

«Han kan lese tankene mine,» sa gutten til seg selv. Den gamle mannen ble sittende og bla fram og tilbake i den tykke boken, uten å vise tegn til å levere den tilbake. Gutten la merke til at han var kledd i fremmede klær: han liknet en araber, noe som for så vidt ikke var så uvanlig der omkring. Afrika lå bare noen timers båtreise fra Tarifa; det var bare å krysse det smale stredet. Det dukket ofte opp arabere i byen, der de drev handel og ba underlige bønner flere ganger om dagen.

- Hvor kommer du fra? spurte gutten.

— Fra mange steder.

- Ingen kan vel komme fra mange steder, svarte gutten. — Jeg er gjeter og har vært mange steder, men jeg kommer fra ett bestemt sted, fra en by som ligger like ved en gammel borg. Det var der jeg ble født.

— Så la oss si at jeg ble født i Salem.

Gutten visste ikke hvor Salem lå, men han syntes det var for flaut å spørre. Han ble sittende og se utover plassen, der folk gikk fram og tilbake. Alle så ut til å være opptatt med sitt.

— Hvordan er det i Salem? spurte gutten i håp om å få et hint.

— Å, som det alltid har vært.

Det ble han ikke stort klokere av, men han visste i alle fall at Salem ikke lå i Andalusia. Hadde den gjort det, ville han ha kjent til den.

— Og hva er det du driver med i Salem? spurte han.

— Hva jeg driver med i Salem? svarte den gamle mannen, og for første gang lo han en hjertelig latter. — Jo, nå skal du høre, jeg er kongen av Salem!

Folk sier så mye rart, tenkte gutten. Iblant er det bedre å være sammen med sauene, som holder munn og ikke krever annet enn mat og vann. Eller det er bedre å være sammen med bøkene, som forteller de utroligste historier hver gang du ønsker å høre dem. Når du snakker med mennesker, sier de ofte så mye rart at du bare blir sittende der uten å vite hva du skal si.

- Jeg heter Melquisedec, sa den gamle mannen. — Hvor mange sauer har du?

- Så mange som jeg trenger, svarte gutten. Den gamle begynte å snuse litt for mye i livet hans.

— Da har vi et problem. Jeg kan ikke hjelpe deg så lenge du mener at du har akkurat så mange sauer som du trenger.

Gutten ble irritert. Han ba ikke om hjelp. Det var gamlingen som hadde bedt om vin, som ville prate, som ville kikke på boken hans.

— Gi meg boken tilbake, sa han. — Jeg må hente sauene mine så vi kan komme oss videre.

— Gi meg en tiendedel av sauene din, sa den gamle mannen. — Så skal jeg fortelle deg hvordan du skal finne den skjulte skatten.

***

Med ett stod alt klart for ham. Den gamle kona hadde ikke forlangt noe som helst, men denne gamlingen — som kanskje var mannen hennes — var ute etter å slå kloa i enda mer penger i bytte for opplysninger som ikke var verdt en døyt. Gamlingen var vel sigøyner, han også.

Før gutten hadde sagt noe som helst, bøyde den gamle mannen seg ned, plukket opp en pinne og begynte å skrive i sanden.

Idet han bøyde seg fikk gutten se noe som skinte på brystet innenfor kappen til den gamle, og det skinte så sterkt at han ble blendet for et øyeblikk. Med en rask bevegelse, altfor rask for en mann på hans alder, dekket gamlingen den skinnende gjenstanden med kappen. Da gutten fikk synet tilbake, leste han det som den gamle mannen hadde skrevet.

I sanden der på plassen midt i den lille byen leste gutten navnet på faren og moren sin. Han leste historien om sitt eget liv helt fram til dette øyeblikket, barndommens lek, de kalde nettene på presteskolen. Han leste navnet på kjøpmannens datter, som han ikke kjente. Han leste ting han aldri hadde fortalt til en levende sjel, som den gangen han stjal farens gevær, det han brukte på hjortejakt, eller historien om hans første seksuelle erfaring.

***

Den gamle mannen hadde sagt at han var kongen av Salem.

— Hvorfor skulle en konge snakke med en gjeter? spurte gutten brydd, men med beundring i stemmen.

— Av flere grunner. Men la oss si det sånn, at den viktigste er at du har klart å oppfylle din egen historie.

Gutten skjønte ikke hva han mente med en egen historie.

— Det er det du alltid har drømt om å gjøre. Helt fra vi er ganske små, vet alle hva som er vår egen historie. Når vi er i den alderen er alt åpent, alt er mulig, og vi er ikke redde for å drømme om alt vi vil gjøre og hvordan livet skal bli. Men tiden går, og etter hvert forsøker mystiske krefter gradvis å overbevise oss om at det ikke er mulig å virkeliggjøre vår egen historie.

Gamlingens forklaring gjorde ikke gutten stort klokere. Men han ville gjerne vite hva disse «mystiske kreftene» var; kjøpmannens datter ville måpe av forundring.

— Det er krefter som kanskje kan virke onde, men som egentlig lærer deg hvordan du skal gjøre din egen historie virkelig. De forbereder ånden din og viljen din, for det finnes en stor sannhet på denne planeten: Når du virkelig ønsker noe og streber mot det, uansett hvem du er eller hva du driver med, er det fordi dette ønsket ble født i universets sjel. Det er din oppgave på jorden.

- Selv om det bare skulle være å reise? Eller gifte seg med en tøyhandlers datter?

— Eller lete etter en skatt. Verdens sjel næres av menneskenes lykke, eller av deres ulykke, av misunnelse og sjalusi. Å oppfylle sin egen historie er menneskenes eneste forpliktelse.

Alle ting er én. Og når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt.

***

De ble sittende en stund uten å si noe, bare kikket på plassen og menneskene der. Gamlingen var den første som snakket.

— Hvorfor gjeter du sauer?

— Fordi jeg elsker å reise.

Den gamle pekte på bakeren som stod på den andre siden av plassen med en liten rød vogn.

— Da den bakeren der var ung, drømte også han om å reise omkring. Men han valgte å kjøpe en bakervogn og heller legge seg opp penger år for år. Når han blir gammel, vil han tilbringe en måned i Afrika. Han vil aldri forstå at mennesket alltid har en mulighet til å gjøre det det drømmer om.

- Han burde valgt å bli gjeter, tenkte gutten høyt.

— Han tenkte på det, sa den gamle. — Men bakere er mer betydningsfulle enn gjetere. Bakere eier et hus, mens gjetere sover under åpen himmel. Kvinnene gifter seg heller med en baker enn med en gjeter.

Gutten tenkte på kjøpmannens datter og kjente et stikk i brystet.

Kanskje han heller skulle ha vært baker i byen der hun bodde.

— Vel, folks mening om bakere og gjetere blir til slutt viktigere for dem enn deres egen historie.

Den gamle mannen bladde i boken. Så stoppet han og ble sittende og lese. Gutten ventet litt før han avbrøt ham på samme måte som han selv var blitt avbrutt.

— Hvorfor forteller du meg alt dette?

— Fordi du prøver å leve din egen historie. Og fordi du er på nippet til å gi den opp.

— Og det er i sånne øyeblikk du dukker opp?

- Ikke alltid i denne skikkelsen. Men jeg har aldri latt være å vise meg. Noen ganger viser jeg meg I form av et godt innfall, en god idé. Andre ganger, i et avgjørende øyeblikk, ordner jeg det slik at tingene blir enklere. Og så videre. Men folk flest legger ikke merke til det.

Den gamle fortalte at han uken før hadde vært tvunget til å vise seg for en skjerper i form av en stein. Skjerperen hadde forlatt alt for å dra ut på leting etter smaragder. I fem år stod han ved den samme elven og svettet, og da han hadde knust 999 999 steiner uten hell, tenkte han at nei, nå fikk det være nok. Det manglet bare én stein — en eneste stein — på at han skulle finne smaragden sin, og fordi han var et menneske som hadde satset alt på sin egen historie, bestemte den gamle seg for å gripe inn.

Han forvandlet seg til en stein som rullet over skjerperens fot. Mannen var sint og skuffet etter fem fruktesløse år, og han kastet steinen fra seg, og det med så stor kraft at den knuste en annen stein - som avdekket verdens vakreste smaragd.

— Menneskene ser tidlig sin grunn til å leve, sa den gamle med et streif av bitterhet i øynene. - Kanskje er det også derfor de gir den opp så tidlig. Men slik er verden.

Da kom gutten på at de først hadde snakket om den skjulte skatten.

- Skattene blir ført opp av jorden av flomvannet og begraves av de samme vannmassene, sa den gamle. — Hvis du vil vite noe om skatten din, må du gi meg en tiendedel av sauene dine.

- Er ikke en tiendedel av skatten bra nok?

Den gamle mannen så skuffet ut.

- Hvis du gir bort noe du ennå ikke har, vil du miste viljen til å finne det.

Da fortalte gutten at han hadde lovet sigøynerkvinnen en tiendedel.

- Sigøynere er smarte folk, sukket den gamle. — Uansett har du bare godt av å lære at alt her i livet har en pris. Og det er dette lysets krigere prøver å fortelle menneskene.

Den gamle mannen ga boken tilbake til gutten.

— I morgen på samme tid tar du med deg en tiendedel av sauene dine. Så skal jeg fortelle deg hvordan du skal få tak i den skjulte skatten.

Han reiste seg og sa farvel. Snart ble han borte rundt et hjørne.

***

Gutten forsøkte å lese litt i boken, men han klarte ikke å konsentrere seg. Han følte seg spent og oppspilt, for han visste at den gamle mannen hadde snakket sant. Han gikk bort til bakeren og kjøpte noe å spise. Skulle han fortelle ham hva den gamle hadde sagt? Nei, «iblant er det bedre å la tingene være som de er,» tenkte gutten og holdt munn. Hadde han sagt noe, ville bakeren sikkert gått omkring i dagevis og lurt på om han skulle reise fra alt, også nå som han var blitt så vant til den lille vognen sin. Nei, han ville la bakeren slippe den pinen.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Men den gamle mannen ville fortsatt prate og spurte om hvilken bok det var han leste. But the old man still wanted to chat and asked what book he was reading. Gutten var fristet til å være frekk og flytte seg til en annen benk, men faren hadde lært ham å vise gamle folk respekt. ||tempted||||rude||||||||||||||||| |||||||||||||panchina|||||||||| The boy was tempted to be rude and move to another bench, but his father had taught him to show respect to old people. Så han rakte ham boken, og det av to grunner: For det første visste han ikke hvordan han skulle uttale tittelen, og for det andre ville kanskje gamlingen selv flytte seg til en annen benk hvis han ikke kunne lese og skammet seg over det. ||handed|||||||reasons||||knew||||||pronounce|the title|||||||||||||||||||||ashamed||| So he handed him the book, and that for two reasons: first, he didn't know how to pronounce the title, and second, maybe the old man himself would move to another bench if he couldn't read and was ashamed of it.

- Hmmm, sa den gamle og kikket på boken fra alle bauger og kanter, som om den skulle være en merkelig gjenstand. Hmmm||||||||||angles||corners||||||||object - Hmmm, said the old man, looking at the book from all angles and sides, as if it were a strange object. — Det er en viktig bok, men svært kjedelig. |||||||boring — It is an important book, but very boring.

Gutten ble overrasket. ||surprised The boy was surprised. Den gamle kunne lese, han også. The old man could read, he too. Og han hadde allerede lest boken. Hvis den var så kjedelig som han sa, var det kanskje fortsatt tid nok til å bytte den i en annen. ||||||||||||||||exchange|||| If it was as boring as he said, there may still be time to exchange it for another.

— Det er en bok som handler om det nesten alle bøker handler om, fortsatte den gamle mannen. "It's a book about what almost all books are about," the old man continued. - Nemlig om menneskets manglende evne til å velge sin egen skjebne. namely||human's|lack of|ability|||choose|||destiny "Namely, about the human's lacking ability to choose their own destiny." Og til slutt får de oss alle til å tro på verdens største løgn. |||||||||believe||||lie And in the end, they make us all believe the world's biggest lie.

\*\*\*

- Hva er verdens største løgn? spurte gutten overrasket. ||||lie||| - What is the world's biggest lie? asked the boy in surprise.

- Jo, det skal jeg fortelle deg. yes||||| På et eller annet tidspunkt mister vi kontrollen over livet vårt, og deretter er det skjebnen som rår. |||other||lose|||||||then|||fate||takes over At one point or another, we lose control of our lives, and then fate rules. Det er verdens største løgn. ||||lie It is the world's biggest lie.

- Sånn er det ikke med meg, sa gutten. - It's not like that with me, said the boy. - Foreldrene mine ville at jeg skulle bli prest, men jeg valgte å bli gjeter istedenfor. ||||||||||chose|||shepherd|

— Desto bedre, svarte den gamle. The better|||| "All the better," replied the old man. — For du elsker jo å reise. - Because you love to travel.

«Han kan lese tankene mine,» sa gutten til seg selv. |||||said|||| Den gamle mannen ble sittende og bla fram og tilbake i den tykke boken, uten å vise tegn til å levere den tilbake. ||||remained sitting||flip through||||||||without|||signs|||return|| The old man sat and leafed back and forth in the thick book, showing no sign of returning it. Gutten la merke til at han var kledd i fremmede klær: han liknet en araber, noe som for så vidt ikke var så uvanlig der omkring. |took|notice|||||dressed||strange|||looked like||Arab|||||for that matter||||unusual||around there The boy noticed that he was dressed in foreign clothes: he resembled an Arab, which was not so unusual around here. Afrika lå bare noen timers båtreise fra Tarifa; det var bare å krysse det smale stredet. ||||hours|boat trip||Tarifa|||||||narrow|the narrow strait Africa was only a few hours' boat journey from Tarifa; it was only to cross the narrow strait. Det dukket ofte opp arabere i byen, der de drev handel og ba underlige bønner flere ganger om dagen. |appeared|||Arabs|||||did|trade||begged|strange|prayers|||| Arabs often appeared in the city, where they traded and said strange prayers several times a day.

- Hvor kommer du fra? spurte gutten. ||"you"||asked|

— Fra mange steder.

- Ingen kan vel komme fra mange steder, svarte gutten. ||surely|||||| - No one can come from many places, answered the boy. — Jeg er gjeter og har vært mange steder, men jeg kommer fra ett bestemt sted, fra en by som ligger like ved en gammel borg. |||||||||||||certain|||||||close|by|||castle - I am a shepherd and have been to many places, but I come from one particular place, from a town that is close to an old castle. Det var der jeg ble født. ||there|||born That's where I was born.

— Så la oss si at jeg ble født i Salem. |||||||||Salem — So let's say I was born in Salem.

Gutten visste ikke hvor Salem lå, men han syntes det var for flaut å spørre. The boy||||Salem|was located|||||||embarrassing|| The boy didn't know where Salem was, but he thought it too embarrassing to ask. Han ble sittende og se utover plassen, der folk gikk fram og tilbake. ||sitting||look|over|the square|||||| He sat and looked out over the square, where people were walking back and forth. Alle så ut til å være opptatt med sitt. everyone|så|||||busy||their Everyone seemed to be busy with their own.

— Hvordan er det i Salem? |is||| — How is it in Salem? spurte gutten i håp om å få et hint. |||hope|||||hint asked the boy in hopes of getting a hint.

— Å, som det alltid har vært. — Oh, as it has always been.

Det ble han ikke stort klokere av, men han visste i alle fall at Salem ikke lå i Andalusia. |||||wiser||||||||||||| It didn't make him much the wiser, but he at least knew that Salem wasn't in Andalusia. Hadde den gjort det, ville han ha kjent til den. ||done|||||known about|| If it did, he would have known about it.

— Og hva er det du driver med i Salem? spurte han. — And what do you do in Salem? he asked.

— Hva jeg driver med i Salem? svarte den gamle mannen, og for første gang lo han en hjertelig latter. ||||||||laughed|||heartfelt|hearty laugh answered the old man, and for the first time he laughed a hearty laugh. — Jo, nå skal du høre, jeg er kongen av Salem! — Yes, now you will hear, I am the king of Salem!

Folk sier så mye rart, tenkte gutten. |say||||| People say so many strange things, thought the boy. Iblant er det bedre å være sammen med sauene, som holder munn og ikke krever annet enn mat og vann. sometimes||||||||the sheep|||quiet|||demanding||||| Sometimes it is better to be with the sheep, who keep their mouths shut and require nothing more than food and water. Eller det er bedre å være sammen med bøkene, som forteller de utroligste historier hver gang du ønsker å høre dem. ||||||||||||most incredible|||||want||| Or it is better to be with the books, which tell the most incredible stories every time you want to hear them. Når du snakker med mennesker, sier de ofte så mye rart at du bare blir sittende der uten å vite hva du skal si. ||||||||||strange things|||||sitting|||"to"|know|||| When you talk to people, they often say so many strange things that you just sit there not knowing what to say.

- Jeg heter Melquisedec, sa den gamle mannen. ||"My name is Melquisedec," said the old man.|||| — Hvor mange sauer har du? ||sheep||

- Så mange som jeg trenger, svarte gutten. Den gamle begynte å snuse litt for mye i livet hans. ||||pry into|||||| The old man began to sniff a little too much in his life.

— Da har vi et problem. — Then we have a problem. Jeg kan ikke hjelpe deg så lenge du mener at du har akkurat så mange sauer som du trenger. I cannot help you as long as you think you have exactly as many sheep as you need.

Gutten ble irritert. ||irritated The boy became irritated. Han ba ikke om hjelp. |asked||| He didn't ask for help. Det var gamlingen som hadde bedt om vin, som ville prate, som ville kikke på boken hans. |||||asked||||||||look||| It was the old man who had asked for wine, who wanted to chat, who wanted to look at his book.

— Gi meg boken tilbake, sa han. — Jeg må hente sauene mine så vi kan komme oss videre. ||get|the sheep|||||||further "I have to get my sheep so we can move on."

— Gi meg en tiendedel av sauene din, sa den gamle mannen. |||tenth||||||| "Give me a tenth of your sheep," said the old man. — Så skal jeg fortelle deg hvordan du skal finne den skjulte skatten. ||||||||||hidden|the hidden treasure — Then I will tell you how to find the hidden treasure.

\*\*\*

Med ett stod alt klart for ham. with|sudden|stood|everything|clear|| At once everything was clear to him. Den gamle kona hadde ikke forlangt noe som helst, men denne gamlingen — som kanskje var mannen hennes — var ute etter å slå kloa i enda mer penger i bytte for opplysninger som ikke var verdt en døyt. |||||demanded|||at all|||old man||||||||||get|get hold of||even|more|||exchange||information||||worth||a penny The old woman hadn't asked for anything, but this old man—who might have been her husband—was looking to rake in even more money in exchange for information that wasn't worth a dime. Gamlingen var vel sigøyner, han også. ||perhaps|a gypsy|| The old man was probably a gypsy, he too.

Før gutten hadde sagt noe som helst, bøyde den gamle mannen seg ned, plukket opp en pinne og begynte å skrive i sanden. ||||||at all|bent||||||picked up|||stick||||||the sand Before the boy could say anything, the old man bent down, picked up a stick and began to write in the sand.

Idet han bøyde seg fikk gutten se noe som skinte på brystet innenfor kappen til den gamle, og det skinte så sterkt at han ble blendet for et øyeblikk. "As"||bent over|||||||shining||the chest|under|the cloak||||||||||||blinded||| As he stooped, the boy saw something shining on the chest within the old man's cloak, and it shone so brightly that he was blinded for a moment. Med en rask bevegelse, altfor rask for en mann på hans alder, dekket gamlingen den skinnende gjenstanden med kappen. ||quick||too||||||||covered|the old man|||the shiny object||the cape With a swift movement, far too swift for a man of his age, the old man covered the shining object with his cloak. Da gutten fikk synet tilbake, leste han det som den gamle mannen hadde skrevet. ||got|sight|back||||||||| When the boy regained his sight, he read what the old man had written.

I sanden der på plassen midt i den lille byen leste gutten navnet på faren og moren sin. |||||"in the middle"|||small||||||||his mother| In the sand there in the square in the middle of the small town, the boy read the names of his father and mother. Han leste historien om sitt eget liv helt fram til dette øyeblikket, barndommens lek, de kalde nettene på presteskolen. He|||||||||up to|||childhood|play|||the cold nights|| He read the story of his own life up to this moment, the games of his childhood, the cold nights at the seminary. Han leste navnet på kjøpmannens datter, som han ikke kjente. He read the name of the merchant's daughter, whom he did not know. Han leste ting han aldri hadde fortalt til en levende sjel, som den gangen han stjal farens gevær, det han brukte på hjortejakt, eller historien om hans første seksuelle erfaring. ||||||||||soul|||||stole||rifle|||||deer hunting||||||sexual|experience He read things he had never told a living soul, like the time he stole his father's rifle, the one he used for deer hunting, or the story of his first sexual experience.

\*\*\*

Den gamle mannen hadde sagt at han var kongen av Salem. The old man had said he was the king of Salem.

— Hvorfor skulle en konge snakke med en gjeter? |||||||shepherd — Why would a king talk to a shepherd? spurte gutten brydd, men med beundring i stemmen. ||embarrassed|||admiration|| the boy asked carelessly, but with admiration in his voice.

— Av flere grunner. ||reasons — For several reasons. Men la oss si det sånn, at den viktigste er at du har klart å oppfylle din egen historie. |||||||||||||||fulfill||| But let's put it this way, that the most important thing is that you have managed to fulfill your own story.

Gutten skjønte ikke hva han mente med en egen historie. |understood||||meant|||own| The boy did not understand what he meant by a story of his own.

— Det er det du alltid har drømt om å gjøre. — It's what you've always dreamed of doing. Helt fra vi er ganske små, vet alle hva som er vår egen historie. "Ever since"||||||||||||| From the time we are quite young, everyone knows what our own story is. Når vi er i den alderen er alt åpent, alt er mulig, og vi er ikke redde for å drømme om alt vi vil gjøre og hvordan livet skal bli. |||||the age|||||||||||||||||||||||| When we are at that age, everything is open, everything is possible, and we are not afraid to dream about everything we want to do and how life should be. Men tiden går, og etter hvert forsøker mystiske krefter gradvis å overbevise oss om at det ikke er mulig å virkeliggjøre vår egen historie. ||||"after a while"|"after a while"|tries|mysterious|forces|gradually||convince|||||||||realize||| But time passes, and gradually mysterious forces try to convince us that it is not possible to realize our own history.

Gamlingens forklaring gjorde ikke gutten stort klokere. the old man's|explanation|||||wiser The old man's explanation did not make the boy much wiser. Men han ville gjerne vite hva disse «mystiske kreftene» var; kjøpmannens datter ville måpe av forundring. |||"would like to"|know||||forces|||||gape in amazement||wonder But he would like to know what these "mysterious powers" were; the merchant's daughter would gape in astonishment.

— Det er krefter som kanskje kan virke onde, men som egentlig lærer deg hvordan du skal gjøre din egen historie virkelig. ||forces||||seem|evil|||||||||||||real or true — There are forces that may seem evil, but which actually teach you how to make your own story real. De forbereder ånden din og viljen din, for det finnes en stor sannhet på denne planeten: Når du virkelig ønsker noe og streber mot det, uansett hvem du er eller hva du driver med, er det fordi dette ønsket ble født i universets sjel. |"prepare"|the spirit|||your will|||||||great truth||||||||||strive for||||||||||are doing|||||this|wish|is|born||of the universe|soul of the They prepare your spirit and your will, for there is one great truth on this planet: When you really want something and strive for it, no matter who you are or what you do, it is because that desire was born in the soul of the universe. Det er din oppgave på jorden. |||task||earth That is your task on earth.

- Selv om det bare skulle være å reise? - Even if it was just to travel? Eller gifte seg med en tøyhandlers datter? |marry||||cloth| Or marry a cloth merchant's daughter?

— Eller lete etter en skatt. ||||treasure — Or looking for a treasure. Verdens sjel næres av menneskenes lykke, eller av deres ulykke, av misunnelse og sjalusi. |soul|nourished|||happiness||||unhappiness||envy||jealousy The soul of the world is nourished by the happiness of men, or by their unhappiness, by envy and jealousy. Å oppfylle sin egen historie er menneskenes eneste forpliktelse. |fulfilling|||||humanity's|only|obligation To fulfill one's own history is the only obligation of human beings.

Alle ting er én. All things are one. Og når du virkelig ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt. |||truly||||||universe|work|||wish|your|||fulfilled And when you really want something, the whole universe will work to make your wish come true.

\*\*\*

De ble sittende en stund uten å si noe, bare kikket på plassen og menneskene der. ||||||||||||the place||| They sat for a while without saying anything, just looking at the place and the people there. Gamlingen var den første som snakket. The old man was the first to speak.

— Hvorfor gjeter du sauer? |herd||sheep — Why do you herd sheep?

— Fordi jeg elsker å reise.

Den gamle pekte på bakeren som stod på den andre siden av plassen med en liten rød vogn. ||pointed||the baker|||||||||||||cart The old man pointed to the baker who was standing on the other side of the square with a small red cart.

— Da den bakeren der var ung, drømte også han om å reise omkring. ||||||||||||around Men han valgte å kjøpe en bakervogn og heller legge seg opp penger år for år. ||||||bakery cart||rather|save up|||money||| But he chose to buy a baker's cart and rather save money year by year. Når han blir gammel, vil han tilbringe en måned i Afrika. ||||||spend||month|| When he gets old, he wants to spend a month in Africa. Han vil aldri forstå at mennesket alltid har en mulighet til å gjøre det det drømmer om. |||||||||||||||dreams| He will never understand that man always has an opportunity to do what he dreams of.

- Han burde valgt å bli gjeter, tenkte gutten høyt. ||chosen|||||| - He should have chosen to become a shepherd, the boy thought aloud.

— Han tenkte på det, sa den gamle. — Men bakere er mer betydningsfulle enn gjetere. |bakers|||more significant|| — But bakers are more important than shepherds. Bakere eier et hus, mens gjetere sover under åpen himmel. Bakers|||||herders|||| Bakers own a house, while shepherds sleep under the open sky. Kvinnene gifter seg heller med en baker enn med en gjeter. the women|marry|||||baker||||shepherd The women would rather marry a baker than a shepherd.

Gutten tenkte på kjøpmannens datter og kjente et stikk i brystet. ||||||felt||sting|| The boy thought of the merchant's daughter and felt a stab in his chest.

Kanskje han heller skulle ha vært baker i byen der hun bodde. ||rather||||||||| Perhaps he should rather have been a baker in the town where she lived.

— Vel, folks mening om bakere og gjetere blir til slutt viktigere for dem enn deres egen historie. |folks|opinion||bakers||herders||||more important|||||| — Well, people's opinion about bakers and shepherds eventually becomes more important to them than their own history.

Den gamle mannen bladde i boken. |||flipped through|| Så stoppet han og ble sittende og lese. |||||sitting|| Then he stopped and sat reading. Gutten ventet litt før han avbrøt ham på samme måte som han selv var blitt avbrutt. |||||interrupted||||way||||||interrupted The boy waited a bit before interrupting him in the same way he himself had been interrupted.

— Hvorfor forteller du meg alt dette? — Why are you telling me all this?

— Fordi du prøver å leve din egen historie. ||try||||| — Because you are trying to live your own story. Og fordi du er på nippet til å gi den opp. |||||on the verge||to||| And because you are on the verge of giving it up.

— Og det er i sånne øyeblikk du dukker opp? ||||such|||pop| — And it's at moments like this that you show up?

- Ikke alltid i denne skikkelsen. ||||form, figure - Not always in this form. Men jeg har aldri latt være å vise meg. but||||let|stop||| But I have never failed to show myself. Noen ganger viser jeg meg I form av et godt innfall, en god idé. ||showing|||||||good|idea||| Sometimes I show myself in the form of a good whim, a good idea. Andre ganger, i et avgjørende øyeblikk, ordner jeg det slik at tingene blir enklere. ||||decisive||arranges|||so||things|become|easier Other times, at a crucial moment, I arrange it to make things easier. Og så videre. And so on. Men folk flest legger ikke merke til det. ||most|take||notice|| But most people don't notice it.

Den gamle fortalte at han uken før hadde vært tvunget til å vise seg for en skjerper i form av en stein. ||told||he|the week|before|||forced|||||||stonecutter||form||| The old man said that the week before he had been forced to appear before a sharpener in the shape of a stone. Skjerperen hadde forlatt alt for å dra ut på leting etter smaragder. The Sharper||abandoned|||||||searching||emeralds The sharpener had left everything to go in search of emeralds. I fem år stod han ved den samme elven og svettet, og da han hadde knust 999 999 steiner uten hell, tenkte han at nei, nå fikk det være nok. ||||||||river||sweated|||||broken**|stones||without success||||||||| For five years he stood by the same river and sweated, and when he had broken 999,999 stones without success, he thought that no, now that would be enough. Det manglet bare én stein — en eneste stein — på at han skulle finne smaragden sin, og fordi han var et menneske som hadde satset alt på sin egen historie, bestemte den gamle seg for å gripe inn. |was missing||||||||||||his emerald||||||||||bet everything||||||||||||intervene| He was only one stone—a single stone—away from finding his emerald, and being a man who had staked everything on his own story, the old man decided to intervene.

Han forvandlet seg til en stein som rullet over skjerperens fot. |transformed||||||rolled||the climber's|foot He turned into a rock that rolled over the sharpener's foot. Mannen var sint og skuffet etter fem fruktesløse år, og han kastet steinen fra seg, og det med så stor kraft at den knuste en annen stein - som avdekket verdens vakreste smaragd. ||angry||disappointed|||fruitless|||||the stone|||||||||||broke|||||revealed|||emerald The man was angry and disappointed after five fruitless years, and he threw the stone away, and with such force that it broke another stone - which revealed the world's most beautiful emerald.

— Menneskene ser tidlig sin grunn til å leve, sa den gamle med et streif av bitterhet i øynene. ||early||reason|||live||||||glimmer||bitterness|| "People see their reason for living early on," said the old woman with a touch of bitterness in her eyes. - Kanskje er det også derfor de gir den opp så tidlig. maybe|||||||it||| - Perhaps that is also why they give it up so early. Men slik er verden. |this way|| But such is the world.

Da kom gutten på at de først hadde snakket om den skjulte skatten. |||||||||||hidden| Then the boy realized that they had first talked about the hidden treasure.

- Skattene blir ført opp av jorden av flomvannet og begraves av de samme vannmassene, sa den gamle. the treasures||carried|||||floodwaters||buried||||water masses||the| - The treasures are brought up from the earth by the flood waters and buried by the same bodies of water, said the old man. — Hvis du vil vite noe om skatten din, må du gi meg en tiendedel av sauene dine. |||know|||tax|||||||tenth|||

- Er ikke en tiendedel av skatten bra nok? - Isn't a tenth of the tax good enough?

Den gamle mannen så skuffet ut. |||looked|disappointed| The old man looked disappointed.

- Hvis du gir bort noe du ennå ikke har, vil du miste viljen til å finne det. |||away|something you don't have||yet||||||the will|||| - If you give away something you don't yet have, you will lose the will to find it.

Da fortalte gutten at han hadde lovet sigøynerkvinnen en tiendedel. ||||||promised|the gypsy woman|| Then the boy said that he had promised the gypsy woman a tenth.

- Sigøynere er smarte folk, sukket den gamle. Gypsies||smart||sighed|| - Gypsies are smart people, sighed the old man. — Uansett har du bare godt av å lære at alt her i livet har en pris. anyway||||good|||||||||||price "In any case, you only benefit from learning that everything in life has a price." Og det er dette lysets krigere prøver å fortelle menneskene. and||||of the light|warriors|try||| And this is what the warriors of light are trying to tell the people.

Den gamle mannen ga boken tilbake til gutten. |||||back|| The old man handed the book back to the boy.

— I morgen på samme tid tar du med deg en tiendedel av sauene dine. "Tomorrow at the same time you will take a tenth of your sheep with you." Så skal jeg fortelle deg hvordan du skal få tak i den skjulte skatten. |||||||||get hold of||||treasure Then I'll tell you how to get the hidden treasure.

Han reiste seg og sa farvel. |rose||||goodbye He stood up and said goodbye. Snart ble han borte rundt et hjørne. |||gone|||corner Soon he disappeared around a corner.

\*\*\* \*\*\*

Gutten forsøkte å lese litt i boken, men han klarte ikke å konsentrere seg. |tried||||||||managed|||concentrate| The boy tried to read a little in the book, but he couldn't concentrate. Han følte seg spent og oppspilt, for han visste at den gamle mannen hadde snakket sant. |||excited||excited|for||||||||| He felt excited and exhilarated, for he knew that the old man had spoken the truth. Han gikk bort til bakeren og kjøpte noe å spise. ||over||||||| He went to the baker and bought something to eat. Skulle han fortelle ham hva den gamle hadde sagt? Should|||||||| Should he tell him what the old man had said? Nei, «iblant er det bedre å la tingene være som de er,» tenkte gutten og holdt munn. |sometimes||||||things||||||||| No, sometimes it's better to leave things as they are, the boy thought and kept his mouth shut. Hadde han sagt noe, ville bakeren sikkert gått omkring i dagevis og lurt på om han skulle reise fra alt, også nå som han var blitt så vant til den lille vognen sin. ||||||surely|gone|around||days on end||wondering about|||||leave|from|||||||become||used||||the little cart| If he had said anything, the baker would probably have walked around for days wondering if he should leave everything, even now that he had become so used to his little cart. Nei, han ville la bakeren slippe den pinen. |||||to let|that|the pain No, he wanted to let the baker release that pain.